Redigerer Saint Lawrence Seaway

{{Infoboks kanal
|navn=Saint Lawrence Seaway
|bilde=Eisenhower Locks.jpg
|bildetekst=Eisenhowerslusene
|lengde=
|høydeforskjell=
|inndeling=
|inndelingnavn=Delstat/fylke
|byggeår=1954 - 1959
|sluser=
|skipslengde=225,6
|skipsbredde=23,8
|skipsdybde=7,9
|seilingshøyde=
|antall fartøy=
|tonnasje=
|ekstra=Total seilbar lengde for hele systemet er 3&nbsp;700 kilometer, siden åpningen har 2 milliarder tonn gods passert denne farleden.
|makshøyde=
}}
'''St. Lawrence Seaway''' er det alminnelige navnet for en vannvei, bestående av flere [[Kanal (vannvei)|kanal]]er, som gjør det mulig for havgående fartøyer å gå fra [[Atlanterhavet]] til [[De store sjøer]], helt til [[Lake Superior]]. Den er oppkalt etter [[St. Lawrence-elva]], som den følger fra [[Lake Ontario]] til [[Atlanterhavet]]. Den ble tatt i bruk 15. april 1959.

== Trasé ==
St. Lawrence Seaway begynner ved [[Montréal]] i Canada med South Shore Canal (Saint-Lambert og Sainte-Catherine slusene) forbi [[Lachine-strykene]], som erstattet den historiske [[Lachinekanalen]]. Etter å ha passert gjennom [[Lake Saint-Louis]] forserer den kraftverksdemningen ved [[Beauharnois]] via de to slusene i [[Beauharnoiskanalen]].

Etter [[Lac Saint-François]] forlater St. Lawrence Seaway [[Quebec]], og elva danner da en internasjonal vannvei, med [[Ontario]] i [[Canada]] på nordbredden og [[New York (delstat)|New York]] i [[USA]] på sørbredden.

Mellom Cornwall i Canada og Massena i USA går vannveien sør for elva, og passerer gjennom New York's Wiley-Dondero kanal, med Snell- og Eisenhowerslusene. Denne ruten forserer kraftverksdammen Moses-Saunders før den passerer den korte Iroquoisslusen på den canadiske siden av elva. Vestover fra Iroquoisslusen følger vannveien St. Lawrence-elva gjennom [[Thousand Islands]] og inn i [[Lake Ontario]]. I alt er det sju sluser på strekningen Montreal–Lake Ontario, fem canadiske og to amerikanske.

[[Welland Canal]] (åtte sluser) binder sammen Lake Ontario (74 [[moh]]) og [[Eriesjøen]] (173 [[moh]]), og passerer forbi de formidable [[Niagarafallene]].

Vest for [[Lake Ontario]], i [[Great Lakes Waterway]] forserer [[Soo-slusene]] i [[Sault Ste. Marie (Michigan)|Sault Ste. Marie]], [[Michigan]] strykene i [[St. Mary's River]], som forbinder [[Øvresjøen]] (183 [[moh]]) med [[Huronsjøen]] (176 [[moh]]). Denne korte kanalen drives uten avgift av [[United States Army Corps of Engineers|U.S. Army Corps of Engineers]],[https://web.archive.org/web/20071212144635/http://www.lre.usace.army.mil/newsandevents/publications/publications/soolocks-saultste-marie/history/] ikke av den felles USA-Canadiske ''Saint Lawrence Seaway Management Corporation''. De anses ofte ikke som en del av St. Lawrence Seaway, selv om de er en integrert del av systemet.

St. Lawrence Seaway ble tatt i bruk [[25. april]] [[1959]], selv om den ikke ble offisielt åpnet før [[26. juni]] samme år, av dronning [[Elisabeth II av Storbritannia|Elizabeth II]] og president [[Dwight D. Eisenhower|Eisenhower]].

== Konsekvensene av vannveien ==
For å kunne opprette en farbar kanal gjennom [[Long Sault]]-strykene og å muliggjøre bygging av kraftverk oppstrøms fra [[Cornwall (Ontario)|Cornwall]] og [[Massena (New York)|Massena]] måtte det bygges en kunstig innsjø. Denne sjøen, kalt Lake St. Lawrence, medførte at ti landsbyer i Ontario, som nå er kjent under samlenavnet «[[De tapte landsbyene]]», ble oversvømt fra 1. juli 1958. Det var også neddemming  på New York-siden, men ingen bosetninger ble berørt.

