Redigerer Saint Vincent og Grenadinene

{{Koord|13|09|N|61|12|W|type:country_region:VC_scale:2000000|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = '''Saint Vincent and the Grenadines'''
| norsknavn = Saint Vincent og Grenadinene
| motto = Pax et justitia ([[latin]]: Fred og rettferdighet)
| antallspråk = 1
| språk = [[Engelsk]]
| innbyggernavn = Sanktvinsenter/sanktvincenter: sanktvinsentisk/sanktvincentisk
| styreform = [[Konstitusjonelt monarki]]
| leder1t = [[Den britiske monarken|Konge]]
| leder1p = [[Charles III av Storbritannia|Charles III]]
| leder2t = [[Liste over Saint Vincent og Grenadinenes generalguvernører|Generalguvernør]]:<br />[[Liste over Saint Vincent og Grenadinenes statsministre|Statsminister]]
| leder2p = [[Susan Dougan]]<br />[[Ralph Gonsalves]]
| arealrang = 182
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 0
| befolkningsrang = 190
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[Storbritannia]]
| uavhengighettid = [[27. oktober]] [[1979]]
| valuta = [[Østkaribisk dollar]]
| valutakode = XCD
| tidssone = -4
| nasjonaldag = [[27. oktober]]
| nasjonalsang = [[«Saint Vincent, Land So Beautiful»]]
| ISO 3166 = VC
| toppnivådomene = [[.vc]]
| plassering = SaintVincentAndTheGrenadines
}}
'''Saint Vincent og Grenadinene''' er en [[stat]] som består av 32 øyer i [[Karibia]] nord for [[Grenada]], sør for [[Saint Lucia]] og vest for [[Barbados]]. Landet utgjøres av hovedøya [[Saint Vincent]] og den nordlige delen av øygruppa [[Grenadinene]], som er delt mellom Saint Vincent og Grenadinene og Grenada. Samla areal er på 389&nbsp;km². Landets hovedstad er [[Kingstown]].

Viktige importvarer er diverse råvarer og en del ferdigvarer, næringsmidler, maskiner og kjemikalier. Viktige eksportvarer er blant annet [[banan]]er. Viktige handelspartnere er [[Trinidad og Tobago]], [[USA]] og [[Storbritannia]].

== Navn ==
Landets navn er en kombinasjon av navnet på hovedøya, [[Saint Vincent]], og navnet på den tilhørende gruppen av mindre øyer, [[Grenadinene]].

Det har vært antatt at hovedøya fikk navnet Saint Vincent av [[Kristoffer Columbus]], som man mente kom over øya på festdagen for helgenen [[Vincent av Zaragoza]] den 22. januar 1498.<ref>Everett-Heath, John: «Saint Vincent and the Grenadines» i ''Concise Dictionary of World Place-Names'', Oxford: Oxford University Press, 2005, s. 460.</ref> Imidlertid var Columbus i Spania på denne datoen.<ref name="Encyclopædia Britannica">[http://www.britannica.com/place/Saint-Vincent-and-the-Grenadines «Saint Vincent and the Grenadines»], Encyclopædia Britannica Online. Lest 2. september 2016.</ref> Han besøkte heller aldri Saint Vincent. Hairoun er det karibiske navnet for øya Saint Vincent.<ref name="Countries and Their Cultures">«Saint Vincent and the Grenadines», i Carol R. Ember og Melvin Ember (red):
''Countries and Their Cultures'', bind 4, New York: Macmillan Reference USA, 2001, s. 1900–1906.</ref>

Grenadinene har navn etter øya [[Grenada]]. Spanjolene kalte småøyene nord for Grenada [[diminutiv]]t ''Los Granadillos'', som ble til fransk og engelsk ''Grenadines''.<ref>Martin, John Angus: «Grenada (names)», i ''A-Z of Grenada Heritage'', Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 101.</ref>

Betegnelsen Saint Vincent har historisk også omfattet de mindre øyene. Ved selvstendigheten i 1979 antok staten navnet Saint Vincent og Grenadinene.<ref name="Encyclopædia Britannica"/>

På [[bokmål]] kalles staten Saint Vincent og Grenadinene eller St. Vincent og Grenadinene.<ref>[http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/navn-pa-steder-og-personer/Navn_paa_stater/#s «Navn på stater»], Språkrådet. Lest 2. september 2016.</ref><ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/statsnavn-og-hovedsteder-s/id87857/ «Statsnavn og hovedsteder - S»], Regjeringen.no. Lest 2. september 2016.</ref>

== Naturgeografi ==
[[Fil:Saint Vincent Island.JPG|mini|venstre|Utsyn over et parti av kysten på hovedøya [[Saint Vincent]].]]
Saint Vincent og Grenadinene ligger i [[Windwardøyene (øygruppe)|Windwardøyene]] sør i [[De små Antiller]] i den østlige delen av [[Karibia]].

