Redigerer Søvnløshet

{{Infoboks sykdom|
  Navn           = <big>Søvnløshet</big><br />insomni |
  Bilde          = 53-aspetti di vita quotidiana, insonnia, Taccuino Sanitatis,.jpg |
  Bildetekst     = – Søvnløshet på 1300-tallet – |
  DiseasesDB     = 26877 |
  ICD10          = {{ICD10|F|51|0|f|50}}, {{ICD10|G|47|0|g|40}} |
  ICD9           = {{ICD9|307.42}}, {{ICD9|307.41}}, {{ICD9|327.0}}, {{ICD9|780.51}}, {{ICD9|780.52}} |
  ICDO           = |
  OMIM           = |
  MedlinePlus    = |
  eMedicineSubj  = med |
  eMedicineTopic = 2698 |
  MeshID         = D007319 |
}}
'''Søvnløshet''', eller '''insomni''', blir oftest definert som selvrapporterte problemer med å sove.<ref name="ThomasRoth2007"/> Mens begrepet noen ganger blir brukt i søvnlitteraturen for å beskrive en [[Dyssomni|lidelse]] som kan påvises av polysomnografisk dokumentasjon på forstyrret søvn, definerer undersøkelser insomni ganske enkelt som et positivt svar på ett av to spørsmål: ''Har du problemer med å sove?'' eller ''Har du problemer med å falle i søvn eller fortsette å sove?''<ref name="ThomasRoth2007"/>

Dermed er insomni som oftest sett på som både et tegn og et [[symptom]]<ref name="ThomasRoth2007"/><ref name="Hirshkowitz (2004)"/> som kan forekomme sammen med flere ulike søvnforstyrrelser, både medisinske og psykiatriske. Insomni karakteriseres ved vedvarende problemer med innsovning og/eller med å opprettholde søvn i ønsket tidsrom, eller søvn av dårlig kvalitet. Med insomni følger vanligvis nedsatt funksjonsevne i våken tilstand. En definisjon av insomni er "vanskeligheter med innsovning og/eller med å opprettholde søvn, eller søvn som ikke gir hvile, knyttet til nedsatt funksjonsevne på dagtid eller betydelig ubehag i mer enn en måned."<ref>{{Cite journal| last = Morin | first = Charles M. | year = 2000 | title = The Nature of Insomnia and the Need to Refine Our Diagnostic Criteria | journal = Psychosomatic Medicine | volume = 62 | issue = 4 | pages = 62:483–485  | pmid =  10949092| url = http://www.psychosomaticmedicine.org/cgi/content/full/62/4/483 | accessdate = 2010-01-07 | quote =  }}</ref>

Insomni kan deles inn i primær og sekundær (komorbid) insomni.<ref name="WHO"/><ref>{{Cite journal | last = Buysse | first = Daniel J. | date = | year = 2008 | month = June | title = Chronic Insomnia | journal = Am J Psychiatry 165:678-686, June 2008 | volume = 165 | issue = | pages = 678-86 | publisher = American Psychiatric Association | pmid = | doi = 10.1176/appi.ajp.2008.08010129 | url = http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/content/full/165/6/678#R1656CIACCCHI | accessdate = 2010-09-22 | quote = For this reason, the NIH conference [of 2005] commended the term "comorbid insomnia" as a preferable alternative to the term "secondary insomnia." }}</ref><ref>{{Cite journal | last = Erman | first = Milton K. | date =  | year = 2007 | month =  | title = Insomnia: Comorbidities and Consequences | journal = Primary Psychiatry | volume = 14 | issue = 6 | pages = 31-35 | publisher =  | pmid =  | doi =  | url = http://www.primarypsychiatry.com/aspx/articledetail.aspx?articleid=1102 | accessdate = 2010-09-22 | quote = Two general categories of insomnia exist, primary insomnia and comorbid insomnia. | archivedate = 2011-07-15 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20110715113025/http://www.primarypsychiatry.com/aspx/articledetail.aspx?articleid=1102 }}</ref> Primær insomni er en [[Dyssomni|søvnforstyrrelse]] som ikke har en medisinsk, psykiatrisk, eller miljømessig årsak.<ref>{{Cite web |url= http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0005/87638/Noise_EDB_2nd_mtg.pdf |title= Quantifying burden of disease from environmental noise |accessdate= 2010-09-22 |author= World Health Organization |last=  |first=  |coauthors=  |date=  |year= 2007 |month=  |format= PDF |work=  |publisher=  |pages= 20 |quote= “In his e-mail dated 10.8.2005, Colin Mathers gives the following statement referring to this question: ‘Primary insomnia is sleeplessness that is not attributable to a medical, psychiatric or environmental cause. …’ |archive-date= 2010-11-23 |archive-url= https://web.archive.org/web/20101123213411/http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0005/87638/Noise_EDB_2nd_mtg.pdf |url-status= yes }}</ref> En diagnose vil vanligvis skille mellom; {{Trenger referanse|reason=don't see this in source|date=september 2010}}
* insomni som sekundær tilstand ved en annen tilstand
* primær insomni som opptrer i forbindelse med en eller flere tilstander, eller
* frittstående primær insomni

