Redigerer Sandnes

{{Andrebetydninger}}
{{Infoboks norsk kommune
| navn = Sandnes
| innbyggernavn = [[Sandnesgauk]]
| ordførernavn = [[Kenny Rettore]]
| ordførerparti = [[Høyre|H]]
| ordførerår = [[2023]]
| varaordførernavn = Kristoffer Birkedal
| varaordførerparti = [[Fremskrittspartiet|FrP]]
| varaordførerår = [[2023]]
| preposisjon=i Sandnes
| zoom = 8}}
'''Sandnes''' er en by og kommune på [[Nord-Jæren]] og i [[Ryfylke]] i [[Rogaland|Rogaland fylke]].

Kommunen grenser til [[Gjesdal]], [[Time (kommune)|Time]], [[Stavanger]], [[Klepp]], [[Sola]], [[Strand (Rogaland)|Strand]] og [[Hjelmeland]] i [[Rogaland]] fylke samt [[Sirdal]] i [[Agder]] fylke. Den 1. januar 2020 ble Forsand og Sandnes kommuner slått sammen til dagens Sandnes kommune.

Med sine {{formatnum:82548}} innbyggere (2023) er Sandnes Norges 11. største kommune.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/kommunefakta/sandnes|tittel=Kommunefakta Sandnes|besøksdato=2023-04-03|utgiver=[[SSB]]}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/norges-100-mest-folkerike-kommuner|tittel=Norges 100 mest folkerike kommuner|besøksdato=2021-06-08|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> Kommunen inneholder ni tettsteder (innbyggertall i parentes): en del av [[Stavanger/Sandnes]] ({{tettsted|45221108}}), [[Hommersåk]] ({{tettsted|Hommersåk}}), en del av [[Ålgård/Figgjo]] ({{tettsted|46011108}}), Vatne ({{tettsted|4512}}), [[Sviland]] ({{tettsted|Sviland}}), [[Forsand (tettsted)|Forsand]] ({{tettsted|Forsand}}), [[Høle]] ({{tettsted|Høle}}), [[Malmheim]] ({{tettsted|Malmheim}}) og en del av [[Kvernaland]] ({{tettsted|45921108}}).{{tettsted|ref}}

[[Fil:Bilde 2.png|mini|Tettstedet [[Stavanger/Sandnes]] definert av [[Statistisk sentralbyrå]] [http://www.ssb.no]. ]]
[[Fil:Kart over Sandnes 1900 - No-nb krt 01309.jpg|mini|[[NS Krum|NS Krums]] kart over Sandnes fra 1900.]]
Sandnes by ligger innerst i [[Gandsfjorden]] og er kommunens [[administrasjonssenter]]. Byen var opprinnelig mest kjent for sin teglverk- og [[pottemaker|pottemakerindustri]], mens produksjonen av [[tekstil|tekstilprodukter]] og [[sykkel|sykler]] har satt byen på kartet i nyere tid. Næringslivet er i dag preget av mye olje- og gassrelatert virksomhet. Sandnes har historisk sett hatt en nær tilknytning til [[sykkel]], da [[Den Beste Sykkel]] (DBS) startet sin produksjon av sykler her i 1892. "Sykkelbyen Sandnes" er viktig, og det er mye sykkelveier i byen. [[Nordsjørittet]] har sin målgang i byen. Hver sommer arrangeres [[Blinkfestivalen]] i sentrum hvor verdenseliten i ski og skiskyting samles. Byen huser også [[vitenfabrikken|Vitensenteret]], et museum som blant annet formidler kunnskap om [[naturvitenskap]] og [[teknologi]] gjennom ulike utstillinger.

[[Sandnesgauk]]en er en leirgauk laget i Sandnes siden 1800-tallet, opprinnelig delt ut som reklameprodukt for den omfattende [[tegl]]- og [[Keramikk|keramikkindustrien]] som fra 1783 etablerte seg der. Gaukene har siden blitt et [[varemerke]] og [[symbol]] for byen, kommunen og innbyggerne. I Sandnes' [[Landskapsvåpen|kommunevåpen]] er det en sandnesgauk «i sølv på grønn bakgrunn». Merket ble tegnet av [[Johannes Haukland]] på 1950-tallet og offisielt godkjent i 1972.

== Natur og geografi ==
Kommunen tilhører i øst det [[svekonorvegiske grunnfjellsskjold]]et, og består av to geologiske hovedformasjoner av [[proterozoikum|proterozoiske]] bergarter som er dannet under de ''gotiske'' og senere ''svekonorvegiske'' fjellkjedeforldingene, med sterk [[Metamorfose (geologi)|metamorfose]] under den sistnevnte.<ref>Ivar B. Ramberg et al, ''Landet blir til - Norges geologi'', Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.</ref> Et underlag av 1&nbsp;600 - 1&nbsp;450 millioner år gammel [[skifer]], [[kvartsitt]], [[marmor]] og [[amfibolitt]] med noe [[hornblendegneis]]. De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. I kommunen er det granitt som dominerer de øverste strukturene. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.<ref>''Berggrunnskart over Norge'', NGU 2006. ([http://www.ngu.no/kart/bg250/ kart] {{Wayback|url=http://www.ngu.no/kart/bg250/ |date=20150118033550 }})</ref> 

I vest tilhører kommunen nedre og midtre [[skyvedekke]]r av den [[kaledonske fjellkjedefolding]]en, som starter her og strekker seg nordover. Nedre dekke består av [[glimmerskifer]] og [[fyllitt]], mens det midtre dekket lengst vest langs kysten består av granitt og [[øyegneis]] fra midtre og nyere proterozoikum.

