Redigerer Saltøya

{{Infoboks øy
|navn = Saltøya
|bilde = Saltøya, 2012.jpg
|bildetekst = 
|plassering = [[Fættenfjorden]]
|størreøyer = 
|areal = 0,3
|land = Norge
|landregiontittel = Kommune
|landregion = [[Stjørdal]]
|landstørsteby =
|landstørstebybefolkning = 
|befolkning =
|befolkningper = 
|befolkningstetthet =
|befolkningsgrupper =
| posisjonskart = Trøndelag
| breddegrad = 63.552778
| lengdegrad = 10.882778
| koordinatregion = NO-17
}}
'''Saltøya''' er en øy i [[Fættenfjorden]], en arm av [[Trondheimsfjorden]] i Trøndelag. Saltøya ligger ved [[Langstein]] i [[Skatval]] sogn i [[Stjørdal]] kommune. I sjøen ved Saltøya grenser den til [[Åsen (Levanger)|Åsen]] i [[Levanger]] kommune. Saltøya er den største øya langs Skatvalslandet og i hele Stjørdal kommune. Den 300 dekar store Saltøya har 36 dekar innmark. Det eneste gårdsbruket på Saltøya har [[gårdsnummer]] 1 i Stjørdal kommune. Det er ingen fastboende på Saltøya. Øya er åpen for fri ferdsel, men er bare tilgjengelig med båt.

På sørspissen av øya står Saltøy [[fyrlykt]], som er i bruk enkelte deler av året.
__NOTOC__
== Navn ==
Navnet har to mulige forklaringer. Enten kan det dreie seg om [[salt]]koking, som man vet har foregått der, eller at fjorden tidligere kan ha blitt kalt ''Salten''.<ref>Per Agnar Auran: ''Skatval : Vår historiske arv'', bind V (2007), s. 27.</ref> I eldre kilder er øya nevnt som ''Saltøyne'' (1440), ''Saltønn'' (1559) og ''Saltøen'' (1626, 1664 og 1723).<ref name="Røkke">Olav Røkke: ''Stjørdalsboka : Gards- og slektshistorie'', band IV (1954), s. 9</ref> Skrivemåten ''Saltøya'' ble godkjent av [[Statens kartverk]] i 1969.

== Historie ==
[[Fil:Saltøy, Skatval.jpg|thumb|left|Gården på Saltøya i 1909. {{byline|Erik Olsen}}]]

Gårdsbruket på Saltøya nevnes i [[Aslak Bolts jordebok]] på 1400-tallet som eiendom under kirkegodset på [[Fløan]].<ref name="Røkke" /> Den første brukeren på Saltøya som man vet navnet på, er Ola fra tidsrommet 1557–1559. Gården har opp gjennom tiden hatt mange ulike eiere.

I 1730 bygslet Ola Eriksen gården av Henrik Beck. Gården ble siden solgt til Ingebrigt Ivarsen Berg i 1748, og til Arnt Johnsen fra Frosta i 1750. Arnt Johnsen hadde seks barn med Marit Pedersen, hvorav fire nådde voksen alder. Gården gikk videre til sønnen John Arntsen, og siden til dennes sønn Arnt Johnsen Saltøy i 1823. Hans eneste sønn, Peder, døde i en ulykke 9 år gammel i 1842. Datteren Malena Arntsdatter Saltøy giftet seg med Ola Johnsen Skjervold, og de overtok gården. Ved folketellingen i 1875 var det registrert en bebodd [[husmann]]splass på sørsiden av Saltøya, Vika. Her bodde [[jekt]]eskipper Sivert Torleifson med familie.

John Olsen Saltøy, sønn av forrige eier, overtok gården Saltøy i 1891. Han fikk ti barn med Anne Olsdatter Forbord, hvorav ett døde som spedbarn, mens fem emigrerte til Amerika. De øvrige barna flyttet til andre steder i Trøndelag. John solgte gården til [[Trondhjem Sanitetsforening]] i 1911, og kjøpte selv en plass under Øyan i [[Stjørdal (sogn)|Stjørdal]].

Saltøya var feriekoloni for blant andre barn med [[tuberkulose]] mens den var i sanitetsforeningens eie.<ref>{{Kilde www|url=http://www.kildenett.no/kilder/1181719961.12|tittel=Sanitetsforeningens barnehjem på Saltøya|utgiver=Kildenett|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160304191905/http://www.kildenett.no/kilder/1181719961.12|arkivdato=2016-03-04}}</ref> Videre ble den solgt til Ranheim Arbeidsmannsforening, senere en del av [[Fellesforbundet]], i 1949/1950.<ref>{{Kilde www|url=http://213.203.33.181/templates/Artikkel.aspx?id=15174|tittel=Saltøya|utgiver=Ranheim Arbeidsmannsforening/Fellesforbundet}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Den ble blant annet brukt til leirskole. I 2013 ble øya solgt til private eiere.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Commonscat}}

{{Skatval}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Trøndelag]]
[[Kategori:Skatval]]
[[Kategori:Trondheimsfjorden]]
[[Kategori:Bosetninger i Stjørdal]]