Landet består av ei stor øy, [[Saint Vincent]], og den nordre delen av [[Grenadinene]] (den sørlige tilhører nabolandet [[Grenada]]). [[Saint Vincent-stredet]] skiller hovedøya Saint Vincent fra naboøya [[Saint Lucia]] i nord. Hovedøya ligger 32&nbsp;km sørvest for Saint Lucia, mens avstanden til [[Barbados]] i øst er 160&nbsp;km.<ref name="Encyclopædia Britannica "/>

Øya Saint Vincent er 30&nbsp;km lang og er 18&nbsp;km på det bredeste.<ref name="Encyclopædia Britannica"/> Skogdekte fjell som ligger i retning nord-sør preger øya. Mange elver og bekker strømmer fra det fjellrike indre av øya og ut mot kysten. Disse svulmer opp etter nedbør. Ingen av dem er farbare.<ref name="Encyclopædia Britannica "/>

Fra øya Saint Vincent strekker landet seg sørover over Grenadinene til [[Martinique-stredet]]. Havstykket mellom Saint Vincent og den første av Grenadinene kalles [[Bequia-stredet]]. De største av landets øyer i Grenadinene er [[Bequia]], [[Canouan]], [[Mayreau]], [[Mustique]], [[Palm (Saint Vincent og Grenadinene)|Palm (Prune)]], [[Petit Saint Vincent]] og [[Union (Saint Vincent og Grenadinene)|Union]]. Den sørligste øya er Petit Saint Vincent, like ved [[Petite Martinique]], som tilhører Grenada. Mens hovedøya er fjellrik og får mye nedbør, er Grenadinene lavere og tørrere.<ref name="biodiversity">[http://nationalparks.gov.vc/nationalparks/index.php/conservation/biodiversity «Biodiversity»] {{Wayback|url=http://nationalparks.gov.vc/nationalparks/index.php/conservation/biodiversity |date=20190829093139 }}, National Parks, Rivers and Beaches Authority. Lest 4. september 2016.</ref>

Av et landareal på 389,3&nbsp;km², utgjør hovedøya Saint Vincent 344&nbsp;km² og øyene i Grenadinene til sammen 45,3&nbsp;km².<ref>[http://thecommonwealth.org/our-member-countries/st-vincent-and-grenadines «St Vincent and The Grenadines»], The Commonwealth. Lest 2. september 2016.</ref> Landet har en [[økonomisk sone]] på {{formatnum:36396}} km². [[Kontinentalsokkel|Sokkelen]] utgjør et område på {{formatnum:2074}} km².<ref name="Coral Reef Report Card 2016">[http://www.agrra.org/wp-content/uploads/2016/06/SVG-Report-Card_2016_WebLowRes.pdf ''St. Vincent & the Grenadines Coral Reef Report Card 2016''], The Nature Conservancy.</ref>

[[Fil:TobagoCaysAerial.jpg|mini|Tobago Cays.]]
Utenfor kysten av Saint Vincent og Grenadinene ligger det områder med [[korallrev]]. Til sammen utgjør dette 168&nbsp;km².<ref name="Coral Reef Report Card 2016"/> Her lever 413 arter fisk og fire arter [[havskilpadder]]. Videre finnes 28&nbsp;km² med [[sjøgras]]områder og 0,7&nbsp;km² med [[mangrove]].<ref name="Coral Reef Report Card 2016"/> I tillegg til noen områder utenfor øya Saint Vincent, er det viktige sjøgrasfelter ved Tobago Cays, Union, Bequia, Mustique og Canouan. Det største området med mangrove finnes ved Ashton Harbor på Union, men det finnes også steder med mangrove på hovedøya, Isle A Quatre, Mustique, Canouan og Tobago Cays.<ref name="Coral Reef Report Card 2016"/>

Til sammen 35 områder er per 2016 vernet av hensyn til naturen.<ref>[http://nationalparks.gov.vc/nationalparks/index.php/conservation/protected-areas «Protected Areas»] {{Wayback|url=http://nationalparks.gov.vc/nationalparks/index.php/conservation/protected-areas |date=20190418073917 }}, National Parks, Rivers and Beaches Authority. Lest 4. september 2016.</ref> [[Tobago Cays Marine Park]] er det største marine verneområdet med et 52&nbsp;km² stort område som omfatter korallrev så vel som områder med sjøgras.<ref name="Coral Reef Report Card 2016"/> Dette området er viktig oppvekstområde for fisk, skalldyr og [[suppeskilpadde]]. [[Union-Palm Island Marine Conservation Area]] utgjør 12,9&nbsp;km², mens [[Canouan Marine Reserve]] verner et område på 11,8&nbsp;km².<ref name="Coral Reef Report Card 2016"/> Andre vernede områder er South Coast Marine Conservation Area, Bequia Marine Conservation Area, Isle a Quatre Marine Reserve, Mustique Marine Conservation Area, Petit St. Vincent Wildlife Reserve. [[La Soufrière National Park]] står sammen med [[Grenadinene]] på UNESCOs tentative verdensarvliste.<ref>[http://whc.unesco.org/en/tentativelists/5751/ «The La Soufrière National Park»], UNESCO World Heritage Centre. Lest 4. september 2016.</ref><ref>[http://whc.unesco.org/en/tentativelists/5750/ «Grenadines Island Group»], UNESCO World Heritage Centre. Lest 4. september 2016.</ref>