Sandnes ligger innerst i [[Gandsfjorden]] – bysenteret ligger like vest for fjordenden [[Vågen (Sandnes)|Vågen]] og tettbebyggelsen omkranser fjorden og dalen i fortsettelsen, [[Ganddal]], med hovedtyngden på vestsiden, mens kommunen har størst areal på østsiden. Topografisk utgjør Gandsfjorden og Ganddalen et markert skille mellom slettelandskapet [[Jæren|Lav-Jæren]] i vest og det kuperte heilandskapet mot [[Høgsfjorden]] og Høg-Jæren i øst. Kommunens høyeste punkt er [[Lysekammen]] (1 304 moh.). Se også [[Liste over høyeste fjell i Sandnes]].

== Historie ==
Sandnes (Høyland) sin bosetningshistorie kan spores tilbake hele {{formatnum:6000}}&ndash;{{formatnum:7000}} år. Fra [[1300-tallet]] er det mulig å finne konkrete registeringer av den gang Gond kirke, nå [[Høyland kirke]], samt Høyland prestegard.<ref>{{Kilde bok
| forfatter= Jærmuseet (avd. Vitenfabrikken)| utgivelsesår= 2007| artikkel=| tittel= Sandnes, hva hendte - og når?|| side= 9| isbn=82-90929-24-2}}</ref> Fra [[1400-tallet]] omtales aktivitet ved sentrumsnære [[Hana]] og [[Austrått (Sandnes)|Austrått]], mens ved strandstedet, som var Sandnes kommune inntil 1965 (1 km²), ligger nå [[Sandnes sentrum]]. Her er det ikke dokumentert bebyggelse før i 1664. I matrikkelen av 1668 nevnes åtte strandsittere under gården [[Trones og Sentrum|Nedre Trones]], som driver fiske og båtskyss over fjorden. I matrikkelen av 1723 har stedet fått navnet ''Sandnæs'', etter et nes ved fjorden. Stedet vokste fram på [[Norestraen]], og det var også her stedet Sandnæs ble grunnlagt (1 km²) som var da en liten del av Høyland kommune, da [[Christian VII]] i [[1782]] signerte privilegiet som tillatte etableringen av Sandnes Teglværk ([[Gamlaværket]]).

Sandnes fikk ladesteds rettigheter ved lov av 14. april 1860.<ref>{{Kilde www|url=http://2160.destinet.no/historie/ladestedet-sandnes/|tittel=Ladestedet Sandnes - Sandnes 150 år|besøksdato=2021-06-06|verk=2160.destinet.no|arkiv-dato=2021-03-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210307112534/http://2160.destinet.no/historie/ladestedet-sandnes/|url-status=død}}</ref> Ladestedet ble formelt skilt ut fra [[Høyland (Sandnes)|Høyland kommune]] 6. april 1861 ved kongelig resolusjon. Dette regnes som starten på Sandnes som en by. Vedtaket var slutten på en prosess som formelt ble startet i 1853 når man søkte første gang om å få status som ladested. Stavanger var motstandere av at Sandnes skulle få ny status, de fryktet for sin egen handel og posisjon. Sandnes lå nærmere Jæren for de fleste bøndene enn Stavanger, dette var et klart konkurranse fortrinn for Sandnes.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/882179728|tittel=Sandneshistorien.|dato=2010|utgiver=Fagbokforlaget|isbn=978-82-450-1038-1|utgivelsessted=Bergen|oclc=882179728}}</ref>

[[Jonas Øglænd]] etablerte i [[1892]] Øglænd Cyklelager, som ble forløperen til [[Den Beste Sykkel]] (DBS). Lenge var DBS-sykkelen Sandnes mest kjente eksportvare. Konkurransen på markedet ble etterhvert hardere, og selv med modernisering og ny teknologi blir produksjonen flyttet bort. Det er i dag ingen sykkelproduksjon i Sandnes, men det er fortsatt produktutvikling, markedsføring, salg og logistikk i Sandnes. Med den sterke tilknytningen til sykkel har byen blitt regnet som Norges sykkelby. Det ble tilrettelagt for egne sykkelfelt (såkalte «røde løpere»), sykkelturer ble merket og man introduserte en utleieordning for sykkel (bysykkelen). I dag er det olje, forskning, data, handel og et aktivt forretningsmiljø som preger byen.

