Redigerer Salinitet

[[Fil:SALAR1.JPG|thumb|[[Salar de Uyuni]], verdens største [[saltslette]]]]
'''Salinitet''' er oppløst '''[[salt]]innhold''' i en mengde [[vann]].

==Definisjoner==

Saltinnholdet i de fleste naturlige innsjøer, elver og bekker er så lite at disse vannene kalles [[ferskvann]] eller «søtvann». Det naturlige saltinnholdet i ferskvann er definert til mindre enn 0,05&nbsp;%. Hvis saltinnholdet er større, regnes vannet som [[brakkvann]], eller [[salt]]vann hvis voluminneholdet av salt ligger mellom 3 og 5&nbsp;%. [[Hav]]et er naturlig salt, med omtrent 3,5&nbsp;% salt (se [[sjøvann]]). Enkelte innlandske saltsjøer er enda saltere. For eksempel har [[Dødehavet]]s overflatevann et saltinnhold på rundt 30&nbsp;%.

Den tekniske termen for saltinnhold i havet er «halinitet», på grunn av at [[halid]]er – [[klorider]], spesifikt – er det [[anion]]et som det er rikeligst av, i blandingen av oppløste elementer. I [[oseanografi]]en er det en tradisjon for å uttrykke halinitet ikke i prosent, men i tusendeler ([[ppt]] eller [[promille]], &#8240;), som er omtrent det samme som gram salt pr liter oppløsning. Før [[1978]] ble salinitet og halinitet uttrykt som &#8240;, vanligvis basert på [[elektrokonduktivitet]]en til en prøve å «københavnvann», et kunstig havvann som ble laget for å tjene som en «standard» på verdensbasis. I 1978 redefinerte oceanografene salinitet til '''praktiske salinitetsenheter''' ('''[[psu]]'''): Konduktivitetsratioen til en havvannsprøve i forhold til en standard KCl-oppløsning. Ratioer har ingen enheter, så det er ikke tilfelle at 35 psu nøyaktig tilsvarer 35 gram salt pr. liter oppløsning.

Disse tilsynelatende [[esoterisk]]e tilnærmingene til å måle og rapportere konsentrasjoner, kan se ut til å utydeliggjøre deres praktiske bruk, men man må huske at salinitet er summen av vekten av mange forskjellige stoffer i en gitt mengde vann. Det har alltid vært tilfelle at for å få en presis salinitetskonsentrasjon, og konvertere dette til en mengde substans (som for eksempel natriumklorid), må man vite mer om prøven og målingen enn bare vekten av solidene etter fordampning (en av metodene for å bestemme «salinitet»). For eksempel blir volumet påvirket av vanntemperaturen, og sammensetningen av salter er ikke en konstant (skjønt den er veldig lik i verdenshavene). Salt vann fra innsjøer kan ha en sammensetning som skiller seg fra den i havet. På grunn av dette kalles slikt vann '''salint''' til forskjell fra havvann, hvor termen er '''halint''' (skjønt sistnevnte term er ikke universelt i bruk).

== Systemer for klassifisering av vannmengder basert på salinitet ==
{| align=right
|-
|
| bgcolor=lightgrey align=center|'''THALASSISK SERIE'''
|-
| width=85px align=right bgcolor=lightgrey| &gt;300&#8240;
| align=center|--------------------
|-
|
| width=170px bgcolor=lightgrey align=center|hyperhalint
|-
| align=right bgcolor=lightgrey| 60 - 80&#8240;
| align=center|--------------------
|-
|
| bgcolor=lightgrey align=center|metahalint
|-
| align=right bgcolor=lightgrey| 40&#8240;
| align=center|--------------------
|-
|
| bgcolor=lightgrey align=center|mixoeuhalint
|-
| align=right bgcolor=lightgrey| 30&#8240;
| align=center|--------------------
|-
|
| bgcolor=lightgrey align=center|polyhalint
|-
| align=right bgcolor=lightgrey| 18&#8240;
| align=center|--------------------
|-
|
| bgcolor=lightgrey align=center|mesohalint
|-
| align=right bgcolor=lightgrey| 5&#8240;
| align=center|--------------------
|-
|
| bgcolor=lightgrey align=center|oligohalint
|-
| align=right bgcolor=lightgrey| 0.5&#8240;
| align=center|--------------------
|}