=== Geologi ===
[[Fil:General View of Wallibou River YORYM-TA0011.jpg|mini|Etter utbruddet fra vulkanen [[La Soufrière]] i 1902.]]
Øya Saint Vincent ligger på [[Den karibiske plate|den karibiske kontinentalplaten]] i [[subduksjonssone]]n der den karibiske platen møter [[den søramerikanske kontinentalplate]]n.<ref>Robertson, Richard E.A.: «Antilles, Geology», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): Encyclopedia of Islands, Berkeley: University of California Press, 2009, s. 31.</ref>

Saint Vincent og Grenadinene er bygd opp av mange vulkanske bergtyper, akkurat som øyene i nærheten.

Hovedøya Saint Vincent er vulkansk. Den aktive [[stratovulkan]]en [[La Soufrière]] på nordenden av hovedøya er den yngste av øyas vulkaner, og den eneste som det anses sannsynlig vil kunne få utbrudd igjen.<ref>[http://uwiseismic.com/General.aspx?id=68 «St. Vincent - Volcanism»] {{Wayback|url=http://uwiseismic.com/General.aspx?id=68 |date=20210409153803 }}, University of the West Indies Seismic Research Centre. Lest 2. september 2016.</ref> Det første historisk dokumenterte utbruddet fra La Soufrière fant sted i 1718.<ref>[http://volcano.si.edu/volcano.cfm?vn=360150&vtab=GeneralInfo «General Information»], Global Volcanism Program, Smithsonian Institution. Lest 2. september 2016.</ref> Vulkanen hadde et stort utbrudd i 1812 og et nytt i 1902.<ref>[http://volcano.si.edu/volcano.cfm?vn=360150&vtab=Eruptions «Eruptive History»], Global Volcanism Program, Smithsonian Institution. Lest 2. september 2016.</ref> Utbruddet i 1902 ødela store deler av nordenden av øya. 1600 mennesker omkom.<ref>{{Kilde www|url = http://volcano.oregonstate.edu/soufri%C3%A8re-st-vincent|tittel = Soufrière St. Vincent|besøksdato = 7. februar 2016|forfattere = |dato = |forlag = Oregon State University|verk = Volcano World}}</ref> La Soufrière hadde utbrudd i 1979, men ingen mennesker mistet livet.<ref>Robertson, Richard E.A.: «Antilles, Geology», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): Encyclopedia of Islands, Berkeley: University of California Press, 2009, s. 33–34.</ref>

Jordsmonnet er svært fruktbart og egner seg til dyrking av mange slags [[frukt]] og [[grønnsaker]].<ref name="Encyclopædia Britannica "/>

=== Fjell ===
[[Fil:Soufriere.jpg|mini|Vulkanen [[La Soufrière]] på hovedøya [[Saint Vincent]].]]
Vulkanen [[La Soufrière]] nord på Saint Vincent er landets høyeste punkt med to topper på 1234 og 1178 meter.<ref name="Encyclopædia Britannica "/> Det indre av hovedøya preges av fjell som deler øya på langs i retning nord-sør. Vestsiden av øya er oppbrutt i mange daler, mens landskapet på østsiden skråner svakere og flater mer gradvis ut.

Sør for La Soufrière ligger to fjell, [[Richmond Peak]] på 1074 meter i vest og [[Mount Brisbane]] på 932 meter i øst. Dette er restene etter det eroderte krateret eller [[kaldera]]en Morne Garu. Videre i retning sør ligger [[Hermitage]]. Deretter kommer [[Grand Bonhomme]] på 970 meter og [[Petit Bonhomme]] på 747 meter. Lengst i sør ligger fjellet [[Mount St. Andrews]] på 736 meter.<ref>[http://uwiseismic.com/General.aspx?id=30 «St. Vincent»] {{Wayback|url=http://uwiseismic.com/General.aspx?id=30 |date=20160914170825 }}, University of the West Indies Seismic Research Centre. Lest 2. september 2016.</ref>

=== Klima ===
Klimaet er tropisk marint.<ref name="Encyclopædia Britannica "/> Månedene fra [[januar]] til [[mai]] er den tørre årstiden, mens det fra [[juni]] til [[desember]] er mest nedbør. Det faller mer nedbør i høyere strøk enn i lavlandet. I fjellene midt på øya kommer det {{formatnum:3800}} mm nedbør om året. Ved kysten faller det fra {{formatnum:1500}} til {{formatnum:2000}} mm nedbør om året. Det faller mest nedbør på østsiden av hovedøya.<ref name="Encyclopædia Britannica "/>

I hovedstaden Kingstown varierer temperaturen mellom 18 og 32&nbsp;°C.<ref name="Encyclopædia Britannica "/>

Saint Vincent og Grenadinene ligger i et område med nordøstlig [[passatvind]]. Landet kan rammes av [[orkan]]er. Ødeleggende orkaner rammet i 1780, 1898 og 1955.<ref name="Encyclopædia Britannica "/> I 1980 rammet [[orkanen Allen]], i 1986 [[Orkanen Andrea|Andrea]] og i 2004 [[Orkanen Ivan|Ivan]].

