Redigerer Sannidal kirke

{{Infoboks kirke
| bilde=Sannidal_kirke_TRS_070922_055.jpg
| sted=
| dato=
| bildetekst= Foto: Trond Strandsberg (2007)
| byggeår=1772
| endringer=
| viettil=
| materiale=Tre
| teknikk=
| kirkegård=Det er kirkegård ved kirken
| mål=
| type=Korskirke
| tårn=I vest, fra 1803
| støpul=
| takrytter=
| portal=
| kor=
| skip=
| prekestol=Tidl. 1800-tall
| døpefont=Kleberstein, frå 1200-tallet
| alter=1600-tallet, overtatt fra gamle [[Kragerø kirke]]
| sitteplasser=330
| diverse=
| kategori=Sannidal kirke
| }}
'''Sannidal kirke''' i [[Sannidal]] i [[Kragerø]] kommune i [[Telemark]] fylke er en tømret [[korskirke]] bygd i [[1771]]. Sannidal var egen kommune fram til 1960, og den gamle hovedveien  fra [[Oslo]] til [[Kristiansand]] ligger rett ved siden av kirken. Kommunesenteret [[Kil (Kragerø)|Kil]] var et senter for området og store deler av opplandet.

På kirkegården er det to [[bautastein|bauta]]er til minne om de som mistet livet i kriger. Den som er lengst syd er etter [[Napoleonskrigene]] [[1807]]&ndash;[[1814]] da [[Norge]] var under [[Danmark]] i krig mot den [[Storbritannia|britiske]] [[Flåte (militær)|flåten]]. Bautaen utenfor kirkedøren er etter de som gav sitt liv i [[2. verdenskrig|den siste verdenskrigen]]. Disse minnes  med bekransning [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]] og [[frigjøringsdagen]] 8. mai.

1. september [[1772]] ble nåværende Sannidal kirke tatt i bruk. I [[1766]] ble [[Jakob Matssøn Lund]] utnevnt til [[sogneprest]] i Kragerø og Sannidal, og han har fått æren for at kirken ble bygget. Sannidal hadde verken egen [[prest]] eller [[klokker]] på denne tiden, ettersom bygda var [[anneks]] til Kragerø [[1732]]–[[1868]], og før det anneks til [[Bamble]] fram til 1732.

Jakob M. Lund blir betegnet som en ildsjel. Han var [[Trøndelag|trønder]], og i tillegg til [[teologi]] hadde han studert [[medisin]] og [[anatomi]]. Han var den første som utførte [[vaksine|vaksinasjon]] mot [[Kopper (sykdom)|kopper]] i Norge. Lund var også en av initiativtakerne til at det første skolemøtet i Sannidal ble holdt, 21. januar [[1777]]. Etter dette fikk bygda en skoleordning.

==Stavkirken==
Det har vært kirke i Sannidal tilbake til [[1200-tallet]]. På en liten haug syd for den nåværende kirken lå det en [[stavkirke]]. Denne var viet  til [[St.Laurentius]], en [[Romerriket|romersk]] [[diakon]] som led [[martyr]]døden på bålet under kristendomsforfølgelsene under [[keiser]] [[Valerian I|Valerian]] i år [[258]] e. Kr.

Forskjellige ting  fra den gamle stavkirken finnes i dagens kirke, blant annet er mange av de gamle plankene brukt i gulv og tak. Det finnes også verdifulle gjenstander på [[Norsk folkemuseum]] i Oslo, hvor også [[prekestol]]en og [[altertavle]]n er utstilt i kirkesamlingene.

==Biskop Eysteins røde bok==
Første gang kirken er omtalt i bevarte kilder, er i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra [[1398]]. Da er den omtalt som «Moo kirkia j Sandhauka dale». [[Eystein Aslaksson]] var biskop i Oslo fra [[1385]], og han satte seg bl.a. fore å bringe orden i bispestolen og kirkens forfalne økonomi. Under sine årlige [[visitas]]reiser samlet han materiale til en fullstendig fortegnelse over alt jordegods som kirken eide i [[Oslo bispedømme]]. Denne jordeboken fikk på [[1500-tallet]] et rødt bind, derav navnet «Den røde bok». Stavkirken lå på gården Mos grunn. Slike gårder med usammensatte navn som beskriver naturforholdene, er gjerne de eldste i ei bygd. De lå ofte på sandholdig, grusrik og selvdrenerende morenejord.

==Våpenhuset==
[[Våpenhus]]et ble restaurert i jubileumsåret [[1972]] etter forslag fra [[Riksantikvaren]]. Her finnes  utstilt en gravplate støpt ved [[Mørland jernverk]] i Kjølebrønd, det eneste synlige som er igjen derfra. Dette [[jernverk]]et var i drift fra [[1641]] til [[1665]]. Gravplata er fra [[1643]], og det står «Anna Krefting» på den. Det var antagelig kona til [[Herman Krefting]], som drev jernverket de første årene. Inngangsdøren til stavkirken henger på sydveggen, og de gamle inngangsportalene er på siden av inngangsdøra til kirkerommet.

Et lite [[sverd]] som ble brukt til å forsvare seg med på kirkeveien er også hengt opp på sydveggen. Det skal minne om den rette bruken av våpenhuset i de tider da det var behov for [[våpen]] til å beskytte seg på kirkeveien. Våpen skulle ikke bringes inn i Guds hus.

