Redigerer
Safavidene
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Irans historie}} '''Safavidene''' var et [[Perserriket|persisk]] dynasti<ref name="R.M.">[http://www.iranicaonline.org/articles/safavids] ''Encyclopædia Iranica''</ref> av [[kurdere|kurdisk]] opprinnelse som hersket fra [[1501]] til [[1736]] i Persia (Iran) og som etablerte [[sjiaislam]] som Persias offisielle religion.<ref>https://www.persiscollection.com/product/safavid-haft-seen-set/</ref><ref>https://www.encyclopedia.com/religion/encyclopedias-almanacs-transcripts-and-maps/empires-safavid-and-qajar</ref>{{bedre kilde}} ==Opprinnelse== Safavide-dynastiet hadde sin opprinnelse i en lenge etablert [[sufi-orden]], kalt ''[[Safaviyeh]]'', som blomstret i Aserbajdsjan fra det [[14. århundre]]. Dets grunnlegger var sjeik [[Safi Al-Din]] ([[1252]]–[[1334]]) som den ble oppkalt etter. Sjeik Safi kom fra [[Ardabil]], en by i Aserbajdsjan hvor hans tempel fortsatt eksisterer. Han var en disippel av den berømte [[sufisme|sufi]]-stormesteren sjeik [[Zahed Gilani]] ([[1216]]–[[1301]]) av [[Lahijan]]. Safi Al-Din var åndelig arving av sjeik Zahed og forandret den arvede [[Zahediyeh]]-sufi-ordenen til safaviyeh-ordenen. Opprinnelig var safaviyeh en åndelig respons på opptøyene og uroen i det nordvestre Iran / østlige [[Anatolia]] i tiårene etter den [[mongolene|mongolske]] invasjonen. I det femtende århundret fikk safaviyeh gradvis politisk og militært fotfeste i maktvakumet som fulgte nedgangen til [[timurid-dynastiet]]. Etter å ha blitt safaviyeh-leder i [[1447]], forandret [[Junayd]] det til en revolusjonær sjiamuslimsk bevegelse med mål å ta makten i Iran. ==Safavide-statens oppkomst== [[Fil:SafavidGreenExtent.png|frame|Safavide-imperiet med sine største grenser.]][[Fil:Ali-qapu-rooz.jpg|thumb|right|280px|<div style="text-align:center">Ālee-Qāpu-palasset var setet i safavide-hovedstaden i [[Isfahan]], Persia.</div>]] I løpet av det femtende århundret ekspanderte osmanene gjennom Anatolia og strammet grepet ved å forfølge sjiaislam. Ved overgangen til det nye århundret forbød de denne retningen innen islam. I [[1501]] forente forskjellige militser fra [[Aserbajdsjan]], kollektivt kalt [[Qizilbash]] ([[aserbajdsjansk]] for «røde hoder» på grunn av deres røde hodeplagg), seg med safaviyeh i Ardebil for å erobre [[Tabriz]] fra den da herskende [[sunniislam|sunni]]-[[turkmenere|turkmenske]] alliansen kjent som [[Ak Koyunlu]] (de hvite sauers emirat) under lederskapet til Alwand. Safaviyeh ble ledet av en femten år gammel gutt, [[Ismail I]]. Han var [[Jaunayd]]s barnebarn og en etterkommer, på sin fars side, av sjeik Safi Al-Din, og, på sin mors side, barnebarnet av [[Uzun Hasan]], grunnleggeren av [[Ak Koyunlu]]. Med erobringen av Tabriz startet safavide-dynastiet. I mai 1501 erklærte Ismail I Tabriz som sin hovedstad og seg selv som sjah av [[Aserbajdsjan]]. Ismail I fortsatte å ekspandere sin base i det nordvestre Persia. Han ble erklært sjah i Iran i 1502, deretter fikk han tittelen "Sjahansjah av [[Iran]]". Gjennom resten av tiåret slo Ismail I tilbake angrep fra osmanene, fjernet restene av [[Ak Koyunlu]] og fortsatte å ekspandere sitt territorium, [[Hamadan]] i [[1503]], [[Shiraz|Shiraz (by)]] og [[Kermān (by)|Kerman]] i [[1504]], Najaf og Karbala i [[1507]], Van i [[1508]], [[Stor-Khorasan|Khorasan]] og [[Herat]] i [[1510]]. Innen 1511 var [[usbekere|usbekerne]] i nordøst drevet over [[Amu-Darja]] hvor de erobret [[Samarkand]] og etablerte [[shaibanid]]-dynastiet, og fra hvor de fortsatte å angripe safavidene. Under hans