==Klassifisering==
===Typer av insomni===
Insomni kan klassifiseres som forbigående, akutt eller kronisk.
#'''Forbigående søvnløshet'''  varer mindre enn en uke. Den kan være forårsaket av en annen lidelse, endringer i sovemiljøet, tidspunktet for søvn, alvorlig [[Depresjon (sykdom)|depresjon]], eller av [[stress]]. Konsekvensene - søvnighet og nedsatt psykomotorisk ytelse - ligner konsekvensene av søvnmangel.<ref name="Roth"/>
#'''Akutt søvnløshet'''  er manglende evne til å få vedvarende god søvn i en periode på mindre enn en måned.<ref>{{Cite web |url=http://articles.directorym.com/Insomnia-a352.html |title=Insomnia - sleeplessness, chronic insomnia, acute insomnia, mental ... |publisher=driectoryM articles |accessdate=2008-04-29 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080329155902/http://articles.directorym.com/Insomnia-a352.html |archivedate=2008-03-29 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-04-29 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080329155902/http://articles.directorym.com/Insomnia-a352.html |arkivdato=2008-03-29 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://articles.directorym.com/Insomnia-a352.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-19 |arkiv-dato=2008-03-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080329155902/http://articles.directorym.com/Insomnia-a352.html |url-status=yes }}</ref>
#'''Kronisk søvnløshet'''  varer lenger enn en måned. Den kan være forårsaket av en annen lidelse, eller den kan være en primær lidelse. Konsekvensene av kronisk søvnløshet kan variere i henhold til årsakene til lidelsen. Disse kan inkludere muskulær utmattelse, hallusinasjoner, og/eller psykisk utmattelse. Imidlertid kan personer med kronisk insomni ofte utvise økt årvåkenhet. {{Trenger referanse|date=september 2010}} Enkelte som lever med denne lidelsen, opplever omverdenen som om alt foregår i slow motion, der bevegelige ting synes å blandes i hverandre. Den kan forårsake [[Diplopi|dobbeltsyn]].<ref name="Roth"/>

===Mønstre av insomni===
Innsovningsinsomni er vansker med å få sove om kvelden, ofte et symptom på angstlidelser eller [[Døgnrytmeforstyrrelse#Forsinket søvnfasesyndrom|forsinket søvnfase-syndrom]].

Nattlige oppvåkninger karakteriseres ved vanskeligheter med å sovne igjen etter oppvåkning midt på natten, eller å våkne for tidlig om morgenen. Førstnevnte kan være et symptom på smertelidelser eller somatisk sykdom; sistnevnte er vanlig ved [[Depresjon (sykdom)|klinisk depresjon]].

===Dårlig søvnkvalitet===
Dårlig søvnkvalitet kan forekomme som en følge av søvnapné eller alvorlig depressiv lidelse. Dårlig søvnkvalitet er forårsaket av at en ikke kommer til søvnfase 3, eller deltasøvnen, som har restituerende egenskaper. Det finnes imidlertid personer som ikke klarer å oppnå søvnfase 3 på grunn av hjerneskader, men som allikevel fører helt normale liv.

[[Søvnapné]] er en tilstand som oppstår når pusten blir avbrutt mens en sover. Dette forstyrrer den normale søvnsyklusen. Ved den obstruktive varianten av tilstanden, svekkes muskulaturen i luftveiene hos den sovende og kollapser delvis. De som lider av obstruktiv søvnapné kan ofte ikke huske at de våkner eller at de har hatt vanskeligheter med å puste, men plages av overdreven trøtthet på dagtid.   Ved sentral søvnapné avbrytes den normale stimulansen til pustemekanismene fra [[sentralnervesystemet]], og vedkommende må faktisk våkne opp for å kunne fortsette å puste. Denne formen for apné er ofte knyttet til en cerebrovaskulær tilstand, hjertesvikt, og for tidlig aldring.