I [[1965]] ble de mindre kommunene Sandnes og Høle (unntatt Oltesvik krets), samt storkommunene Høyland og deler av Hetland slått sammen til en kommune. Av [[Hetland kommune]], ble Sandnes tildelt Riska sokn og Dale krets. Resten av Hetland kommune gikk inn i Stavanger. Den nye storkommunen fikk nå {{formatnum:27000}} innbyggere, hvorav Sandnes kommune pr 31. desember 1964 var i underkant av {{formatnum:4000}} før kommunesammenslåingen. Derav er og plassen Sandnes den opprinnelige bykommunen Sandnes, hvor en fremdeles kan finne gamle grensesteiner mot gamle Høyland kommune.

Sandnes var mest kjent for sin [[tegl]]verk- og [[pottemaker]]industri. Leirgrunn finnes overalt i byen, med de største forekomstene på byens østside. Bedrifter som har drevet med teglstein og pottemakeri helt opp til den nyere tid er [[Ganns Potteri & Teglverk|Gann]], [[Graveren]] og Simonsen-familien. I den senere tid har produksjon av tekstilprodukter og sykler vært viktigere. Bedrifter som Øglænd og Pioneer satte sitt preg på byen. Kleskjeden [[Cubus]] og pizzakjeden [[Dolly Dimples]] ble også startet i Sandnes. 

== Politikk ==

Se også utfyllende artikkel: [[Kommunestyrevalg i Sandnes]].

Sandnes kommune ble slått sammen med Forsand kommune fra 1. januar 2020. Første kommunestyre i nye Sandnes kommune konstituerte seg 21. oktober 2019. Kommunen styres etter [[formannskap]]smodellen av 49 kommunestyrerepresentanter fordelt på 11 partier.<ref>{{Kilde www|url =https://www.sandnes.kommune.no/Globalmeny/politikk/Politisk-hovedstruktur/|tittel =Politisk hovestruktur|besøksdato =21.10.2015|forfattere =|dato =|fornavn =|etternavn =|redaktør-fornavn =|redaktør-etternavn =|forlag =|arkiv-url =https://web.archive.org/web/20151002225535/https://www.sandnes.kommune.no/Globalmeny/politikk/Politisk-hovedstruktur/|arkivdato =2015-10-02|url-status = død}}</ref>

