Redigerer Samemøtet i 1917

[[Fil:Samemøtet 1917 i Metodistkirken.jpg|miniatyr|Deltagerne på et det første samiske landsmøtet fotografert i [[Trondheim Metodistkirke|Metodistkirken i Trondheim]] [[6. februar]] [[1917]]. Møtet samlet rundt 150 samer fra Norge og Sverige. 6. februar er siden blitt [[samenes nasjonaldag]].{{byline|Schrøderarkivet/[[Trøndelag Folkemuseum|Sverresborg]]}}]]
'''Samemøtet i 1917''' var det første [[samer|samiske]] landsmøtet. Møtet hadde deltagelse av samer både fra Norge og Sverige. Møtet ble avholdt i [[Trondheim Metodistkirke|Metodistkirken i Trondheim]] fra 6. til 9. februar 1917. Datoen for dette møtets begynnelse er grunnlaget for [[samenes nasjonaldag]]. Møtet samlet ca. 150 deltagere, hvorav de fleste var [[sørsamer]] fra [[Nordland]], [[Trøndelag]] og [[Hedmark]].

[[Elsa Laula Renberg]] (1877–1931) fra Helgeland og [[Brurskanken samiske kvinneforening]] var initiativtagere til møtet. Renberg var møtets formann, og holdt åpningstalen på møtet. Datidens andre store samiske leder, [[Daniel Mortenson]] fra [[Røros]]/[[Elgå]], var møteleder og holdt et foredrag på møtet om reindrift og hvordan denne hadde blitt hemmet av [[Felleslappeloven]] av 1883. Foredraget utløste en debatt som førte til at landsmøtet valgte en egen reindriftslovkomité. Komiteen la senere fram et forslag til ny reindriftslov som påvirket den endelige utformingen av loven i 1919. Den andre hovedsaken på møtet var kravet om en egen samisk skole, og at barna måtte få undervisning i og på samisk.

== Bakgrunn ==
[[Fil:Elsa Laula Renberg.jpg|miniatyr|[[Elsa Laula Renberg]] (1877–1931) var reineier i [[Brurskanken]]-fjellene sør for [[Mosjøen]]. Hun var initiativtaker til møtet. Bildet er trolig tatt i 1916 som ledd i markedsføringen av møtet.]]
[[Fil:Daniel Mortenson by Astri Aasen.jpg|miniatyr|[[Daniel Mortenson]] fra [[Elgå]]/[[Røros]] var en av tidens aktive samepolitikere. Han var reineier, redigerte avisen ''[[Waren Sardne]]'', deltok i etableringen av flere sameforeninger, og ble valgt til dirigent for dette møtet. Maleri av [[Astri Aasen]].]]
I årene før møtet hadde samer både i Norge og Sverige følt at deres kultur og næringsgrunnlag var truet. Derfor oppsto det i årene 1904–10 både samiske organisasjoner og tidsskrift. 

=== Arealpress og fornorskning ===
[[Felleslappeloven]] av 1883 var det første større forsøk fra myndighetenes side på å «få ''kontroll'' med samenes reindrift».<ref name="AS79" /> Loven gjaldt både for Norge og Sverige, derav navnet. Loven etablerte ordningen med [[reinbeitedistrikt]] og innførte prinsippet om kollektivt erstatningsansvar for alle andelshavere i reinbeitedistriktet for skader som reinen påførte landbruket. I 1894 ble grensene for reinbeitedistrikt fastlagt slik at viktige beiteområder som [[Trollheimen]] og [[Gauldalsvidda]] falt utenfor.<ref name="AS79" /> Med [[Tilleggslappeloven]] i 1897 fikk grunneierne rett til å forby reindrift utenfor reinbeitedistriktene. Hevd og sedvanerett ble dermed sett bort fra. Den rettslige reguleringen av reindriften var imidlertid i stadig bevegelse, og flere kommisjoner arbeidet med reindriftsspørsmål fram til den neste reindriftsloven kom i 1933.<ref name="RJ91" />

I Sverige hadde «odlingsgränsen» fra 1867 gitt samiske nomader bruksrett til beiteland i de delene av landet som lå høyere enn jordbruksbygdene.<ref name="PB97folk" /> Arealene ble imidlertid etter hvert tatt i bruk av nybyggere, en prosess som har blitt karakterisert som «jordbrukskolonisering»,<ref name="HS79" /> slik at reinflokkene ble presset bort fra de kjente beiteområdene. Samenes erstatningsansvar for reinens skader sto fast.

Arealspørsmålene og beiterettighetene var i særlig grad et problem i de [[sørsamer|sørsamiske]] områdene.<ref name="LB14" /> I de nordsamiske områdene i [[Troms]] og [[Finnmark]] var det [[Fornorsking av samer|fornorskningspolitikken]] som var den største utfordringen, gjennom «skole, næringer, kirke, forsvar og etterretning – gjerne i tett (og intimt) samarbeid».<ref name="OHM972" /> Presset var særlig rettet mot samer i «overgangsdistriktene» i kyststrøkene og fjordbotnene.<ref>Otnes 1970; s 129</ref><ref>Ragnhild Sandøy: [http://skuvla.info/skolehist/tanapioner-n.htm Fornorsking av Finnmark blei deres liv, Samiske lærerpionerer fra Tanafjorden]; Artikkel i boka ''Samisk skolehistorie 4''. Davvi Girji, 2010.</ref> En del av bildet var at skoledirektøren ikke ville at samiske lærere skulle undervise i samiske bygder hvor de kunne «være til skade med sine samiskkunnskaper»; de skulle sendes til ikke-samiske bygder.<ref name="RJ99" />

