Redigerer Sandar (kommune)

{{Infoboks tettsted
| navn = Sandar 
| innbyggernavn = Sandehering (frem til 1931) / Sandaring
| fylke = [[Vestfold]]
| kommune = 
| senter = [[Sande (Sandar)|Sande]] (1838-1968)
|bilde = NO 0724 Sandar.svg|
|bildetekst = Sandar kommune i Vestfold fylke før sammenslåingen med Sandefjord kommune i 1968
|postnummer= 3214-3244 SANDAR (Etter 1968 endret til 3214-3244 [[Sandefjord|SANDEFJORD]])
| breddegrad = 59.134425
| lengdegrad = 10.2283067
}}
[[Bilde:Sandar Herredshus.jpg|thumb|right|Sandar herredshus, som lå i Sandar Sentrum i tettbebyggelsen [[Sande (Sandar)|Sande]] var kommunuens tidligere administrasjonsbygg, som nå rommer [[Sandefjord|Sandefjord kommune]]s sosialmedisinske senter.]]
[[Fil:Sandar kirke.jpg|miniatyr|[[Sandar kirke]], kommunens hovedkirke frem til sammenslåingen.]]
[[Bilde:Fv305Sandefjordsveien.jpg|thumb|right|Jernbanebroen med kommunevåpenet til Sandefjord (før nye kommunevåpenet i 2017) på innfartsveien
til [[Sandefjord]] på [[Fylkesvei 305|FV305]], var i mange år brukt som en grense og en grenseportal inn til Sandefjord by fra Sandar markert med kommunevåpenet frem til kommunesammenslåingen i 1968. Det lå også en [[grensestein]] tidligere på siden av innfartsveien mellom Sandefjord og Sandar helt til den ble fjernet i 1986 da innfartsveien ble utvidet for å takle trafikken fra nye [[Europavei 18s historie i Vestfold|E18]] i Sandefjord.
Foto: Peter Fiskerstrand]]
[[Fil:Gokstadhaugen.jpg|thumb|[[Gokstadhaugen]] også kjent lokalt som «Kongshaugen» i Sandar kommune (dagens [[Sandefjord kommune]] i [[Vestfold]]). I 1879 ble oldfunnet i [[gravhaug]]en oppdaget, og våren-sommeren etter i 1880 ble «[[Gokstadskipet]]» gravd ut. Det er i dag stilt ut i [[Vikingskiphuset]] i Oslo.]]

'''Sandar''', inntil 1931 '''Sandeherred/Sandeherad''', er en tidligere kommune i [[Vestfold]] fylke, og var etter folketall den største kommunen i fylket. Sandar var opprettet som Sandeherred [[formannskapsdistrikt]] 1. januar [[1838]], og ble slått sammen med [[Sandefjord|Sandefjord kommune]] 1. januar [[1968]].

Sandar kommune omsluttet hele [[Sandefjord]] by, og grenset i nord til [[Andebu (tidligere kommune)|Andebu]] (dagens [[Sandefjord]]) og [[Stokke (kommune)|Stokke]] (dagens [[Sandefjord]]), i nordøst til [[Nøtterøy]] (dagens [[Færder]]), i øst til [[Tjøme]] (dagens [[Færder]]), i vest til [[Hedrum]] (dagens [[Larvik]]) og i sørvest til [[Tjølling]] (dagens [[Larvik]]).  

Navnet Sandar/Sandeherred er kjent tilbake til middelalderen og vikingtiden. Navnet er  pluralform og stammer fra det norrønske versjonen av navnet ''Sandar'' som betyr ''gården på sand'' også ''sandete jord''. Sandeherred er en kombinasjon av gårdsnavnet ''Sande'' der kommunens utgangspunkt er fra, og ''herred'' som betyr landkommune. I senere tid har det også blitt funnet rester av gateløp, hustufter, mynter etc. Som kan tyde på at det var en gang en gammel viking by kun noen hundre meter fra [[Gokstadhaugen]], på daværende området Heimdal i Nedre Gokstad, Breili.

[[Sandar Idrettslag|Sandar IL]] var et idrettslag i Sandar fra Framnes. 

[[Sandefjord lufthavn, Torp|Torp Sandefjord lufthavn]] lå opprinnelig på Torp, From i Sandar og delvis i [[Stokke (kommune)|Stokke kommune]], fra opprettelsen av flyplassen i 1952 til kommunesammenslåingen med [[Sandefjord]] i 1968.

Sandar herredshus som lå i [[Sande (Sandar)|Sande]] i Sandar fungerte også som Sandefjords administrasjonssenter etter sammenslåingen med kommunen i 1968 og frem til dagens Sandefjord rådhus var ferdig bygd i 1975, etter en donasjon på 40 millioner kr (tilsvarende 350 millioner kr pr 2021) fra sandaringen [[Anders Jahre]]. I senere tid har rådhusets bygningsmasse blitt bygget om og pusset opp og blitt kombinert med [[Park hotell (Sandefjord)|Scandic Park Hotel Sandefjord]], Hvalfangstens Hus, [[Hjertnes kino og kulturhus]], Sandefjord Bibliotek og Harmonie Arena.

== Kommunenes utstrekning ==
Sandar kommune omfattet nesten hele daværende [[Sandefjord]] kommune, med et areal på hele 120 km², unntak av selve bykjernen og havnen. 

Sandefjord ble grunnlagt den 23. juni 1845 som en [[kjøpstad]] (by) med [[kjøpstadsrettigheter]] i Sandeherred kommune. Som lå fram til 30. april 1877 i Sandeherred, da den ble skilt ut som en selvstendig bykommune ved [[kongelig resolusjon]] med navnet [[Sandefjord]]<ref>{{Kilde www|url= https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-vestfold |tittel=SANDAR, SANDEFJORD|besøksdato=2021-05-21|språk=no|verk=PRESTEGJELD OG SOGN I VESTFOLD, SANDEFJORD OG SANDAR}}</ref>. 

I 1914 fikk [[Sandefjord]] sitt eget [[landskapsvåpen|byvåpen]], men i likhet med de fleste herredskommuner hadde Sandar ikke eget kommunevåpen.

Sandar kommune innbefattet følgende områder: Hele [[Østerøya]], [[Vesterøya]], [[Sandefjord|Sandefjord by]] (frem til 1877) og Sandar tettsted (slått sammen med [[Sandefjord]] tettsted i 1968). Områdene og tettbebyggelsen som lå i Sandar tettsted og i kommunen var: 
*Vaggestad 
*[[Haukerød]] (Skolmar, Lasken, Hundstokk, Elgesem og Hem)
*Mo (Pindsle og Nygård)
*Virik 
*Furustad
*Store Bergan ([[Jåberg stasjon|Jåberg]], Marum og Granholmen) 
*Ranvik
*Lofterød (Hystad, Lystad og Thorøya)
*Framnes (Røds Åser/Vestre Rød)
*Ormestad (Vindal)
*[[Lahelle]]
*Breili (Kilen, Kamfjord, Gjekstad og Nedre Gokstad)
*Nes
*Helgerød
*Unneberg
*From ([[Sandefjord lufthavn, Torp|Torp]], [[Råstad stasjon|Råstad]])
*[[Sande (Sandar)|Sande]] (Sandar Sentrum, [[Midtåsen|Midtås]], Øvre Gokstad og Hasle)
*Goli
*Åbol (Mosserød)
*Kolarød/Haugtuft
*Himberg
*Fevang (Breidablikk, Tingvoll, Fokserød og Kullerød)
* Krokemoa
*Brønnum ([[Sandefjord folkehøyskole|Skiringssal]] i Sandar)
*[[Bugården]] 
*[[Hjertås]].<ref>{{Kilde www|url= https://www.ssb.no/historisk-statistikk/folketellinger/folketellingen-1970/Kommunehefter/_/attachment/inline/a8e40f1d-5fd3-4e16-a954-9c7e3b7ec9b5:81842d1d8ead37488bf5925ca56219b3f7fd2259/kh_1970_0706.pdf|tittel=Statistikk over tettsteder og tettbebyggelse i Sandefjord og Sandar i 1970, fra SSB.no |besøksdato=2021-01-28|språk=no|verk=STATISTIKK FRA SSB OM SANDEFJORD OG SANDAR}}</ref>

== Kommunehistorie ==
* Sandar kommune ble opprettet som Sandeherred [[formannskapsdistrikt]] den 1. januar 1838.
* Den 23. juni 1845 ble [[Sandefjord]] grunnlagt som en [[kjøpstad]] (by) med [[kjøpstadsrettigheter]] i Sandeherred kommune.
* Den 30. april 1877 ble kjøpstaden (by) Sandefjord skilt ut av Sandeherred kommune ved [[kgl.res.]] som en selvstendig bykommune med navnet [[Sandefjord]].
* Den 18. mai 1880 ble [[Gokstadskipet]] gravd ut av Kongshaugen ([[Gokstadhaugen]]) på gården Gokstad på området Nedre Gokstad, Breili i Sandeherred kommune<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/dRQmz/1880-1884|tittel= GOKSTADSKIPET, Om det mærkelige antikvariske Fund i Sandherred fra 18 mai 1880, Aftenposten nett arkiv|besøksdato=2021-01-28|språk=no|verk=GOKSTADSKIPET}}</ref>.
* Den 1. januar 1889 ble en del av Sandeherred med 318 innbyggere overført til [[Sandefjord]].
* [[Kommunenavnsendringer i årene 1900–1940|Ved kgl.res. av 3. november 1917]] fikk kommunen navnet ''Sandeherad''.
* Den 29. oktober 1930 besluttet formannskapet at herredets navn skulle endres til Sandar kommune fra 1. januar 1931.
* I 1931 ble en del av Sandar med 66 innbygger ble overført til Sandefjord.
* I 1950 ble ytterligere en del av kommunen med 226 innbyggere tillagt [[Sandefjord]].
* 18. oktober 1952 ble det anlagt en NATO-flyplass senere gjort om til sivilt flyplass i 1958. Flystasjonen ble anlagt på godkjennelse av Stortinget og NATO med navnet «[[Sandefjord lufthavn, Torp|Torp Flystasjon]]», og senere i 1958 som sivil fikk flystasjonen navnet [[Sandefjord lufthavn, Torp|Torp flyplass]]. Flyplassen ble anlagt på gården Torp i From, Sandar, og delvis i [[Stokke kommune|Stokke]]. NATO oppkalte flyplassen delvis etter daværende statsminister [[Oscar Torp]] som hadde kjempet for å anlegge NATO flystasjonen Torp Flystasjon og etter gården Torp på From i Sandar der flyplassen ble bygget.<ref>{{Kilde www|url=https://www.torp.no/footer/om-torp/historien-om-torp/|tittel=Historien til TORP Sandefjord lufthavn|besøksdato=2021-01-28|språk=no|verk=TORP|arkiv-dato=2021-01-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210121025626/https://www.torp.no/footer/om-torp/historien-om-torp/|url-status=yes}}</ref>
* 31. mars 1967 besluttet staten og den daværende regjeringen å slå sammen herredskommunen Sandar og bykommunen [[Sandefjord|Sandefjord kommune]] til «storkommunen» [[Sandefjord]] som trådte kraft 1. januar 1968.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/OV/forskrift/1967-03-31-5</|tittel=LovData dokumenter angående sammenslåingen av Sandar og Sandefjord kommuner vedtatt 31. mars 1967 fra Lovdata.no|besøksdato=2021-01-28|språk=no|verk=SANDAR}}</ref> Sandar hadde på dette tidspunktet 24 898 innbyggere og var klart den største kommunen, mens Sandefjord hadde 6 242 innbyggere på dette tidspunktet.