=== Kommunestyrevalget 2023 ===
{{Valgresultat kommune 		
|parti3 =	[[Arbeiderpartiet]]	
|parti2 =	[[Fremskrittspartiet]]	
|parti1 =	[[Høyre]]	
|parti4 =	[[Kristelig Folkeparti]]
|parti12 =	[[Konservativt (norsk parti)|Konservativt]]
|parti8 =	[[Venstre]]
|parti11 =	[[Pensjonistpartiet]]	
|parti10 = 	[[Rødt]]	
|parti6 =	[[Senterpartiet]]	
|parti5 =	[[Sosialistisk Venstreparti]]
|parti9 =	[[Miljøpartiet De Grønne]]
|parti15 =	[[Folkets parti]]
|parti16 =	[[Liberalistene]]
|parti7 =	[[Industri- og Næringspartiet]]
|parti13 =	[[Partiet Sentrum]]
|parti14 =	[[Norgesdemokratene]]
|parti1prosent = 	25,2	
|parti2prosent =	23,4	
|parti3prosent =	15,7
|parti4prosent =	 8,6	
|parti5prosent =	 5,1
|parti6prosent =	 4,0
|parti7prosent =	 3,8
|parti8prosent =	 3,5
|parti9prosent =     2,9
|parti10prosent =    2,9
|parti11prosent =    1,5
|parti12prosent =    1,2
|parti13prosent =    1,0
|parti14prosent =    0,5   
|parti15prosent =    0,3   
|parti16prosent =    0,3   
|parti1stemmer = 	9 306	
|parti2stemmer = 	8 665	
|parti3stemmer = 	5 813	
|parti4stemmer = 	3 192	
|parti5stemmer = 	1 880	
|parti6stemmer = 	1 478	
|parti7stemmer = 	1 421	
|parti8stemmer = 	1 276
|parti9stemmer =  	1 078
|parti10stemmer = 	1 078
|parti11stemmer = 	  552
|parti12stemmer = 	  437
|parti13stemmer = 	  357
|parti14stemmer = 	  203
|parti15stemmer = 	  129
|parti16stemmer = 	  114
|parti1stemmerendring =	+3 296	
|parti2stemmerendring =	+2 031	
|parti3stemmerendring =	−3 420	
|parti4stemmerendring =	+464	
|parti5stemmerendring = +231	
|parti6stemmerendring =	−1 075
|parti7stemmerendring =	+1 421	
|parti8stemmerendring =	+365
|parti9stemmerendring =	−822
|parti10stemmerendring = +237
|parti11stemmerendring = +105
|parti12stemmerendring = −3
|parti13stemmerendring = +357
|parti14stemmerendring = +203
|parti15stemmerendring = −3 239
|parti16stemmerendring = −17
|parti1prosentendring = +8,9	
|parti2prosentendring = +5,4		
|parti3prosentendring = −9,3		
|parti4prosentendring = +1,2		
|parti5prosentendring = +0,6
|parti6prosentendring = −2,9
|parti7prosentendring = +3,8	
|parti8prosentendring = +1,0
|parti9prosentendring = −2,2
|parti10prosentendring = +0,6
|parti11prosentendring = +0,3
|parti12prosentendring = 0
|parti13prosentendring = +1,0
|parti14prosentendring = +0,5
|parti15prosentendring = −8,8
|parti16prosentendring = 0
|parti1seter = 	13	
|parti2seter = 	12
|parti3seter = 	8	
|parti4seter =	4	
|parti5seter =	3	
|parti6seter =	2	
|parti7seter =	2	
|parti8seter=	2	
|parti9seter=   1
|parti10seter=  1
|parti11seter=  1
|parti12seter= 
|parti13seter= 
|parti14seter= 
|parti15seter= 
|parti16seter= 
|parti1seterendring =	+5	
|parti2seterendring =	+3	
|parti3seterendring =	−5	
|parti4seterendring =		
|parti5seterendring =	+1	
|parti6seterendring =	−1	
|parti7seterendring =	+2	
|parti8seterendring =	+1	
|parti9seterendring =   −2
|parti10seterendring =  
|parti11seterendring =  +1
|parti12seterendring =
|parti13seterendring =
|parti14seterendring = 
|parti15seterendring =  −5
|parti16seterendring = 
|parti1formannskap =	4
|parti2formannskap =	4
|parti3formannskap =	2
|parti4formannskap =	1
|parti5formannskap =	1
|parti6formannskap =	1
|parti7formannskap =	1
|parti8formannskap =	1
|parti9formannskap =    
|parti10formannskap =  
|parti11formannskap =
|parti12formannskap = 
|parti13formannskap = 
|parti14formannskap = 
|parti15formannskap = 
|parti16formannskap = 
|valgdeltakelse =	60,2
|sumstemmer = 	37 449	
|sumseter = 	49	
|sumformannskap = 	15	
|ordfører= [[Kenny Rettore]]
|ordførerparti = [[Høyre|H]]
|varaordfører= [[Kristoffer Birkedal]]
|varaordførerparti= [[Fremskrittspartiet|Frp]]
|merknader = Kilde: <ref>[https://valgresultat.no valgresultat.no]</ref><ref>{{kilde www |url=https://opengov.360online.com/Meetings/SANDNESKOMMUNE/Meetings/Details/398645 |utgiver=Sandnes kommune |tittel=Kommunestyret 23.10.2023 kl. 17.00}}</ref>
}}

=== Før 2020 ===
[[Stanley Wirak]] ([[Arbeiderpartiet]]) var ordfører i "gamle" Sandnes siden 25. oktober 2011, og [[Pål Morten Borgli]] ([[Fremskrittspartiet]]) hadde vært varaordfører. I "gamle" Forsand var [[Bjarte Sveinsvoll Dagestad|Bjarte Dagestad]] ([[Høyre]]) siste ordfører, mens Tore Hans Mikkelson ([[Senterpartiet]]) var varaordfører.

"Gamle" Sandnes hadde 13 [[bydelsutvalg]] som er høringsorgan for andre kommunale organer. De kunne etter søknad bevilge midler til foreninger, lag og institusjoner i Sandnes.<ref name="Bydelsutvalgene">{{Kilde www|forfatter=Sandnes kommune|tittel=Politikk. Bydelsutvalgene|url=https://www.sandnes.kommune.no/politikk-og-administrasjon/politikk/bydelsutvalgene/|utgiver=Sandnes kommune|dato=30.03.2017|besøksdato=2017-06-10|språk=norsk|arkiv-dato=2018-02-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180205184350/https://www.sandnes.kommune.no/politikk-og-administrasjon/politikk/bydelsutvalgene/|url-status=død}}</ref>

Sandnes hadde tidligere vennskapsbyforbindelse med [[Dubrovnik]] (Kroatia), [[Mariestad]] (Sverige), [[Nyborg]] (Danmark) og [[Bjärnå]] (Finland).

== Samfunn ==

=== Kultur ===
[[Fil:Sandnes kulturhus(Jarvin).jpg|thumb|[[Sandnes kulturhus]]]]
I 2001 fikk Sandnes utmerkelsen «Årets kulturkommune i Rogaland» for offensiv satsing innenfor kulturområdet. Kommunen var tidlig ute med etablering av musikkskole, og har lenge hatt et bredt frivillig kulturliv. Ved tusenårsskiftet ble [[Sandnes kulturhus]] åpnet. Sandnes museum er en del av Jærmuseet, og fikk i 2008 et nytt regionalt vitensenter, [[Vitenfabrikken]]. Etablering av ny kino er et annet nytt tilskudd til kulturlivet i Sandnes.
Sandnes var partner i [[Stavanger2008]] sammen med Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune da Stavangerregionen hadde status som [[Europeisk kulturhovedstad]] i [[2008]].