Utenfor [[Namsos]] hadde [[Sameskolen i Havika]] startet i 1910 som internatskole for barn fra sørsamiske familier; skolen var på mange måter en «fornorskningsskole»,<ref>Svein Lund. ''[http://skuvla.info/nostan-n.pdf Samisk skole eller Norsk Standard?]''. Davvi Girji, 2003.</ref> men betød også en møteplass.<ref name="BAA" /> [[Norges Samemisjon|Finnemisjonen]] ble stiftet i 1888, og var fra begynnelsen bevisst på å bruke samisk språk. Etter landsmøtevedtak i 1912 og 1913 tok misjonen inn i sine vedtekter at «organisationen maa i ingen henseende komme i strid med statens arbeid i kirke og skole». Dette ble tolket som støtte til fornorskningsarbeidet.<ref name="PB97folk" /> 

I Sverige hadde myndighetene gjennom en skolereform i 1913 delt samiske barn i to grupper, den såkalte «kategoriklyvningen»: barn av reindriftssamer fikk gå på «nomadskolan», mens barn av fastboende samer måtte gå på vanlige skoler, hvor de mistet sin samiske identitet.<ref name="RJ91" /> Dette kalles «lapp-ska-vara-lapp»-politikk, hvor «ekte samer» ble definert slik at store grupper av samene falt utenfor.<ref name="RJ99" /><ref name="nomad">[https://www.svenskakyrkan.se/nomadskolan-fortryckte-samer  Nomadskoleboken]; svenskakyrkan.se</ref>

Spørsmålet om reindrift over grensen mellom Norge og Sverige hadde vært et vanskelig tema under [[Karlstadforhandlingene]].<ref name="KSB" /> Fra gammelt av hadde reindriftssamene lagt liten vekt på [[riksgrense]]n, og hadde vinterbeite i Sverige og sommerbeite i Norge. Gjennom [[Lappekodisillen]] av 1751 ble denne hevden avtalefestet mellom landene. Etter hvert som et flertall av disse samene ble svenske statsborgere, ble beiteretten og reindriften fra Sverige opplevd som en belastning i Norge. Ved forhandlingene i 1905 mente man at denne grenseoverskridende reindriften omfatter 80&nbsp;000–100&nbsp;000 svenske rein i Troms og Nordland, og til sammenligning bare 7&nbsp;000 norske rein på vinterbeite i Sverige.<ref name="KSB" /> Ved Karlstadforhandlingene ble dette til slutt løst ved at beiteretten ble godtatt fra norsk side, men ble innskrenket slik at reinflyttingen måte skje etter 15. juni, seks uker senere enn tidligere regler.

=== Organisering ===
I Sverige ble [[Lapparnas Centralförbund]] stiftet 5. august 1904 – som verdens første samiske organisasjon. Samtidig utkom Elsa Laulas kampskrift ''Inför lif eller död'' og [[Torkel Tomasson]] begynte å utgi ''Lapparnas egen tidning''. Bladet kom med 5 nummer i 1904–05 før det gikk inn.<ref>[http://www.samefolket.se/index.php?option=com_content&view=article&id=13&Itemid=26  Om Samefolket]; samefolket.se</ref> Den samme høsten startet ''Fatmomakke sameforening'' nær [[Vilhelmina]], og sameforeninger i [[Tärnaby]], [[Glen (Jämtland)|Glen]] og [[Sorsele]].<ref name="PO107" />

I Norge medvirket Daniel Mortenson til etableringen av ''Søndre Trondhjems Amts lappeforening'' – antagelig i 1907, og ''Nordre Trondhjems Amts lappeforening'' i 1908. Mortenson etablerte også avisen ''[[Waren Sardne]]'' i 1910, etter initiativ fra Søndre Trondhjems Amts lappeforening.<ref name="LP88" /> Den ble skrevet på norsk, med innslag av samisk i notiser. Sammen med [[John Eliassen Boere]] fra [[Grong]] og Martin Jonassen fra [[Haltdalen]] utgjorde Mortenson en delegasjon som i 1908 dro til [[Oslo]] for å diskutere samenes sak med [[Haakon VII|kong Haakon]], statsminister [[Gunnar Knudsen]] og landbruksminister [[Hans Konrad Foosnæs|Foosnæs]]. Møtene skjedde 26. oktober 1908.<ref name="PO107" /><ref name="HS79" /><ref>Jens A. Andersen. «Da namdalssamene møtte kongen og Nordre Trondhjems amts lappeforening ble stiftet». ''Årbok for Namdalen'' 1979</ref>

Etter at Elsa Laula og Thomas Renberg giftet seg i 1908, flyttet de til [[Brurskanken]] reinbeitedistrikt i [[Vefsn]] på [[Helgeland]]. De bidro til dannelsen av ''Brurskanken samiske lag'' i 1907 og [[Brurskanken samiske kvinneforening]] i 1910.<ref name="HS79" /><ref name="LP88" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bård A. Berg | utgivelsesår = 2000 | tittel = Mot en korporativ reindrift: samisk reindrift i Norge i det 20. århundre : eksemplifisert gjennom studier av reindriften på Helgeland | utgivelsessted = Guovdageaidnu | forlag = Sámi instituhtta | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011404066 | side = 159 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | forfatter = [[Laila Stien]] | artikkel =  Elsa Laula Renberg – en samisk foregangskvinne | tittel = Gløtt fra Tromsø museum. 32 : Om samiske pionérer = Ottar, nr 88 | utgivelsessted =  | forlag = Tromsø museum| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012021605025 | side = 18–25}}</ref>

I nordsamiske områder hadde [[Anders Larsen (forfatter)|Anders Larsens]] avis ''[[Saǥai Muittalægje]]'' vært en viktig aktør i de årene den utkom, fra 1904 til 1911. Avisen hadde blant annet støttet den samiske stortingsrepresentanten [[Isak Saba]]. Nordsamiske foreningsforsøk i 1910 og 1911 strandet før foreningene hadde kommet ordentlig i gang.<ref name="RJ91" /><ref name="RJ99" />

Samene i Trøndelag og Helgeland hadde møttes til møter i Namsos 15. mars 1910 og 22. februar 1915, og møttes jevnlig på [[Stevneplassen ved Majavatn]].<ref name="PB97folk" /> Under møtet i 1910 ble ''Det lappiske forbund'' forsøkt stiftet med utgangspunkt i de fire sameforeningene i Trøndelag og Helgeland,<ref name="PB97folk" /><ref name="LP88" /><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | forfatter = [[Hans J. Henriksen]] | artikkel =  Sameforeninger i første del av 1900-tallet | tittel = Gløtt fra Tromsø museum. 32 : Om samiske pionérer = Ottar, nr 88 | utgivelsessted = | forlag = Tromsø museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012021605025 | side = 9–17 }}</ref> med det er få spor etter denne paraplyorganisasjonen i ettertid.