=== Plante- og dyreliv ===
[[Fil:Amazona guildingii-4.jpg|mini|[[Kongeamazon]] (''Amazona guildingii'') er nasjonalfugl.]]
Det finnes rundt {{formatnum:12700}} [[hektar]] tropisk skog, inkludert opprinnelig regnskog så vel som sekundærregnskog, palmelunder, dvergskog og mangrove.<ref name="biodiversity"/>

Plantelivet omfatter {{formatnum:1150}} arter [[blomsterplanter]]. 16 av disse er [[endemiske]]. Det er fire endemiske arter blant de totalt 163 [[Bregner|bregneartene]]. En av disse er trebregnen ''[[Cyathea tenera]]'' som vokser høyt oppe i regnskogen.<ref name="biodiversity"/>

Dyrelivet omfatter 17 [[pattedyr]]arter, hvorav 12 er [[flaggermus]].<ref name="biodiversity"/> Blant de 190 fugleartene er to endemiske: nasjonalfuglen, papegøyearten [[kongeamazon]] (''Amazona guildingii'') og [[crescendoparula]] (''Catharopeza bishopi''). Videre finnes to endemiske underarter, [[rødstrupesolitærtrost]] (''Myadestes genibarbis'') og [[hussmett]] (''Troglodytes aedon''). 14 fuglearter er endemiske i regionen.<ref name="biodiversity"/>

Det er fem endemiske arter blant de 21 [[Krypdyr|reptilartene]]. Det gjelder tre [[Øgler|øglearter]] som bare finnes på Bequia og Mustique ([[Anoler|anolene]] ''Anolis griseus'' og ''Anolis trinitatus'', [[gekkoer|gekkoen]] ''Sphaerodactylus kirbyi '') og én som bare finnes på Union (gekkoen ''Gonatodes daudini''). Den femte endemiske reptilarten er [[snoker|snoken]] ''[[Chironius vincenti]]''.<ref name="biodiversity"/> Fire [[amfibier|amfibiearter]] finnes, inkludert den endemiske ''Eleuthrodactylus shrevei'' eller Sankt Vincent-frosk. Blant krypdyrene er to arter introduserte, [[invaderende art]]er, mens det samme gjelder to [[amfibier]].<ref name="biodiversity"/> [[Insekter|Insektartene]] går opp i et antall av {{formatnum:2000}}. Det finnes 220 arter [[edderkoppdyr]] og 25 arter [[tusenbein]]. På land finnes det 35 arter [[krepsdyr]] og 75 arter [[bløtdyr]].<ref name="biodiversity"/>

I havet omkring øyene lever det 450 arter fisk, samt tolv arter [[Hvaler|hval og delfiner]].<ref name="biodiversity"/> De fire havskilpaddeartene som finnes er [[glattkarett]] (''Caretta caretta''), [[havlærskilpadde]] (''Dermochelys coraica''), [[suppeskilpadde]] (''Chelonia mydas'') og [[karett]] (''Eretmochelys imbricata'').<ref name="biodiversity"/> [[Koralldyr|Korallartene]] går opp i et antall av 30 og det finnes 11 arter [[sjøgras]].<ref name="biodiversity"/> I havet lever det 800 [[bløtdyr]]arter.<ref name="biodiversity"/>

=== Miljøtrusler ===
Kystområdene er truet av utbygging, forurensning, sedimentering, overfiske, [[korallbleking]] og ødeleggelse som følge av storm.<ref name="Coral Reef Report Card 2016"/>

Mangroven har flere steder blitt fjernet på grunn av anlegg av småbåthavner og annen utbygging. Omfattende korallbleking fant sted i 2005 og 2010.<ref name="Coral Reef Report Card 2016"/> Havet rundt øyene invaderes av [[drakefisk]] (''Pterois volitans''). I 1983 ble [[sjøpiggsvin]]arten ''[[Diadema antillarum]]'' rammet av sykdom. Bestanden i hele Karibia ble redusert til 5 % av det opprinnelige.<ref name="Petit og Prudent">Petit, Jérôme og Guillaume Prudent (2010): [https://portals.iucn.org/library/sites/library/files/documents/2010-064.pdf ''Climate Change and Biodiversity in the European Union Overseas Entities''], Gland/Brussel: International Union for Conservation of Nature, s. 54. ISBN 9782831713151.</ref>

