Redigerer Sandro Botticelli

{{Infoboks kunstner
| bgfarge      = #dddddd
| navn         = Sandro Botticelli
| bilde        = Sandro Botticelli 083.jpg
| bildestr     = 
| bildetekst   = Antatt selvportrett av Botticelli i hans «Kongenes tilbedelse» (1475)
| fødselsdato = Ca [[1445]]<ref>Patrick, James A. (2007): ''Renaissance and Reformation'', bind 1, New York: Marshall Cavendish. Andre kilder har oppgitt 1446, 1447 eller 1444–45.</ref>
| fødselsted = [[Firenze]], [[Italia]]
| bortgang = [[17. mai]], [[1510]] (ca 65 år)
| dødssted = Firenze
| nasjonalitet = [[Italia|Italiensk]]
| felt = [[malerkunst|Maleri]]
| utdannelse = [[Filippo Lippi]]<br />[[Andrea del Verrocchio]]
| periode     = [[Den italienske renessanse]]
| kjente verk  = ''La Primavera'' («Våren»)<br /> ''[[Venus fødsel]]''
| beskyttere       = 
| utstilling  =
| offentlige arbeider =
| innkjøpt  =
| priser        = 
}}
'''Sandro Botticelli''', egentlige navn '''Alessandro di Mariano Filipepi''' (født ca. [[1445]], død [[17. mai]] [[1510]]), var en [[Italia|italiensk]] maler i den tidlige [[Den italienske renessansen|renessansen]]. Han tilhørte den [[Firenze|florentinske]] skole under beskyttelse av [[Lorenzo de' Medici]], en bevegelse som [[Giorgio Vasari]] kom til å karakterisere mindre enn hundre år senere som en «[[gullalder]]», en tanke, om enn velegnet, han uttrykte i omtalen av Botticelli. Malerens ettermæle har derimot dalt fram til slutten av 1800-tallet, men siden har hans verk blitt revurdert som representasjon av lineær ynde for ungrenessansens maleri. Blant hans mest kjente verker er ''[[Venus' fødsel]]'' og ''La Primavera'' («Våren»), hvorav det førstnevnte ikke var et religiøst kristent verk, men med emne fra [[Gresk mytologi|klassisk mytologi]]. I den gruppen som Botticelli kan plasseres i, sammen med [[Fra Angelico]] og [[Lucas Cranach den eldre|Lucas Cranach]], avviste på ingen måte [[perspektiv]]et, [[naturalisme]]n og [[anatomi]]ens betydning, men vektla større trekk som eleganse i holdningen, drapering og farge for å få fram en mer bastant gjengivelse av den fysiske virkelighet.<ref>Conti, Flavio (1979): ''Renessansen'', Oslo: Dreyer, ISBN 82-09-01681-4, s. 47</ref>

== Liv og virke ==
=== Første år ===
Botticelli ble født i byen Firenze i et hus som lå i gaten Via Nuova, Borg'Ognissanti til Mariano di Vanni d'Amedeo Filipepi. [[Vasari]] rapporterte at han gikk i lære som [[gullsmed]] av sin bror Antonio.<ref>I henhold til Vasari, var han fortsatt i skolen i februar 1458; en dyktig elev, men ble lett rastløs og var opprinnelig i lære som gullsmed.</ref><ref>Lightbown, R. (1989): ''Sandro Botticelli: Life and Work'', s. 19</ref> Hans dåpsnavn var ''Alessandro di Mariano di Vanni Filipepi'', men hans tilnavn, Botticelli, «den lille tønnen», kom fra en annen bror som var garver, lik deres far. I henhold til skikken i Firenze, om én i familien fikk et tilnavn i sitt laug, ble alle familiemedlemmene gitt det samme navnet.<ref name="Flamand42">Flamand, Elie-Charles (1969): ''Renässansens måleri I'', s. 42</ref> Det er få detaljer om Botticellis tidlig liv, men det er kjent at han ble lærling hos en malermester da han var rundt fjorten år, noe som indikerer at han fikk en rikere utdannelse de enn fleste andre italienske kunstnere under renessansen. Antagelig ved [[1462]] kom han i lære hos Fra Filippo Lippi;<ref>Lightbown, R. (1989): ''Sandro Botticelli: Life and Work'', s. 20.</ref> mange av hans tidlige verker har blitt tilskrevet den eldre mester, og verker som forsøksvis har blitt tilskrevet ham fortsetter å være usikre. Han ble også påvirket av det monumentale i maleriene til [[Masaccio]], men det var fra Lippi at han lærte en mer intim og detaljert framtoning. Lippi arbeidet på denne tiden med de store freskene i katedralen i [[Prato]], og det er mulig at unge Botticellis pensel også fikk forsiktig øve seg på disse veggene. Som nylig oppdaget, i løpet av denne tiden kan Botticelli ha reist til [[Ungarn]] og deltatt i framstillingen av et freskomaleri i [[Esztergom]], beordret av János Vitéz, den gang erkebiskop i Ungarn.<ref>Szakacs, Gergely (2008): [http://www.reuters.com/article/2007/06/08/us-hungary-botticelli-idUSL0885377420070608 «Likely Botticelli fresco found in Hungarian chapel»] {{Wayback|url=http://www.reuters.com/article/2007/06/08/us-hungary-botticelli-idUSL0885377420070608 |date=20150219042939 }}, ''Reuters''; se også [http://etopia.sintlucas.be/3.14/Botticelli%20Hungary%20EOS_Memo_English_draft.pdf «Botticelli on the Danube?»] {{Wayback|url=http://etopia.sintlucas.be/3.14/Botticelli%20Hungary%20EOS_Memo_English_draft.pdf |date=20150219051212 }} (PDF)</ref><ref>Prokopp, Mária: [http://www.hungarianreview.com/article/boticelli_in_esztergom «Boticelli in Esztergom»] {{Wayback|url=http://www.hungarianreview.com/article/boticelli_in_esztergom |date=20150219041721 }}, ''Hungarian Review''</ref>