== Forberedelser til møtet ==
[[Fil:Elsa Laula Renberg and others.jpg|miniatyr|[[Elsa Laula Renberg]] (''til høyre'') var initiativtaker til møtet, og dets formann. Journalist [[Ellen Lie]] (''til venstre'') var møtets sekretær. Anna Löfwander Jarwson (''foran'') var møtets kasserer.<ref name="LP88" />]]
Renberg skrev 5. mai 1916 et brev til reindriftsinspektør [[Kristian Nissen]], hvor hun fortalte at hun i lang tid hadde forsøkt å få til et større møte for å drøfte «sociala politiske förhold og da i ser paa rendriftens omraade». Brevet ble skrevet ombord på hurtigruteskipet [[DS «Midnatsol»|«Midnatsol»]] fra Trondheim til [[Sandnessjøen]], og viser at Renberg i mer enn to år hadde hatt kontakt med journalist [[Ellen Lie]] i Trondheim. Av brevet til Nissen framgår det at mye virket avklart allerede: «I samraad med en del framstaaende mend og kvinder i Tronhjem samt en del lappar har jeg besluttet at arrangere till et felles lappemöte i Tronhjem till kommande vinter, exp. i jannuar eller februar maaned.»<ref name="PB97brur" /><ref name="SBJ" />

I november 1916 var Renberg igjen i Trondheim. Her ble hun intervjuet av ''Dagsposten'' 10. november 1916, og skrev på ny brev til Nissen.<ref name="PB97brur" /><ref name="SBJ" /> 

På dette tidspunktet var det meste av programmet klart, men det gjensto å fastsette datoer for møtet. I brevet til Nissen skrev hun at Brurskankens samiske kvinneforening var blitt den formelle arrangør av møtet; at det ble nedsatt en arbeidskomité med fire medlemmer; hvor hun var leder og Ellen Lie var sekretær. Heller ikke da programmet ble presentert i ''Dagsposten'' 17. desember 1916 var møtedatoene bestemt; møtet skulle «avholdes omkring 15de februar og varer i 3 dage.»<ref name="PB97brur" /> Tidfestingen måtte både ta hensikt til reindriftens årsrytme, og at Nissen hadde anledning til å delta. 

Møtet ble lagt til Trondheim av flere praktiske hensyn: reisevei, innkvartering, møtelokale og nærhet til flere avisredaksjoner.<ref name="SBJ" /> Den direkte, praktiske årsaken var antagelig samarbeidet med den engasjerte journalisten Ellen Lie. I intervjuene sa Renberg at hensikten med møtet var å vekke samene «fra deres sløvhet til selvtænkning og varetagelse av sine interesser, og for at nordmændene skal lære at kjende os som vi er og kjende os som et ''folk'' og derved bli mere interessert for os og vor sak. Det tror jeg best vil ske ved møte i en stor by.»<ref name="PB97brur" />

I begynnelsen av januar 1917 ble det klart at [[Landbruksdepartementet]] bevilget 1000 kr i reisestøtte til deltagerne, bevilget gjennom en kongelig resolusjon 5. januar 1917. Reindriftsinspektøren var skeptisk til bevilgningen, fordi han var redd statsstøtten ville komme i konflikt med møtets rolle som frie, politiske ytringer.<ref name="PB97brur" /> Trondheim kommune bevilget 500 kr til en kommunal mottagelse for møtedeltagerne. 

Valget av Metodistkirken i Trondheim som møtested var delvis naturlig, og delvis tilfeldig.<ref name="PB97brur" /> Samene var vant til å holde møter i tilknytning til kristelige stevner og i kristne forsamlingslokaler. Praktiske spørsmål som beliggenhet, størrelse og leiepris kan ha spilt inn, og det kan også ha hatt betydning at møtets kasserer, hotelleieren Anna Löfwander Jarwson hadde en tilknytning til Metodistkirken.<ref name="PB97brur" /> Foruten Metodistkirken ble [[:Fil:Haandverkerforeningen Trondheim.jpg|Håndverkerforeningens]] festsal brukt under møtet. 

Møtet var tenkt å vare i tre dager – og skulle avsluttes med en fest i Håndverkerforeningen torsdag kveld 8. februar – men ble forlenget med en dag, og diskusjonene fortsatte også fredag 9. februar.

