Redigerer Salvøy

{{Infoboks norsk tettsted
| navn = Salvøy 
| kommune = Karmøy
| fylke = Rogaland
| areal = 0.3
| befolkning = 230 
| befolkningsår = 2004 
| tetthet = 
| annet=
| breddegrad = 59.298489
| lengdegrad = 5.202262
}}
{{Forveksles|Veøya}}
'''Salvøy''' (kalles også '''Salvøynå'''<ref name=Lillehammer/>, '''Salvøyna''', '''Vedøy''' eller '''Vedøya'''<ref name=Kartverket/>) er en øy som ligger på vestsiden av [[Karmøy]] i [[Rogaland]], størrelsen utgjør ca. 1,31&nbsp;% av Karmøy kommunes totale areal, det er nå mellom 80 og 90 hus og rundt 230 innbyggere &ndash; ca. 0,62&nbsp;% av Karmøy kommunes innbyggere.{{tr}}

Salvøy er noe over 300 mål og den høyeste toppen er 17 meter over havet.<ref name=Lillehammer/> Rundt øya ligger mange holmer og skjer; Dyrholen, litle Tvilaupeholmen, Klobbenesholmen, Porsholmane, Kisteholmen, Hedleholmen og Taravikholmen, Herraskjer, Børyskjerå og Vestraskjer.<ref name=Lillehammer/> Mellom Salvøy og [[Karmøy]] ligger Ospøynå.<ref name=Lillehammer/> Øya er knyttet til fastlandet med en fylling til Ospøynå og derfra en bru til Karmøy.<ref name=Lillehammer/>

== Etymologi ==
;Vedøy
Betydningen til navnet «Vedøy» er usikker og det er fremsatt fire ulike tolkninger av navnet.<ref name=Lillehammer/> 
# At førsteleddet kommer av ''viti'' som betyr [[varde]].<ref name=Lillehammer/>
# At det kommer fra ''vidr'' som betyr skog elle tre.<ref name=Lillehammer/>
# At førsteleddet har sammenheng med ''veidr'' som er fangst ved jakt eller fiske.<ref name=Lillehammer/>
# At førsteleddet kan være gardsnavnet «Vea» og at navnet betyr øya som tilhører «Vea».<ref name=Lillehammer/><ref name=MaalMinne/>

;Salvøy
På 1620-tallet flyttet en mann som het Salve fra Mannes til Vedøy og bosatte seg på øya.<ref name=Lillehammer/> Etter dette fikk øya navnet «Salvøynå» i dagligtalen.<ref name=Lillehammer/><ref name=MaalMinne/>

== Historie == 
Vedøy dukker første gang opp i skriftlige kilder på 1500- og 1600-tallet da den lå til Mannes.<ref name=Lillehammer/>
I [[senmiddelalderen]] en gang etter [[svartedauden]] ble øya fraflyttet og i en liste fra 1567 ble øya betegnet som «Wederen øtt» og leidangsskatten tyder på at det var en [[ødegård]].<ref name=Lillehammer/>
På slutten av 1620-tallet flyttet Salve til øya og bosatte seg, men først i 1664 blir den skyldsatt for seg selv med 1 vett korn i [[landskyld]].<ref name=Lillehammer/> Allerede i 1649 var gården Vedøy [[Odelsrett|odelsgods]].<ref name=Fyllingsnes1000hjem/>

Det første vi vet om eiendomsforholdene er at i 1670 eide Turid Litlasund 1 vett kort etter mannen Ingebret og Ommund Ådland eide 1/2 vett.<ref name=Lillehammer/> I 1682 kjøpte Johannes Nilssen Munkejord det Turid hadde eid samtidig som han sikra seg ryddings- og bostedsrett til hele øya fra Ola Salvesen Tange. Høsten 1688 panta Omund Ådland til seg alt og ble eneeier av øya.<ref name=Lillehammer/>

Selv om øya ikke er stor må den ha gitt et godt utkomme for dem som bodde der.<ref name=Lillehammer/> I 1723 mente [[matrikkel]]en at gården tålte 8 kuer og 10 sauer i tillegg til 1 hest.<ref name=Lillehammer/>
Skifte fra 1820 viser et skifte hvor det var 1 hest, 1 stut, 8 kyr, 3 kviger, 2 vetrungar, 3 kalver, 5 sauer og 2 gimrer på bruket.<ref name=Lillehammer/>
Det var begrensa eng og beite på øya og holmene rundt ble benyttet til sauebeite samt at øya hadde beiterett inne på Karmøy sammen med flere andre bruk.<ref name=Lillehammer/> Beitet ble ordnet i et forlik i 1859-1860 og i 1980 var en vel 70 mål stor teig sør for riksveien felleseige for gardene på Salvøya.<ref name=Lillehammer/> 
Åkerjorda på Salvøy var dyp og god mellom bergskortene, ga i 1723 6 foll og i 1802 7 foll og kildene regna med en avling på 12-14 tønner.<ref name=Lillehammer/> I 1820 kom potetene til øya og ga senere så store avlinger at de kunne selges.<ref name=Lillehammer/>

I tillegg til åker og eng ga sjøen også god avling og i 1820 etterlot eieren seg et naust og en sjøbu, samt to [[færing]]er, en ny [[seksæring]] og en gammel åtteæring med segl og [[fokk]], 4 sildegarn med flå og felling, 1 gammel mortenot og 2 liner i tillegg til 16 tønner fransk salt.<ref name=Lillehammer/>
Allerede i 1726 var hummerfiske rundt skjærene og holmene vest for [[Veavågen]] viktig.<ref name=Lillehammer/>

I folketellingen fra 1801 ble det registrert 3 beboere på Salvøy; en gårdbruker, en skilt kone og en tjener.<ref name=folketelling1801/>
Fra øya ble bosatt på slutten av 1620-tallet og frem til 1823 var det i hovedsak bare en bruker på øya.<ref name=Lillehammer/> Omkring 1660 var det også en [[husmann]] i tillegg til brukeren.<ref name=Lillehammer/>

I 1822 ble øya delt i to halvdeler og det ene ble delt i 1880.<ref name=Lillehammer/> Ved offentlig skifte i 1937 og 1938 bar det blitt 30 [[bruksnummer]] på øya, men de fleste var hus- og sjøhustomter.<ref name=Lillehammer/>
Den første tomta ble skilt ut i 1840 og den neste i 1900.<ref name=Lillehammer/>

I 1946 bodde det 135 mennesker på øya og i 1960 bodde det det 141 som utgjorde 27 husholdninger.<ref name=folketelling1960/>

Salvøy fikk ny bru i 1957.<ref name=Lillehammer/><ref name=karmoy1955/> Etter at brua kom fikk øya to forretninger, men i 1980 var det bare én igjen.<ref name=Lillehammer/>

== Referanser ==
<references>
<ref name=folketelling1801>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Folketelling 1801: Rogaland | isbn = 8290087152 | utgivelsessted = Stavanger | forlag = Rogaland historie- og ættesogelag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013112608025;page=360 | side = 356}}</ref>

<ref name=folketelling1960>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1963 | tittel = Folketelling 1960 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Statistisk sentralbyrå | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112405004;page=158 | side = 156}}</ref>
<ref name=Fyllingsnes1000hjem>{{ Kilde bok | forfatter = Fyllingsnes, Frode (1958-) | utgivelsesår = 2000 | tittel = Med de tusen hjem: middelalderen | isbn = 8278590079 | utgivelsessted = Kopervik | forlag = Karmøy kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030748142;page=252 | side = 249-250}}</ref>

<ref name=karmoy1955>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1955 | tittel = Karmøy landfast 1955: utgitt i anledning åpningen av Karmsund bru|redaktør=H. Holst Ronness | utgivelsessted = Karmøy | forlag = Eget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017081448018;page=180 | side =179 }}</ref>

<ref name=Kartverket>{{Kilde www  |url =https://stadnamn.kartverket.no/fakta/185956 |tittel = Faktaark. Stedsnummer 185956 |besøksdato = 2018-11-17 |utgiver =Statens Kartverk |dato = }}</ref>

<ref name=Lillehammer>{{ Kilde bok | forfatter = Lillehammer, Arnvid (1943-) | utgivelsesår = 1980 | tittel = Åkra | utgivelsessted = [Åkrehamn] | forlag = Bygdebokutvalget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015082448287;page=16 | side = 12-27}}</ref>

<ref name=MaalMinne>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1919|forfatter=Ludvig Solheim |kapittel=XX. Gen. eller Nom. Fertal i Gaardnavn paa Karmøy| tittel = Maal og minne. 1919 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Novus forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015012081016_001;page=134 | side = 126}}</ref>

</references>

==Eksterne lenker==
* [http://www.salvoy.net Salvoy.net] {{Wayback|url=http://www.salvoy.net/ |date=20200814232450 }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Karmøy]]
[[Kategori:Bosetninger i Karmøy]]