[[File:Sandro Botticelli - The Virgin and Child (The Madonna of the Book) - Google Art Project.jpg|thumb|«Madonna og Jesubarnet med boken»]] Botticelli hadde åpenbart et vitebegjær etter å lære det som den religiøse Lippi ikke kunne eller ville lære ham. I 1470 var han hos brødrene Pollaiuolo der [[Antonio del Pollaiuolo|Antonio]] lærte ham [[anatomi]] og nakenmaleri og tolke [[Gresk mytologi|den antikke mytologien]]. Han får også en tendens til å gjøre figurenes ansikter gåtefull som hos [[Andrea del Verrocchio]].<ref name="Flamand42" /> Samme år opprettet han sitt eget verksted. Selv ved denne tiden ble hans arbeid preget av en oppfatningen av figuren som om den er sett i lavt [[relieff]], tegnet med klare konturer, og med minimale kontraster mellom lys og skygge som ville indikere en fullstendig modellert form.
=== Modenhet ===
Først i [[1470]] finnes et bilde av Botticelli som beviselig og uomtvistelig kan tilskrives ham. Det er maleriet «Fortezza» («Styrken») som han gjorde for [[Palazzo della Mercatanzia]] i Firenze.<ref name="Flamand151">Flamand, Elie-Charles (1969): ''Renässansens måleri I'', s. 151</ref> Det inngikk i serien om de sju dydene som kjøpmennene i Firenze hadde bestilt av brødrene Pollaiuolo for sin domstol. Uten å bryte med mot de skulpturelle skikkelsene som begge brødrene hadde malt, viste hans penselstrøk en ansats til en egen stil gjennom det drømmende uttrykket og ansiktenes følsomhet. Streben etter et følelsesmessig uttrykk er enda tydeligere i to små malerier fra samme tid, inspirert av den bibelske fortellingen i ''[[Judits bok]]'': «Oppdagelsen av Holofernes lik» og «Judit kommer tilbake til Betania».<ref name="Flamand42" />

Allerede i [[1472]] ble Botticelli betraktet som en av de fremste malere i Firenze. Det var til ham som den døende [[Filippo Lippi]] ga ansvaret for å overvåke sin sønn [[Filippino Lippi|Filippino]]s kunstneriske utvikling.<ref name="Flamand151" /> Fra og med 1473 trådte Botticelli i tjeneste for [[Medici]]familien samtid som hans modenhetsperiode begynte. Den frigjorde ham fra tidligere innflytelse. Som Filippo Lippi malte han madonnaer på ''tondo'' (sirkelrunde), men i hans utforming fikk Madonna forankring i sin smerte som sto i kontrast til Jesubarnets fred. Det kan bli sett i «Madonna og Jesubarnet med helgener» og «Tilbedelsen til de tre vise menn» for [[Santa Maria Novella]] (ca. 1475–1476, i dag ved [[Uffizi]]) hvor kunstneren avbildet seg selv helt ute til høyre i gul drakt. De tre konger og deres følge er alle fra familien Medici: den gamle [[Cosimo de Medici]]står i ferd med å kysse Jesubarnets føtter, bak ham er hans sønner [[Piero di Cosimo de' Medici|Piero]] og [[Giovanni di Cosimo de' Medici|Giovanni]], og hans sønnesønner [[Lorenzo de' Medici|Lorenzo]] og [[Giuliano de' Medici|Giuliano]], foruten et følge av venner, poeter, kunstnere og parasitter.<ref name="Flamand42" /> Scenens kvalitet ble hyllet av Vasari som en av Botticellis topper. I 1480 valgte Lorenzo de' Medici, «il Magnifico», ham til å gjøre et storslått [[allegori]]sk maleri, «Pallas temmer kentauren», som hadde til hensikt udødeliggjøre Mediciernes diplomatiske seier over [[Napoli]].