== Deltagere ==
[[Fil:First Sami National Convention Trondheim 1917.jpg|miniatyr|400px|Deltagerne på møtet fotografert utenfor [[Trondheim Metodistkirke|Metodistkirken i Trondheim]] 6. februar 1917. {{byline|Schrøderarkivet/Sverresborg}}]]
[[Fil:Samemøtet 1917 landsmotemedalje.jpg|miniatyr|upright|Medalje som ble gitt til deltagerne på møtet.]]
Det finnes ingen samlet oversikt over de ca. 150 deltagerne på møtet.<ref name="LP88" /><ref name="PBdelt" /> Gjennom referatene, avisreportasjer, komitélister, fotografier, [[Astri Aasen]]s malerier med mer, er det likevel mulig å danne seg et inntrykk av deltagergruppen.<ref name="PBdelt" /><ref name="ÅJ" /> 

De fleste deltagerne kom fra det [[sørsamer|sørsamiske]] området i Nordland, Trøndelag og Hedmark. I ''Dagsposten'' nevnes representanter fra «lappedistrikterne Finmarken, Tromsø, Helgeland, Grong, [[Snåsa|Snaasen]], [[Meråker|Meraker]] og Røros.» Omtrent 20 av deltagerne kom fra Sverige.<ref name="PBdelt" /> Fra Finnmark kom to deltagere, Ap-politikeren og herredskasserer Johan Roska fra [[Nesseby]] og reineieren Klemet Somby fra [[Karasjok]]<ref name="LP88" />, og fra Troms én: Henrik Persen Heikka.<ref name="LP88" /> Det lave nordsamiske deltagelsen kan dels forklares med avstander, men like gjerne med at problemstillingene i Finnmarkssamenes kamp var annerledes: Mens samene i Finnmark var opptatt av folkerettslige spørsmål knyttet til fornorskningspolitikken, var det først og fremst reindriftens interesser som opptok det sørsamiske møtet.<ref>Ivar Bjørklund. [https://www.idunn.no/heimen/2017/02/_landsmoetet_i_1917_og_samebevegelseninord  «Landsmøtet i 1917 og samebevegelsen i nord»]; ''Heimen'', nr 2, 2017</ref>

Reindriftsinspektør Nissen skrev i sin evaluering av møtet til Landbruksdepartementet at det var «140 a 150 deltagere, hvorav ca 90 a 100 norske nomadelapper eller i rendrift interesserte fastboende norske lapper», dertil ca. 20 svenske samer og «resten forskjellige interesserte nordmænd og svensker».<ref>Notat datert 11.1.1918, gjengitt i Borgen 1997</ref> Nissen skrev at bare de norske samene deltok i møtets beslutninger og avstemninger om resolusjoner. Andre har pekt på at Nissen selv var aktiv i diskusjonene.<ref name="LB14" /><ref name="RJ91" />

Det var 40 kvinnelige deltagere, en forholdsvis høy andel.<ref name="LP88" />

Av myndighetspersoner var særlig reindriftsinspektør [[Kristian Nissen]] aktiv både før og under møtet. Han sørget også for at alle landets [[Statens reindriftsforvaltning|lappefogder]] ble invitert til møtet.<ref name="LP88" /> Andre myndighetspersoner som deltok som spesielt innbudte var stiftsamtmann [[Harald Bothner|Bothner]] i [[Sør-Trøndelag]], biskop [[Wilhelm Bøckman|Bøckman]], amtmann [[Halvor Bachke Guldahl|Guldahl]] i [[Nord-Trøndelag]], ordfører, magistrat, politimester, byens avisredaktører og formennene for lappemisjonene.<ref name="PBdelt" />

Arrangementskomiteen for møtet besto av Renberg, Ellen Olsen Toven og Anna Renfjell fra Brurskanken samiske kvinneforening. I tillegg deltok journalist Ellen Lie i ''[[Dagsposten]]'' i komiteen som forberedte møtet og var møtets sekretær. Anna Löfwander Jarwson var møtets kasserer.<ref name="LP88" /> Under møtet ble [[Daniel Mortenson]] valgt til møteleder mens Johan Roska var visedirigent.<ref name="PBdelt" />

== Foredrag og diskusjoner på møtet ==
Det var fire hovedsaker på møteplanen:<ref name="LP88" /> reinbeitesaken, lovgivningen, skolesaken og organisasjonsspørsmålet. I tillegg var det et foredrag om [[tuberkulose]], et lysbildeforedrag av reindriftsinspektør [[Kristian Nissen]] om «Lapper og ren i Norge» og et historisk foredrag av «overlærer Prytz» om rørossamene, med vekt på [[overfallet på samene ved Dalbusjøen i 1811]].<ref>Anders Løøv. «En samisk sitje går under på Gauldalsvidda år 1811» I: ''Festskrift til Ørnulv Vorren''. Utgitt av Tromsø museum, 1994. ISBN 8271420178 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011800062 ebok fra bokhylla.no])</ref><ref>[http://samenes-historie.origo.no/-/bulletin/show/637726_et-samisk-samfunn-gaar-under-paa-gauldalsvidda Et samisk samfunn går under på Gauldalsvidda] {{Wayback|url=http://samenes-historie.origo.no/-/bulletin/show/637726_et-samisk-samfunn-gaar-under-paa-gauldalsvidda |date=20110912041312 }}; bloggen ''Samenes historie''</ref> 

På programmet sto også en kommunal mottagelse, en middag i Håndverkerforeningen, teaterbesøk og omvisning i Domkirken.

Møtet ble gjennomført på norsk, dels av hensyn til norsktalende gjester, og dels på grunn av forskjellen mellom [[nordsamisk]] og [[sørsamisk]]. Johan Roska beklaget under diskusjonene at man ikke kunne bruke sitt eget språk under møtet.<ref name="DP" />

=== Reindriftsspørsmålet ===
:''Se også [[Sørsamer#Ekstensiv_reindrift_og_den_nye_tid|Sørsamer – Historie – Ekstensiv reindrift]]
Mortenson holdt foredraget om reindrift.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bård A. Berg | utgivelsesår = 1994 | tittel = Reindriftsloven av 1933: om den første reindriftsloven som omfattet hele Norge : bakgrunn, forhistorie og innhold | utgivelsessted = Guovdageaidnu | forlag = Sàmi Instituhtta | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009070304018 | side = 33–43}}</ref> Emnet ble drøftet både ut fra «innenrikske forhold» og  «mellomrikske forhold». Diskusjonen om innenrikske forhold handlet for det første om tap av beiteland som følge av bureising og annen ekspansjon i landbruket. Videre diskuterte man beiteskader og erstatningsprosedyrene for disse, og mistillit mellom samer og «bumenn»/bønder/bygdefolk. Mortenson argumenterte for en mer næringsrettet kjøttproduksjon i reindriften, med større reinflokker. Renberg var uenig; hun «fremholdt at hovedbetingelsen er en rational rendrift, hvad enten den gaar ut paa melking eller produktion av kjøt.»<ref name="DP">''Dagsposten'' i daglige reportasjoner 6.-10. februar 1917; gjengitt hos Borgen 1997</ref> «La de lapper som vil producere kjøt faa gjøre det, men la ogsaa os med hjorder paa ca. 100 ren faa ret til at leve paa gammel lappisk vis.»<ref name="LP88" /> Mortenson var også opptatt av en nylig høyesterettsdom om beiterett og erstatning i Rørosdistriktet som hadde gått samene imot.

[[Fil:Marie Finskog by Astri Aasen.jpg|miniatyr|Marie Finnskog fra [[Røros]] var emissær og deltok på møtene både i 1917 og 1921. Under diskusjonen om [[Felleslappeloven]] holdt hun et lengre innlegg hvor hun sa at «retten til å eie landet og beitestrækningerne tilhørte lapperne som var landets første folk.»<ref name="DP" /> Maleri av [[Astri Aasen]].]]
[[Fil:Johan Roska by Astri Aasen.jpg|miniatyr|Johan Roska fra [[Nesseby]] tok til orde for at det ble startet en samisk avis. Maleri av [[Astri Aasen]].]]
De mellomrikske forhold gjaldt spørsmålet om reinbeite over grensen mellom Sverige og Norge. 

Møtet vedtok en resolusjon hvor det ble bedt om at sedvaneretten til fritt beite ble opprettholdt, og at staten måtte kjøpe eller ekspropriere nytt reinbeiteland til erstatning for beiteland som nå var blitt bebygd. Man krevde også endringer i reglene for erstatning etter beiteskader av rein. De ønsket også endringer i reglene om salg av umerket rein; slik at inntektene fra dette i framtiden kunne gå til samiske fellesformål.

Advokat [[Ole Tobias Olsen (ordfører)|Ole Tobias Olsen jr.]] fra [[Mosjøen]] deltok også på møtet og var aktiv i diskusjonene om reindriftsloven, i tillegg til at han var én av to innledere til emnet «Lovgivningen». Olsen hadde samarbeidet med Renberg tidligere, og ble valgt som juridisk konsulent i komiteen som skulle arbeide videre med reindriftsspørsmålet. De andre i komiteen ble Thomas Renberg (Elsa Laula Renbergs mann) og Nils Kappfjeld fra Helgeland, Nils Andersen Nursfjeld og Per Larsen Jomafjeld fra Nord-Trøndelag og Johan Barrok og Mortenson fra Sør-Trøndelag. Denne komiteen møttes igjen i Mosjøen få uker etter landsmøtet, og leverte i 1919 et eget forslag til en ny reindriftslov.<ref name="LP88" />

=== Lappeloven ===
Advokat Olsen og den svenske juristen [[Torkel Tomasson]] innledet om rettslige spørsmål. Tomasson drøftet [[felleslappeloven|lappeloven]] og pekte på at den i flere spørsmål «ikke faldt i samklang med lappernes interesser»;<ref name="DP" /> han sa også at den indre landbrukskolonialiseringen «hadde berøvet samene den ene rettighet etter den andre».<ref name="LP88" /> Han kritiserte også bestemmelsene som regulerte reinflytting mellom Sverige og Norge, og mente at disse var i strid med både reinens natur og sedvaneretten.<ref name="LP88" />

Olsen drøftet reglene for erstatning etter beiteskader av rein; gjeldende praksis var ofte at skadene ble skjønnstaksert av den skadelidte bondens naboer og venner.<ref name="LP88" /> De samme bøndene og deres venner satt også i meddomsrett, mente Olsen.<ref name="DP" /> I diskusjonen etter disse foredragene ble det også trukket fram de skadene bygdefolks løshunder gjør på reinen.<ref name="DP" /> 

Diskusjonene om reindrift og lovgivning hang tett sammen, og tok det meste av tiden på møtet.<ref name="LP88" /> Resolusjonene behandlet disse spørsmålene samlet.

=== Organisasjonsspørsmålet ===
Til å innlede om oppbygging av en samisk organisasjon hadde man invitert [[Martin Tranmæl]], daværende redaktør i Trondheimsavisen ''[[Ny Tid (1899–1947)|Ny Tid]]''. Han anbefalte en struktur med distriktsforeninger, fylkesforeninger og en landssammenslutning eller et skandinavisk forbund.<ref name="DP" />

Johan Roska fra Nesseby tok til orde for at det ble startet en samisk avis. Han mente den burde utgis på norsk, mens Gunnar Johnsen Vesterfjeld fra Helgeland mente at en slik avis kunne skrives på både norsk og samisk.<ref name="LP88" /> 

Komiteen som skulle komme med et forslag til ny reindriftslov, ble også bedt om å vurdere organisasjonsspørsmålet. 

=== Skolespørsmålet ===
En merkesak under møtet var kravet om en egen samisk skole, og at barna måtte få undervisning i og på samisk. Saken ble innledet med et foredrag av den svenske ''nomadskola''-inspektøren Vitalis Karnell, som gjorde rede for den nye skoleordningen i Sverige.<ref name="nomad" /> Møtet mente imidlertid at denne løsningen ikke var aktuell i Norge.<ref name="LP88" /> Diskusjonen var ellers preget av kritikk av [[Sameskolen i Havika]], en kritikk som både var opptatt av praktiske og prinsipielle spørsmål.