styre var det offisielle språket ved det kongelige hoff [[aserbajdsjansk]]. I mellomtiden tapte de flåteløse safavidene [[Hormuz]] til [[Portugal|portugiserne]] i 1507. I [[1514]] invaderte den osmanske sultanen [[Selim I]] det vestlige [[Armenia]] og fikk den uforberedte safavidiske hæren til å trekke seg tilbake. Safavidene var bevæpnet med sverd og buer mens osmanene hadde [[muskett]]er og [[artilleri]]. Osmanene rykket videre og [[23. august]] 1514 klarte de å engasjere safavidene i slaget om Chaldiran vest for Tabriz. Safavidene ble beseiret og, da osmanske styrker beveget seg mot Tabriz, startet en brent-jords-taktikk. Tabriz ble tatt, men den osmanske hæren nektet å følge safavidene videre og trakk seg i løpet av vinteren ut av Tabriz. Dette krigføringsmønsteret gjentok seg under sjah [[Tahmasb I]] og sultan [[Suleiman I den store|Suleiman I]]. ==Sjiaislam blir statsreligion== [[Ismail I]] gjorde [[sjiaislam|sjia-islam]] obligatorisk for hele nasjonen, med dødsstraff for avvik. Ismail tvang lokalbefolkningen (som på den tiden hovedsakelig var sunni) til å konvertere. Sunnienes [[ulama]], den religiøse autoriteten, ble enten drept eller sendt i eksil. Ismail innførte sjiitiske religiøse ledere, gav dem land og penger i bytte mot lojalitet. Dette gjorde dem effektivt til et religiøst aristokrati og en forlengelse av regjeringen. Til tross for safavidenes opprinnelse ble til og med uoffisielle sufi-grupper forbudt. Dette var første gang siden fallet til [[Fatimid]]-[[kalif]]atet i [[1171]] at sjiitter hadde fått så mye makt i den islamske verden. I de følgende århundrene ville denne religiøse ordningen sementere Irans interne sammensetning og nasjonalistisk forskjellighet og provosere frem angrep fra dens [[sunniislam]]ske naboer. Iran ble et føydalt teokrati. Det var ingen skiller mellom religion og stat. Sjahen hadde posisjonen som guddommelig utpekt leder for begge. Qizilbashi-lederne ble gitt posisjonen som [[wakil]], embeter ansvarlig for den provinsielle administrasjonen. Innledningsvis hadde safavidene bare indirekte kontroll over provinsene, men i løpet av det 16. århundre konsoliderte qizilbashi sitt herredømme over provinsene og konkurrerte med sjahen om makten. Qizilbashi-stammene var essentielle for militæret i Persia og under svake sjaher, klarte wakilene å tilkjempe seg mer innflytelse og delta i hoffintriger (et eksempel er attentatet på sjah [[Ismail II]]). Konstante kriger med osmanene gjorde at sjah [[Tahmasp I]] flyttet hovedstaden fra Tabriz, som gjentatte ganger ble erobret av de osmanske troppene, til den indre byen [[Qazvin]] i [[1548]]. Senere flyttet sjah [[Abbas I av Persia|Abbas I]] hovedstaden enda dypere inn til den sentrale iranske byen [[Isfahan]], og bygget en ny by ved siden av den antikke persiske byen. Fra denne tiden begynte staten å få en mer persisk karakteristikk. Safavidene lyktes til slutt i å etablere ett nytt persisk nasjonalt monarki. ==Sjah Abbas== [[Fil:Shah Abbas I engraving by Dominicus Custos - Antwerp artist printer and engraver.jpg|thumb|250px|left|'''Shah Abbas konge av perserne'''<br />Kopperutskjæring av Dominicus Custos, fra hans ''Atrium heroicum Caesarum'' pub. 1600-1602]] Den største av safavide-monarkene, sjah [[Abbas I av Persia|Abbas I]] ([[1587]]–[[1629]]) kom til makten i 1587 etter å ha overlevd qizilbashi-hoffets intriger og mord. Han anerkjente ineffektiviteten til sin hær som stadig ble beseiret av osmanene som hadde erobret [[Georgia]] og [[Armenia]] og av usbeker som hadde erobret [[Mashhad]] og [[Sistan]] i øst. Først ba han om fred i 1590 med osmanene ved å gi vekk territorium i nordvest. Så hjalp en engelsk general, [[Robert Sherley]], Abbas I med å reorganisere sjahens soldater til en veltrent stående hær med profesjonelle offiserer etter europeisk modell (og som osmanene allerede hadde adoptert). Han adopterte helhjertet bruken av krutt. Hæren var delt inn i [[ghulamere]] (kongelige tjenere eller slaver som vanligvis ble rekruttert fra Armenia, Georgia og det nordvestre [[Kaukasus]]), tufengchi ([[Aserbajdsjansk]] for musketerer) og topchu ([[Aserbajdsjansk]] for artillerimenn). Abbas I kjempet først mot usbekene, gjenerobret [[Herat]] og Mashhad i [[1598]]. Så snudde han seg mot osmanene og gjenerobret [[Bagdad]], det østlige [[Irak]] og provinsene i Kaukasus innen 1622. Han brukte også sin nye styrke til å fjerne portugiserne fra [[Bahrain]] ([[1602]] og, med engelsk marine, fra [[Hormuz]] ([[1622]]) i Persiagulfen (en vital link i portugisisk handel med India). Han utvidet kommersielle bånd med det [[Engelsk Østindia Kompani|engelske Østindia-kompaniet]]. På denne måten klarte Abbas Å bryte avhengigheten av qizilbashi for militær styrke og sentraliserte kontrollen. De [[Det osmanske rike|osmanske]] tyrkerne og safavidene kjempet om de fruktbare slettene i Irak i mer enn 150 år. Erobringen av Bagdad av Ismail I i 1509 ble bare fulgt av tapet av byen til den osmanske sultanen [[Suleiman I den store|Suleiman I]] i [[1534]]. Etter etterfølgende kampanjer gjenerobret safavidene Bagdad i [[1623]], men tapte den igjen til [[Murad IV]] i [[1638]]. Etterpå ble en traktat etablert som fastsatte en grense mellom Persia og [[Tyrkia]], en grense som fortsatt består i det nordvestlige Persia/sørøstlige Tyrkia. Den mer enn århundrelange kampen førte til splittelse mellom sunni- og sjiamuslimer i Irak. Makten til Qizilbash gikk nedover i begynnelsen av det 17. århundre, den opprinnelige militsen som hadde hjulpet Ismail I til å ta Tabriz og som i tiden etterpå hadde sikret dem som byråkrater i administrasjonen. Makten ble overført til en ny klasse med handelsmenn, mange av dem etniske armenere, georgere og indere. På sin høyde, under det lange styret til sjah [[Abbas I av Persia|Abbas I]], bestod imperiet av Iran, Irak, Armenia, [[Aserbajdsjan]], Georgia samt deler av [[Turkmenistan]], [[Usbekistan]] og [[Afghanistan]]. ==Økonomi== Persias posisjon mellom de gryende sivilisasjonene i Europa i vest og India og det islamske [[Sentral-Asia]] i øst og nord, drev den safavidiske økonomi. [[Silkeveien]] som gikk gjennom det nordlige Persia til India ble gjenopprettet i det 16. århundre. Abbas I støttet også handelen diekte med Europa, særlig England og [[Nederland]] som ønsket iranske tepper, silke og tekstiler. Andre eksportartikler var hester, geitehår, perler og [[hadam-talka]]. Hovedimporten var mynter, tekstiler (av ull fra Europa, bomull fra Gujarat), [[krydder]], [[metall]], [[kaffe]] og [[sukker]]. ==Kultur== Kulturen blomstret under safavidenes ledelse. Sjah Ismail I skrev selv dikt på [[aserbajdsjansk]], mens sjah Tahmasp var en maler. Sjah Abbas anerkjente den kommersielle fordelen av å fremme kunstartene, kunstprodukter stod for mye av Persias utenlandshandel. I denne perioden ble håndverksprodukter som fliser, keramikk og tekstiler utviklet og store fremskritt ble gjort i små malerier, bokbinding, dekorering og kalligrafi. I det 16. århundre utviklet teppeveving seg fra en nomadisk og bondehåndverk til en veldrevet industri med spesialisering på design og produsering. [[Tabriz]] var senteret for denne