Redigerer SS Paris (1916)

{{Infoboks skip}}

'''SS''' «'''Paris»''' var et fransk havgående fartøy som ble bygd for rederiet [[Compagnie Générale Transatlantique]] (CGT) på verftet [[Chantiers de l’Atlantique|Chantiers de l'Atlantique]] i [[Saint-Nazaire]] i Frankrike. Kjølstrekkingen fant sted i 1913, men sjøsettingen ble forsinket til 1916, og på grunn av [[første verdenskrig]] ble skipet ikke ferdig før i 1921. Da «Paris» endelig var seilklar var hun med sine 34&nbsp;569 tonn det største passasjerskipet under fransk flagg. Selv om «Paris», som ble drevet av Cie Generale Transatlantique, ikke var så stor som skip av [[Olympic-klassen]] eller [[Imperator-klassen]], og ikke ble bygd for å utfordre fartrekorden til [[RMS «Mauretania»|RMS Mauretania]], var det en av de fineste cruisefartøyene som ble satt i trafikk på den tiden.<ref>{{Kilde www|url=http://web.greatships.net:81/paris.html|tittel=Great ships|besøksdato=2007-05-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070415220650/http://web.greatships.net:81/paris.html|arkivdato=2007-04-15|url-status=dead}}</ref> Hun var 768 fot lang, hadde en mast på 86 fot og stakk 60 fot ned i sjøen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.gjenvick.com/OceanTravel/SteamshipLines/CGT-FrenchLine.html|tittel=CGT French Line History and Ephemera|forlag=Gjenvick-Gjønvik Archives|sitat=The French Line (Compagnie Générale Transatlantique) had regular sailings between New York, Plymouth (England), and Le Havre. Their steamships included the SS Paris, SS France, SS Normandie, SS Lafayette, SS Rochambeau, SS Chicago, and others.|besøksdato=2023-08-29|arkiv-dato=2022-05-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220516122555/https://www.gjenvick.com/OceanTravel/SteamshipLines/CGT-FrenchLine.html|url-status=yes}}</ref> 

== Historikk ==
«Paris» skulle etter planen bli det andre av fire nye passasjerskip som CGT i november 1912 inngikk kontrakt med den franske regjeringen om å bygge. Noe av bakgrunnen for kontrakten var at [[SS «France» (1910)|SS «France»]] med stor suksess hadde blitt satt i trafikk tidligere samme år. CGT planla å sette de fire nye fartøyene i trafikk én etter én hvert femte år i perioden mellom 1912 og 1931. På grunn av første verdenskrig måtte denne planen oppgis; etter krigens opphør ble avtalen revidert slik at CGT kun var forpliktet til å bygge tre skip, hvorav det første var «Paris».<ref name="lyons">{{Kilde bok|tittel=The Ile de France and the Golden Age of Transatlantic Travel|etternavn=Thomas Kepler|utgiver=Lyons Press|side=11-12}}</ref>

Byggingen av «Paris» begynte ved [[Penhoët]]-skipsverftene i Saint-Nazaire i 1913. Skipet ble sjøsatt den 12. september 1916, hovedsakelig fordi det var behov for å ta i bruk slippen der hun lå til krigsstrategiske formål. Hun ble liggende i [[Quiberon-bukta]] til 1919, da arbeidet ble gjenopptatt.<ref name="lyons" /> Da hun var ferdigbygget var hun det største franske passasjerskipet. Hun gjorde sin første atlanterhavskrysning mellom [[Le Havre]] og New York den 15. juni 1921, med [[Ferdinand Foch|marskalk Foch]] om bord.

Den 15. oktober 1927 kjørte hun rett inn i det norske dampskipet DS «Besseggen» av [[Skien]], som lå for anker ved Frihetsstatuen i New York havn. [[DS «Besseggen»s forlis|Denne kollisjonen resulterte i at seks norske sjømenn mistet livet]].<ref name=":0">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Da "Besseggen" blev rendt isænk.|utgivelsessted=Bergen|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_fiskaren_null_null_19271109_5_45_1|side=3|avis=Fiskaren|dato=1927-11-09}}</ref><ref name=":1">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Rædselsfuldt Drama paa N. Y.s Havn|utgivelsessted=New York|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19271020_37_42_1|side=1, 18|avis=Nordisk Tidende|dato=1927-10-20|sitat=Kjæmpedamperen "Paris" render isænk den norske Lastedamper "Besseggen", som ligger for Anker ved Frihetsstatuen. - "Besseggen" synker i Løpet av 11 Minutter og hele Besetningen kjæmper for Livet i det kolde Vand. - 6 Mand av en Besetning paa 30 mister Livet. Resten reddes av tililende Baater.}}</ref> Etter ulykken ble det fastslått at det utelukkende var befalet på Paris som var å bebreide for forliset.

Den 7. april 1929 gikk «Paris» på grunn i New York havn; hun ble bragt flått 36 timer senere.<ref name="Times080429b">{{Cite newspaper The Times|title=Mishap to Atlantic liner|page=11}}</ref> Den 18. april 1929 gikk hun på grunn igjen, denne gangen på [[Eddystone Rocks]], Cornwall, [[Storbritannia]]. Hun ble bragt flått to timer senere, og deretter ble hun ankret opp utenfor Penlee, Cornwall. Derfra ble 157 av passasjerene ført i land i [[Plymouth]], [[Devon]].<ref name="Times190429a">{{Cite newspaper The Times|title=French liner on rocks|page=18}}</ref>

Den 20. august 1929 oppstod det en kraftig brann ombord i «Paris» ved [[Le Havre]]; det brannskadde skipet sank, men ble bragt flått den 11. september 1929. Deretter ble skipet reparert og gjennomgikk en grundig overhaling, før det ble satt i trafikk igjen etter å ha vært ute av drift i seks måneder.<ref name="Times210829a">{{Cite newspaper The Times|title=Casualty reports|page=20}}</ref>

== Se også ==

* [[DS «Besseggen»s forlis]]

== Referanser ==
<references />
[[Kategori:Skip fra 1916]]
[[Kategori:Atlanterhavsskip]]
[[Kategori:Passasjerskip]]