Etter at det ordinære møtet var avsluttet på fredag, ble det – i tråd med diskusjonen fredag – holdt et særlig møte lørdag 10. februar rundt skolespørsmålet. Sanna Jonassen fra Fosen/Namsos hadde tatt initiativ til dette møtet.<ref name="LB14" /> Diskusjonen konkluderte med en resolusjon som ble vedlagt protokollen for møtet. Her krevde man at «staten bør ha pligt til at sørge for lappernes undervisning med bibehold av lappisk sprog i skolerne, med lappiske tilsynsmænd og undervisning i saadanne emner, som er nødvendige for lapperne at kjende, hvis de skal kunne eksistere som rendrivende folk.»<ref name="P">Fra protokollen.</ref> Resolusjonen peker på at dette bør ordnes på ulike måter i sørsamiske og nordsamiske trakter, i og med at man i sørsamiske områder «holder paa at gaa over til fastboende». Man mente også at det måtte være staten, ikke misjonen, som skulle ha ansvar for undervisningen.<ref name="P" />

=== To partier under møtet ===
Det har festet seg et inntrykk av at det var «to partier» under møtet, et inntrykk som ble etablert allerede i ''Adresseavisens'' reportasje fra møtet samme uke.<ref name="LP88" /><ref name="RJ91" /><ref name="adr17" /> Senere historieskriving har vekslet mellom å tone denne motsetning ned,<ref name="RJ91" /><ref name="ÅJ" /> eller framheve den.<ref name="LB14" />

Mortenson og Renberg ble oppfattet som førere for hver sin gruppe.<ref name="adr17" /> De to hadde erfaringer med ulike former for reindrift. På Røros hadde Mortenson allerede i 1902 begynt [[Sørsamer#Ekstensiv_reindrift_og_den_nye_tid|skiftet fra intensiv reindriftsnomadisme]] til ekstensiv reinkjøttproduksjon. Renbergs reinbeitedistrikt på Helgeland tilhørte den delen av den sørsamiske reindriften som senest ga opp det tette, nære nomadiske livet sammen med reinen. Mortenson argumenterte for en modernisering av reindrifta. «Det var altså representanter for to ulike reindriftsformer som møttes, med til dels ulike interesser i forhold til hva de ønsket å oppnå med hensyn til revideringen av reindriftsloven. Mortenson ønsket reindriften integrert i det norske samfunnet og en lov i henhold til dette. Renberg var dypt forankret i den tradisjonelle, nomadiske reindriften og var opptatt av å bevare samiske verdier og tradisjoner.»<ref>Bård A. Berg. {{NBL|Elsa Laula Renberg|Elsa Laula Renberg}}</ref>

Mortenson var heller ikke opptatt av samiskundervisning i skolen. Renberg hadde de motsatte standpunktene. Standpunktene har blitt beskrevet som «særkrav» fra Renbergs side, og «generelle krav» fra Mortensons side.<ref name="LB14" /><ref name="RJ91" /> Det var klart under møtet at myndighetenes representanter foretrakk generelle, uspesifiserte krav. Nissen lyktes med å avvise et resolusjonsforslag fra de to finnmarkssamene med den begrunnelse at det gjaldt «særinteresser».<ref name="RJ91" />

== Etter møtet ==
[[Fil:Mathis Nango Sami plaque Trondheim.jpg|miniatyr|[[Mathis Nango]]s minneplakett på veggen av [[Metodistkirken (Trondheim)|Metodistkirken i Trondheim]]. Plaketten ble montert 6. februar 1997.{{byline|Foto: T.M. Hetland|8. februar 2012}}]]
Møtet førte til en ny giv i samebevegelsen. Gjennom lovkomitéarbeidet som ble lagt fram i 1919 «tok samene initiativ på en måte de tidligere ikke hadde makta», ifølge historikeren Regnor Jernsletten.<ref name="RJ86">Regnor Jernsletten. ''Samebevegelsen i Norge : ide og strategi 1900-1940''. Hovedoppgave i historie. Universitetet i Tromsø, 1986. Her sitert etter Borgen 1997, s 109</ref> Et annet viktig resultat var at avisen ''Dagsposten'' i årene framover ga spalteplass til samiske spørsmål og ble et forum for samisk samfunnsdebatt.<ref name="RJ86" /> 

Et nytt samisk landsmøte ble arrangert i Östersund i Sverige i februar 1918.<ref>{{ Kilde artikkel | forfatter = Bo Lundmark | utgivelsesår = 2010 | tittel = 'Till möte vi nu samlas i staden Östersund', något om de svenska samernas första allmänna landsmöte 1918 |publikasjon= [[Åarjel-saemieh]] nr 10 | utgivelsessted = Snåsa | forlag = Saemien sijte | side = 31–38 }}</ref> Her var [[Torkel Tomasson]] sentral, og Mortenson blant innlederne. Nye møter ble også arrangert i Nord-Norge i 1919 og 1920. ''Sámi Sentralsearvi'' (''Samisk sentralforbund'') ble stiftet i Tromsø sommeren 1919, og arrangerte flere møter: i [[Tana]] 1919 og 1920, i [[Bossekop]] 1919 og i Tromsø i 1921.<ref name="RJ99" /><ref name="SBJetter" />

Sámi Sentralsearvis forsøk på et nytt samisk landsmøte i Tromsø i februar 1921 hadde liten oppslutning og effekt.<ref name="SBJetter" /> Da møtet senere ble arrangert i Trondheim 18.–21. juni 1921, var møtet ifølge Regnor Jernsletten «fullstendig kontrollert av embetsmenn».<ref name="RJ91" /> Skoledirektør Bernt Thomassen og reindriftsinspektør Nissen hadde kontroll over et møte som bare samlet 40–50 samer.<ref name="LB14" />

