Redigerer Saitafernes tiara

[[Fil:Gold_Tiara_of_Saitaferne.jpg|thumb|Saitaphernes-tiaraen]]
'''Saitafernes tiara''' (også '''Saitaphernes'''<ref name="AIA"/> eller '''Saitapharnes''') er en hodebedekning av gull som angivelig tilhørte [[skyterne]]s hersker [[Saitaphernes]]. I 1896 ble den ervervet av [[Louvre]]. Senere erkjente man at var et falskneri som var blitt foretatt i [[Odessa]] av juveleren Israel Ruchomowskij (født 1864 i [[Mazyr]] i [[Tsarrussland]], død 1934 i [[Paris]]).

== Historien ==
Den 1. april 1896<ref name="AIA">[https://archive.archaeology.org/online/features/hoaxes/saitaphernes_tiara.html "Saitaphernes' Golden Tiara."] ''Archaeology'' magazine, [[Archaeological Institute of America]], 2009. Retrieved 2017-12-04.</ref> kunngjorde Louvres direksjon at de hadde ervervet en tiara som hadde tilhørt skyterherskeren Saitaphernes for 200.000 gullfranc. Den greske innskrift på tiaraen lød: ''«Fra [[Olbia]]s råd og borgere i ærefrykt til den store og ubeseirede kong Saitaphernes»''. Kjøpet skjedde etter vdtak i det franske parlament.

Men tiaraen ble i virkeligheten fremstilt i 1895 av en juvelerer fra [[Odessa]], Israel Ruchomowskij, etter to antikvarers bestilling. Juveleren fikk 1800 [[rubel|rubler]] for jobben.

Brødrene Hochman bedrev kolonialvarehandel i Odessa. Men de gjorde seg forhåpninger om å gjøre store forretninger med utgravde skytiske gullskatter. Fordi de illegale utgravninger i [[Otsjakiv|Otsjakov]] ikke gav noen nevneverdig profitt, bestemte de seg for å bestille forfalskninger hos gullsmeden Ruchomowskij. Dette klarte de ved å utnytte hans godtroenhet.

Louvres direksjon bedyret i noen år tiaraens ekthet, til tross for den tvil som arkeologen [[Adolf Furtwängler]]<ref name="AIA"/> reiste. Han hadde påpekt at noen av tiaraens dekorasjoner gjentok motiver gjenkjennelige var fra andre kjente skytiske kunstverker.

Til slutt ble saken også kjent i Odessa. Ruchomowskij kom til Paris og medbragte sine tegninger som beviser. Han sa seg beredt til fritt å gjenskape et hvilket som helst fragment fra verket. Han unngikk straffansvar fordi det ikke var han som hadde frembudt tiaraen til salg, men bare hadde laget den på bestilling. For sitt mesterlige arbeide fikk han til og med en gullmedalje i brukskunst fra [[Parisersalongen]].

Så hentet han sin familie fra Odessa og ble resten av livet boende i Paris. Og tiaraen gikk inn i kunsthistorien som et eksempel på den perfekte forfalskning.

==Referanser==
<references/>
== Litteratur ==
* Eberhard Paul: ''Die falsche Göttin. Geschichte der Antikenfälschung.'' Koehler & Amelang, Leipzig 1962 (auch L. Schneider, Heidelberg 1962)
* Eberhard Paul: ''Gefälschte Antike. Von der Renaissance bis zur Gegenwart.'', Koehler und Amelang, Leipzig 1981 (auch: Schroll, Wien-München 1982 ISBN 3-7031-0536-4)

== Eksterne lenker ==
* {{Commonscat|Tiara of Saitaferne}}
* [http://www.archaeology.org/online/features/hoaxes/saitaphernes_tiara.html Archaeology Magazine]
* [http://www.wilnitsky.com/scripts/redgallery1.dll/details?No=34495  Pierre Mavrogordatos og Saitaphernes-tiaraen]{{Død lenke|dato=januar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.faberge-museum.de/show.php?chronicles=41 Miniaturkopi av Saitaphernes-tiaraen, utferdiget av Ruchomowskij] {{Wayback|url=http://www.faberge-museum.de/show.php?chronicles=41 |date=20190608172816 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kulturhistorie]]
[[Kategori:Svindel]]
[[Kategori:Gull]]
[[Kategori:Hodeplagg]]
[[Kategori:Verdighetstegn]]
[[Kategori:Museumssamlinger]]