Redigerer Samfundsvernet

{{Infoboks organisasjon}}
'''Samfundsvernet''' eller ''Norsk Samfundsvern'' var en [[paramilitær]] «hvit garde», sterkt forankret i det [[borgerlig]]e samfunn, som organiserte borgervern og halvmilitære grupperinger. Organisasjonen hadde aktiviteter over hele Norge en periode i [[mellomkrigstiden]].<ref>{{kilde www |url=http://www.ebok.no/showArticle.aspx?id=1334 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-10-19 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071016201757/http://www.ebok.no/showArticle.aspx?id=1334 |arkivdato=2007-10-16 }} Samfundshjelpen og Samfundsvernet, av Dagfinn Høyvik</ref> 

==Etablering==

Samfundsvernet oppsto ved sammenslutningen av forskjellige kontrarevolusjonære foreninger til én organisasjon. Det ble etablert på [[privat]] initiativ i [[1923]], på bakgrunn av særlig to faktorer:

* den økende tilslutning blant [[Arbeiderklasse|arbeidere]] for [[kommunisme|røde]] strømninger og dermed frykt for en rød [[revolusjon]]
* politiets og forsvarets svekkede posisjon i samfunnet.<ref>[[Terje Emberland|Emberland, Terje]] og Roughthvedt, Bernt: ''Det ariske idol'', side 199. Aschehoug, 2004. ISBN 82-03-22964-6</ref>

==Virksomhet og omfang==

Organisasjonen ble fra [[1925]] ledet av den norske [[offiser]]en og [[politiker]]en [[Ragnvald Hvoslef]], tidligere [[forsvarsattaché]] til [[Washington D.C.]] og sjef for [[HM Kongens Garde]].<ref>http://www.snl.no/Samfundsvernet Store norske leksikon</ref> Medlemmene var vanlige borgere som ikke nødvendigvis hadde militær eller politi-bakgrunn. Det var knesatt et [[celle]]prinsipp der hvert nytt medlem måtte ha to [[fadder]]e. Organisasjonen var basert på frivillige økonomiske bidrag, og ble støttet av både [[bank]]vesenet og [[næringslivet]]. 

[[Offiser]]er meldte seg for å trene medlemmene. Instruksjon i [[skyting]] og [[gatekamp]] foregikk på øyer i [[Oslofjorden]] og i [[Nordmarka]]. Medlemmene ble utstyrt bl.a. med [[Mauser]] 7.65 mm [[Maskinpistol|automatpistoler]].<ref>Brevik, Hans Olaf og de Figuereido, Ivo. ''Den Norske Fascismen,'' 2002</ref> Etter to års aktivitet hadde organisasjonen cirka {{formatnum:3000}} medlemmer over hele landet. 

Forsvarsminister [[Quisling]] tok Samfundsvernets deltagelse i beregningen da han la sine tidlige planer for [[statskupp]] i [[1932]]. Organisasjonen besto da av en reservepolitistyrke på 12–{{formatnum:15000}} mann.<ref>http://www.quislingutstillinga.no/indresikkerhet.html {{Wayback|url=http://www.quislingutstillinga.no/indresikkerhet.html |date=20071013024743 }} Forsvarsminister Quisling og den indre sikkerheten</ref> Hvoslef var medstifter av [[Nasjonal Samling]] og fra starten del av partiets politiske komité.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Walter Fürst
  | utgivelsesår= 1980
  | tittel= Min Sti
  | utgivelsessted=Norge
  | forlag=eget forlag
  | side=38
  | isbn=
  | språk=norsk
 }}</ref>

==Innlemmelse i politiet og nedleggelse==

Samfundsvernet fortsatte som privat organisasjon frem til [[1928]], etter hvilket [[Stortinget]] godkjente Samfundsvernet som reservepoliti, og vernets lokalavdelinger ble stilt under politimestrenes kommando. Det var frykt blant politikerne for hva en slik privat paramilitær styrke kunne benyttes til, for eksempel ved et eventuelt statskupp. Tilhengere av [[NNSAP]] var lite fornøyde med denne tvungne innlemmelse.<ref>Emberland, Terje og Roughthvedt, Bernt: ''Det ariske idol'', side 199. Aschehoug, 2004. ISBN 82-03-22964-6</ref>

I 1935 ble det brakt på det rene at Samfundsvernet drev militærøvelser med [[hæren]]s materiell. Ved den nye politiloven av februar [[1936]] ble det opprettet forbud mot private garder. Dermed ble Samfundsvernet forbudt ved lov, og opphørte å eksistere.

==Referanser==
<references/>

==Kilder==
* [http://www.spycom.org/11_KALD_KRIG/staybehind/hefte.pdf Med pistol og totschläger. Særtrykk av TOTN 1985.]

* [https://www.duo.uio.no/handle/10852/38299 Klykken, Trond: Samfundsvernet: Angrepets sak er å ødelegge fienden Paramilitært borgervern i norsk mellomkrigstid 1923-1936.]

* [https://www.arbark.no/eldok/Arbeiderhistorie1981_1.pdf Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie. Nr. 1/1981.]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politi]]
[[Kategori:Sikkerhet]]
[[Kategori:Paramilitære organisasjoner]]