[[Fil:Botticelli 04 Louvre.jpg|thumb|«Madonna og Jesubarnet med Johannes døperen», ca. 1470–1475,  [[Louvre]]]]
I [[1481]] tilkalte pave [[Sixtus IV]] den trettisju år gamle Botticelli og andre framtredende [[Firenze|florentinske]] og [[Umbria|umbriske]] kunstnere til [[Roma]] for å gjøre freskomalerier for veggene i [[det sixtinske kapell]]. Han er da likestilt med en rekke andre kjente navn: [[Domenico Ghirlandaio]], [[Cosimo Rosselli]], og [[Pietro Perugino]]. Det [[ikonologi]]ske  program var [[pavedømmet]]s overherredømme. Botticellis bidrag var «Kristus' fristelse», «Bestrafningen av Korah», og «Moses' prøvning». Hans kunstneriske frihet ble hemmet i forsøket på forene en rekke bibelske episoder hvor kun hovedfigurene gjentas, men likevel er hans kunstneriske ånd nærværende i «de harmoniske linjene, det intense uttrykket, den sterke fantasien, og framfor alt likevekten mellom gjengivelsen av detaljer og de dype liv som fyller det hele.»<ref name="Flamand44">Flamand, Elie-Charles (1969): ''Renässansens måleri I'', s. 44</ref>

Da han reiste tilbake til Firenze i 1482 er hans anseelse blitt betydelig og han kommer i kontakt med og blir venner med en rekke kunstnere, humanister, filosofer og diktere rundt [[Lorenzo il Magnifico]]s hoff. Han ble preget av den lærde [[filolog]]en [[Marsilio Ficino]] og [[Giovanni Pico della Mirandola]] som forsøkte å forene [[Jesus Kristus]] med [[Platon]], [[nyplatonisme]]n med [[kristendom]]men.<ref name="Flamand44" /> I denne tiden og i denne fruktbare atmosfæren kan Botticellis egen personlighet få utvikle seg fritt. For Lorenzo skrev han «en kommentar til en del av [[Dante]] og illustrerte [[Den guddommelige komedie|''Inferno'']] som trykte, tilbrakte mye tid med den, og hans avholdenhet fra arbeidet førte til alvorlige forstyrrelser i hans levevis.» Såldes karakteriserte Vasari den første trykte utgaven av Dante (1481) med Botticellis dekorasjoner; skribenten kunne forstå hvordan den nye kunsten med trykking kunne oppta Botticellis tid.

Hans modenhet og kreativitet bekreftes i mesterverkene «Primavera» (eller «Våren»; ca 1482) og «[[Venus' fødsel]]» (ca 1485) som begge ble sett av Vasari i palasset ved Castello til Lorenzo il Magnificos fetter, [[Lorenzo di Pierfrancesco de' Medici]].<ref>Smith, Webster (Mars 1975): [http://www.jstor.org/discover/10.2307/3049335?sid=21105389704841&uid=70&uid=2129&uid=3738744&uid=4&uid=2 «On the Original Location of the Primavera»] i: ''The Art Bulletin'', Vol. 57, No. 1, s. 31-40. Det har vært fram til moderne tid vært antatt at begge malerier var malt særskilt for de' Medicis villa i Castello, men nyere forskning antyder at «Primavera» ble malt for de' Medicis hus i byen og «Venus' fødsel» ble bestilt av noen andre for et annet sted. Uansett, ved 1499 var de begge stilt ut ved Castello.</ref>

I disse to verkene, begge synes påvirket av [[middelalderen]]s [[Gotisk kunst|gotiske]] [[Realisme (kunst)|realisme]], men dempet av Botticellis studier av antikkens kunst. Ettersom emnet ikke et kristent andaktsbilde står Botticelli fram som en [[Hedendom|hedensk]] [[Mystikk|mystiker]]: I [[Nymfe (mytologi)|nymfen]] Primavera som «gåtefullt går fram midt i en ballett, som danses av mytologiske skikkelser,» og har klang av flere av diktene til Lorenzo il Magnifico og særlig de til [[Angelo Poliziano]].<ref name="Flamand44" /> Selv om begge verkene kan bli tolket og forstått, er de enkelte figurenes mangetydighet forblitt fascinerende i deres tvetydighet. Deres komplekse meningsinnhold fortsetter å interessere forskningen som hovedsakelig fokuserer på samtidens [[poesi]] og [[filosofi]]. Verkene illustrerer ikke særskilte tekster, men støtter seg heller på flere tekster for deres viktighet og tyngde. Om deres skjønnhet, karakterisert av Vasari som eksemplifisering av «ynde» og av [[John Ruskin]] for å eie en lineær rytme, og de har Botticellis særskilte bevegelige stil preget av myke konturer og pastellfarger.<ref>Lightbown, R. W. (1978): ''Sandro Botticelli: Life and work''. University of California Press. ISBN 05-20033-72-8, s. 25. Sitat: «During the colouring Botticelli strengthened many of the contours by means of a pointed instrument, probably to give them the bold clarity so characteristic of his linear style.»</ref>