==Liste over ordførere i Sandar==
*[[Liste over ordførere i Sandar]]

== Sandar prestegjeld ==
[[Sandar kirke]] og Sandar prestegård har ligget på samme plass siden middelalderen og frem til 1968 i [[Sande (Sandar)|Sande]]. Den nåværende kirken ble reist i 1792 og ny prestegård stod ferdig i 1847. Kirken og prestegården tilhørte Sandar prestegjeld, som eksisterte til år 2000 og nå er en del av Sandefjord kirkelige fellesråd. Sandar herredshus, som ligger på prestegården, var kommunens administrasjonssenter fra opprettelsen av kommunen i 1837 frem til sammenslåingen i 1968.

==Samferdsel i Sandar==
=== Jernbane ===
[[Bilde:Råstad_stasjon_2015.jpg|thumb|right|[[Råstad stasjon]] var en av to togstasjoner sammen med [[Jåberg stasjon]] som Sandar offisielt hadde, Råstad stasjon er en del av [[Vestfoldbanen]] med tilknytning til [[Sandefjord lufthavn, Torp|Torp, Sandefjord lufthavn]] fra plattformen/stasjonen Sandefjord lufthavn Torp på stasjonsområdet.]]
[[Bilde:Jåberg_stasjon_i_1989.jpg|thumb|right|[[Jåberg stasjon]] var en av to togstasjoner sammen med [[Råstad stasjon]] som  Sandar offisielt hadde, Jåberg stasjon var en del av [[Vestfoldbanen]] fra opprettelsen i 1881 til stasjonen ble revet i 1991.]]
[[Vestfoldbanen]] gikk gjennom kommunen med togstopp på stasjonene [[Jåberg stasjon|Jåberg]] og [[Råstad stasjon|Råstad]] (opprettet i 1881), med tilknytning av lokale togstopp (opprettet i 1928-1929) på holdeplassene: Tue, Unneberg, Gokstad, Hosle (Hasle), Virrik (Virik), Skiringssal, og Bærløkka. Jåberg stasjon ble nedlagt allerede i 1969 som stasjon men fungerte som holdeplass frem til alle lokale holdeplassene ble nedlagt på hele [[Vestfoldbanen]] i 1978. Råstad er eneste stasjonen som er fortsatt i drift i dag (pr 2021) for [[Sandefjord lufthavn, Torp|Torp, Sandefjord lufthavn]] fra tidligere Sandar kommune.<ref>{{Kilde www|url= https://forsk.njk.no/sdb/sted.php?red=&fase=1&dato=&fid=&aut=0&stedid=73&Banesid=73&velgst6=1|tittel=Fakta og historie om Vestfoldbanen, Fra Norsk Jeenbane klubb sin nettside|besøksdato=2021-01-31|språk=no|verk=VESTFOLDBANEN}}</ref>

=== Veinett ===
[[Europavei 18s historie i Vestfold|Europavei 18 (E18)]] (før 1965 kalt [[Riksvei 400|riksvei 40]]) gikk igjennom kommunen. E18 i Sandar hadde kjøreretninger mot [[Larvik]] og [[Kristiansand]] i vest og mot [[Tønsberg]] og [[Oslo]] i nord.

=== Ferge ===
Framnæsferja var en lokal ferge som gikk fra Framnes brygge ved [[Framnæs Mekaniske Værksted]] i Sandar til bryggen ved rederiet AS Thor Dahls hovedkvarter i [[Sandefjord]]. Fergen var i drift fra 1902 til 1957, til åpningen av den nye Framnesveien, som gikk fra Kilen i Sandar til Framnæs Mekaniske Værksted.

Fergen ble opprinnelig satt opp som et tilbud til verftsarbeidene og for de som bodde på Framnes-siden, ettersom det ikke fantes noen god veiforbindelse mellom Framnes og Sandefjord.

