Redigerer Sam Eyde

{{Referanseløs}}
{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Rjukan Sam Eide monument (9458992992).jpg|thumb|På Rjukan står [[Gunnar Utsond|Gunnar Utsonds]] monument over Sam Eyde {{Byline|Anders Beer Wilse (1925)}}]]
'''Samuel Eyde''' (1866–1940) var en norsk [[ingeniør]] og industriherre.

== Oppvekst ==
Samuel Eyde vokste opp på Malmbrygga i Arendal, og familien tilhørte storborgerskapet i byen. Faren, Samuel Eyde, var skipsreder, og moren Elina Christine Amalie Stephansen var datter av en av byens rikeste menn, [[Christian Stephansen]]. Sam Eyde hadde to eldre søsken, [[Christian Samuel Eyde]] og Marianne. Sam var lite interessert i skolearbeid og drømte om å følge i farens fotspor og satse på sjøen som levevei. Da han var 13 år tok foreldre han ut av skolen, da de var redd han ville stryke på eksamen. Løsningen ble å sende sønnen på et sommertokt med marinens skoleskip «Nornen». Toktet ble et vendepunkt. I løpet av oppholdet på «Nornen» forstod unge Eyde at han måtte satse på skolen og at det fantes andre ting enn sjømannsliv.<ref>[http://avtrykk.no/portrett-av-en-ung-sam-eyde Portrett av en ung Sam Eyde] ''Avtrykk.no'', 15.11.2016</ref> Etter toktet ble han sendt til Kristiania for å fortsette skolegangen på [[Gjertsens skole]]. 

== Utdannelse ==
Etter en periode på [[Krigsskolen]] flyttet han til Tyskland for å studere til å bli ingeniør. I 1891 avla han eksamen som bygningsingeniør i [[Berlin]].

== Yrkeskarriere ==
Hans yrkeskarriere som ingeniør begynte i [[Hamburg]] i [[1891]]. Der fikk han jobb på byens jernbane- og brokontor og syslet med planer for nye stasjonsanlegg, forskjellige jernbanelinjer og brokonstruksjoner. Siden virket han som ingeniør i [[Dortmund]] og [[Lübeck]]. I [[1895]] giftet han seg med Anna Ulrika Mörner, datter av en svensk godseier og greve, og i [[1897]] etablerte han ingeniørfirmaet Gleim & Eyde sammen med sin tidligere sjef fra Hamburg. De to hadde allerede gjort seg bemerket med å vinne førsteprisen i den internasjonale konkurransen om jernbanearrangementer i [[Kristiania]], og nå mottok de en rekke oppdrag og deltok i flere større konkurransearbeider. Eyde etablerte i 1898 S. Eydes Ingeniørkontor i Kristiania, et firma som også representerte Gleim & Eyde. Snart ble det også en filial i [[Stockholm]]. Ved århundreskiftet drev Eyde en av de største ingeniørforretninger i Skandinavia i det Gleim og han selv ved kontoret i Kristiania og ved filialene i Hamburg og Stockholm beskjeftiget cirka 30 ingeniører og funksjonærer. 

== Norsk Hydro og Elkem ==
Sam Eyde var en visjonær når det gjaldt [[vannkraft]]utbygging i Norge. Allerede i slutten av 1890-årene sikret han seg rettigheter til vannkraftutbygging i [[Telemark]]. Drømmen var å bruke de enorme kreftene i vannet og benytte den rimelige elektrisiteten til industriell produksjon.

Eyde var ikke selv en kjemiker, men hadde en bakgrunn som ingeniør og entreprenør. Hans ideer kan ha blitt inspirert av tidens vitenskapelige fremskritt og diskusjoner om nitrogenfiksering. Tidligere forskere som [[Henry Cavendish]], [[John Dalton]], [[Humphry Davy]] og [[Wilhelm Ostwald]] hadde lagt viktige grunnsteiner for forståelsen av kjemien bak reaksjoner mellom [[nitrogen]] og [[oksygen]]. Cavendish demonstrerte allerede på 1700-tallet at elektriske utladninger kunne produsere nitrogenoksider fra luft. Dalton og Davy bidro til forståelsen av nitrogenoksider, mens Ostwald utviklet metoder for industriell produksjon av salpetersyre.