[[Sandnes bibliotek]] ligger i [[Sandnes kulturhus]].

Rådhusteateret ble bygd om til en institusjon for bildende kunst og film og åpnet våren 2009.

Byens mest kjente fotballklubb er [[Sandnes Ulf]], som spilte i eliteserien fra 2012 til 2014. Klubben spiller sine hjemmekamper på [[Sandnes idrettspark|Sandnes stadion]]. Det planlegges bygging av nytt stadion til ca. {{formatnum:7500}} tilskuere. Klubben har den største barne- og ungdomsavdelingen i kommunen.

I [[2002]] og [[2010]] ble friidretts-NM arrangert i Sandnes der [[Sandnes Idrettslag (Rogaland)|Sandnes Idrettslag]] stod som arrangør.

=== Religion ===
Det største trossamfunnet i Sandnes er Den norske Kirke. 66,9 % av befolkningen er medlemmer eller tilhørig der.<ref>SSB/Statistikkbanken 2016. Tabell 04910.</ref> I 2016 ble 45,8 % av alle nyfødte barn døpt i Den norske Kirke.<ref>SSB/Statistikkbanken 2016. Tabell 04910.</ref> 

=== Medier ===
''[[Stavanger Aftenblad]]'' har avdelingskontor i byen. Også ''[[Rogalands Avis]]'' dekker nyheter i Sandnes. ''[[Sandnesposten]]'' er byens lokalavis og kommer ut to ganger i uka.{{tr}}

[[TV Vest]] er lokal tv-kanal for Sør-Rogaland.

Radio Sandnes drives av JærRadioGruppen AS, som er Norges største lokalradiokonsern og har hovedkontor i Sandnes.

=== Sandnesgauken ===
[[Fil:Sandnes komm.svg|alt=|miniatyr|150x150pk|[[Sandnesgauk]]en er hovedelementet i kommunevåpenet]]
Kommunevåpenet er en sølvfarget [[Sandnesgauk]] på grønn bakgrunn. En sandnesgauk er en leirgauk, som kan brukes som et instrument eller bare til pynt. Ved å blåse i en sandnesgauk kan en lage fire forskjellige toner, og gaukegalen er særskilt lett å få til. Spesielt for Sandnesgauken er at den holder hodet under vingen. Gaukene ble brukt som reklameprodukt for å skape blest om Sandnes' leirproduksjon. 

Dagens byvåpen ble vedtatt i bystyret i [[1972]] og godkjent ved kongelig resolusjon i [[1974]]. Fra [[1951]] og fram til da ble et uoffisielt våpen med den samme leirgauken stående inne i et tannhjul brukt. Regler for bruk av kommunevåpen- og flagg ble vedtatt av bystyret i "gamle" Sandnes kommune i [[1977]]. Våpenet er utformet av [[Johannes Haukland]].<ref>Arne Hove: «Johannes Haukland – kunstneren bak frimerker og byvåpenet», ''Sandnes historie- og ættesogelag, Årbok nr. 6'', 2003, s. 103–108.</ref>

Sandnes-dialekten kalles «gaukemål», dialekt «gaugamål», eller sandnesisk.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sørfylket.no/det-hendte/sandnes/2807-haydn-brukte-sandnes-gauk-i-kindersymfoni.htm|tittel=Haydn brukte Sandnes- gauk i Kindersymfoni|besøksdato=9. mai 2020|forfattere=Engwall Pahr-Iversen|dato=01.12.2016|forlag=Sørfylket.no|sitat=}}</ref>

En person som er fra det opprinnelige ladestedet, eller «byen» Sandnes blir ofte omtalt som en Sandnesgauk.<ref>{{Kilde www |url=http://sandnesposten.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=6638 |tittel=sandnesposten.no: Nå er vi {{formatnum:70000}} sandnesgauker |besøksdato=2014-04-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140519204653/http://sandnesposten.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=6638 |arkivdato=2014-05-19 |url-status=død }}</ref>

=== Kommunedeler ===
Sandnes kommune består av seks kommunedeler, med hvert sitt områdeutvalg. 
{| class="wikitable"
|+
!Navn på kommunedel
!Omfatter
|-
|Område øst
|[[Høle]] og [[Forsand]]
|-
|Område nord
|[[Riska]], [[Hana]] og [[Sviland]]
|-
|Område sør-øst
|[[Austrått (Sandnes)|Austrått]], [[Bogafjell]] og [[Figgjo (bydel)|Figgjo]]
|-
|Område sør
|[[Ganddal]] (øst for [[Fylkesvei 44|RV 44]]) og [[Sandved]]
|-
|Sentrum
|[[Lura]] (øst for [[Europavei 39|E39]] og nord for [[Løwenstrasse (Sandnes)|Løwenstrasse]]), [[Stangeland]] (øst for [[Europavei 39|E39]]/[[Fylkesvei 44|RV 44]]), [[Trones og Sentrum|Trones og sentrum]]
|-
|Område vest
|landbruksområdene vest for [[Europavei 39|E39]] og [[Fylkesvei 44|RV44]] inkludert [[Malmheim]] og [[Soma]]
|} 