Tre båter trafikkerte ruten mens fergesambandet var i drift. Den første fergen het «D/S Huvig» og tok 34 passasjerer, den var i trafikk fra 1902 til 1908. Ferge nummer to var «D/S Huvig II», som tok 75 passasjerer og var i drift fra 1908 til 1921. Den tredje fergen på strekningen var «M/S Framnæs II», som kunne ta 182 passasjerer. Den var verdens største elektriske ferge da den ble satt inn i rutetrafikken. Den hadde likedannet baug og hekk med propell i begge ender. Framnæs II var 68 fot lang og 17 fot bred og hadde et mannskap på to personer; føreren og billettgutten, som ofte ble omtalt og tiltalt som «størrmann». I 1933 ble de elektriske motorene til M/S Framnæs II skiftet ut med dieselmotorer. Turen mellom Sandefjord havn og Framnes tok seks minutter; På folkemunne ble anløpsstedene Sandefjord og Framnes gjerne omtalt som «New York» og «Brooklyn». Billettprisen var uendret fra 1902 til 1957; overfarten kostet 5 øre for de daglige trafikantene og 10 øre for andre. Ansatte ved Framnæs Mekaniske Værksted hadde egne «mynter». Fergens anløpssteder finnes per 2021 fortsatt både på Framnessiden og på Sandefjord brygge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rhf-vestfold.no/Alle%20PDF/Rutebil/2011/113%202011-1_E.pdf|tittel=Om Framnæs ferja i Sandefjord (pdf)|besøksdato=2021-01-31|forfattere=Thor Richard Teien|dato=2011|språk=no|verk=|forlag=RHF Vestfold|sitat=}}</ref>

=== Luftfart ===
Sandar hadde også en sivil flyplass med lokale flygninger innenfor Østlandet  og charterflygninger til utlandet, [[Sandefjord lufthavn, Torp|Torp flyplass]] ble anlagt i 1952 som den militære Torp Flystasjon. Flystasjonen ble anlagt som en NATO-flyplass for bruk av amerikanerne og av den norske luftforsvaret. Senere gjort om til sivil flyplass i 1958 (fortsatt i drift pr 2021 som [[Sandefjord lufthavn, Torp|Torp Sandefjord lufthavn]]). Flystasjonen ble anlagt på godkjennelse av Stortinget og NATO under betingelsen av at ingen amerikanske fly eller soldater skulle være stasjonert der i fredstid. Flystasjonen ble anlagt på gården Torp, From i Sandar istedenfor å utvide den allerede tyske anlagte flyplassen bygget under krigen [[Tønsberg flyplass, Jarlsberg|Jarlsberg flyplass]] i [[Sem kommune]]. Torp flyplass sine rullebaner lå også delvis i [[Stokke kommune]]. NATO oppkalte flyplassen Torp delvis etter daværende statsminister [[Oscar Torp]] som hadde kjempet for å anlegge NATO flystasjonen Torp Flystasjon og etter gården Torp som lå på Torp, From i Sandar der flyplassen ble bygget. <ref>{{Kilde www|url=https://www.torp.no/footer/om-torp/historien-om-torp/|tittel=Historien til TORP Sandefjord lufthavn|besøksdato=2021-01-28|språk=no|verk=TORP|arkiv-dato=2021-01-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210121025626/https://www.torp.no/footer/om-torp/historien-om-torp/|url-status=yes}}</ref>

==Næringslivet i Sandar==
[[Bilde:FMV 1930 from Svein-Erik Dahl.JPG|thumb|right|[[Framnæs Mekaniske Verksted|A/S Framnæs Mek. Værksted]] i 1929]]
[[Framnæs Mekaniske Verksted|A/S Framnæs Mek. Værksted]] var i mange år den største og viktigste arbeidplassen for Sandar og Sandefjord kommune. Spesielt for mange etter krigen og etter hvalfangsten tok slutt, fra verftet ble åpnet i 1892 til nedleggelsen i 1987.

===Bank i Sandar kommune===
[[SpareBank 1 Sørøst-Norge]] har sine røtter tilbake i Sandar kommune, og startet som eneste lokalbanken i kommunen i [[1859]] som Sandeherred Sparebank, og i [[1931]] endret banken navnet til Sandar Sparebank ettersom kommunen også hadde endret kommunenavnet fra Sandeherred til Sandar.