Eyde møtte i 1903 fysikeren [[Kristian Birkeland]], som ble inspirert av en kraftig elektrisk kortslutning under demonstrasjonen av en elektrisk kanon. Dette demonstrerte at en lysbue ("gnist") kunne frembringe en reaksjon mellom nitrogen og oksygen i luften, en prosess Eyde innså kunne utnyttes industrielt med norsk vannkraft. Eyde kan ha sett potensialet i å bygge videre på ideene til disse tidligere vitenskapsmennene, samtidig som han forsto verdien av å kombinere Birkelands lysbueteknologi med sine egne planer for vannkraftbasert elektrisitet.

Deres samarbeid resulterte i [[Birkeland/Eyde-prosessen]], som var mer effektiv enn teknologiene som ble utviklet av selskaper som [[BASF]] i Tyskland. Denne prosessen la grunnlaget for etableringen av [[Norsk Hydro]], som ble en pioner innen produksjon av [[kunstgjødsel]].

Gjennom sin svenske partner [[Knut Tillberg]] fikk Eyde kontakt med brødrene [[Knut Agathon Wallenberg|Knut Wallenberg]] og [[Marcus Wallenberg (1864–1943)|Marcus Wallenberg]] høsten [[1903]]. Dette førte til at selskapet Elektrokemisk ([[Elkem]]) ble opprettet i [[1904]].

Samme år ble [[Notodden Salpeterfabrikker]] anlagt da man allerede hadde tilgang til en ferdig kraftstasjon på Notodden (bygget i [[1901]] for  å gi kraft til [[Tinfos Jernverk]]). Fabrikken ble i første omgang benyttet som en forsøksfabrikk for salpeterproduksjon. I forbindelse med at [[Svelgfoss kraftverk|Svelgfossen]] ble utbygget, ble en ny fabrikk med 32 Birkeland–Eyde-ovner etablert på Notodden i 1906. Med utbyggingen av [[Vemork]] kraftanlegg startet utbyggingen av [[kunstgjødsel]]fabrikken på [[Rjukan]] i 1910.

Etter [[unionsoppløsningen]] i 1905 ble Stortinget bekymret for at utenlandsk kapital kunne komme til å gjennomføre en kraftig industriutbygging i øvre [[Telemark]]. Dette førte til at man etablerte konsesjonsbetingelser for utbygging og overføring av elektrisk kraft i Norge. Stortinget ville ikke at norske naturressurser skulle kunne selges til utenlandske industriherrer uten statens godkjenning, og bare for en begrenset tid.

Norsk Hydroelektrisk Kvælstofaktieselskap ([[Norsk Hydro]]) ble stiftet i [[1905]]. Etter en lang tautrekking med Stortinget ble det klart at Eyde hadde skaffet seg rettighetene til vannkraften på Rjukan før konsesjonsordningen trådte i kraft, og derfor kunne han uten videre starte utnyttelsen av fossekraften. Problemet var nå bare at han også måtte søke om konsesjon for å overføre kraften til Notodden, og da Norsk Hydro ikke turde å gå i kamp med Stortinget én gang til, ble det bestemt at fabrikkene skulle ligge på Rjukan.

Sam Eyde var generaldirektør i Norsk Hydro med stor suksess i mange år. Med tiden ble Eyde ansett som ukvalifisert til denne stillingen; hans visjoner og planer lignet etter hvert mest på stormannsgalskap, og styret så ingen annen utvei enn å overtale ham til å trekke seg. Dette ble gjort i 1918 i form av en avtale som ble hemmeligholdt. Den offisielle versjonen var at Eyde trakk seg av egen vilje og var med på å utnevne ingeniør Harald Borgen Bjerke til sin etterfølger som generaldirektør. Men den virkelige avtalen gikk ut på at Eyde sterkt ble anmodet om å trekke seg fra sin stilling, dra til Paris og holde seg der, mot at han til gjengjeld skulle få en enorm (og høyst uoffisiell) [[gyllen fallskjerm]].{{Tr}}

På grunn av at den offentlige versjonen ble som nevnt over, er sannheten om avtalen å finne i kun få av dagens kilder; det gjelder også de fleste av litteraturkildene nevnt nedenfor. Det er nemlig først nå i nyere tid at sannheten har blitt mer allment kjent.{{Tr}}

I 1918 ble han valgt som stortingsrepresentant for [[Jarlsberg (valgkrets)|Jarlsberg]] krets.