== Samferdsel ==
Sandnes ligger sentralt i knutepunktet mellom Nord-Jæren, Jæren og Høg-Jæren, i tillegg til fjorden
som gir god tilgang til havet. I tillegg til jernbane- og busstilbudet legges det planer for bybane på eksisterende jernbanespor og på spor i eksisterende og nye kollektivtraseer i Stavanger/Sandnes. Begge kommunene har ambisjoner om lavere bilandel og har også startet planlegging for en «sykkelmotorvei» mellom byene.<ref>[http://64.233.183.104/search?q=cache:DpIbyKwZZb8J:www.stavanger.kommune.no/publikum/offentli.nsf/SVGalle/C1256F65004F872BC12571CD002D8AFB/%24FILE/06070063.DOC+sykkelmotorvei+site:kommune.no&hl=no&ct=clnk&cd=1 Stavanger kommune: Saksfremlegg sykkelbane]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

=== Sjøfart ===
{{Utdypende artikkel|Sandnes Havn}}
Skipsfarten i Sandnes startet rundt 1800 og innebar det første halve århundret for det meste sildefiske. I 1875 fikk Sandnes sin første havnekommisjon og havnedistriktet ble fastlagt. Grensen gikk ved «en ret Linje trukken ud fra Ladestedets nordligste Grænse ved Somanæsset over Fjorden til den nordligste Kant af Kostøet ved Laberget paa Østsiden af Fjorden». I 1878 fikk byen sin første sjøalmenning og denne ble utvidet frem til 1890, da den første kommunale kai åpnet. I 1894 ble havnekommisjonen omgjort til havnestyre. Før årehundreskiftet toppet seilskipaktiviteten seg med flere titalls skip, og dampskipsselskapene begynte å ta over. Ruteselskaper med passasjertrafikk, hovedsakelig til [[Bergen]], ble opprettet.
 
I 1896 ble det bygget kai lengre inne i Vågen, ved dagens [[Havnegata (Sandnes)|Havnegata]] og jernbanen. Kaiene forble oppdelt og uten evne til å ta imot store skip frem til 1927, da kommunen eksproprierte ni eiendommer og bygget tre større kaier av stein og tre. Disse ble opparbeidet med jernbanespor og svingkraner. I 1950-årene skjøt utbyggingen fart og i 1960 startet utfyllingen av strandområdene fra Jernbanekaien til vågsbunnen innerst i byen. Sammen med en utvidelse i 1974 skapte dette en sammenhengende kai fra den første ved Nordre Sjøalmenning til Indre Vågen, som da kunne benyttes til oljeindustri. Utover 1970- og 1980-årene ble havnen kontinuerlig utvidet med kraner, bygg og lager.

Mot slutten av 80-årene ble det bygget gjestehavn for småbåter innerst i Vågen samtidig som Norestraen og Luravika ble bygget ut til offentlig havn, hvorav nordre del småbåthavn.

=== Vei ===
[[Fil:Sandnes om natta.jpg|thumb|Sandnes om natta. Bildet viser [[Europavei 39|E39]] på veg inn mot byen.]]
[[Europavei 39]] går gjennom byen som [[motorvei]] og [[motortrafikkvei]], nordover til Stavanger og sørover til Gjesdal. [[Riksvei 44]] går vest for byen som firefelts avkjørselsfri landevei og motorvei, og gjennom næringsområdet [[Lura]] som bygate nordover til Stavanger. Sørover fra tettbebyggelsen ved [[Skjæveland]] er den tofelts landevei til [[Klepp]]. [[Riksvei 505]] går fra rv. 44 ved Lura, sørover gjennom byens sentrum til Ganddal, der den dreier sørøstover mot Orstad i [[Klepp]]. [[Riksvei 509]] går fra Sandnes sentrum via Sola flyplass til Stavanger. [[Riksvei 13]] forlater E39 ved [[Hove (Sandnes)|Hove]] og er avkjørselsfri med planskilte kryss ut av tettbebyggelsen hvor den fortsetter til fergekai i [[Lauvik]] ved [[Høle]] med ferge på [[Høgsfjordsambandet]] til [[Forsand]] og [[Ryfylke]]. Hovedtrasé fra Hana til Høle følger [[fylkesvei 316 (Rogaland)|fylkesvei 316]] og [[riksvei 508]] da riksvei 13 er svært smal over flere strekninger.