Primavera og Venus' fødsel er begge framstillinger av humanistiske idealbilder. Den førkristne myten som ble gjenopplivet og tolket av Botticelli som et forsøk på å forsone sanselighet og uskyld ved hjelp av [[estetikk]]en, og således representerte den søkende individualisten som søkte uttrykk for egen personlighet.<ref name="Russoli">Russoli, Franco (1962): ''Renessansen'', overs. Pål Hougen, Oslo: Gyldendal, s. 22</ref>

[[Fil:Botticelli-primavera.jpg|800px|center|thumb|«Primavera» eller «Våren» (ca. 1482), ikonisk framstilling den vårlige fornyelse den florentinske renessanse, framstilt for sommerpalasset til Pierfrancesco de' Medici hvor det fulgte Botticellis lignende maleri, ''Venus' fødsel''. Fra venstre mot høyre: [[Merkur (gud)|Merkur]], [[Khariter|de tre gratier]], [[Venus (gudinne)|Venus]], Kloris, og vindguden [[Anemoi|Zefyros]].]]

{{Sitat|Med forfinet kultur og utsøkt smak for de veke og dekadente perioder i klassisk kunst gir han [Botticelli] myter og fabler form, og dette var litteratur som var kjær for Poliziano og Lorenzo selv; og han fremstiller til like de moralske skrupler, tvilen på kunnskapen, skyldfølelsen og frykten for fortapelse. I hans kunst er livets gleder blandet med frykt, på samme måte som hans idealistiske skjønnhet går hånd i hånd med en tendens til dramatisk virkelighet.| Franco Russoli, ''Renessansen'', 1962 <ref name="Russoli" />}}

[[Fil:Sandro Botticelli - La nascita di Venere - Google Art Project - edited.jpg|800px|center|thumb|«Venus' fødsel», 1486. I dag ved [[Uffizi]], Firenze.]]

Bildene var framstilt for å feire en profan begivenhet, Lorenzo di Pierfrancesco de' Medicis bryllup. Bildene gikk siden i glemselen og ble først gjenfunnet på 1800-tallet under et lag med [[kalk]]. De ble da fraktet til [[Paris]] og plassert i [[Louvre]]. Dramatiske omstendigheter og personlig krise gjorde at de kom til å bli Botticellis siste 'hedenske' verker.<ref name="Flamand45">Flamand, Elie-Charles (1969): ''Renässansens måleri I'', s. 45</ref>

=== Savonarolas innflytelse ===
[[Fil:Girolamo Savonarola.jpg|thumb|Portrett av Savonarola, maleri av [[Fra Bartolommeo]], ca 1497-48.]]
[[Girolamo Savonarola]] ([[1452]]–[[1498]]) var en italiensk religiøs fanatiker og [[Dominikanerordenen|dominikansk]] munk som var aktiv i renessansens Firenze. Han var kjent for sine dommedagsprofetier, sine krav om at all verdslig kunst og kultur måtte ødelegges og om en fornyelse av kristendommen. Fra 1491 til 1498 dominerte han Firenze, først moralsk og deretter også politisk. Han krevde anger og bot som reaksjon på den vellystige umoral han mente hersket i byen. Han fordømte kirkens [[korrupsjon]], despotisk styre og utnyttelse av de fattige, og manet fram redsler om en bibelsk [[syndflod]] og at en ny [[Kyros den store|Kyros]] ville komme fra nord og reformere kirken. Det gjorde ham til en fiende av paven, og ble også oppfattet som en trussel om at Frankrike ville angripe Firenze. Mange fryktet den rasende og ekstremt [[Puritanisme|puritanske]] munken.<ref>[http://www.historyguide.org/intellect/savonarola.html «Girolamo Savonarola, 1452-1498»], ''The History Guide''</ref><ref>[http://www.newadvent.org/cathen/13490a.htm «Girolamo Savonarola»], ''Catholic Encyclopedia''</ref>

Blant de som fryktet og havnet under tommelen til Savonarola var Botticelli.<ref>Murphy, Mimi (21. mars 2004): [http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,603185,00.html «Return of a forgotten master»] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,603185,00.html |date=20130817061627 }}. ''Time.com''.</ref>
«Som det meste av Firenze kom Botticelli inn under Savonarolas makt, og hans kunst ble omformet fra det dekorative til det dypt gudfryktige.»<ref>«The Private Life of a Christmas Masterpiece», ''The Mystic Nativity'', BBC TV 2009</ref>
Bak Botticellis suksess som kunstner skjulte han en urolig sjel. Han overga seg uten forbehold i Savonarolas vold og ble en ''piagnoni'' (en gråter), det vil si en av hans tilhengere. Den skrekkinnjagende munken oppførte i [[1497]] et «forgjengelighetens bål» i gatene i Firenze, og hvor han pisket opp et hysteri som fikk folk i Firenze til å brenne usedelige bøker og lettsindig pynt, det vil si det meste av folk hadde i sine private og offentlige hjem. Botticelli løp inn i sitt verksted og rev med seg flere av sine verker, som ble kastet på bålet.<ref name="Flamand45" /> En annen kunstner som også ble grepet var [[Lorenzo di Credi]].

