Redigerer San Vitale (Roma)

{{infoboks kirke}}
[[Fil:Basilica di San Vitale - inside.jpg|thumb|Interiøret.]]
'''San Vitale''', fullt navn '''Santi Vitale e Compagni Martiri in Fovea''', er en kirke og [[basilica minor]] i [[Roma]], desisert til den hellige [[Vitalis (helgen)|Vitalis]]. Kirken ligger ved [[Via Nazionale]] i [[Rione Monti]] og tilhører sognet [[Santi Vitale e Compagni Martiri in Fovea]].<ref>{{cite web |url=http://www.vicariatusurbis.org/?page_id=188&ID=35 |titel=Parrocchia Santi Vitale e Compagni Martiri in Fovea |hämtdatum=28. juli 2017 |verk=Vicariatus Urbis |utgivare=Diocesi di Roma |språk=italiensk |arkivurl=https://archive.today/20170728205847/http://www.vicariatusurbis.org/?page_id=188&ID=35 |arkivdatum=28. juli 2017 |tittel=Arkivert kopi |access-date=2020-04-11 |archive-date=2017-08-01 |archive-url=https://archive.today/20170801145457/http://www.vicariatusurbis.org/?page_id=188&ID=35 |url-status=yes }}</ref>

[[Freske]]n i [[abside]]ns [[halvkuppel]], ''Veien opp til Kalvarieberget'', er utført av [[Andrea Commodi]] (1560–1638).<ref>{{harvnb|Marchionne Gunter|2005|p=47}}</ref> Det første [[alter]]et på høyre hånd har maleriet ''De hellige jomfrumartyrene'', utført av [[Giovanni Battista Fiammeri]] (død 1606).<ref>{{harvnb|Marchionne Gunter|2005|p=45}}</ref>

==Tittelkirke==
[[Pave Innocens I]] (401–417) stiftet ''[[Titulus]] Vestinae'', dagens San Vitale; den ble imidlertid opphevet av [[pave Klemens VIII]] i 1596. Men i 1880 gjeninnførte [[pave Leo XIII]] den som tittelkirke, som ''Santi Vitale, Valeria, Gervasio e Protasio''.<ref>{{cite web |url=http://www2.fiu.edu/~mirandas/titles-6.htm#Vitale |titel=Ss. Vitale, Valeria, Gervasio e Protasio |hämtdatum=28. juli 2017 |verk=The Cardinals of the Holy Roman Church |utgivare=Salvador Miranda |språk=italienska |arkivurl=https://archive.today/20170728220417/http://www2.fiu.edu/~mirandas/titles-6.htm%23Vitale#Vitale |arkivdatum=28. juli 2017 |title=Arkivert kopi |access-date=2020-04-11 |archive-date=2017-09-27 |archive-url=https://archive.today/20170927000204/http://www2.fiu.edu/~mirandas/titles-6.htm%23Salvatore#Vitale |url-status=yes }}</ref> 

;Kardinalprester på 1900-tallet
*Vakant (1894–1902)
*[[Jan Puzyna de Kosielsko]] (1902–1911)
*Vakant (1911–1914)
*[[Louis Nazaire Bégin]] (1914–1925)
*[[Vicente Casanova y Marzol]] (1925–1930)
*Vakant (1930–1935)
*[[Karel Kašpar]] (1935–1941)
*Vakant (1941–1946)
*[[Manuel Arce y Ochotorena]] (1946–1948)
*Vakant (1948–1953)
*[[Benjamín de Arriba y Castro]] (1953–1973)
*[[František Tomášek]] (1977–1992)
*[[Adam Joseph Maida]] (1994–)

==Bilder==
{|
|-
|<gallery mode="packed" widths="250px" heights="250px">
Fil:S Vitale Roma-7.jpg|Absiden med høyalteret.
Fil:Le Ss. Vergini martiri di G.B. Fiammeri.JPG|''De hellige jomgfrumartyrene'',<br>utført av Giovanni Battista Fiammeri.
</gallery>
|}

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*Marco Ausenda: {{bokref
|efternamn=Ausenda
|förnamn=Marco
|titel=Roma
|år=2002
|upplaga=9
|utgivare=Touring Club Italiano
|utgivningsort=Milano
|språk=italiensk
|isbn=88-365-2541-5
|sid=184
}}
*Alfredo Marchionne Gunter: ''San Vitale'', Aprile 2005, i ''Roma Sacra: guida alle chiese della città eterna'', Roma, =Cosmofilm, nr 30, s 38–43 issn 1126-6546 italiensk
* {{bokref |efternamn=Lombardi |förnamn=Ferruccio |författarlänk=Ferruccio Lombardi |titel=Roma: chiese, conventi, chiostri: progetto per un inventario 313—1925|år=1993 |utgivare=Edilstampa|utgivningsort=Roma |språk=italiensk |oclc=30727273 |sid=48}}
*Claudio Rendina: {{bokref
|efternamn=Rendina
|förnamn=Claudio
|titel=Guida insolita ai misteri, ai segreti, alle leggende e alle curiosità delle Chiese di Roma
|år=2000
|utgivare=Newton & Compton
|utgivningsort=Roma
|språk=italiensk
|isbn=88-8289-419-3
|sid=371
}}

==Eksterne lenker==
* {{commonscat|San Vitale (Rome)}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Katolske kirker i Roma|Vitale]]
[[Kategori:Kirker i Roma|Vitale]]
[[Kategori:Rione Monti]]
[[Kategori:Basilica Minor]]
[[Kategori:Tittelkirker i Roma|Vitale]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*