Alvorlig depressiv lidelse fører til endringer i hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen, og dette forårsaker overdreven frigjøring av [[kortisol]] som igjen kan føre til dårlig søvnkvalitet.

Nattlig polyuri, overdreven vannlating om natten, kan virke veldig forstyrrende på nattesøvnen.<ref>{{Cite book| authors = Adler and Thorpy | title = Sleep issues in Parkinson’s disease | url = http://www.neurology.org/cgi/content/full/64/12_suppl_3/S12 |accessdate=   | year = 2005 | publisher = Neurology | pages = 64; S12–20 }}</ref>

Det har blitt påvist at enkelte søvnforstyrrelser, deriblant insomni, forstyrrer glukosemetabolismen.<ref name="Keckeis"/>

===Subjektiv insomni===
Enkelte tilfeller av insomni er egentlig ikke insomni i vanlig forstand. De som har en feilaktig opplevelse av lengden på søvnen de har fått, sover ofte normalt lenge, men overvurderer allikevel hvor lang tid det har tatt dem å sovne (sleep state misperception). De kan tro at de bare har sovet fire timer, mens de, paradoksalt nok, har sovet hele 8 timer.

==Årsaker og samtidige lidelser==
Symptomer på insomni kan være forårsaket av, eller kan opptre samtidig med:
*Bruk av [[Psykoaktivt stoff|psykoaktive]] eller sentralstimulerende stoffer, inkludert visse medisiner, urter, [[koffein]], [[nikotin]], [[kokain]], [[amfetamin]]er, [[metylfenidat]], [[MDMA]] (virkestoffet i ecstasy og molly) og [[modafinil]].
*Bruk av fluorokinolon-antibiotika, se fluorokinolonforgiftning; knyttes til mer alvorlige og kroniske typer av insomni<ref>{{Cite journal|author=Lawrence KR, Adra M, Keir C |title=Hypoglycemia-induced anoxic brain injury possibly associated with levofloxacin |journal=J. Infect. |volume=52 |issue=6 |pages=e177–80 |year=2006 |month=June |pmid=16269178 |doi=10.1016/j.jinf.2005.08.024 |url=}}</ref>
*Restless Legs-syndrom, som kan gi vanskeligheter med innsovning på grunn av kroppslig ubehag og behovet for å flytte beina eller andre deler av kroppen for å lindre dette ubehaget
*Periodic limb movement disorder (PLMD), som oppstår under søvn og forårsaker oppvåkninger som den sovende ikke er klar over
*[[Smerte]].<ref name="Ramakrishnan-2007"/> En skade eller tilstand som forårsaker smerte kan forhindre vedkommende i å finne en behagelig posisjon å sovne i, og kan i tillegg føre til oppvåkning
*[[Hormon]]elle endringer som de som forekommer før [[menstruasjon]] og ved [[Menopause|overgangsalder]]
*Livssituasjoner som [[frykt]], stress, [[angst]], følelsesmessige eller psykiske spenninger, jobbproblemer, økonomisk stress, fødsel og sorg
*[[Psykisk lidelse|Psykiske lidelser]] som for eksempel [[bipolar lidelse]], klinisk depresjon, [[generalisert angstlidelse]], posttraumatisk stresslidelse, [[schizofreni]] eller tvangslidelse
*Forstyrrelser i [[døgnrytme]]n, som for eksempel ved [[Skift- og turnusarbeid|skiftarbeid]] og [[Jetlag|jet lag]], kan føre til problemer med å få sove på enkelte tider av døgnet, og overdreven søvnighet på andre tider av døgnet. Kronisk [[døgnrytmeforstyrrelse]] karakteriseres ved lignende symptomer
* Visse [[Nevrologi|nevrologiske lidelser]], [[Hjerne|lesjoner]] i [[Lesjon|hjernen]], eller en historie med traumatisk hjerneskade
*[[Sykdom|Medisinske tilstander]] som [[Hyperthyreose|hypertyreose]] og revmatoid artritt<ref name="Mendelson"/>
*Misbruk av [[reseptfrie]] eller [[reseptbelagte]] sovemidler kan med tiden forårsake insomni
*Dårlig [[søvnhygiene]], for eksempel støy
*Parasomnier, forstyrrende hendelser under søvn som mareritt, [[søvngjengeri]], natteskrekk, voldelig atferd i sovende tilstand, og REM søvn forstyrrelse hvor kroppen beveger seg i respons på hendelser i drømmene
*En sjelden genetisk tilstand kan føre til en [[Prioner|prionsykdom]] som kalles dødelig familiær søvnløshet, en permanent og til slutt dødelig form for insomni<ref name="pmid17406188"/>
*Fysisk trening. Insomni utløst av anstrengelse er vanlig hos idrettsutøvere, og kan forårsake langvarige innsovningsvansker<ref>[38] ^ [http://cev.org.br/biblioteca/the-epidemiological-survey-of-exercise-induced-insomnia-in-chinese-athletes The epidemiological survey of exercise-induced insomnia in chinese athletes] Youqi Shi, Zhihong Zhou, Ke Ning, Jianhong LIU. Athen 2004: Pre-OL kongress.</ref>