Historien om at han brente sine egne malerier med hedenske temaer på den beryktede «forgjengelighetens bål» er ikke fortalt av Vasari, men som uansett forsikret at av de i sekten til Savonarola var Botticelli en «så lidenskapelig tilhenger at han derfor var forledet til å brenne sine malerier, og da han ikke hadde inntekter å leve av, havnet i stor elendighet. Av denne grunn, iherdig i sin tilknytning til denne gruppen, og ble en ''piagnoni'', oppga han sitt arbeid.»<ref>Vasari: [http://members.efn.org/~acd/vite/VasariBott.html «Sandro Botticelli (1447-1510)»] {{Wayback|url=http://members.efn.org/~acd/vite/VasariBott.html |date=20150225032845 }} i: ''Lives of the Artists''</ref>

Botticellis biograf, kunsthistorikeren [[Ernst Steinmann]], har drevet den vanskelige forskning å søke etter kunstnerens [[psykologi]]ske utvikling i hans Madonna-bilder. I «utdypningen av innsikt og uttrykket i gjengivelsen av Marias fysiognomi», har Steinmann ment å iaktta bevis på Savonarolas innflytelse over Botticelli. Steinmann er uenig med Vasaris forsikring om at Botticelli ikke produserte noe etter at han ble tilhenger av Savonarola, og mener isteden at de åndelige og emosjonelle Madonna-bilder som ble malt av Botticelli var en direkte årsak av Savonarolas innflytelse.<ref>Martinez, Jonathan (2014): [https://books.google.no/books?id=nucOBAAAQBAJ&pg=PT8251&lpg=PT8251&dq=Ernst+Steinmann+%2B+%22deepening+of+insight+and+expression+in+the+rendering+of+Mary's+physiognomy%22&source=bl&ots=pspOrvnbxf&sig=k2oCzv0jW7dv4-94L_PoUSNRMuo&hl=no&sa=X&ei=khHtVIzCD4G9ygP05oHgAg&ved=0CBkQ6AEwAQ#v=onepage&q=Ernst%20Steinmann%20%2B%20%22deepening%20of%20insight%20and%20expression%20in%20the%20rendering%20of%20Mary's%20physiognomy%22&f=false ''Art & Humanities - Professional Essays and Assignments''] {{Wayback|url=https://books.google.no/books?id=nucOBAAAQBAJ&pg=PT8251&lpg=PT8251&dq=Ernst+Steinmann+%2B+%22deepening+of+insight+and+expression+in+the+rendering+of+Mary%27s+physiognomy%22&source=bl&ots=pspOrvnbxf&sig=k2oCzv0jW7dv4-94L_PoUSNRMuo&hl=no&sa=X&ei=khHtVIzCD4G9ygP05oHgAg&ved=0CBkQ6AEwAQ |date=20160326220911 }}.</ref>

Hysteriet om Savonarola ble så stort at han ble en politisk trussel, og pave [[Alexander VI]] [[Ekskommunikasjon|bannlyste]] ham og truet med å sette hele Firenze under [[Interdikt (kristendommen)|interdikt]]. Savonarola svarte paven med heftige anklager mot [[den katolske kirke]]. En dom ved ild for å bevise Savonarolas guddommelige mandat ble en fiasko, og den folkelige mening vendte seg mot ham. De herskende i byen forente seg, og Savonarola ble arrestert og under [[tortur]] ble han tvunget til å innrømme at hans profetier var løgn. Den [[23. mai]] [[1498]] ble han med to andre munker fordømt, hengt og brent på torget i Firenze. Hans tilhengerne, ''piagnoni'', forsøkte å holde hans sak levende, men [[Medici]]familien, ved hjelp av paven, brøt ned bevegelsen.<ref>Cavendish, Richard (mai 1998): [http://www.historytoday.com/richard-cavendish/execution-florentine-friar-savonarola «Execution of Florentine friar Savonarola»], ''History Today''</ref>