=== Luftfart ===
[[Stavanger lufthavn, Sola]] ligger omtrent 12 km fra Sandnes sentrum. Rutebusser og hotellekspresser trafikkerer strekninger mellom flyplassen, sentrale hoteller og byen. Den nedlagte Forus flyplass lå delvis i kommunen.

=== Jernbane ===
[[Jærbanen]] går tvers gjennom byen og dens sentrum på fylling og viadukt. Stasjonen Sandnes sentrum ligger midt i byen og ved Rutebilstasjonen, knutepunktet for busstrafikk. Stasjoner som bare har lokaltrafikk er Ganddal stasjon på Ganddal, og [[Sandnes holdeplass]] sør i sentrum. Sistnevnte er gammel hovedstasjon og ligger ved godsterminalen Brueland som tidligere var byens godsterminal. [[Ganddal godsterminal|Dagens godsterminal]] ligger ved Ganddal. I november 2009 var dobbeltsporet til Stavanger ferdigstilt og det har gitt hyppigere avganger (hvert kvarter) med lokaltog mellom de to byene, men ikke kortere reisetid.

=== Buss ===
Bybusser fra [[Kolumbus]] trafikkerer sentrum og bydeler samt hele byområdet Stavanger/Sandnes. Det går også ruter sørover til [[Ålgård]] og [[Jæren]]. Ekspressbusser går til Bergen, Egersund og Kristiansand og skibusser til [[Sirdal]]sområdet.

== Handel og næringsliv ==
[[Fil:Kvadrat(Jarvin).jpg|thumb|[[Kvadrat (kjøpesenter)|Kvadrat]]]]
Byen har fra starten av vært kjent for gode handlemuligheter, og vokste frem som havn og handelssted for Jæren. På grunn av vanskelige veiforhold mellom Jæren og Stavanger ble det på tross av manglende privilegier i økende grad valgt å drive handel og transport fra Sandnes fra 1600- og 1700-tallet. Store leirforekomster gjorde at teglverksindustri vokste frem fra slutten av 1700-tallet og la grunnlaget for byens vekst gjennom 1800-tallet. Mot slutten av 1800-tallet ble betydelig ullvare-, trevare- og mølleindustri og dampskipsrederier etablert, og i første halvdel av 1900-tallet sykkelproduksjon og hermetikkindustri. Videre gjennom 1900-tallet vokste industrien og flere Sandnes-bedrifter ble blant de ledende i sine bransjer, bl.a. [[SandnesGarn|Sandnes Uldvarefabrik]] (ullvare), [[Figgjo AS|Figgjo Fajanse]] (keramikk), [[Øglænd]] (sykler) og bedriftsmiljøer innen trevare/ferdighus og havremøller. Fra 1950 til kommunesammenslåingen i 1965 var det midlertidig ingen befolkningsvekst i Sandnes kommune. Innbyggertallet lå rundt {{formatnum:4000}} i denne perioden.

Ved kommunesammenslåingen med [[Høyland (Sandnes)|Høyland]], [[Høle]] og [[Hetland]] i [[1965]] fikk byen store jordbruks- og ikke minst nye industriområder innenfor sine grenser. Fra 1970-årene har petroleumsaktiviteten i [[Nordsjøen]] hatt stadig økende innflytelse på byens økonomi, med sin etterspørsel av mekanisk industri, havnetjenester og administrative og økonomiske tjenester. En annen trend som startet samme tiår var at den tradisjonelle industrien la ned eller flyttet ut av bysenteret, og det ble etablert kjøpesentre i fabrikkbygningene. Det ble etablert nye industriområder på [[Kvål (Sandnes)|Kvål]], [[Foss-Eikeland]], [[Lura]] og [[Stokka (Sandnes)|Stokka]]. I og nær bysenteret opplevde Sandnes en bølge av nye kjøpesentre i 1980-årene, som bidro til å underbygge byens funksjon og rykte som viktig handels- og servicesenter på Jæren. Spesielt kjent er Sandnes for en av Norges lengste gågater, [[Langgata (Sandnes)|Langgata]], og det som lenge var Norges største kjøpesenter, [[Kvadrat (kjøpesenter)|Kvadrat]].

I 2000-årene er de viktigste næringsområdene varehandel, hotell og restaurantvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift, bygge- og anleggsvirksomhet, industri og bergverksdrift (spesielt verkstedindustri) og offentlig forvaltning og tjenesteyting.<ref>[http://www.sandnes.kommune.no/index.asp?topExpand=1000097&subExpand=1000096&menuid=1000586&strurl=1007368i&context=0 Sandnes kommune: Fakta om næringslivet i Sandnes]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Bedriftene med høyest omsetning i 2007 og forretningsadresse i Sandnes var [[Esso Norge]] (50,3 mrd.), [[Eni Norge]] (17,6 mrd.), [[Sandnes Sparebank]] (2,2 mrd.), [[Gaz de France Norge]] (1,7 mrd.) og [[BIS Industrier]] (1,5 mrd.).<ref>[http://www.norgesstorstebedrifter.no/fylkesliste/855/ Norges Største Bedrifter: Rangeringsliste for Rogaland] {{Wayback|url=http://www.norgesstorstebedrifter.no/fylkesliste/855/ |date=20090325023859 }}</ref> Blant andre viktige bedrifter er [[Equinor]], som ikke har forretningsadresse i Sandnes. Flere av Equinors kontorlokaliteter ligger i Sandnes og bedriften er en viktig arbeidsgiver for innbyggerne i Sandnes.