Opprettelsen av vannveien førte også til at det ble innført en rekke fremmede dyrearter, herunder [[havniøye]] og [[sebramusling]], inn i [[De store sjøer]]. Disse organismene ble innført via spillvann og ballastvann fra havgående fartøyer.

Vannveien har sørget for betydelig rekreasjonsverdi, så som båtliv, camping, fisking, og dykking.

Åpningen av vannveien har ofte fått skylda for å gjøre [[Eriekanalen]] overflødig, noe som medførte en alvorlig økonomisk nedgang i flere byer i den nordlige delene av delstaten New York.

== Sluse- og kanaldimensjoner ==

Størrelsen på fartøyene som kan passere vannveien er begrenset av størrelsen på slusene, og i dag er maksimalt tillatt størrelse på fartøy på St. Lawrence-elva og i Welland Canal 225,6 meter lengde, 23,8 meter bredde, og 7,9 meter i dyptgående. Mange fartøyer som er beregnet for bruk på De store sjøer etter åpningen av vannveien ble bygget etter maksimumsstørrelsen på slusene, uformelt kjent som [[Seawaymax|''Seaway-Max'']]. Det finnes større fraktefartøyer som går i trafikk på sjøene, men disse kan ikke passere ned vannveien til havet.

Vanndybde er en annen hindring for fartøyer, spesielt i tilknyttede vannveier som St. Lawrence-elva. Dybden i ledene i vannveien er 12,5 meter nedenfor [[Québec (by)|Québec by]], 10,7 meter mellom Québec by og [[Deschaillons]], 11,3 meter til Montreal, og 8,2 meter oppstrøms fra Montreal. Ledene i Great Lakes Waterway er litt grunnere: 7,62 til 8,2 meter.

Dybden på ledene og begrensninger i slusestørrelsene betyr at bare 10&nbsp;% av havgående skip kan forsere hele vannveien. Forslag for utvidelse av vannveien, har helt siden 1960-tallet blitt avvist som for kostbare, og miljømessig og økonomisk uholdbare. Lavere vannivå i De store sjøene har også laget problemer for fartøyer i nyere tid.

=== Tidligere kanaler ===
I 1862 tillot slusene på St Lawrence-elva passering av båter som var maksimalt 57 meter lange, 13,6 meter brede, og 2,7 meter dype. Welland Canal tillot på samme tid passering av båter som var maksimalt 43 meter lange, 7,9 meter brede, og 3,0 meter dype. Dette var vanligvis for lite til å tillate større havgående fartøyer å passere.

==Litteratur==
* [https://web.archive.org/web/20061029082004/http://www.greatlakes-seaway.com/en/navigation/handbook.html Seaway Handbook] issued by the St. Lawrence Seaway Management Corporation, (Head Office, 202 Pitt Street, Cornwall, Ontario, Canada K6J 3P7) 2006.
* {{Cite book | last=Willoughby | first=William R. | title=The St. Lawrence Waterway: A Study in Politics and Diplomacy | publisher=Madison, University of Wisconsin Press | year=1961}} OCLC: 932877

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}
* [https://web.archive.org/web/20071130024653/http://www.greatlakes-seaway.com/en/home.html Great Lakes St Lawrence Seaway System nettsted]
* [http://www.seaway.dot.gov/ The St Lawrence Seaway Development Corporation]
* [http://lostvillages.ca The Lost Villages Historical Society]
* Excerpt from the ''Illustrated London News, January 11, 1862''  [https://web.archive.org/web/20050207030652/http://theshipslist.com/1862/canals.html describing the ''Canals of Canada''.]
* [https://web.archive.org/web/20090617095519/http://www.lexum.umontreal.ca/ca_us/en/cts.1993.25.en.html Exchange of Notes, amending 1959 Agreement of Application of Tolls]
* [http://archives.cbc.ca/IDD-1-69-637/life_society/seaway/ CBC Digital Archives — The St Lawrence Seaway: Gateway to the world]
* [http://www.ppl.nl/bibliographies/all/?bibliography=water Bibliography on Water Resources and International Law] {{Wayback|url=http://www.ppl.nl/bibliographies/all/?bibliography=water |date=20110209113341 }} See '''Great Lakes; St. Lawrence River and Seaway'''. Peace Palace Library
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kanaler i USA]]
[[Kategori:Kanaler i Canada]]
[[Kategori:Transport i Michigan]]
[[Kategori:St. Lawrence]]