På sydveggen henger også bilder av stedets siste prester. [[Torkell Tande|Torkell A. Tande]], soknepresten som virket lengst i Sannidal, var også stortingsmann i flere år.

==Kirkerommet==
Prekestolen er gitt av [[Knut Knutsen Dobbe]] i [[1840]]. Den er laget først på [[1800-tallet]] i en forsinket [[louis-seize-stil]] med antikke forbilder. Den har [[rosett]]er og [[perle]]rader og er skåret ut av Peder Olsen, som var «formskjærer» først ved [[Bolvik Jernværk|Bolvig verk]] i Bamble, deretter på [[Froland verk]] og så ved [[Egelands jernverk]].

[[Døpefont]]en, som ennå er i bruk, ble overflyttet fra stavkirken. Den er i slipt [[kleberstein]], og har antagelig kommet fra [[Gotland]] en gang på 1200-tallet. Ved siden av prekestolen og [[kirketjener]]ens stol er det to toarmede lysestaker i [[bronse]] fra [[1400-tallet]], i [[gotisk stil]]. Det finnes også to mindre lysestaker i bronse, fra tidlig på [[1600-tallet]].

Seilskutetrafikken var viktig for Sannidal i lang tid,  spesielt da man eksporterte tømmer og senere is til [[Nederland|Holland]] og [[England]]. Skipet som henger i kirken skal minne om dette. Det er verdt å merke seg at dette er et krigsskip med [[kanon]]en klar til kamp for [[Jesus Kristus|Kristus]].

==Alteret==
[[Altersølv]]et fra stavkirken er nedlåst til daglig, og noe av det har sin egen historie. En vakker, oval brødeske av [[sølv]] ble gitt som gave til stavkirken som takk for en mirakuløs redning av skipet «Patriarchen Jacob» av Kragerø utenfor Hollandskysten i [[1703]]. Denne historien samt navnene til skipperen, Jacob Jensen, og rederne er inngravert.
En vinkanne i sølv ble  i [[1708]] gitt «til Guds aere og Sannichedals Kirches Prydelse paa Alteret» av skipper Olle Nielsøn og begge sønner Niels og Jon Olesøn samt sju andre personer. Det er et elegant [[barokken|barokk]]arbeid med tut og hank laget av [[gullsmed]] Ole Olsen i Kragerø i første halvpart av [[1700-tallet]]. Alterbildet på altertavla i ble overført fra den gamle Christi kirke i Kragerø da denne ble revet i [[1870]]. Det er fra 1600-tallet og forestiller frelseren på korset. På alterbordet ligger [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II]]s [[bibelen|bibel]], trykt i [[København]] i [[1589]], med bind og [[messing]]beslag. Den ble i sin tid gitt av Nils Jensen Farsjø. Øyet over alteret har malte [[kjerub]]er og stråleglans, og er muligens også kommet fra Christi kirke i Kragerø.

== Andre bygninger i tilknytning til kirken ==
Huset vest for kirken er «Kirkestua», en rødmalt gammel bygning som blant annet har blitt brukt til skole. I dag er det kontor for presten og sekretæren. Det brukes også som samlingsrom for forskjellige kirkelige møter, inkludert konfirmasjonsklasser. På den andre siden av veien ligger Mo [[bedehus]], som blir brukt til kristne møter. Det blir også leiet ut til samlinger etter [[dåp]], [[konfirmasjon]], [[bryllup]] og [[begravelse]]r.

== Litteratur ==
* {{Kilde bok | forfatter= Tande, Torkjell | redaktør= | utgivelsesår= 1972 | artikkel= | tittel= Sannidal kirke og menighet gjennom 200 år | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=Sannidal menighetsråd | side= | isbn= | id= | kommentar= | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2022071148051}}
* {{Kilde bok | ref=  | forfatter=  | redaktør= Henriksveen, Herman | utgivelsesår= 1986 | artikkel= | tittel= Kirker i Telemark | bind= | utgave= | utgivelsessted=Stathelle | forlag=Flora forlag | side=80-81 | isbn=82-90695-00-4 | id= | språk= | kommentar= | url= https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072048110?page=83}}
* {{Kilde bok|forfatter= Rasmussen, Alf Henry|utgivelsesår= 1993|tittel=Våre kirker. Norsk kirkeleksikon|utgivelsessted= Kirkenær|forlag=Vanebo forlag|side=505 |isbn=82-7527-022-7 | url= https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107543?page=506}}

== Eksterne lenker ==
* Ragnar Grønåsen: [https://web.archive.org/web/20140114064006/http://www.kragerokirkene.no/historie/sannidal/kirken.htm Sannidal kirkes historie]
* [https://web.archive.org/web/20131112053725/http://www.kragerokirkene.no/kirke/sannidal/kirken.htm Kragerø kirkelige fellesråd]
* {{Kirkesøk}}
* {{Kulturminne|85399}}

{{Kirker i Bamble prosti}}
{{kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirker i Kragerø]]
[[Kategori:Kirker i Bamble prosti]]
[[Kategori:Kulturminner i Kragerø]]
[[Kategori:Religiøse byggverk fra 1772]]
[[Kategori:1772 i Norge]]
[[Kategori:Korskirker i Norge]]
[[Kategori:Valgkirker i 1814]]