=== Død, glemsel og ny interesse ===
[[Fil:Boticelli - Mystische Geburt.jpeg|thumb|«Den mystiske fødsel»]]
Etter at Savonarola ble brent på Piazza della Signoria kan det synes som om en rystet Botticelli i sin kunst ville bli et vitne og en disippel av den henrettede. Et ufullført maleri, «De tre vise menns tilbedelse» er preget av en mystisk fare og Savonarola viser seg for Lorenzo il Magnifico på den Kristus som han forklart som Firenzes hersker.<ref name="Flamand46">Flamand, Elie-Charles (1969): ''Renässansens måleri I'', s. 46</ref> I «Marias kroning», en altertavle gjort for kirken San Marco, kan man se at Botticelli har forlatt de nye tekniske nyvinningene i malerkunsten, og isteden gått tilbake til en arkaiserende tendens som minner om [[Fra Angelico]]. I sitt siste maleri, «Den mystiske fødsel», avstår han til og med fra nøyaktige proporsjoner og perspektiv. Øverst oppe har han lagt inn en gresk tekst som antagelig uttrykker en del av hans forhåpninger om at hans åndelig leders tanker en gang skal seire: «Dette bildet er malt av med, Alessandro, mot slutten av år 1500, under Italias uroligheter i den tid da apostelen Johannes' ellevte kapittel bestyrket angående apokalypsens andre ulykke da Satan bli sluppet løs på Jorden i tre og et halvt år. Da denne tid er forbi fengsles djevelen igjen i henhold til kapittel tolv og vi skal trampe på ham som i dette maleri.»<ref name="Flamand46" />

Denne profeti viser antagelig hans fortvilelse og religiøse krise. Botticelli hadde allerede få oppdrag i [[1502]]. I [[1504]] var han medlem av den komité som var utnevnt til å beslutte hvor [[Michelangelo]]s [[Michelangelos David|David-statue]] burde bli plassert. Hans senere verker, særlig som sett i en rekke over livet til den hellige [[Zenobius av Firenze]], var en reduksjon i størrelse, uttrykksfulle i sine forvrengte figurer, og med en ikke-naturalistisk bruk av farge som minnet om verkene til [[Fra Angelico]] fra rundt et århundre tidligere. Botticelli skulle bare leve ti år til etter «Den mystiske fødsel» før han døde den [[17. mai]] [[1510]], sekstisju år gammel. Etter hans død minsket hans berømmelse stadig mer og mer gjennomgående enn noen annen betydelig europeisk kunstner. Hans malerier forble oppstilt i kirker og private boliger hvor de var blitt produsert for.<ref>Levey, Michael (1960): «Botticelli and Nineteenth-Century England» i: ''Journal of the Warburg and Courtauld Institutes'' 23.3/4, s. 292</ref> og hans freskoer i [[Det sixtinske kapell]] ble overgått av de til [[Michelangelo]].

«Den mystiske fødsel» havnet i glemselen i nær tre århundrer etter Botticellis død i 1510. Engelskmannen [[William Young Ottley]], rik på slavedrift i [[Karibia]], kjøpte billig en mengde kunst i [[Roma]], blant annet Botticellis da ukjente verk. Det ble fraktet til [[London]] i [[1799]] og etter Ottleys død lot den neste eieren, [[William Fuller Maitland]] av Stansted, bildet bli utstilt i en større kunstutstilling i Manchester i [[1857]], ''Art Treasures Exhibition'', hvor det ble sett, blant mang en annen kunst, av mer enn en million mennesker.<ref>[http://www.manchestergalleries.org/whats-on/exhibitions/index.php?itemID=25 Art Treasures in Manchester: 150 years on], ''Manchester Art Gallery''</ref> Det var [[John Ruskin]] som bidro til å gi bildets nåværende tittel. Etter å ha sett det i London refererte han til Botticellis «mystiske symbolisme». Bildet er i dag i [[National Gallery]] i London.

«Fra det øyeblikk Botticellis kunst ble vist i Manchester skjedde det en reell endring i oppfatningen av hans verk og unektelig ved slutten av 1870-80-tallet hadde Botticelli blitt en virkelig kultfigur – en som kunstnere som traktet etter å bli blant de fremste som kunstverden som opp til.»<ref name="Cooper">Cooper, Suzanne Fagence (2003): ''Pre-Raphaelite Art in the Victoria and Albert Museum'', Victoria & Albert Museum, ISBN 1-85177-394-0, s. 95-96</ref> (...) [[Det prerafaelittiske broderskap|Prerafaelittene]] lot seg begeistre: «[[Dante Gabriel Rossetti]] og [[Edward Burne-Jones]] tilpasset begge elementer fra hans kunst i deres egne verker. Burne-Jones kopierte en del av Botticellis illustrasjoner for Dantes Guddommelige komedie i sine egne skissebøker. Rossetti viste sin hengivenhet til Botticellis verker ved å kjøpe hans portrett av Smeralda Bandinelli i 1867.»<ref name="Cooper" />