== Utdanning ==
=== Grunnskole ===
Grunnskolen i Sandnes består av 28 kommunale barne- og ungdomsskoler samt tre private. Utdypende om skolene:

====Barneskoler====
{{kolonner}}
* [[Altona Skole og Ressurssenter]]
* [[Aspervika skole]]
* [[Austrått skole]]
* [[Bogafjell skole]]
* [[Buggeland skole]]
* [[Figgjo skole]]
* [[Ganddal skole]]
* [[Hana-Vatne skoler]]
* [[Hommersåk skole]]
* [[Høle barne- og ungdomsskole]]
* [[Iglemyr skole]]
* [[Kyrkjevollen skole]]
* [[Lura skole]]
* [[Malmheim skole]]
* [[Maudland skole]]
* [[Porsholen skole]]
* [[Sandved skole]]
* [[Smeaheia skole]]
* [[Stangeland skole (Sandnes)|Stangeland skole]]
* [[Sviland skole]]
* [[Sørbø skole]]
* [[Trones skole (Sandnes)|Trones skole]]

====Ungdomsskoler====
{{kolonner}}
* [[Giske ungdomsskole]]
* [[Høyland ungdomsskole]]
* [[Lundehaugen ungdomsskole]]
* [[Lurahammaren ungdomsskole]]
* [[Øygard ungdomsskole]]
* [[Riska ungdomsskole]]
* [[Skeiene ungdomsskole]]
* [[Bogafjell ungdomsskole]]

====Private skoler====
{{kolonner}}
* [[Sandnes Friskole]]
* [[Sandnes lutherske grunnskole]]
* [[Vatneli skole]]
* [[Wang Sandnes]]

=== Videregående skole ===
Sandnes har fire offentlige videregående skoler samt en privat.
* [[Gand videregående skole]]
* [[Forus videregående skole]]
* [[Vågen videregående skole]]
* [[Sandnes videregående skole]]
* [[Akademiet Sandnes]]

=== Høyere utdanning ===

Norges veterinærhøgskole (avdeling Sandnes), [[Diakonhjemmet Høgskole]] Rogaland og Den sosialpedagogiske høgskolen holder til i Sandnes.

== Kjente personer fra Sandnes ==

Utfyllende artikkel: [[Kjente personer fra Sandnes]]

* [[Jonas Øglænd]] (1847–1931) – grunnlegger av [[Den Beste Sykkel]] (DBS)
* [[Christian Bjelland (1858)|Christian Bjelland]] (1858–1927) - forretningsmann, grunnlegger av [[Chr. Bjelland & Co A/S]]
* [[Elise Ottesen-Jensen]] (1886–1973) – foregangskvinne innen [[kvinnesak|kvinnekamp]], [[seksualopplysning]] og [[feminisme]]
* [[Toralv Øksnevad]] (1891–1975) – programleder [[NRK]], "Stemmen fra London" under 2. verdenskrig 
* [[Torkel Ravndal]] (1936–2004) – [[vektløfting|vektløfter]]
* [[Julie Ege]] (1943–2008) – skuespiller
* [[Per Fugelli]] (1943–2017) – lege, [[professor]] i [[sosialmedisin]] ved [[UiO]]
* [[Bjarne Berntsen]] (1956-) – fotballspiller og trener
* [[Bjørn Ingvaldsen]] (1962–), [[forfatter]]
* [[Jørgen Langhelle]] (1965-2021) – skuespiller
* [[Henrik Ingebrigtsen]] (1991-) – friidrettsutøver
* [[Filip Ingebrigtsen|Filip Ingebrigsten]] (1993- ) – friidrettsutøver
* [[Jakob Ingebrigtsen]] (2000-) – friidrettsutøver

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* {{SNL}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.sandnes-kulturhus.no/ Sandnes kulturhus]
* {{Språkikon|no}} [https://www.sandnesposten.no/ Sandnesposten]
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20071214201541/http://www.sandnes.kommune.no/index.asp?startID=&menuid=1000448&topExpand=1000097&subExpand=1000096&context=0&strUrl=%2F%2FIPS%2Fcustom%2Fkunstverkregister%2Findex.asp%3FID%3D63 Sandnes kommunes informasjonsside om «Tusenårslogoen»]

{{Europeisk kulturhovedstad}}
{{Rogaland}}
{{Byer på Vestlandet}}
{{Norges ks ls}}
{{Norges største kommuner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sandnes| ]]
[[Kategori:Havnebyer i Norge]]
[[Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen]]