Redigerer Samogitisk

{{InterWiki|kode=bat-smg|språk=samogitisk}}
'''Žemaitiske''' eller '''samogitiske dialekter''' tales av rundt 500 000 personer i hovedsak i Vest-[[Litauen]] i landskapet som heter Žemaitija. Blant de fleste talere av normert [[litauisk]], det vil si aukštaitisk, regnes žemaitisk som en litauisk [[Dialekt|dialektgruppe]] på lik linje med den aukštaitiske dialektgruppen. Likevel er enkelte žemaitiske underdialekter, særlig fra [[Telsiai fylke|Telšiai fylke]], vanskelig forståelige for folk lenger østfra i Litauen.<br />
<br />
Navnet ''Žemaitija'', som betyr ''Lavlandet'', ble skrevet som Samogitia på latin. Dette navnet brukes ennå på engelsk, fransk og delvis på tysk. Derfor kan man av og til se betegnelsen ''samogitisk'' bli brukt i ulik litteratur om de žemaitiske dialektene.      

== Underdialekter ==
[[File:Map of Samogitian dialect.svg|thumb|250px|De žemaitiske dialektene av litauisk er inndelt i én vestlig variant, to nordlige og to sørlige varianter (Zinkevičius og Girdenis, 1965).
{{legend|#986b1f|Vest-žemaitisk rundt Klaipėda og Šilutė. }}
Nord-žemaitisk :
{{legend|#e65c5c|Dialektene rundt Kretinga og Palanga.}}   
{{legend|#e26399|Dialektene rundt Telšiai.}}
Sør-žemaitisk :
{{legend|#e8ec0e|Dialektene rundt Varniai.}}
{{legend|#f3b317|Dialektene rundt Tauragė og Raseiniai.}}]]
Žemaitisk deles inn i tre underdialekter :
* Vestlig : Omkring [[Klaipėda]] og Šilutė (såkalte «donininkų»-talere).
* To nordlige varianter : Omkring [[Telšiai]], [[Kretinga]] og Palanga (såkalte «dounininkų»-talere).
* To sørlige varianter : Omkring Varniai, Tauragė og Raseiniai (såkalte "dūnininkų"-talere).

== Alfabet ==
[[Fil:smg-long_e.jpg|thumb|Bokstaven lang e skrevet slik finnes bare på žemaitisk. Alfabetet er benyttet siden førkrigstiden.]]
Det žemaitiske alfabetet har 32 bokstaver. Det følger det samme skriftsystemet som i litauisk, men har til gjengjeld en rekke bokstaver hentet fra det [[latvisk språk|latviske]] alfabetet og med disse forskjellene :

* Det finnes ingen nasale vokaler (bokstaver med [[ogonek]]ene: ą, ę, į, ų) 
* I tillegg er det tre lange vokaler, skrevet med [[makron]]er over: ā, ō, ē (som i latvisk)
* Lang '''i''' i žemaitisk er skrevet med en makron over: ī (i motsetning til på litauisk der den skrives som y). 
* Den korte vokalen ė skrives som o med [[tilde]] over (õ). Egentlig skal den skrives som ė med makron over: Ė̅ og ė̅. [1] 
* Det finnes i tillegg to [[diftong]]er i žemaitisk som skrives som [[digraf]]er: ou og ėi. (Disse sammensatte bokstavene finnes også i det litauiske alfabetet.) 

{| class="wikitable"
|'''A a''' ||width=75| [ā]
|'''Ā ā''' ||width=75| [ėlguojė ā]
|'''B b''' ||width=75| [bė]
|'''C c''' ||width=75| [cė]

|'''Č č''' ||width=75| [čė]
|'''D d''' ||width=75| [dė]
|'''E e''' ||width=75| [ē]
|'''Ē ē''' ||width=75| [ėlguojė ē]
|-
|'''Ė ė''' ||[ė̅]
|'''Ė̅ ė̅''' ||[ėlguojė ė̅]
|'''F f''' ||[ėf]
|'''G g''' ||[gė, gie]

|'''H h''' ||[hā]
|'''I i''' ||[ī]
|'''Ī ī''' ||[ėlguojė ī]
|'''J j''' ||[jot]
|-
|'''K k''' ||[kā]
|'''L l''' ||[ėl]
|'''M m''' ||[ėm]
|'''N n''' ||[ėn]

|'''O o''' ||[ō]
|'''Ō ō''' ||[ėlguojė ō]
|'''P p''' ||[pė]
|'''R r''' ||[ėr]
|-
|'''S s''' ||[ės]
|'''Š š''' ||[ėš]
|'''T t''' ||[tė]
|'''U u''' ||[ū]

|'''Ū ū''' ||[ėlguojė ū]
|'''V v''' ||[vė]
|'''Z z''' ||[zė, zet]
|'''Ž ž''' ||[žė, žet].
|}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Baltiske språk]]
[[Kategori:Språk i Litauen]]