== Demografi ==
{{Befolkningsutviklingstabell
|kilde = Folketellingen 2012<ref>[http://www.stats.gov.vc/LinkClick.aspx?fileticket=SYGGWDvvrmc%3d&tabid=40 ''St. Vincent and the Grenadines. Population and Housing Census Report 2012''] {{Wayback|url=http://www.stats.gov.vc/LinkClick.aspx?fileticket=SYGGWDvvrmc%3d&tabid=40# |date=20160518125341 }}, Statistical Office, Ministry of Finance, Planning and Economic Development, s. 13.</ref>
|align = right
| 1871 | 35688
| 1881 | 40548
| 1891 | 41054
| 1911 | 41877
| 1921 | 44477
| 1931 | 47961
| 1946 | 61647
| 1960 | 79948
| 1970 | 86944
| 1980 | 97845
| 1991 | 107598
| 2001 | 109022
| 2011 | 109991
}}
Ved folketellingen i 2012 hadde landet et folketall på {{formatnum:109991}}.<ref name="Census 2012, s. 10">[http://www.stats.gov.vc/LinkClick.aspx?fileticket=SYGGWDvvrmc%3d&tabid=40 ''St. Vincent and the Grenadines. Population and Housing Census Report 2012''] {{Wayback|url=http://www.stats.gov.vc/LinkClick.aspx?fileticket=SYGGWDvvrmc%3d&tabid=40# |date=20160518125341 }}, Statistical Office, Ministry of Finance, Planning and Economic Development, s. 10.</ref>

Landet opplevde stor befolkningsvekst i 1940- og 1950-årene. I 1970-årene startet en ny periode med befolkningsvekst.<ref>[http://www.stats.gov.vc/LinkClick.aspx?fileticket=SYGGWDvvrmc%3d&tabid=40 ''St. Vincent and the Grenadines. Population and Housing Census Report 2012''] {{Wayback|url=http://www.stats.gov.vc/LinkClick.aspx?fileticket=SYGGWDvvrmc%3d&tabid=40# |date=20160518125341 }}, Statistical Office, Ministry of Finance, Planning and Economic Development, s. 12.</ref>

Kvinneoverskuddet på 76 menn per 100 kvinner i 1921 var snudd til et mannsoverskudd på 105 menn per 100 kvinner i 2012.<ref>[http://www.stats.gov.vc/LinkClick.aspx?fileticket=SYGGWDvvrmc%3d&tabid=40 ''St. Vincent and the Grenadines. Population and Housing Census Report 2012''] {{Wayback|url=http://www.stats.gov.vc/LinkClick.aspx?fileticket=SYGGWDvvrmc%3d&tabid=40# |date=20160518125341 }}, Statistical Office, Ministry of Finance, Planning and Economic Development, s. 14.</ref>

I 2012 bodde 90,6 % av befolkningen på hovedøya [[Saint Vincent]], mens 9,4 % bodde på øyene i Grenadinene.<ref name="Census 2012, s. 10"/> Over halvparten av befolkningen (53,2 %) bodde i 2012 sør på øya, i hovedstaden [[Kingstown]] med forsteder, [[Calliaqua]] og [[Marriaqua]].<ref>[http://www.stats.gov.vc/LinkClick.aspx?fileticket=SYGGWDvvrmc%3d&tabid=40 ''St. Vincent and the Grenadines. Population and Housing Census Report 2012''] {{Wayback|url=http://www.stats.gov.vc/LinkClick.aspx?fileticket=SYGGWDvvrmc%3d&tabid=40# |date=20160518125341 }}, Statistical Office, Ministry of Finance, Planning and Economic Development, s. 15.</ref>

=== Folkegrupper ===
Ved folketellingen i 2012 var 93 % født i landet.<ref>[http://www.stats.gov.vc/LinkClick.aspx?fileticket=SYGGWDvvrmc%3d&tabid=40 ''St. Vincent and the Grenadines. Population and Housing Census Report 2012''] {{Wayback|url=http://www.stats.gov.vc/LinkClick.aspx?fileticket=SYGGWDvvrmc%3d&tabid=40# |date=20160518125341 }}, Statistical Office, Ministry of Finance, Planning and Economic Development, s. 25.</ref> 71,2% var av afrikansk avstamning, mens 23 % hadde blandet opphav. 3 % var kariber eller amerindianere, 1,1 % rapporterte å være indere, mens 0,8 % var hvite, 0,7 % portugisere og 0,2 % tilhørte andre etniske grupper.<ref>[http://www.stats.gov.vc/LinkClick.aspx?fileticket=SYGGWDvvrmc%3d&tabid=40 ''St. Vincent and the Grenadines. Population and Housing Census Report 2012''] {{Wayback|url=http://www.stats.gov.vc/LinkClick.aspx?fileticket=SYGGWDvvrmc%3d&tabid=40# |date=20160518125341 }}, Statistical Office, Ministry of Finance, Planning and Economic Development, s. 27.</ref>

