Redigerer Sankt Thomaskirken på Filefjell

{{Infoboks kirke
| bilde = St. Tomaskyrkja 01.JPG
| sted = 
| dato = 
| byline = 
| byggeår = 1971
| endringer = 
| viettil = 
| arkitekt = Jon og Claus Lindstrøm
| materiale = Betong og tre
| teknikk = Betong
| mål = 
| tårn = 
| støpul = 
| takrytter = 
| portal = 
| kor = 
| skip = 
| prekestol = 
| døpefont = 
| alter = 
| sitteplasser = 
| diverse = 
| kategori = St. Thomaskyrkja, Filefjell
}}
Den nye '''Sankt Thomaskirken''' på [[Filefjell]] ble reist ved Kyrkjestølane i [[1971]] og ligger i [[Vang kommune (Oppland)|Vang kommune]] i [[Innlandet]] fylke. Byggverket er i betong og tre og har 150 plasser, den er nær [[Kongevegen over Filefjell]]. I fordums tid sto det ei [[stavkirke]] her som bar det samme navnet. Gamlekirka ble imidlertid revet i [[1808]]. Akkurat når den ble reist er usikkert, men det kan ha vært rundt år 1200 en gang.<ref name="Bjørset (udatert)"/><ref name="Christie, Storsletten & Hoff (2012)"/>

==Historie==
Kirken på [[Filefjell]] var opprinnelig en liten [[stavkirke]] innviet til [[Thomas Becket]], [[erkebiskop av Canterbury]] fra [[1162]]. Tilknytningen til Thomas Becket har fått noen til å tro at kirken kan ha blitt reist omkring år [[1180]], men den tilsynelatende likheten mellom Tomaskirken og [[Høre stavkirke|Høre]] og [[Borgund stavkirke|Borgund]] stavkirker gir også grunn til å datere den til omkring år 1200.<ref name="Christie, Storsletten & Hoff (2012)"/>

I [[Smeddalen]] møttes mange gamle stier mellom fjellbygdene (Valdres, [[Hallingdal]] og [[Hemsedal]]) og fjordbygdene Lærdal og [[Årdal]]. Smeddalen var bebodd, og på 1100-tallet kom stavkirken opp. Etter [[svartedauden]] ble Smeddalen liggende øde og vokste til med skog. Men da folketallet økte, ble St. Thomaskirken tatt i bruk igjen tidlig på [[1600-tallet]] etter initiativ fra presten T.A. Bahr i [[Vang (Oppland)|Vang]]. Prosten O. Wangensteen som kom til Vang omkring [[1630]], fikk kirken reparert. Wangensteen fastsatte [[2. juli]], [[syftesok]], som messedag på Filefjell. Stavkirken ble revet i [[1808]].<ref name="Skoug"/>

Det er knyttet mange [[sagn]] til kirken, og noen av dem finnes i Jahn Børe Jahnsens bok ''Sagn i Valdres''.<ref>{{Kilde www |url=https://www.tanum.no/_sagn-i-valdres-jahn-bore-jahnsen-9788282651554 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-06-14 |arkiv-dato=2020-06-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200614105731/https://www.tanum.no/_sagn-i-valdres-jahn-bore-jahnsen-9788282651554 |url-status=yes }}</ref> Folk fra hele landet kom for å bli [[healing|helbredet]] (unngå vanskelige barnefødsler, sykdom, få [[syndsforlatelse]] og så videre). Det ble av den grunn mye uro rundt kirken og forstyrrelser for prestene som holdt messe. Allerede i 1747 hadde stiftsamtmannen og biskopen foreslått at den skulle nedlegges. Etter nytt forslag av biskop [[Frederik Julius Bech|Bech]] bestemte regjeringen ved reskript av [[24. juni]] 1808 at den skulle rives.<ref>Daae(1881), s. 14.</ref> [[Folketro]]en hevdet at det gikk ille med den som rev kirka, for det ble sagt at kirken holdt på dødens [[ånd]]er, og at de ville komme etter dem som gjorde skade.

Det var nok likevel ikke bare from messe som foregikk ved kirka. [[Syftesok]]dagen 2. juli var messedag, og da kom folk fra Valdres og Sogn, fra [[Lom]], [[Skjåk]], [[Voss]] og Hallingdal. Om messedagen og handelen mellom folk fra Valdres og Sogn blir det sagt «Der vart mang ein hest sprængt / Og mang ei møy krænkt / Og mang ein spræk kar dængt.»

=== Ny gjenreising ===
De gamle [[kirkeklokke|klokkene]] ble ført til forskjellige kirker i Valdres, men klang ikke godt i disse. Det var først da de kom tilbake i den nye St. Thomaskirken som etter hvert ble reist, at klokkeklangen ble slik som den skulle.

Gamle [[spelemann|spelemenn]] i Valdres spilte slik de mente å huske at klokkene klang i gamle dager, og deretter ble det laget mange «klukkelåtta» både for [[langeleik]] og [[hardingfele]].

Dikteren og kulturforkjemperen [[Anders Underdal]] begynte i [[mellomkrigstida]] en kampanje for å gjenreise St. Thomaskirken. Helt fra Underdal (f. 1880) var smågutt, hadde han hørt sagnene om denne kirken. Særlig var det klokkekimingen som gikk igjen i mange av disse fortellingene. Underdal brukte mye av sine tid som omreisende [[skald]] og foredragsholder til å agitere for en gjenreisning av kirken, og han samlet også inn penger til dette formål. Og alltid sang han den kjenningssangen han hadde skrevet, «Klokkune klang over Filefjell». Dessverre for Underdal adopterte [[Nasjonal Samling]] gjenreisningen av kirken som en av sine kampsaker. Underdal, som under påvirkning av [[Vidkun Quisling|Quislings]] propagandaminister [[Gulbrand Lunde]] hadde meldt seg inn i NS som et ledd i dette prosjektet, mistet dermed mye av sin troverdighet. Det var derfor andre krefter som førte arbeidet med nyoppføring av St. Thomaskirken til fullendelse i [[1971]], men Underdal var til stede ved innvielsen.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Audun Thorsen | utgivelsesår= 1999 | tittel= Bjørnsons kvinner og Margit Sandemos «familiehemmelighet» | utgivelsessted= Oslo | forlag= Genesis | side= 47f | isbn= 82-476-0104-4}}</ref>

St. Thomaskirken ligger i dag på Kyrkjestølen på Filefjell, tett ved [[E16]].

== Referanser ==
<references>
<ref name="Bjørset (udatert)">Synnøve S. Bjørset (udatert) St. Thomasklokkene på Filefjell. Kulturhistorisk leksikon, Fylkesarkivet i Vestland. https://resource.fylkesarkivet.no/article/c65adfdc-43ae-4167-9e78-6cb323914d9e#{{Død lenke}} Besøkt 2023-02-11</ref>

<ref name="Christie, Storsletten & Hoff (2012)">Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff (2012) St. Tomaskirken. Norges kirker. Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) https://norgeskirker.no/wiki/St._Tomaskirken{{Død lenke}} Besøkt 2023-02-11</ref>

<ref name="Skoug">{{ Kilde bok | forfatter = Skoug, Stein Erik | utgivelsesår = 1975 | tittel = Kongeveien over Fillefjell: Vindhella og Galdane | isbn = 8250401476 | isbn = 8250401484 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012090508062 | side = 60}}</ref>
</references>

==Litteratur==
* [[Ludvig Daae]]: «[[s:St. Thomas-Kirken paa Filefjeld|St. Thomas-Kirken paa Filefjeld]]», i ''Norske Bygdesagn''. Christiania: Cappelen, 1881

== Eksterne lenker ==
* {{Kulturminne|51238}}

{{kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirker i Vang]]
[[Kategori:Kirker i Valdres prosti]]
[[Kategori:Kulturminner i Vang]]
[[Kategori:Religiøse byggverk fra 1200-tallet]]
[[Kategori:Religiøse byggverk fra 1615]]
[[Kategori:Norske kirker fra 1971]]
[[Kategori:1200-tallet i Norge]]
[[Kategori:1610-årene i Norge]]