Redigerer
Samvirke
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Samvirke''' (forkortet '''SA''') eller '''kooperasjon''' er en organisasjonsform for økonomisk virksomhet. Organisasjonsformen er nært beslektet med [[forening]]er, men er normalt av økonomisk, ikke ideell, art. Prinsippet for samvirke er at de som deltar i økonomisk samhandling med samvirke også skal lede det og overskuddet tilfalle disse i tråd med størrelsen på deres økonomiske samhandling (i motsetning til aksjeselskaper, hvor overskudd fordeles etter kapitaleierskapets størrelse). [[Fil:Samvirke.jpg|thumb|Ukjent mann holder tale på arrangement for Oslo samvirkelag, [[Advokat Dehlis plass (Oslo)|Advokat Dehlis plass]] [[15. mars]] [[1949]].]] == Typer samvirke == En skiller mellom fire former for samvirke: * ''Produksjonssamvirke'', der arbeiderne sammen eier en produksjonsbedrift. * ''Produsentsamvirke'' eller ''salgssamvirke'', der produsentene sammen eier videreforedlingsbedrifter eller salgsleddet. * ''Forbrukersamvirke'', der kjøpere går sammen om å danne salgsledd og eventuelt produksjonsbedrifter. * ''Innkjøpssamvirke'', der produsenter sammen eier innkjøpsledd som kjøper inn driftsmidler. Produksjonssamvirke er mindre vanlig i land med [[kapitalisme|kapitalistisk]] økonomi, mens produsent- og forbrukersamvirke kan finnes i alle økonomiske systemer. == Samvirke i Norge == I Norge er det mest salgs- og forbrukersamvirke. De norske samvirkeorganisasjonene har en felles bakgrunn i den såkalte [[Rochdale]]tradisjonen, etter det samvirket som ble startet i Rochdale i England i 1844. Av de fjorten opprinnelige Rochdale-prinsippene er det spesielt fire som går igjen som de grunnleggende samvirkeprinsippene i Norge. #Det praktiseres åpent medlemskap, det vil si at alle som driver den aktuelle virksomheten kan være medlemmer. #Det er en demokratisk kontroll med styrende organer, ved at hvert medlem har én stemme. #Det benyttes en begrenset kapitalrente, det vil si at det kan deles ut midler etter innskutt kapital, men da etter en fast rentesats. #Utbytte deles ut etter deltagelse, og ikke etter innskutt kapital. I forbrukersamvirket deles for eksempel utbytte ut etter medlemmenes samlede kjøp i løpet av året, mens i meierisamvirket utbetales en eventuell bonus etter levert melkemengde. Ulike samvirkeforetak må tilpasse seg konkurransesituasjonen på ulike måter. Forbrukersamvirket ved [[Coop Norge SA]] konkurrerer med kapitalistiske selskaper i sin bransje, og har de samme behov for kapital og stadig omstilling som disse. I 1950-årene i Norge var det [[Coop Norge|NKL]]s samvirkelag og ikke private kjøpmenn som gikk lengst i moderniseringstiltak som selvbetjent butikk og sentral innkjøpsordning.<ref>[http://www.forskning.no/artikler/2008/september/194336 Samvirkelaget – et norsk vinnerlag] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2008/september/194336 |date=20130917003843 |df=iso }}</ref> Noe annerledes er det for samvirkeforetak som er gitt lovbestemt kontroll med et marked, som er tilfellet med en del av landbrukssamvirket. Disse foretakene har ikke alltid det samme presset på seg til å investere. Til gjengjeld blir de belastet med kostnadene til markedsregulerende tiltak ved en eventuell overproduksjon. Innenfor produksjons- og salgssamvirket kan en av og til se interessemotsetninger mellom store og små deltagere. For eksempel opplevde skogeiersamvirket en splittelse da en gruppe større skogeiere brøt ut og dannet [[Skogbruksforeningen av 1950]]. I forbrukersamvirket er ikke slike interessemotsetninger noe problem. [[Felleskjøpet]] er eksempel på innkjøpssamvirke, der bøndenes behov for driftsmidler som gjødsel, maskiner og redskaper kjøpes inn til vilkår som oppnås gjennom store innkjøp. === Fremveksten av samvirkeforetak i Norge === De første samvirkeforetakene må sees i sammenheng med fremveksten av pengeøkonomien. Det ble behov for videreforedling og salg av egne produkter og organiserte innkjøp. I Norge var det særlig i siste halvdel av 1800-tallet at samvirket ble bygget ut. De første samvirkeforetakene sto alene, og var ofte ikke i stand til å stå imot økonomiske tilbakeslag. Det trengtes også en del forsøk før en fant frem til den beste måten å samarbeide på. Dette er spesielt tydelig for boligkooperasjonen, der det ble med noen få enkeltstående tiltak inntil boligbyggingen og driften ble atskilt i [[boligbyggelag]] og [[borettslag]]. Veksten i samvirkebevegelsen ble sterkere og jevnere i første halvdel av 1900-tallet. I stor grad vant samvirket frem med støtte i parlamentariske organer. Som svar på krisen som rammet primærnæringene i mellomkrigstiden, ble det vedtatt lover som direkte eller indirekte ga salgssamvirket kontroll over markedet for viktige varer. Boligsamvirket og forbrukersamvirket har ofte fått tildelt tomter av kommunestyrene. === Samvirkeloven === 1. januar 2008 trådte [[lov om samvirkeforetak]] i kraft. Dette var første gang samvirkeforetak får en lov som regulerer etablering og drift av slike selskap.<ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2007-06-29-81? Samvirkeloven - Lovdata]</ref> == Eksempler på samvirkeforetak == * [[Gartnerhallen]] (frukt og grønt) * [[Norsk Landbrukssamvirke]] (omfatter de fleste samvirkene) * [[Norske Boligbyggelags Landsforbund]] (boliger) * [[Rausjødalen setermeieri]] (meieriprodukter; nedlagt) * [[TINE]] (meieriprodukter) * [[Felleskjøpet]] (landbruksbutikker) * [[Corporación Mondragon]] (finansielt; i Spania) * [[HOFF|Hoff]] (poteter) * [[Biblioteksentralen]] (biblioteker) *[[Coop Norge SA]] (matbutikker) == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [https://www.altinn.no/no/Starte-og-drive-bedrift/Forberede/Velge-organisasjonsform/Samvirkeforetak/ Samvirkeforetak. Altinn - Starte og drive bedrift] {{Wayback|url=https://www.altinn.no/no/Starte-og-drive-bedrift/Forberede/Velge-organisasjonsform/Samvirkeforetak/ |date=20140108092401 }} * [http://www.altinn.no/no/emner/organisasjonsform Emne organisasjonsform – Altinn] {{Wayback|url=http://www.altinn.no/no/emner/organisasjonsform |date=20071215180635 }} * [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2007-06-29-81? Samvirkeloven - Lovdata] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Selskapsformer]] [[Kategori:Delingsøkonomi]] [[Kategori:Kooperativer]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon