Redigerer Saint Croix

{{Infoboks øy
|navn = Saint Croix
|bilde = Fort Christiansvaern Christiansted St Croix USVI 16.jpg
|bildetekst = Kanonene på [[Christiansværn]] i [[Christiansted]]
|lokaltnavn = Saint Croix
|lokalnavnelenke =
|plassering = [[Det karibiske hav]] i [[Nord-Amerika]]
|øygruppe = [[Jomfruøyene]]
|antalløyer = 
|størreøyer = 
|areal = 207
|høyestepunkt = [[Mount Eagle]]
|høyde = 355 [[moh]]
|land = De amerikanske Jomfruøyer
|landregiontittel = Fylke
|landregion =Saint Croix
|landstørsteby = [[Christiansted]]
|landstørstebybefolkning = {{formatnum:3000}}
|befolkning = 60000
|befolkningsår = 2007
|befolkningsgrupper =
|zoom = 8
}}
[[File:St Croix map.jpg|thumb|Historisk kart over St.Croix]]
'''Saint Croix''' eller '''St. Croix''' ([[dansk]]-[[norsk]]: ''Sankt Croix'', [[nederlandsk]]: ''Sint-Kruis'', [[fransk]]: ''Sainte-Croix'' og [[spansk]]: ''Santa Cruz'') er en øy i [[Det karibiske hav]], og er med sine 45&nbsp;km x 11&nbsp;km. den største av [[De amerikanske Jomfruøyer]], som i dag tilhører [[USA]]. Hovedstaden er [[Christiansted]]. Øya ble i 1733 kjøpt av det danske [[Vestindisk-guineisk Kompagni]] fra Det [[Frankrike|franske]] vestindiske kompani, og ble styrt som en koloni med privilegium fra Kongen. Fra 1754 var den sammen med øyene [[Saint Thomas|St. Thomas]] og [[St. Jan]] en del av den dansk-norske [[koloni|kronkoloni]] [[Dansk Vestindia]]. St. Croix, St. Thomas og St. Jan hadde til 1754 hver sin [[Liste over Dansk Vestindias guvernører|guvernør]], siden hadde Dansk Vestindia en felles generalguvernør. Øya ble som resten av Dansk Vestindia solgt til USA for 25 millioner dollar i 1917. Den har fremdeles mange minnesmerker fra den dansk-norske perioden, som fortet [[Christiansværn]] og byene [[Frederiksted]] og [[Christiansted]]. Begge byene har fremdeles danske gatenavn. Historisk var økonomien nesten i sin helhet basert på import av afrikanske slaver, som arbeidet på sukkerplantasjene. Majoriteten av befolkningen er etterkommere etter afrikanske slaver fra både Dansk Vestindia og andre øyer i Det karibiske hav. De viktigste næringsveiene på øya i dag er turisme, sukkerplantasjer og romdestillerier, og et av verdens største oljeraffineri finnes på øya.

== Historie ==
[[fil:Tilforladelig Kort over Eylandet St. Croix udi America - no-nb krt 00577.jpg|thumb|Kart over St. Croix fra 1757.]]
Øya ble bebodd av [[Arawak (folk)|arawak-indianere]] og [[kariber]] før den europeiske koloniseringen av den nye verden. [[Christofer Columbus]] besøkte øya [[14. november]] [[1493]] og ga den navnet ''Santa Cruz'' («Det hellige kors»). På fransk ble det til ''Sainte-Croix''. Hans første besøk på øya endte med en kamp hvor en spanjol og en karib ble drept. Kampene mellom [[Spania|spanjolene]] og karibene varte i over hundre år, frem til spanjolene forlot øyen og oppga kolonien. I det 17. århundre ble øya kolonisert av [[Nederland|nederlenderne]] og [[England|engelskmennene]], som raskt kom i konflikt med hverandre. Etterhvert oppga nederlenderne sin koloni, og deretter ble den engelske bosetningen ødelagt av spanjolene, som tok øya tilbake i 1650. Men spanjolene ble i sin tur umiddelbart fordrevet av [[Frankrike|franskmennene]].

Øya var eid av [[Malteserordenen]] som fikk den som testamentarisk gave av De Poincy, guvernør i den franske kolonien [[St. Kitts]] i 1660. De solgte den kort tid etter til [[Fransk Vestindisk kompani]] i 1665. Under guvernør Dubois ble kolonien lønnsom, takket være over 90 plantasjer som dyrket [[tobakk]], [[bomull]] og [[sukkerrør]] med slaver som [[arbeidskraft]]. Etter Dubois' død ble kolonien rammet av [[resesjon]], og forlatt av europeerne inntil 1733, da den ble solgt til [[Vestindisk-guineisk Kompagni|Dansk vestindisk-guineisk Kompagni]]. Dette selskapet stilte ikke krav til sine kolonisters nasjonalitet, og tiltrakk seg ganske snart spanske [[jøder]], franske [[hugenotter]] og britiske [[nybygger]]e. De sistnevnte skulle komme til å dominere øya med [[rørsukker]] som hovedprodukt.

