Redigerer Sameskolen i Havika

{{sørsamer}}
'''Sameskolen i Havika''', egentlig '''Haviken skole for flyttsamer''', var en privat internatskole i Havika i [[Namsos]], som tilbød grunnskoleundervisning for barn fra [[sørsamer|sørsamiske]] familier fra Nordland til Hedmark. Skolen ble etablert i 1910 av [[Norges Samemisjon|Finnemisjonen]] og Trondheim indremisjon<ref name="BAD">Bjørn Arnfinn Devik. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017070707097 Sameskolen i Havika 1910–1951, et tidsskifte i sørsamenes kulturreisning]''. Utgitt av Tromsø Museum, 1980. (Tromsø Museums skrifter; XVI) ISBN 82-7142-001-1</ref> under navnet ''Haviken skolehjem for lappebørn''<ref name="HL"/>, og var i drift til 1951, da den ble avløst av den statlige [[Gaske-Nøørjen Saemienskovle]] i [[Hattfjelldal]]. All undervisningen foregikk på norsk, og det var bare unntaksvis at det var samisktalende personale på skolen. Mange mener likevel at skolen hadde betydning for sørsamisk kulturarbeid, fordi det var den første institusjonen hvor sørsamene møttes<ref name="BAD"/><ref name="BAA"/>, mens andre oppfatter skolen som en «fornorskingsskole»<ref>Svein Lund. ''[http://skuvla.info/nostan-n.pdf Samisk skole eller Norsk Standard?]''. Davvi Girji, 2003.</ref>.
[[Fil:Sameskolen i Havika 17 mai 1951.jpg|thumb|left|upright=1.5|Elever fra skolen på 17. mai 1951 i Namsos.{{byline|Birger Dahl}}]] 
I starten hadde skolen flere eiere, men etterhvert, i 1913<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Forfang, A. | utgivelsesår = 1920 | tittel = Norsk finnemission's historie | utgivelsessted = [Trondhjem] | forlag = utgit paa Norsk finnemissions forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100308004 | side = 84–89}} </ref> eller 1917<ref name="BAD"/>, ble ''Finnemisjonen'' eneeier. Hans Lindkjølen skriver at skolen ble startet av Trondheim indremisjonskrets alene, og at Finnemisjonen kom med som eier i 1911 da de overtok ansvaret for et misjonsarbeid blant sørsamene fra Indremisjonen.<ref name="HL">[http://skuvla.info/skolehist/lind-n.htm  Hans Lindkjølen: Kirkens rolle i samisk opplæring] I: ''Samisk skolehistorie 5''. 2011</ref> Det var bare det første året at skolen hadde samisktalende ansatte; først Marie Johnsen fra Røros ett år, og deretter en kort tid Anna Klemmitsen fra Verran.<ref name="BAD"/> Devik har beregnet at 130-140 barn var elever ved skolen i løpet av hele driftsperioden.<ref name="BAD"/> Det var omtrengt 20 elever ved skolen hver vinter, og de fleste elevene var delvis ved sameskolen og delvis ved skoler i hjembygda.

Skolen var stengt fra 1940 til 1946. På grunn av bombingen av Namsos sentrum tok kommunen i bruk skolen som aldershjem. Skolen ble nedlagt i 1951, og den etter hvert forfalne skolebygningen ble revet i 1968.<ref name="BAD"/>

Beliggenheten i utkanten av Namsos var gunstig for sjøverts forbindelse, som særlig var aktuelt for elevene som kom nordfra;<ref name="BAD"/> ettersom mange av helgelandssamene har vinterbeite ved kysten. Eiendommen Havika-gården, eller «Benum-gården» ble i 1911 også plass for [[Namdals folkehøgskole]], som tidligere hadde vært ambulerende, men som holdt til i Havika fra 1911. En brann i skolebygningen i 1934 førte folkehøgskolen til sin nåværende adresse i Grong.<ref>''Namdals folkehøgskole 1884-1984''. I skriftstyret: Marvin Hansen mfl. Utgitt av skolen, 1984.</ref>

Undervisningen var på norsk, og barna hadde ikke lov til å snakke samisk seg i mellom. «Det var ingen sameskole, men en norsk internatskole for sørsamiske barn.».<ref name="EKJ">Ejva-Krihke Jonassen. «Åarjel-saemien skuvlehistovrije / sørsamisk skolehistorie». I: ''Fjell-Folk, årbok for Rørosmuseet'' 2012.</ref> De som har studert skolens historie har inntrykk av at «internatdriften neppe hadde noen høy standard, men internatskolen ble likevel flittig søkt av sørsamefamilier».<ref name="BAA">[http://skuvla.info/skolehist/aarseth-n.htm Bjørn Aarseth: Internatet som sosialt bygdesentrum]; hos skuvla.info; fra boka ''Samisk skolehistorie 1''. 2005</ref>
Elevene har ulike erfaringer fra tiden på skolen.<ref>[http://skuvla.info/skolehist/ebbasofie-n.htm Sofie Kappfjell og Ebba Westerfjell: Internat bedre enn bygdeskole]; hos skuvla.info; fra boka ''Samisk skolehistorie 1''. 2005</ref><ref>[http://skuvla.info/skolehist/westfjell-tn.htm Ole Westfjell: Følte seg trakassert på sameskolen]; hos skuvla.info som Tilleggsmateriale til boka ''Samisk skolehistorie 1''. 2005.</ref><ref>Svein Lund. [http://skuvla.info/skolehist/betty-n.htm «Betty Kappfjell: Frå «finnunge» på Trofors til internathusmor i Hattfjelldal»] I: ''Samisk skolehistorie 5''. 2011</ref><ref>{{Kilde artikkel
 | forfattere = Trond Risto
 | tittel = Between Norwegianisation and Revitalisation in the South Sami Society: A Memory Culture Analysis of Boarding School Life and Its Aftermath
 | publikasjon = History of Education : Journal of the History of Education Society
 | år = 2024
 | bind = 53
 | hefte = 1
 | sider = 126–143
 | doi = 
 | url = https://doi.org/10.1080/0046760X.2023.2291568
}}</ref>
== Referanser ==
<references/>
== Litteratur ==
* Øystein Lydik Idsø Viken. «Sameskolen i Havika : Internatskole og fornorsking i sørsamiske område». I: ''[https://cdforskning.no/cdf/catalog/book/217 Barn som gikk «fra haand til haand». Oppvekst på skolehjem, barnehjem og internatskole i et historisk perspektiv]''. Redigert av Hilde Gunn Slottemo. Side 189–218. Cappelen Damm akademisk, 2024. ISBN 9788202840235 
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sørsamene]]
[[Kategori:Utdanning i Namsos]]
[[Kategori:Internatskoler]]
[[Kategori:Samisk kultur]]
[[Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1910]]
[[Kategori:Opphør i 1951]]
[[Kategori:1910 i Norge]]
[[Kategori:1951 i Norge]]
[[Kategori:Tidligere skoler i Trøndelag]]