Redigerer SA8000

'''SA8000''' er en forkortelse for '''Social Accountability 8000'''. Det er en internasjonal [[standard]] for etiske retningslinjer (''codes of conduct'') for [[bedrift]]er, med fokus på ansattes arbeidsforhold. En SA8000-[[sertifikasjon|sertifisert]] bedrift har blitt kontrollert av et uavhengig firma. Organisasjoner autorisert av [[SAI]] kan sertifisere bedrifter. Blant selskaper som har fått en slik godkjenning er [[Det Norske Veritas]]. SA8000 retter seg i første rekke mot fabrikker, og ikke tjenestebedrifter. SA8000 er ''ikke'' en [[ISO]]-standard. 

SA8000 tar utgangspunkt i en rekke ILO-[[konvensjon]]er ([[International Labour Organisation]]), FNs [[menneskerettighetserklæringen|menneskerettighetserklæring]], FNs konvensjon om barnets rettigheter og FNs konvensjon om å avskaffe [[diskriminering]] av kvinner.
Dette innebærer:

* Forbud mot [[barnearbeid]]
* Forbud mot tvangsarbeid
* Arbeidernes helse og sikkerhet skal være ivaretatt
* Arbeidstidsbestemmelser
* Lik lønn for likt arbeid; forbud mot [[diskriminering]]
* [[Organisasjonsfrihet]] og rett til felles forhandlinger (se [[SA8000#Kritikk|kritikk]])
* Forbud mot fysisk avstraffelse og [[mobbing]]
* En lønn som dekker basisbehovene 

Der den lokale lovgivningen er strengere enn disse konvensjonene, gjelder denne. [[sertifikasjon|Sertifiserte]] bedrifter skal også ha et dokumentasjonssystem for å håndtere kravene. 

==Historie==

SA8000 ble introdusert av [[American Council on Economic Priorities]] (CEP) i oktober [[1997]]. CEP Accreditation Agency (CEPAA) hadde et styre som besto av mange bransjerepresentanter (Toys R Us, The Bodyshop, osv), samt noen representanter for [[Ikke-statlig organisasjon|NGO]]er (bl.a. [[Amnesty International]] og [[National Child Labor Committee]]). Overvekten av [[multinasjonale selskaper]], og det faktum at det kun var èn representant for [[fagbevegelsen]] har blitt kritisert.

I 2001 skiftet CEPAA navn til [[Social Accountability International]] (SAI). Styret har nå fått en større andel NGO-representanter, blant annet har fagbevegelsen tre medlemmer.

==Kritikk==
{{kritikk-seksjon}}
En grunnleggende kritikk som har kommet mot denne standarden går ut på at selskaper ved å lage sine egne frivillige ordninger søker å unngå lovreguleringer.

SA8000 modererer noen av kravene i ILOs konvensjoner, blant annet gjelder det organisasjonsfrihet. I standarden heter det at det skal være [[organisasjonsfrihet]], men i land der dette er forbudt ved lov, skal fabrikken «[...] ''facilitate parallel means of independent and free association'' [...]». Hvilke alternative virkemidler dette dreier seg om er ikke spesifisert. Dette avviket fra ILO-konvensjonen gjør at mange bedrifter i [[Kina]] har fått SA8000 sertifisering. Kinesiske arbeidere har verken [[organisasjonsfrihet]] eller [[streikerett]].

SA8000-sertifiseringen gjelder for enkeltstående selskaper ([[fabrikk]]er). Dette har møtt kritikk sett i forhold til for eksempel [[tekstil]]bransjen. Der blir svært mye av arbeidet gjort av [[underleverandør]]er. Disse underleverandørene blir ikke sjekket. Noen bedrifter har tatt initiativ til at i det minste de viktigste underleverandørerne også blir [[sertifikasjon|sertifisert]], og SA8000 inneholder krav om at bedriften må ha et visst oppsyn med sine underleverandører.

== Eksterne lenker ==

* [http://www.sa-intl.org Offisiell hjemmeside for SA8000]
* [https://web.archive.org/web/20041210233908/http://www.sa-intl.org/Accreditation/CertifiedFacilities.htm Sertifiserte bedrifter]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arbeidsliv]]