I [[1985]] ble banken omgjort til Sandefjordbanken Sandar Sparebank. I [[1987]] funksjonerte Sandefjordbanken Sandar Sparebank sammen med Tjølling Sparebank og Fredriksvern Sparebank. I [[1989]] ble Borrebanken Borre Sparebank også funksjonert sammen med Sandefjordbanken. Alle bankene ble funksjonert sammen under et felles varemerke i [[1989]] med hovedkontor i Sandefjord. Banken besto av da Sandefjordbanken Sandar Sparebank som varemerke med avd: [[Sandefjord]], [[Stokke]], [[Horten]], [[Stavern]] og [[Larvik]]. 

I [[1996]] ble hele banken lagt under [[SpareBank 1-alliansen]] og [[Samarbeidende Sparebanker|SamSpar]] som et samarbeid om et felles varemerke og felles banksystemer for hele Norge med navnet Vestfold SpareBank med markedsnavnet (SpareBank 1), som i 2003 endret navnet til SpareBanken Vestfold med markedsnavnet (SpareBank 1 Vestfold). 

I [[2008]] ble [[SpareBank 1 Sørøst-Norge|SpareBank 1 Vestfold]] (Sandar Sparebank og SpareBanken Vestfold) funksjonert sammen med [[SpareBank 1 Kongsberg og Drammen]] (Sandsvær Sparebank) til SpareBank 1 Buskerud-Vestfold. 

I [[2014]] forkortet banken navnet til [[SpareBank 1 Sørøst-Norge|SpareBank 1 BV]]. 

Etter funksjonen lå hovedkontoret for banken i de gamle lokalene til SpareBanken Vestfold og Sandar SpareBank i Sandefjord som har hatt hovedkontor der siden [[1859]], og frem til nye banklokaler ble bygget i Tønsberg etter SpareBank 1 BV funksjonerte med [[SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg]] (Nøtterø SpareBank) i [[2017]]. 

[[1. juni]] [[2021]] slo [[SpareBank 1 Sørøst-Norge|SpareBank 1 BV]] sammen med [[SpareBank 1 Telemark|SpareBanken Telemark]] (SpareBank 1 Telemark), til [[SpareBank 1 Sørøst-Norge]].

===Andre bedrifter i Sandar===
Disse bedriftene har enten hatt sitt opphav fra Sandar, eller har hatt tilhold og historie i Sandar: 

*[[Kosmos (selskap)|A/S Kosmos]] 
*[[Jahres Rederi A/S]] 
*[[Jotun AS]] 
*[[Sandar Fabrikker A/S]] 
*[[Jahres Fabrikker A/S]] 
*[[Sandar Meieri A/S]] 
*[[Grans Bryggeri|Grans Bryggeri AS]]

==Utdanning i Sandar==
Sandar hadde i årenes løp ulike typer skole; folkeskole, grunnskole, videregående skole, spesialskole, friskole, og folkehøyskole.

Alle skolene i Sandar ble overført til enten [[Sandefjord]] kommune eller daværende [[Vestfold fylke]] etter sammenslåingen i 1968. Senere har mange av skolene blitt lagt ned eller erstattet.

===Grunnskoler===

==== Folkeskoler ====
*[[Breili skole]] (opprettet i 1902, nedlagt i 1965 og erstattet av Breili ungdomsskole) 
*[[Bø skole (Sandar)]] (opprettet i 1874, nedlagt i 1918 og erstattet av Haukerød skole)
*[[From skole]] (opprettet i 1899, nedlagt i 1966 og erstattet av Unneberg skole)
*[[Gjekstad skole]] (opprettet i 1874, nedlagt i 1906 og erstattet av Helgerød skole)
*[[Slenes skole]] (opprettet i 1874, nedlagt etter skolen brant ned i 1905)
*[[Vaggestad skole]] (opprettet i 1894, nedlagt 1962)

==== Barneskoler ====
*[[Fevang skole]] (opprettet i 1866)
*[[Framnes skole]] (opprettet i 1914)
*[[Furustad skole]] (opprettet i 1874, nedlagt i 1989)
*[[Haukerød skole]] (opprettet i 1918)
*[[Helgerød skole]] (opprettet i 1906)
*[[Krokemoa skole]] (opprettet i 1966)
*[[Mosserød skole]] (opprettet i 1965)
*[[Gokstad skole]] (opprettet i 1965)
*[[Sande skole (Sandefjord)|Sande skole]] (opprettet i 1867)
*[[Store Bergan skole]] (opprettet i 1862)
*[[Unneberg skole]] (opprettet i 1966)
*[[Vesterøy skole]] (opprettet i 1887)
*[[Virik skole]] (opprettet i 1910)
*[[Østerøy skole]] (opprettet i 1883, nedlagt i 1989)

==== Ungdomsskole ====
*[[Breidablikk ungdomsskole]] (opprettet i 1960)
*[[Breili skole|Breili ungdomsskole]] (opprettet i 1966, gjort om  til Breili videregående skole fra 1977)

===Videregående skoler===
*[[Sandefjord videregående skole|Sandar videregående skole]] (opprettet som Sandar Yrkesskole i 1941, i 1986 som Sandar videregående skole, og i 1996 ble skolen slått sammen med andre videregående skoler i Sandefjord til [[Sandefjord videregående skole]]).<ref>{{Kilde www|url= https://vestfoldmuseene.no/wp-content/uploads/2019/03/Arkivert_2017_videregående_skoler_vestfold_navneendringer_og_sammenslåinger_Vestfoldarkivet_Vestfoldmuseene.pdf|tittel=Historie om videregående skoler i Vestfold fylke, Fra Vestfoldmuseene og Vestfold arkivert|besøksdato=2021-01-30|språk=no|verk=SANDAR VIDEREGÅENDE SKOLE}}</ref>

===Folkehøyskoler===
*[[Sandefjord folkehøyskole| Skiringssal folkehøyskole]] (opprettet i 1876 som Jarlsberg og Laurvigs amtsskole, i 1903 som Skiringssal ungdomsskole, i 1951 som Skiringssal folkehøyskole og i 2020 [[Sandefjord folkehøyskole]]). <ref>{{Kilde www|url= https://www.vtfk.no/skoler/sandefjord-folkehoyskole/meny/Informasjon/VERDI/#SKOLENS%20HISTORIE|tittel=Historien om Sandefjord folkehøyskole - Skiringssal, fra Vestfold og Telemark fylkeskommune sin nettside VTFK.no|besøksdato=2021-01-30|språk=no|verk=SKIRINGSSAL FOLKEHLYSKOLE}}</ref>

===Spesialskoler===
*[[Breili videregående skole]] (opprettet i 1977, nedlagt i 1992)

===Friskoler===
*[[Moe skole]] (opprettet i 1900)

==Kjente sandaringer==
*[[Anton Fredrik Klaveness (1839–1904)]], skipsreder, politiker og formann i Sandeherred Sparebank
*[[Søren Anton Sørensen]] (1849–1910), pedagog og skribent
*[[Lars Christensen]] (1884–1965), skipsreder, Konsul og grunnlegger av [[Hvalfangstmuseet]] i Sandefjord 
*[[Anders Jahre]] (1891–1982), skipsreder og grunnlegger av [[Kosmos (selskap)|A/S Kosmos]]
*[[Frithjof Bettum]] (1900–1984), politiker og forretningsmann
*[[Bjørn Bettum]] (1935–2002), skipsreder og forretningsmann
*[[Dag Solstad]] (1941–), forfatter

==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/Sandar Sandar] - Store norske leksikon 
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Ferjeveien_(Sandefjord) Om Framnæsfergen på lokalhistoriewiki.no] Besøkt 31. januar 2021

{{Vestfold}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere kommuner i Vestfold]]
[[Kategori:Sandefjords geografi]]
[[Kategori:Norske kommuner etablert i 1838]]
[[Kategori:Kommuner opphørt i 1968]]
[[Kategori:Sandefjords historie]]