Gnisten fra 1917 ble imidlertid kortvarig.<ref name="LP88" /> Erfaringene fra 1921 førte til at samisk organisasjonsliv og -danning lå i dvale i hele mellomkrigstiden.<ref name="LP88" /> Da klimaet for samisk organisasjonsdannelse ble bedre i etterkrigsårene, deltok barn av både Renberg og Mortenson i dette arbeidet. [[Norske Reindriftsamers Landsforbund]] ble dannet gjennom møter i Trondheim i 1947 og Tromsø i 1948, og ble den første varige samiske organisasjonen i Norge.<ref name="LP88" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Berg, Bård A. | utgivelsesår = 1997 | tittel = Ealáhus ja kultuvra: Norgga boazosápmelaččaid riikkasearvi 50 jagi (1947-97) = Næring og kultur : Norske Reindriftsamers Landsforbund 50 år (1947–1997) | isbn = 82-7374-380-2 | utgivelsessted = Kárášjohka | forlag = Davvi girji | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007032712002 | side = }} Både nordsamisk og norsk tekst i hver sin del av boka.</ref> 

=== Stiftelse av samenes nasjonaldag ===
Etter hvert som den samiske politiske organiseringen i Norge og Norden skjøt fart i etterkrigstiden, ble det naturlig å regne møtet i Trondheim som et startpunkt for samisk organisasjonsarbeid. Daværende sametingspresident [[Ole Henrik Magga]] skrev i 1997 at «det historiske ved [møtet i 1917] er at samiske representanter for første gang samles fra store deler av Sápmi for å fremme vår sak som ett folk.»<ref name="OHM972">[[Ole Henrik Magga|Magga]] i forordet til Borgen 1997</ref>

Under den 15. nordiske samekonferansen i [[Helsingfors]] i 1992 ble det enighet om å la åpningsdatoen for møtet – 6. februar – være grunnlaget for [[samenes nasjonaldag]].<ref>{{SNL|Samenes nasjonaldag|Samenes nasjonaldag}}</ref><ref>[http://www.sametinget.no/Om-Sametinget/Bakgrunn/Nasjonaldag-og-nasjonale-symboler Nasjonaldag og nasjonale symboler] {{Wayback|url=http://www.sametinget.no/Om-Sametinget/Bakgrunn/Nasjonaldag-og-nasjonale-symboler |date=20160402025154 }}; sametinget.no</ref>

=== 80-årsjubileet i 1997 ===
80-årsjubileet i 1997 ble markert i Trondheim, blant annet med [[Mathis Nango]]s minneplakett på veggen av [[Metodistkirken (Trondheim)|Metodistkirken i Trondheim]], og med jubileumsdager som omfattet konserter, teater, gudstjenester og en jubileumsutstilling.<ref>«En merkedag for samefolket». ''Aftenposten'', 7.2.1997</ref> [[Samerådet]] og sametingene i Sverige, [[Finland]] og Norge møttes, sammen med utsendinger fra [[Kola]] sameforening. [[Frode Fjellheim]] og [[Ulla Pirtijærvi]] holdt konsert, og ''Sørsamisk teatergruppe'' satte opp en teaterforestilling om Elsa Laula Renberg.<ref>«Samejubileum». ''Nordlys'', 3.2.1997</ref> Sametingsmedlem [[Åsta Vangberg]] satt i arrangementskomiteen i 1997, sammen med representanter for Sameforeningen og Metodistkirken i Trondheim.

=== Tråante 2017 ===
100-årsjubileet i 2017 ble kalt [[Tråante 2017]]. Her møttes [[Samerådet]] og sametingene i Sverige, Finland og Norge. Et sørsamisk alter ble vigslet i [[Nidarosdomen]] 6. februar 2017.<ref>[https://kirken.no/nn-NO/bispedommer/nidaros/nyheter/utsmykning-med-samisk-preg-i-nidaros-domkirke/ Utsmykning med samisk preg i Nidaros domkirke]; kirken.no, 23.4.2015</ref> Jubileet ble også markert med utgivelse av en særskilt [[20-krone (norsk mynt)|20-kronemynt]]<ref>[https://www.nrk.no/sapmi/samisk-kunstner-er-stolt-av-a-ha-laget-vinnerutkastet-til-samisk-minnemynt-1.12960799 Samisk kunstner er stolt av å ha laget vinnerutkastet til samisk minnemynt]; nrk.no, 25.5.2016</ref> og jubileumsfrimerker.<ref>[https://www.posten.no/produkter-og-tjenester/frimerker-til-samling/frimerkeprogram-2017 Frimerkeprogram 2017] {{Wayback|url=https://www.posten.no/produkter-og-tjenester/frimerker-til-samling/frimerkeprogram-2017 |date=20170110160902 }}; posten.no</ref> Det ble arrangert konserter, konferanser, utstillinger, teaterforestillinger, seminarer, og folkeliv på torget i Trondheim med matservering, reinkappkjøring og gratiskonserter. [[Ida Marie Bransfjell]] ledet jubileumssekretariatet.

== Referanser ==
<references>
<ref name="adr17">«Lappemøtet og dets betydning». ''Trondhjems Adresseavis'', lørdag 10.2.1917; gjengitt i Borgen 1997</ref>
<ref name="AS79">{{ Kilde artikkel | forfatter = Anna Severinsen | utgivelsesår = 1979 | tittel = Opprettelse av reinbeitedistrikt i Sør-Norge : overgrep eller tilrettelegging? |publikasjon= Ottar nr 116–117 | side = 38–54 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042305036 }}</ref>
<ref name="BAA">Bjørn Aarseth. [http://skuvla.info/skolehist/aarseth-n.htm Internatet som sosialt bygdesentrum]; hos skuvla.info; fra boka ''Samisk skolehistorie 1''. 2005</ref>
<ref name="HS79">Salvesen 1979</ref>
<ref name="KSB">[[Kirsti Strøm Bull]]. «[https://www.idunn.no/plan/2005/03-04/reindriftssamene_og_195 Reindriftssamene og 1905]»; ''Plan'', nr 3–4, 2005</ref>
<ref name="LB14">Braseth 2014; side 368–386</ref>
<ref name="LP88">Pareli 1988</ref>
<ref name="PB97brur">Borgen 1997; s 27–46: «Brurskanken – Trondheim»</ref>
<ref name="PB97folk">Borgen 1997; s 11–25: «Folkebevegelse»</ref>
<ref name="PBdelt">Borgen 1997; s 91–107: «Deltagere og navn»</ref>
<ref name="PO107">Otnes 1970; side 107–115</ref>
<ref name="RJ91">Jernsletten 1991</ref>
<ref name="RJ99">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | forfatter = Regnor Jernsletten | artikkel = Samebevegelsen | tittel = selve livet kalder os til kamp - og vi kommer, vi kommer straks : til 80-årsmarkeringen av den første samiske riksorganisasjonen i Norge| isbn = 82-92044-00-0 | utgivelsessted = Kárášjohka | forlag = Čálliidlágádus | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061620001 | side = 7–26}}</ref>
<ref name="SBJ">Johansen 2015; side 115–128: «Møtet»</ref>
<ref name="SBJetter">Johansen 2015; side 129–142: «Etter landsmøtet – ny giv»</ref>
<ref name="ÅJ">{{ Kilde artikkel | forfatter = Jünge, Åke | utgivelsesår = 2016 | tittel = Det første samelandsmøtet |publikasjon= Nord-Trøndelag historielags årbok | side = 127–140 }}</ref>

</references>

==Litteratur==
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Peder Borgen|Borgen, Peder]] | utgivelsesår = 1997 | tittel = Samenes første landsmøte: 6.-9. februar 1917 : grunnlaget for samefolkets dag 6. februar  | isbn = 82-519-1249-0 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Tapir | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012004033 | side = }} 
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Leif Braseth|Braseth, Leif]] | utgivelsesår = 2014 | tittel = Samer sør for midnattssola, sørsamenes historie, kultur og levemåte | utgivelsessted = Bergen | forlag = Fagbokforlaget | side = | isbn = 978-82-450-1718-2}}. Om samemøtet i kapitlet «Landsmøter i en mørk periode», side 368–386
* {{Kilde artikkel |forfatter=Jernsletten, Regnor |utgivelsesår=1991 |tittel=Trondheimslandsmøtet 1917 og samebevegelsen |publikasjon=[[Åarjel-saemieh]] nr 4 |utgivelsessted=Snåsa |forlag=Saemien sijte |side=75–81 |url=http://www.uit.no/ssweb/dok/J/R/1917/91artno.htm |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20070515065310/http://www.uit.no/ssweb/dok/J/R/1917/91artno.htm |arkivdato=2007-05-15 }} 
* {{ Kilde bok | forfatter = Jernsletten, Regnor | utgivelsesår = 1998 | tittel = Samebevegelsen i Norge: idé og strategi 1900-1940 | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080700016 | side = }} 
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Siri Broch Johansen|Johansen, Siri Broch]] | utgivelsesår = 2015 | tittel = Elsa Laula Renberg | utgivelsessted = Karasjok | forlag = CálliidLágádus   | side = | isbn = 978-82-8263-171-6}} 
* {{ Kilde bok | forfatter = Otnes, Per | utgivelsesår = 1970 | tittel = Den samiske nasjon: interesseorganisasjoner i samenes politiske historie | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060904038 | side = }} 
* {{ Kilde artikkel | forfatter = [[Leif Pareli|Pareli, Leif]] | utgivelsesår = 1988 | tittel = Det første samiske landsmøtet – Trondheim 1917 |publikasjon= [[Åarjel-saemieh]] nr 3 | utgivelsessted = Snåsa | forlag = Saemien sijte | side = 103–116 }} 
* {{ Kilde artikkel | utgivelsesår = 1991 | tittel = Protokoll Norske lappers 1ste landsmøte avholdt i Trondhjem 6.-9. februar 1917 |publikasjon= [[Åarjel-saemieh]] nr 4 | utgivelsessted = Snåsa | forlag = Saemien sijte | side = 82–88 }} Med innledning av Regnor Jernsletten. Også gjengitt i Peder Borgens bok.  
* [[Helge Salvesen|Salvesen, Helge]] (1979). «Makt og avmakt i samisk historie. Politisk organisering blant sørsamane rundt hundreårsskiftet», i ''Årbok for Trøndelag 1979''
* {{ Kilde artikkel | forfatter = Wuolab, Anne | utgivelsesår = 2007 | tittel = Forfatteren Elsa Laula og boka 'Inför lif eller död? |publikasjon= [[Åarjel-saemieh]] nr 9 | utgivelsessted = Snåsa | forlag = Saemien sijte | side = 67–78 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted|http://www.tråante2017.no}}
* [http://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/artikler/1655-samenes-politiske-organisering-pa-1900-talet.html Samane si politiske organisering på 1900-talet], [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.norgeshistorie.no/aktuelt/tema/samenes-landsmote-nasjonaldag.html Hundreårsjubileum for samenes første landsmøte] {{Wayback|url=http://www.norgeshistorie.no/aktuelt/tema/samenes-landsmote-nasjonaldag.html |date=20170211155603 }}, Norgeshistorie.no
* [https://digitaltmuseum.no/011085442864/samenes-forste-landsmote-1917  Samenes første landsmøte 1917]; Saemien Sijte, via digitaltmuseum.no.  
* [https://uit.no/tmu/art?p_document_id=503699 Protokoll for "De norske lappers 1ste landsmøte"], Tromsø Museum

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Samisk politikk]]
[[Kategori:Samisk historie]]
[[Kategori:Trondheims historie]]
[[Kategori:Hendelser i 1917]]
[[Kategori:1917 i Norge]]
[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]

{{utmerket}}