== Tyssedal og Eydehavn ==
A/S [[Tyssefaldene]] ble stiftet [[20. april]] [[1906]].  Første generaldirektør ble Sam Eyde. I årene 1906-08 ble [[Tysso (Odda)|Tyssovassdraget]] i [[Hardanger]] utbygd av Eydes ingeniører med kapital fra svenske finanskretser (Wallenbergene). A/S Tyssefaldenes første administrerende direktør var Eyde, mens svensker satt i selskapets styre. I [[1909]] kjøpte Eyde retten til et svensk patent som skulle gjøre det mulig å utbygge en elektrisk jern- og stålindustri i Norge. I 1909-10 ble selskapet A/S Hardanger Elektriske Jern- og Stålverk etablert i [[Tyssedal]] med Sam Eyde som hovedmann, selskapet ble stiftet [[24. august]] [[1910]]. Hovedaksjonærer i Hardangerverket var Eydes selskaper Elektrokemisk og A/S Norsk Elektrometall. Den 7. november [[1911]] kom den første ovnen i drift, og vinteren 1912–13 ble det bygd enda en ovn. Det viste seg at smeltemetoden ikke fungerte som ventet, og fabrikken ble nedlagd [[25. april]] [[1913]]. Med dette prosjektet mislyktes han riktignok, men det ble utgangspunktet for en utvikling som endte med opprettelsen av det nye industristedet [[Eydehavn]] nordøst for [[Arendal]]. Eyde var medstifter av [[Det Norske Nitridaktieselskap]] (DNN) på den konstituerende generalforsamling  den [[20. august]] [[1912]]. DNN startet aluminiumsproduksjon i [[Eydehavn]] (1914) og i [[Tyssedal]] (1916).

I [[1966]] ble det avduket en [[byste]] av Sam Eyde på Eydehavn. Den står nå på [[Eydehavn torv]], etter at den ble flyttet i [[2002]] fra tidligere Moland kommunehus.

== Bildegalleri ==
<gallery>

</gallery>

== Steder oppkalt etter Sam Eyde ==
* [[Eydehavn]], [[Arendal]]
* [[Sam Eydes plass]], [[Arendal rådhus og kulturhus]]
* [[Sam Eyde videregående skole]], [[Myra (Arendal)|Myra]] utenfor [[Arendal]]
* Sam Eyde Borettslag, [[Eydehavn]]
* [[Sam Eydes gate (Rjukan)|Sam Eydes gate]], [[Rjukan]]
* Sam Eydes vei, [[Sofiemyr]]
* [[Sam Eydes vei (Oslo)|Sam Eydes vei]], [[Furuset]], [[Oslo]]
* Sam Eydes gate, [[Horten]]
* Eydeparken, [[Horten]]
* Sam Eydes gate, [[Notodden]]
* Sam Eydes gate, [[Porsgrunn]]
*Sam Eydes vei, [[Glomfjord]]
*Eyde Bar & Restaurant, [[Notodden]]

== Litteratur ==
* Eyde, Sam: ''Mitt liv og mitt livsverk'', Oslo 1939
* Gasslander, Olle: ''Bank och industrielt genombrott: Stockholms Enskilda Bank kring sekelskiftet 1900 I-II'', Stockholm 1962
* Grimnes, Ole Kristian: ''Sam Eyde. Den grenseløse gründer'', Oslo 2001
* Kollenborg, Egil: ''Det Norske Nitridaktieselskap 1912&nbsp;1962'', Oslo 1962
* Petersen, Erling (red): ''Elektrokemisk A/S 1904&nbsp;1954'', Oslo 1953
* Sogner, Knut: Skaperkraft: ''Elkem gjennom 100 år 1904&nbsp;2004'', Oslo 2003
* Aanby, Anne Tone (red): ''Fossekraft og industrisatsing''. Utgitt av Aust-Agder Arkivet. Arendal 1996
* Sam Eydes privatarkiv, Nasjonalbiblioteket i Oslo
* Rånman, Gro: ''Det siste ordet'', Rjukan 2022<ref>{{Kilde www|url=https://www.rablad.no/5-90-333922|tittel=(+) - Det er ingen tvil om at Gro er den som veit mest om Sam Eyde!|besøksdato=2023-04-28|dato=2022-12-17|fornavn=Ole Jon|etternavn=Tveito|språk=no|verk=Rjukan Arbeiderblad}}</ref>

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Eyde, Sam}}
[[Kategori:Norske industrigründere]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Norsk Hydro]]
[[Kategori:Elkem]]
[[Kategori:Norske bygningsingeniører]]
[[Kategori:Norske oppfinnere]]
[[Kategori:Personer fra Arendal kommune]]
[[Kategori:Norske næringslivsledere]]