industrien. [[Teppene fra Ardebil]] ble laget for å hylle safavide-dynastiet. Ved hjelp av tradisjonelle former og materialer innførte [[Reza Abbasi]] ([[1565]]–[[1635]]) nye emner til persiske malerier, halvnakne kvinner, ungdommer, elskere. Hans malerier og kalligrafistil hadde innflytelse på iranske kunstnere i store deler av safavidenes periode, som ble kjent som ''Isfahan-skolen''. Økt kontakt med fjerne kulturer i det 17. århundre, særlig Europa, gav et inspirasjonsløft for persiske kunstnere som adopterte teknikker og mediet oljemaleri (sjah Abbas II sendte [[Zaman]] for å studere i [[Roma]]). Den episke [[Shahnameh]] (''Kongenes bok'') ble laget under sjah Tahmasps styre. Et annet manuskript er [[Khamsa]] av [[Nizami Ganjavi|Nezami]] utført 1539-43 av Aqa Mirak og hans skole i Isfahan. [[Isfahan]] har de mest prominente eksemplene på safavidenes arkitektur, alle konstruert i årene etter at sjah Abbas flytte hovedstaden på permanent basis dit i [[1598]], den imperielle moské, [[Masjid-e Shah]], fullført i 1630, imami-moskéen, [[Masjid-e Imami]], [[Lutfullah Moské]]en og det kongelige palass. Diktningen stagnerte under safavidene, de store middelalderske [[ghazal]]-formen var preget av lyrikk som var over toppen. Diktningen manglet den kongelige støtten til de andre kunstartene og ble avslått av religiøse forholdsregler ==Nedgangen til safavide-staten== [[Fil:40sotoon.jpg|thumb|I motsetning til den rivaliserende [[Det osmanske rike|osmanske]] arkitekturen, som fokuserte på skala og storslagenhet, søkte safavide-arkitekturen å forbedre dypheten. Chehel-sotoon Palasset, [[Isfahan]], [[Iran]].]] I tillegg til å kjempe mot sine evige fiender, osmanene og usbekerne, måtte i Persia etter som det 17. århundre gikk frem konkurrere med oppkomsten av to nye naboer. De russiske [[moskovittene]] hadde i det foregående århundre kastet to vestlige khanater av den [[Den gylne horde|gylne horde]] og ekspanderte sin innflytelse inn i Kaukasus-fjellene og [[Sentral-Asia]]. I øst hadde [[Mughal-imperiet|Mughal-dynastiet]] i India ekspandert inn i Afghanistan på bekostning av iransk kontroll og tok [[Kandahar]] og [[Herat]]. Videre hadde handelsrutene mellom øst og vest flyttet seg fra Iran, noe som førte til tap av handel og kommersiell virksomhet. Sjah Abbas forandringer til et ghulam-basert militærvesen, selv om det var fordelaktig på kort sikt, hadde i løpet av et århundre svekket landets styrke ved å kreve tung skattlegging og kontroll over provinsene. Med unntak av sjah [[Abbas II]] var safavide-herskerne etter [[Abbas I av Persia|Abbas I]] ineffektive. Slutten av hans styre i [[1666]] markerte begynnelsen på slutten for safavide-dynastiet. Til tross for fallende inntekter og militære trusler, hadde senere sjaher en svært dyr livsstil. [[Suleiman I den store|Suleiman I]] er sagt å ha brukt åtte år etter hverandre i sitt harem. Sjah [[Soltan Hosein]] drakk uten ende. Sjahen innførte høye skatter som frarådet investeringer og oppfordret til korrupsjon blant administratorene. Landet ble gjentatte ganger angrepet på sine grenser, Kerman av [[baluchi]]-stammemenn i [[1698]], Khorasan av [[pashto|afghanere]] i [[1717]] og konstant i [[Mesopotamia]] av arabere fra halvøya. Sjah Soltan Hosein forsøkte med makt å konvertere afghanske undersåtter fra sunni til sjia islam. Til respons gjorde en afghansk hær under [[Mir Mahmud]] opprør i [[1722]], marsjerte tvers over det østlige Iran, beleiret og plyndret Isfahan samtidig som de erklærte Mir Mahmud som sjah i Persia. Afghanerne behandlet sitt erobrede territorium arrogant i et dusin år, men ble hindret fra å gjøre videre fremskritt av [[Nadir Shah]], en tidligere slave som hadde steget til det militære lederskapet innen den [[afshar]] [[turkmenere|turkmenske]] stammen i Khorasan, en vasallstat til safavidene. Han tok tilbake kontrollen over Iran fra afghanerne og fortsatte på en ambisiøs militærkampanje. Han erobret områder så langt øst som [[Delhi]] uten å sikre sin persiske base og utmattet sin hærs styrke. Han hadde kontrollen under sjah [[Tahmasp II]] og hersket så som regent av spedbarnet [[Abbas III]] til [[1736]] da han fikk seg selv kronet til sjah. Umiddelbart etter at Nadir Shahs attentat i [[1747]] ble safavidene gjeninnsatt som sjaher i Iran for å gi legitimitet til [[Zand-dynastiet]]. Men det korte marionettregimet til [[Ismail III]] endte i [[1760]] da [[Karim Khan]] følte seg sterk nok til å ta makten i landet og endte offisielt slutten på safavide-dynastiet. ==Safavide-sjahene i Persia== [[Fil:Portrait of Shah Ismail I. Inscribed "Ismael Sophy Rex Pers". Painted by Cristofano dell'Altissimo, dated 1552-1568.jpg|thumb|Sjah Ismail I, grunnleggeren av safavide-staten.]] {| class="wikitable" !År !Sjah !Merknader |- |[[1502]]–[[1524]] |[[Ismail I]] | |- |[[1524]]–[[1576]] |[[Tahmasp I]] | |- |[[1576]]–[[1578]] |[[Ismail II]] | |- |[[1578]]–[[1587]] eller [[1588]] |[[Muhammed Khodabanda]] | |- |[[1587]] eller [[1588]]–[[1629]] |[[Abbas I av Persia|Abbas I]] | |- |[[1629]]–[[1642]] |[[Safi I]] | |- |[[1642]]–[[1666]] eller [[1667]] |[[Abbas II (Persia)|Abbas II]] | |- |[[1666]] eller [[1667]]–[[1694]] |[[Suleiman I av Persia|Suleiman I]] (Safi II) | |- |[[1694]]–[[1722]] |[[Husayn (Safavid)|Husayn]] | |- |[[1723]]–[[1732]] |[[Tahmasp II]] | |- |[[1732]]–[[1736]] |[[Abbas III]] | |- |} == Referanser == <references/> == Litteratur == * Dale, Stephen. ''The Muslim Empires of the Ottomans, Safavids, and Mughals''. Cambridge University Press, 2010. ISBN 978-0-521-69142-0 ==Eksterne lenker== * [http://www.iranica.com Encyclopedia Iranica] {{Wayback|url=http://www.iranica.com/ |date=20190416193911 }} * [http://www.iranchamber.com/history/safavids/safavids.php Historien til safavidene fra Iran Chamber] * The History Files: [http://www.historyfiles.co.uk/KingListsMiddEast/EasternPersia.htm Liste over persiske sjaher] * [http://www.bbc.co.uk/religion/religions/islam/history/safavid/index.shtml BBC Religionshistorie] {{Wayback|url=http://www.bbc.co.uk/religion/religions/islam/history/safavid/index.shtml |date=20050715085645 }} * [https://web.archive.org/web/20050831022857/http://www.iranian.ws/7000-6.htm Iransk kultur- og historie-side] * [http://www.metmuseum.org/toah/hd/safa/hd_safa.htm Kunst og kulturhistorien til safavidene fra Metropolitan Museum of Art] * [http://www.art-arena.com/safavidart.htm Historien til safavidenes kunst] * [http://www.islamicarchitecture.org/dynasties/safavids.html Safavide-dynastiet] {{anbefalt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Irans historie]] [[Kategori:Iranistikk]] [[Kategori:Aserbajdsjanske adelige familier]] [[Kategori:Tidligere stater i Midtøsten]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Anbefalt
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Bedre kilde
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Irans historie
(
rediger
)
Mal:Navigasjonsboks
(
rediger
)
Mal:Navigasjonsboks/stil.css
(
rediger
)
Mal:Nobold
(
rediger
)
Mal:Toppikon
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler som trenger bedre kilder
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon