Redigerer Sankt Stefans orden

[[Fil:St Stephan Order Knight Cdr.JPG|thumb|Kommandørkors av Sankt Stefans orden]]
[[Fil:Weltliche Schatzkammer Wien (146).JPG|thumb|Ordensstjerne i briljanter for Sankt Stefans orden, utstilt i Weltliche Schatzkammer Wien]]
[[Fil:Weltliche Schatzkammer Wien (1820).jpg|thumb|Ordensdrakt for Sankt Stefans orden, utstilt i Weltliche Schatzkammer Wien {{byline|Matthias Kabel}}]]
'''Sankt Stefans orden''' formelt '''Den kongelige ungarske Sankt Stefans orden''' (ungarsk: ''Magyar királyi Szent Istvan lovagrend'', tysk: ''Königlich-Ungarische Sankt Stephans-Orden'' eller ''Königlich ungarischer Orden des heiligen apostolischen Königs Stephan''), var en [[Ungarn|ungarsk]] [[Orden (utmerkelse)|orden]] innen [[Habsburgmonarkiet]]. Den ble innstiftet av keiserinne og dronning [[Maria Teresia av Østerrike|Maria Teresia]] [[5. mai]] [[1764]], samme dag som hennes sønn [[Josef II av Det tysk-romerske rike|Josef II]] ble kronet til [[Konge av romerne]]. Ordenen ble oppkalt etter helgenkongen [[Stefan I av Ungarn]], Ungarns første konge (regjerte ([[997]]-[[1038]]). I ordenens statutter ble ordenen hevdet å være en fornyelse av en orden som eksisterte i Stefan Is tid. Dette var et forsøk på å utstyre ordenen med en gammel og fornem historie, men uten rot i virkeligheten. Kongen av Ungarn var ordenens stormester. Da [[Karl I av Østerrike-Ungarn|Karl I]] i november [[1918]] trådte tilbake fra sin keiser- og kongegjerning ble ordenen avskaffet. 

Ordenen ble i [[1938]] gjenopptatt som ungarsk statsorden av riksforstander [[Miklós Horthy]], som foretok tre utnevnelser, den siste i [[1944]].

==Inndeling==
Sankt Stefans orden var inndelt i grader:
*Storkors (''Großkreuz'')
*Kommandørkors (''Kommandeurkreuz'')
*Lite kors (''Kleinkreuz'', også kalt ridderkors)

==Insignier==
Ordenstegnet for Sankt Stefans orden besto av et grønnemaljert gullkantet kors med utsvingte korsarmer (på tysk kalt ''Tatzenkreuz''). Midtmedaljongen var rød og bar [[Ungarns riksvåpen]], et dobbeltkors på et treberg, flankert av bokstavene «M» og «T» for Maria Teresia. Medaljongen var omgitt av mottoet «PUBLICUM MERITORUM PRAEMIUM» (''offentlig tegn på fortjeneste''). Korset var kronet med den ungarske kongekrone, den såkalte [[Stefanskronen]]. Reversen bar innskriften «STO./STRI./AP.» (for ''Sancto Stephano Regi Apostolico'', ''den hellige apostoliske konge Stefan''). Ordensbåndet var grønt med røde striper. Fargene forekommer i Ungarns riksvåpen og [[Ungarns flagg]].

Ordensstjernen for storkors hadde åtte grupper av stråler og bar i midten midtmedaljongen fra ordenskorset omgitt av en hvit bord med en eikekrans i grønn emalje og gull. Ordensstjernen kunne også være utført i [[diamant|briljanter]]. 

Ordenskjedet besto av 25 ledd utformet som Stefanskronen, 13 ledd med monogrammet «SS» (for ''Sanctus Stephanus'') og 12 ledd med monogrammet MT (for ''Maria Teresia''). Midtleddet hadde en svevende ørn som motiv, omgitt av mottoet «STRINGIT AMORE» (''den forbinder ved kjærlighet''). 

Ordensdrakten var grønn med rødt for og [[Hermelin (pels)|hermelin]]skanter.

==Tildeling==
Sankt Stefans orden ble tildelt for sivile fortjenester, hovedsakelig til innehavere av sentrale statsembeter og viktige stillinger i diplomatiet. Ordenen ble tildelt medlemmer av den keiserlige- og kongelige familie og eller i hovedsak ungarske adelige, som kunne vise til forfedre i minst fire adelige slektsledd. Fra midten av 1800-tallet ble den også tildelt for innsats inne vitenskap og kunst. Ordenen var begrenset til 100 medlemmer: 20 storkors, 30 kommandører og 50 riddere. Ordenen ble tildelt i hele Habsburgmonarkiet, men med overvekt av mottagere fra Ungarn og [[Transilvania|Siebenbürgen]]. Den ble også tildelt utlendinger.

Etter at riksforstander [[Miklós Horthy]] i 1938 gjenopptok ordenen som ungarsk statsorden, ble det foretatt utnevnelser i [[1940]], [[1943]] og [[1944]]. 

==Kilder==
*Attila Pandula: «Der Königlich-Ungarische St. Stephans-Orden», i Johann Stolzer og Christian Steeb (red.): ''Österreichs Orden vom Mittelalter bis zur Gegenwart'', Graz: Akademische Druck- u. Verlagsanstalt, 1996, s. 114–1134
* «Ordre de Saint-Étienne», i ''Honneur & Gloire. Les trésors de la collection Spada'', Paris: Musée national de la Légion d’honneur et des ordres de chevalerie, 2008, s. 212
{{Autoritetsdata}}
 
[[Kategori:Ungarske ordener]]
[[Kategori:Østerrike-Ungarn]]
[[Kategori:Etableringer i 1764]]