=== Religion ===
Befolkningen er i hovedsak kristne. [[Den anglikanske kirke]] har tradisjonelt vært det dominerende kirkesamfunnet,<ref>[http://www.stats.gov.vc/LinkClick.aspx?fileticket=SYGGWDvvrmc%3d&tabid=40 ''St. Vincent and the Grenadines. Population and Housing Census Report 2012''] {{Wayback|url=http://www.stats.gov.vc/LinkClick.aspx?fileticket=SYGGWDvvrmc%3d&tabid=40# |date=20160518125341 }}, Statistical Office, Ministry of Finance, Planning and Economic Development, s. 32.</ref> men dette har endret seg. Ved folketellingen i 2012 var 82,3 % kristne. 7,5 % rapporterte å ikke ha eller tilhøre noen religion, 1,1 % tilhørte [[Rastafarianerne|rastafaribevegelsen]], 0,1 % var [[Hinduisme|hinduer]] og 0,1 % [[Islam|muslimer]], mens 4,3 % tilhørte andre religioner.<ref>[http://www.stats.gov.vc/LinkClick.aspx?fileticket=SYGGWDvvrmc%3d&tabid=40 ''St. Vincent and the Grenadines. Population and Housing Census Report 2012''] {{Wayback|url=http://www.stats.gov.vc/LinkClick.aspx?fileticket=SYGGWDvvrmc%3d&tabid=40# |date=20160518125341 }}, Statistical Office, Ministry of Finance, Planning and Economic Development, s. 33.</ref>

Blant de kristne var [[Pinsebevegelsen|pinsevennene]] den største gruppen ved folketellingen i 2012. 27,6 % av befolkningen tilhørte pinsekirker. 13,9 % var anglikanere, 11,6 % [[Syvendedags Adventistkirken|sjuendedagsadventister]], 8,9 % [[Spirituell baptisme|spirituelle baptister]], 8,7 % [[Metodisme|metodister]], 6,3 % [[Den katolske kirke|katolikker]] og 3,8 % [[Evangelikalisme|evangelikalere]].<ref>[http://www.stats.gov.vc/LinkClick.aspx?fileticket=SYGGWDvvrmc%3d&tabid=40 ''St. Vincent and the Grenadines. Population and Housing Census Report 2012''] {{Wayback|url=http://www.stats.gov.vc/LinkClick.aspx?fileticket=SYGGWDvvrmc%3d&tabid=40# |date=20160518125341 }}, Statistical Office, Ministry of Finance, Planning and Economic Development, s. 35-36.</ref>

=== Språk ===
Det offisielle språket er [[engelsk]].<ref>{{Kilde www|url=http://thecommonwealth.org/our-member-countries/st-vincent-and-grenadines|tittel=St Vincent and The Grenadines|besøksdato=2016-09-01|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|verk=|forlag=The Commonwealth|sitat=}}</ref>

I det daglige benyttes [[vinsentisk kreolsk]], et engelskbasert [[kreolspråk]].<ref>[http://www.ethnologue.com/18/language/svc/ «Vincentian Creole English»], i M. Paul Lewis, Gary F. Simons og Charles D. Fennig (red.): ''Ethnologue: Languages of the World'', 18. utgave, Dallas, Texas: SIL International, 2015. Lest 4. september 2016.</ref> Selv om dette språket er utbredt i hele landet, har det ikke offisiell status. Det benyttes likevel i enkelte radio- og fjernsynssendinger. Vinsentisk kreolsk er i hovedsak et talespråk. I skrift er det benyttet for eksempel i folkepoesi.<ref>[http://apics-online.info/contributions/7 «Vincentian Creole»], ''Atlas of Pidgin and Creole Language Structures Online''. Lest 4. september 2016.</ref>

== Historie ==
De karibiske indianerne gjorde hard motstand mot europeisk kolonialisering frem til 1700-tallet. Før den tid hadde øya fungert som skjulested for afrikanske slaver, som enten hadde rømt fra naboøyene eller havnet der som følge av skipbrudd. Disse ble kjent som [[garifuna]], og ble ofte inngift med de lokale indianerne.

I 1719 begynte [[Frankrike|franskmenn]] med plantasjedrift på øya. I 1763 ble øya avstått til [[Storbritannia]], men havnet under fransk styre igjen i 1779, før den igjen ble overtatt av Storbritannia som følge av [[Parisavtalen (1783)|Paristraktaten i 1783]]. Årene frem til 1796 ble preget av konflikter med den svarte indianerbefolkningen, mer enn 5 000 svarte indianere ble deportert til [[Roatán]], en øy utenfor [[Honduras]].

Slaveri ble avskaffet i 1834, og resulterte i immigrasjon av andre folkeslag, blant annet [[Portugal|portugisere]] og asiater. Disse levde i dårlige forhold, på grunn av lave [[sukker]]priser.