Den engelske forfatteren og kunsthistorikeren [[Walter Pater]] var den første som behandlet Botticelli skjønnlitterært og den første monografi om kunstneren ble utgitt i [[1893]]. Deretter, mellom [[1900]] og [[1920]], ble det skrevet flere bøker om Botticelli enn noen annen maler.<ref>I henhold til Levey, Michael (1960): «Botticelli and Nineteenth-Century England» i: Journal of the Warburg and Courtauld Institutes 23.3/4, s. 291–306</ref>

Få renessansekunstnere hadde gått lengre i sin utforskning av rytmen og idealiseringen av virkeligheten. Hans religiøse krise ga en kortvarig visjonær og nygotisk ekspresjonisme. I Firenze var Botticellis elev [[Filippino Lippi]], sønn av Filippo, og [[Piero di Cosimo]] de fremste som videreformidlet Botticelli og hans desperate individualisme og stilistiske merkverdigheter. Også i [[Amico Aspertini]]s underlige og fantastiske bilder kan man se de samme strømninger.<ref>Russoli, Franco (1962): ''Renessansen'', overs. Pål Hougen, Oslo: Gyldendal, s. 23</ref>

=== Botticellis ''muse'' ===
[[Fil:Sandro Botticelli 066.jpg|thumb|Botticellis «Portrett av en kvinne», ca 1476-1480, kanskje Simonetta Vespucci.]]
Botticelli giftet seg aldri, og uttrykte en sterk avsmak for tanken på [[ekteskap]], et prospekt han hevdet ga ham mareritt.<ref>Lightbown, Ronald (1989): ''Sandro Botticelli: Life and Work'', New York</ref> Han hadde derimot ikke den samme avsmak for kvinner, noe hans bilder er et bevis på, særlig «Venus’ fødsel» og «Primavera». Likheten mellom de to kvinnelige figurene i de nevnte bildene synes å indikere eksistensen av en [[muse]]. Kunsthistorikerne mener at hun var [[Simonetta Vespucci]], den vakreste kvinnen i Firenze og derav også i renessansen som helhet.<ref name="Vespucci">Zannoni, Valentina: [http://www.swide.com/art-culture/history/birth-of-venus-model-the-history-of-simonetta-vespucci-renaissance-most-beautiful-woman/2013/10/27 «Simonetta Vespucci: Botticelli’s muse»] {{Wayback|url=http://www.swide.com/art-culture/history/birth-of-venus-model-the-history-of-simonetta-vespucci-renaissance-most-beautiful-woman/2013/10/27 |date=20150216045628 }}, ''Swide.com''</ref>

I henhold til denne oppfatningen tjente hun som modell for «Venus’ fødsel» og opptrer jevnlig som figur i mange av hans malerier, til tross for at hun døde flere år tidligere i 1476. En populær oppfatning er at han led under ikke gjengjeldt kjærlighet til Simonetta Vespucci, som var en gift adelskvinne og som sto langt over hans stand. Hun ble født i [[1453]], hennes foreldre var høyadelige i [[Genova]] med rike forbindelser, og da hun var 16 år ble hun i [[1469]] gift med Marco Vespucci, en fjern slektning av [[Amerigo Vespucci]] og med tilknytning til Medicifamilien. Hennes skjønnhet ble kjent i Firenze og skaffet henne mannlig oppmerksomhet, hennes fremste beundrer var [[Giuliano de Medici]], bror av Lorenzo, og som ikke unnlot vise sin beundring offentlig. Ved en ridderturnering i [[1475]] stilte Giuliano med et banner med et bilde av ''la bella'' Simonetta som en hjelmkledt [[Atene|Pallas Atene]], malt av Botticelli, og hun ble ved samme anledning erklært som «skjønnhetens dronning».<ref name="Vespucci" />

Ulykkeligvis døde Simonetta av [[tuberkulose]] året etter i april, kun 22 år gammel.<ref>[http://www.firenzealbergo.it/EN/Experience-Florence/romantic-getaway/pages/leggende-amore-botticelli.aspx «Love legends - The Legend of Boticelli's Venus»] {{Wayback|url=http://www.firenzealbergo.it/EN/Experience-Florence/romantic-getaway/pages/leggende-amore-botticelli.aspx |date=20150113014016 }}</ref> Det hevdes at Botticelli hadde bedt om at når han døde, skulle han gravlegges ved hennes føtter i kirken [[Ognissanti]] («allehelgenkirken») i Firenze, og da han døde i 1510, ble hans ønske oppfylt. En liten, rundt stein i et kapell i høyre [[transept]] (tverrskip) markerer hans siste hvilested.<ref name="Stephano">Stephano, Paul: [http://www.lostbotticelli.net/tour.html «A Walking Tour of Botticelli's Florence»] {{Wayback|url=http://www.lostbotticelli.net/tour.html |date=20160207091742 }}, ''The Lost Botticelli''</ref> Markeringen i kirken ble plassert i kirken mange år etter hans død. Han ble egentlig gravlagt i kirkens gravlund, markert med en enkel familiegravstein uten hans navn, og selv den ble stjålet på 1800-tallet.<ref name="Stephano " />

== Utvalgte verk ==
<gallery widths="220px" heights="220px" perrow="5" caption="Portretter av Sandro Botticelli">
Fil:Sandro Botticelli - Idealized Portrait of a Lady (Portrait of Simonetta Vespucci as Nymph) - Google Art Project.jpg|«Portrett av en ung kvinne», muligens Simonetta Vespucci,  1484  
Fil:Sandro Botticelli 074.jpg|«Portrett av en mann med en medaljong av Cosimo den eldre», 1474
Fil:Lippi, Filippino - Portrait of a Youth - National Gallery of Art.jpg|«Portrett av ung mann med rød hatt», ca. 1485

Fil:Portrait de Dante.jpg|«[[Dante Alighieri]]», 1495
Fil:Botticelli, ritratto di giuliano de' medici bergamo.jpg|«Giuliano di' Medici», ca. 1475
Fil:Simonetta Vespucci007.jpg|«La Bella Simonetta» ([[Simonetta Vespucci]]), ca. 1480-1485
Fil:Botticelli - Portrait of a young man holding a medallion.jpg|«Portrett av en ung mann som holder en medaljong», ca. 1480-1485
 
File:Sandro Botticelli - Ritratto di giovane donna.jpg|«Portrett av en ung kvinne», 1475
</gallery>

<gallery widths="170px" heights="200px" perrow="5" caption="Andre verker">

File:Botticelli Scotland 96.jpg|«Madonna» 
File:Botticelli, annunciazione di cestello 02.jpg|«Cestello Annunciation»
File:Botticelli, madonna della melagrana 01.jpg|«Madonna med granateple» ''(Madonna della Melagrana)''
File:Botticelli, adorazione dei magi uffizi.jpg|«Tilbedelsen av magikerne»
File:Sandro Botticelli - Madonna of the Magnificat (detail) - WGA02716.jpg|«Englene»

File:Sandro Botticelli 015.jpg|«Jamringen over den døde Kristus»
File:Botticelli, calunnia 02.jpg|«Baktalingen av Apelles», detalj

File:Mary with the child and singing angels (ca.1480) - Sandro Botticelli (Gemäldegalerie, Berlin).jpg |«Madonna med liljer og åtte engler», ca. 1478

File:Sandro Botticelli 025.jpg|«Fortvilelse», ca. 1495

File:Sandro Botticelli 054.jpg|«Sankt Sebastian», 1474
</gallery>

[[Fil:Venus and Mars National Gallery.jpg|thumb|700px|center|«Venus og Mars», ca. 1483. Tempera på lerret, 69 cm x 173 cm]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Cecchi, Alessandro (2005): ''Botticelli''. Milano: Motta.
* Sloman, Susan (2004): ''Botticelli''. London: Chaucer.
* Snow-Smith, Joanne (1993): ''The Primavera of Sandro Botticelli: a Neoplatonic interpretation''. New York: Lang.
* Flamand, Elie-Charles (1969): ''Renässansens måleri I'', Hälsingborg: Bokfrämjandet.
* Russoli, Franco (1962): ''Renessansen'', overs. Pål Hougen, Oslo: Gyldendal.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.artble.com/artists/sandro_botticelli Sandro Botticelli biografi, stil og teknikk]
* [http://www.all-art.org/early_renaissance/botticelli1.html Sandro Botticelli i «A World History of Art»] {{Wayback|url=http://www.all-art.org/early_renaissance/botticelli1.html |date=20130501225401 }}
* [https://web.archive.org/web/20070621101218/http://www.aiwaz.net/gallery/botticelli-sandro/gc122 Botticelli ved Panopticon Virtual Art Gallery]
* [http://www.worldofdante.org/ «World of Dante»] Botticellis illustrasjoner for Dante og interaktiv versjon av «Chart of Hell»
* [http://www.sandrobotticelli.net ''Sandrobotticelli.net'']{{Død lenke}}, 200 verkerav Sandro Botticelli
* [http://www.wga.hu/frames-e.html?/bio/b/botticel/biograph.html Galleri og biografi på Internett med Sandro Botticelli]
* [https://web.archive.org/web/20120629095530/http://www.3pipe.net/2012/06/echoes-of-botticelli-in-early-modern.html Ekko av Botticelli i ''Early Modern Sources''], primære kilder knyttet til Botticelli og Savonarola

{{Portal|kunst}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Botticelli, Sandro}}
[[Kategori:Italienske malere]]
[[Kategori:Italienske renessansemalere]]
[[Kategori:Personer fra Firenze]]
[[Kategori:Fødsler i 1445]]
[[Kategori:Dødsfall i 1510]]
[[Kategori:Malere under quattrocento]]