Marint vann er det som er i havene, som også kalles '''euhaline sjøer'''. 
Salinitetsområdet for euhaline sjøer er 30 til 35&nbsp;&#8240;. 
'''Brakksjøer''' eller -vann har salinitet i området 0,5 til 29&nbsp;&#8240;, og '''metahaline sjøer''' fra 36 til 40&nbsp;&#8240;. 
Disse sjøene regnes alle som '''thallasiske''' fordi saliniteten derivert fra havet og definert som '''homoiohalin''' hvis saliniteten ikke varierer mye over tid (praktisk talt konstant). 
Tabellen til høyre, modifisert fra Por ([[1972]]), følger «Veneziasystemet» ([[1959]]).

Som en kontrast til homoiohaline miljøer, finnes visse '''poikilohaline''' miljøer (som også kan være ''thallassiske''), hvor salinitetsvariasjonen er biologisk betydningsfull (Dahl, 1956). 
''Poikilohaline'' vann kan ligge på alt fra 0,5&nbsp;&#8240; til mer enn 300&nbsp;&#8240;. Det viktige særtrekket er at disse vannene har en tendens til å variere i salinitet over et biologisk meningsfullt område over årstidene, eller en annen grovt sammenlignbar tidsskala. For å si det enkelt, er dette vannmengder med ganske variabel salinitet.

Veldig salt vann, som er på grensen til at saltene krystalliserer seg ut, kalles '''lake'''.

== Miljømessige vurderinger ==
Salinitet er en viktig økologisk faktor som påvirker hvilke typer [[organismer]] som lever i en vannmasse.
I tillegg påvirker saliniteten hvilke [[planter]] som lever i vannmassen, eller hvilke planter på land som drikker av en vannmasse (eller [[grunnvann]]). En plante som er tilpasset salte forhold kalles [[halofytt]] (saltelskende). Organismer (for det meste bakterier) som kan leve under veldig salte forhold klassifiseres som [[ekstremofile]], eller for å være spesifikk; [[halofile]]. En organisme som tåler et stort spenn i saltinnhold er ''euryhalin''.

Salt er vanskelig å fjerne fra vann, og saltinnhold er en viktig faktor når vann skal brukes (for eksempel til [[drikkevann]]).

==Se også==
* [[Hardhet (vann)]]
* [[Vannkvalitet]]

==Litteratur==
* Dahl, E., «Ecological salinity boundaries in poikilohaline waters», i ''Oikos'' nr 7(I) 1956, 1&ndash;21.
* Lewis, E.L., «The Practical Salinity Scale 1978 and its antecedents», i ''IEEE J. Ocean'', OE-5(1) 1980, s 3-8 (eng).
* Mantyla, A.W., Standard Seawater Comparisons updated. ''J. Phys. Ocean.'', 17 1987, s 543-548.
* Por, F. D., «Hydrobiological notes on the high-salinity waters of the Sinai Peninsula», i ''Marine Biology'', nr 14(2) 1972, s 111&ndash;119.
* [[Unesco]], «The Practical Salinity Scale 1978 and the International Equation of State of Seawater 1980», i ''Tech. Pap. Mar. Sci.'', nr 36 1981a, s 25 ff.
* Unesco, «Background papers and supporting data on the Practical Salinity Scale 1978», i ''Tech. Pap. Mar. Sci.'', nr 37 1981b, s 144 ff. 
* Unesco, «The International System of Units (SI) in Oceanography», i ''Tech. Pap. Mar. Sci.'', nr 45 1985, s 124 ff.
* Venice system., «Final resolution of the symposium on the classification of brackish waters», i ''Archo Oceanogr. Limnol.'', nr 11 (suppl) 1959, s 243&ndash;248.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vann]]
[[Kategori:Salter]]
[[Kategori:Kjemiske egenskaper]]