Kristne [[menighet]]er drev [[plantasje]]r på St. Croix med egne slaver, og [[herrnhuter]]nes beryktede oppsynsmann Rasmus Holt mishandlet en to år gammel slavegutt i hjel. Etter [[Bibelen]]s ord befant slaver seg i den [[stender|stand]] Gud hadde satt dem i, enten de var kristne eller ei.<ref>[https://dwis.dk/images/Dokumenter/Specialer/Vestindien/Lundbye_Browdremissionen_i_Dansk_Vestindien_1732-1760_Aarhus_2002.pdf Bente Lundbye: «Brødremisjonen i Dansk Vestindia» (s. 56-57),] [[Århus universitet]]</ref> Legen Thumhardt klaget over Rasmus Holt som «''en gru for Gud og mennesker. Det er nok å gjøre for meg alene å forbinde dem han pisker. Med pisk beregnet på voksne negre, hogger han løs på 7-8-åringer som om de var okser. Man har aldri sett så rått et menneske, alle snakker om det.''»<ref>[[Fred Friberg]]: «Jomfruøyene: skandinavenes slaveøyer», ''Fakta'' nr 10/1992</ref> Johan Reimert Haagensen (1711-70) som kom til St. Croix i 1739, la seg opp en formue som [[embetsmann]] og plantasjeeier, og først etter uenigheter med øyenes nye administrasjon etter 1755 valgte han å forlate kolonien. Haagensen fortalte at slavene ble vekket i 3-4-tiden av at det ble blåst i en [[konkylie]]. Det var ennå mørkt når slavene måtte ut og samle krøtterfôr, før arbeidet i sukkermarkende tok til. Slaver fikk ikke annet å spise enn røtter de kunne grave opp, i tillegg det de klarte å dyrke på hageflekkene sine om søndagen, den eneste fridagen deres. Strakk ikke kreftene til, ga eieren slaven en skål [[hirse]]; men da fikk hen til gjengjeld seks ganger så mange hogg som de andre.<ref>[https://www.his2rie.dk/kildetekster/dansk-vestindien/tekst-22/ Reimert Haagensen om de slavenes arbeidsdag (1758)]</ref>

I 1759 ble planer om et slaveopprør avdekket, og den norskfødte [[dommer]]en, [[Engebret Hesselberg]], idømte uvanlig grusomme straffer.

Utover 1800-tallet undergravde dyrking av [[sukkerroe]]r i [[Europa]] koloniens økonomi.

[[Slaveri]]et ble avskaffet i 1848. I 1878 gjorde tidligere slaver opprør i [[Frederiksted]], og det meste av byen brant ned til grunnen.

USA kjøpte Dansk vestindia i 1917 med det formål å etablere en marinebase for å hindre [[Tyskland|tysk]] ekspansjon på den vestlige halvkule. USA betalte $25 millioner dollar for alle øyene og anerkjente i tillegg Danmarks krav på [[Grønland]], og dermed ikke Norges krav på Grønland.

Innbyggerne på Jomfruøyene er nå amerikanske statsborgere, selv om de ikke har lov til å stemme i presidentvalget. Jomfruøyene har plasser i kongressen, men disse er uten stemmerett.

== Geografi ==
Det er to byer på øya, [[Christiansted]] med en befolkning på {{formatnum:3000}} (2004) og [[Frederiksted]] med en befolkning på 830 (2004). Totalt bor det {{formatnum:50000}} mennesker på øya. Innbyggerne blir kalt «Crucians», og engelsk er det mest vanlige språket, men noe [[kreolsk]] og spansk blir også brukt.

[[Point Udall]] på øya er det østligste stedet i USA.

St. Croixs areal er (207&nbsp;km²). Terrenget er kupert. Høyeste punkt på øya er Mount Eagle med 355 moh.

== Økonomi ==
HOVENSA ligger på St. Croix og er ett av verdens største oljeraffinerier. HOVENSA er et joint venture mellom Hess Oil Virgin Islands Corp. (HOVIC), en divisjon i Amerada Hess Corporation og myndighetene i [[Venezuela]].

Cruzan Rum Distillery har hovedsete på St. Croix. Cruzan Rum Distillery ble etablert i 1760 og brukte i mange år lokalt dyrkede sukkerrør til produksjon av sin Cruzan Rum. Destilleriet importerer nå sukker fra andre karibiske øyer, hovedsakelig fra [[Den dominikanske republikk]]. I de senere år har Cruzan Rum, sammen med [[Bacardi]] fra [[Puerto Rico]] og Goslings fra [[Bermuda]], bidratt til å puste liv i «single barrel» super-premium rom.

== Kuriosa ==
En bydel og en skole i [[Fredrikstad]] er oppkalt etter St. Croix. Skolens navn ble kjent gjennom hovedverket til forfatteren [[Gerd Brantenberg]], kalt St. Croix-trilogien.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.usvitourism.vi/ De amerikanske Jomfruøyers turistbyrå] {{Wayback|url=http://www.usvitourism.vi/ |date=20061231024705 }}
* [http://www.cruzanrum.com/ Cruzan Rum Distillery]
* [http://www.virginislandsdailynews.com/ Virgin Islands Daily News]
* [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/vq.html De amerikanske Jomfruøyer – CIA The World Factbook] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/vq.html |date=20181226001807 }}
* [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/religion-og-verdensbilder/1214-nordmennene-har-aldri-vaert-alene-i-verden.html Nordmennene har aldri vært alene i verden], om dansk-norsk slavehandel, artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1322-slavehandelen-og-slaveriet.html Slaveri hjemme og ute], om dansk-norsk slavehandel, artikkel hos Norgeshistorie.no

{{Dansk Vestindia}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:De amerikanske Jomfruøyer]]
[[Kategori:Dansk Vestindia]]