== Politikk ==
Saint Vincent og Grenadinene er et [[samvelderike]] og har derfor kong [[Charles III av Storbritannia|Charles III]] som [[statsoverhode]]. Han er representert lokalt av en [[generalguvernør]]. I en folkeavstemning holdt 25. november 2009 avviste velgerne en ny grunnlov som ville gjort landet til [[republikk]] og erstattet monarken med en valgt president som statsoverhode.<ref>[http://www.antillean.org/2009/11/26/constitutional-reform-referendum-defeated-in-st-vincent-the-grenadines/ «Constitutional reform referendum defeated in St. Vincent & the Grenadines»]   {{Wayback|url=http://www.antillean.org/2009/11/26/constitutional-reform-referendum-defeated-in-st-vincent-the-grenadines/ |date=20140407105420 }}, ''The Antillean '', 26. november 2009.</ref> 55,6% av velgerne stemte mot grunnlovsforslaget, 43,1% for. Forslaget trengte to tredels flertall for å bli vedtatt.

Den [[utøvende makt]] ligger hos statsministeren og hans regjering. Statsministeren er normalt lederen av det største partiet i [[Saint Vincent og Grenadinenes parliament]]. Parlamentet er et [[ettkammersystem]] med 15 representanter.

Saint Vincent og Grenadinene er et demokrati med et [[topartisystem]]. Den nåværende statsministeren er [[Ralph Gonsalves]] fra Unity Labour Party.

Landet er medlem av [[CARICOM|Caribbean Community and Common Market]], [[ALBA]] og [[Organisasjonen for østkaribiske stater]].

=== Administrativ inndeling ===
[[Fil:SVG Parishes.png|thumb|''Parishes'' i Saint Vincent og Grenadinene]]
Saint Vincent og Grenadinene er delt inn i seks ''parishes'' (distrikter, «prestegjeld»). Fem av dem ligger på St. Vincent, mens Grenadinene er samlet i et eget parish. Distriktene tjener i begrenset grad som administrative enheter for sentralregjeringen.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.clgf.org.uk/default/assets/File/Country_profiles/Saint_Vincent_and_the_Grenadines.pdf|tittel=The local government system in  Saint Vincent and the Grenadines|besøksdato=1. september 2016|forfattere=|dato=|forlag=Commonwealth Local Government Forum|sitat=}}</ref> De seks distriktene er:

*[[Charlotte Parish (Saint Vincent og Grenadinene)|Charlotte]]
*[[Grenadines Parish|Grenadines]]
*[[Saint Andrew Parish (Saint Vincent og Grenadinene)|Saint Andrew]]
*[[Saint David Parish (Saint Vincent og Grenadinene)|Saint David]]
*[[Saint George Parish (Saint Vincent og Grenadinene)|Saint George]]
*[[Saint Patrick Parish (Saint Vincent og Grenadinene)|Saint Patrick]]

Det finnes ikke folkevalgt lokalt eller kommunalt selvstyre i landet, men det finnes 17 lokalenheter under ledelse av en administrator utnevnt av sentralregjeringen.<ref name=":0" /> Disse er ansvarlig for offentlige tjenester som lokale veger og gangstier, avløp og renovasjon, gravsteder og markedsplasser. Lokalenhetene krever inn eiendomsskatt på vegne av sentralregjeringen.<ref name=":1">{{Kilde www|url=http://www.transport.gov.vc/transport/index.php?option=com_content&view=article&id=104&Itemid=30|tittel=Background|besøksdato=2016-09-01|forfattere=|dato=|etternavn=|verk=|forlag=Ministry of Transport, Works, Urban Development and Local Government|sitat=|arkiv-dato=2016-10-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161011211006/http://www.transport.gov.vc/transport/index.php?option=com_content&view=article&id=104&Itemid=30|url-status=yes}}</ref>

I hovedstaden er lokalforvaltningen organisert i Kingstown Town Board. Ellers i landet er fem områder organisert med byråd ([[Barrouallie]], [[Calliaqua]], [[Chateaubelair]], [[Georgetown (Saint Vincent)|Georgetown]] og [[Layou]]), fem med distriktsråd ([[Biabou]], [[Bequia]], [[Lowmans]], [[Park Hill (Saint Vincent)|Park Hill]] og [[Union (Saint Vincent og Grenadinene)|Union]]), to med landsbyråd ([[Marriaqua]] og [[Troumaca]]), mens fire områder er organisert som særlige områder for lokale tjenester (West St. George, North Windward, North Leeward og [[Canouan]]).<ref name=":1" />

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
Saint Vincent og Grenadinene har ikke egne militære styrker. [[Royal Saint Vincent and the Granadines Police Force]], ble etablert i 1979. Politiet har en Special Service Unit og en Rapid Response Unit. [[Kystvakt]]en er også en del av politiet. I tilfelle krig eller unntakstilstand erklært av myndighetene, kan landets politistyrke benyttes som forsvarsstyrke.<ref name="RESDAL113"«>Chapter 9: Special Section: The Caribbean», i [http://www.resdal.org/atlas/atlas10-ing-09-the-caribbean.pdf ''A Comparative Atlas of Defence in Latin America and Caribbean – 2010 Edition''], Buenos Aires: RESDAL, 2010, s. 113-114, 117.</ref>

Saint Vincent og Grenadinene er medlem i [[Regional Security System]], et forsvarssamarbeid mellom sju østkaribiske stater.<ref>Dent, David W. og Larman C. Wilson: ''Historical Dictionary of Inter-American Organizations'', 2. utgave, Lanham/Toronto/Plymouth: Scarecrow Press, 2014, s. 270.</ref>

=== Menneskerettigheter ===
Saint Vincent og Grenadinene har fengselsstraff inntil 10 år for homofili.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet?fbclid=IwAR38FP2AcF8ahA_e3_guJjlL6hFGdd5LjKI4uJco1W1BlqBCqdRg9xlajfg|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2020-12-15|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref>

== Økonomi ==
{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP
| 0,45 mrd US$
|
| 2006, ''UN Statistics''
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
|  3,4 %
|  
| 2006, ''UNDP Database''
|-
| Industriproduksjon
|  1,7 %
|
|   2006, ''UN Statistics''
|-
| Konsumpriser
|  0,5 %
|
|   2006, ''UN Statistics''
|-
| Arbeidsløshet
|   20,0 %
|  
| 1991, ''UN Statistics''
|-
| Handelsbalanse
|  - 0,089 mrd US$
|
|  2006, ''UN Statistics''
|-
| Betalingsbalanse
|   - 0,110 mrd US$
|  
| 2005, ''WTO Trade Profiles''
|-
| Utviklingshjelp
|   
|  
| 
|-
| BNP per innb
|  4326 US$
|  
| 2005, ''UN Statistics''
|}

== Samfunn ==
=== Høytider og fridager ===
De religiøse høytidsdagene [[langfredag]] og [[andre påskedag]], [[Pinse|andre pinsedag]], [[Første juledag|første]] og [[andre juledag]] er offentlige fridager. Det gjelder også [[første nyttårsdag]]. I tillegg kommer en rekke andre offentlige fridager.<ref>[http://www.discoversvg.com/images/docs/Docs15/PUBLIC_HOLIDAYS_SVG_2017_copy.pdf 2017 ''Public Holidays in St. Vincent & The Grenadines'']{{Død lenke|dato=september 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, SVG Tourism Authority.</ref><ref>[http://www.discoversvg.com/images/docs/Docs13/2018_PUBLIC_HOLIDAYS_SVG.pdf 2018 ''Public Holidays in St. Vincent & The Grenadines'']{{Død lenke|dato=september 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, SVG Tourism Authority.</ref> 14. mars er nasjonalheltenes dag. 1. mai markeres som arbeidernes dag (påfølgende mandag er offentlig fridag dersom den 1. mai er en søndag)<ref>[http://discoversvg.com/images/docs/Docs13/LIST_OF_2016_PUBLIC_HOLIDAYS_IN_SVG.pdf ''List of 2016 Public Holidays in St. Vincent & The Grenadines'']{{Død lenke|dato=juli 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, SVG Tourism Authority.</ref>. 1. august er frigjøringsdagen til minne om avskaffelsen av slaveriet. 27. oktober feires som selvstendighetsdagen.

[[Jul]] og [[karneval]] er de to viktigste høytidene.<ref name="Countries and Their Cultures"/> Før jul finner feiringen Nine Mornings sted med festligheter, musikk og dans tidlig på morgenen ni dager på rad.<ref name="Zane 1999, s. 4"/> Etter initiativ fra regjeringen er karnevalet flyttet fra februar-mars til en lengre feiring senere på året.<ref name="Zane 1999, s. 4"> Zane 1999, s. 4.</ref> Karnevalet kalles Vincy Mas. Det lanseres i mai og strekker seg med arrangementer fra juni til begynnelsen av juli. Det avsluttes med to offentlige fridager i begynnelsen juli, en mandag og påfølgende tirsdag.

=== Utdanning ===
Skolesystemet i Saint Vincent og Grenadinene er ikke obligatorisk slik det er i mange andre land, men det er gratis. For dem som velger å gå på skolen begynner den når barna er fem år gamle, og det er syv år med skolegang. I tillegg varer den videregående skolen i syv år til sammen. Av den voksne befolkningen er omtrent 18 % [[analfabet]]er.

=== Infrastruktur ===
Per 1000 innbyggere finnes det 50,2 personbiler, 156 TV-er, 580,5 radioapparater, 151,5 telefoner og 0,4 leger. Det er også bygd fem flyplasser med regulær trafikk.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{globalis|Saint-Vincent-og-Grenadinene}}

{{ECCU}}
{{AOSIS}}
{{Land og territorier i Karibia}}
{{Nord-Amerika}}
{{OAS}}
{{WTO}}
{{CARICOM}}
{{Samveldet av nasjoner}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Saint Vincent og Grenadinene| ]]
[[Kategori:Konstitusjonelle monarkier]]
[[Kategori:Samveldet av nasjoner]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1979]]