Søvnstudier gjort med [[polysomnografi]] indikerer at personer med søvnforstyrrelser har høye nivåer av sirkulerende [[kortisol]] og [[adrenokortikotropt hormon]]. De har også høyt stoffskifte, hvilket ikke forekommer hos personer som ikke har insomni, men som har fått søvnen forstyrret med hensikt under en søvnundersøkelse. Undersøkelser av hjernemetabolismen med [[positronemisjonstomografi]] (PET-skanner) indikerer at personer som lider av insomni har høyere stoffskifte om natten og om dagen. Spørsmålet er om disse endringene er årsaken til eller konsekvensen av langvarig søvnløshet.<ref name="Mendelson"/>

En vanlig misoppfatning er at behovet for søvn blir mindre ettersom man eldes.  Det later til at det er evnen til å kunne sove i lengre strekk som tapes med alderen, heller enn at det er søvnbehovet som blir mindre. Enkelte eldre med insomni kaster seg fram og tilbake i sengen, og faller av og til ut av sengen i løpet av natten, hvilket reduserer den mengden søvn de får.<ref>[41] ^ [http://www.aafp.org/afp/991001ap/1431.html American Family Physician: Chronic Insomnia: A Practical Review]</ref>

==Diagnostikk==
Leger, psykologer og psykiatere er kvalifiserte til å kunne diagnostisere de mange ulike typene søvnforstyrrelser. Pasienter med ulike lidelser, inkludert [[Døgnrytmeforstyrrelse#Forsinket søvnfasesyndrom|forsinket søvnfase-syndrom]], blir ofte feildiagnostisert med primær insomni. Hvis en person har problemer med å sovne, men ellers har et normalt søvnmønster når vedkommende først sovner, kan en døgnrytmeforstyrrelse være sannsynlig årsak.

I mange tilfeller kan insomni som opptrer i forbindelse med annen sykdom være en bivirkning av medisinbruk, eller være et psykologisk problem. Omtrent halvparten av alle insomnidiagnoser er relatert til psykiske lidelser.<ref name="Wilson"/> I mange tilfeller av depresjon "bør insomni anses som en komorbid tilstand, snarere enn som en sekundær tilstand"; insomni opptrer ofte forut for psykiatriske symptomer.<ref name="Wilson"/> "Faktisk er det mulig at insomni representerer en betydelig risiko for utvikling av en påfølgende psykiatrisk lidelse."<ref name="ThomasRoth2007"/>

Kunnskap om årsakssammenheng er ikke nødvendig for en diagnose.<ref name="Wilson"/>

==Behandling==
{{Utdatert|section|date=september 2010}}
Det er viktig å identifisere eller utelukke medisinske og psykologiske årsaker før en velger behandlingsstrategi for insomni.<ref>{{Cite journal|author=Wortelboer U, Cohrs S, Rodenbeck A, Rüther E |title=Tolerability of hypnosedatives in older patients |journal=Drugs Aging |volume=19 |issue=7 |pages=529–39 |year=2002 |pmid=12182689 |doi= 10.2165/00002512-200219070-00006|url=}}</ref> Oppmerksomhet må først og fremst rettes mot [[søvnhygiene]]n som en viktig førstelinjebehandling-strategi, og dette bør være prøvd før farmakologisk tilnærming blir vurdert.<ref>{{Cite journal|author=Flamer HE |title=Sleep problems |journal=Med. J. Aust. |volume=162 |issue=11 |pages=603–7 |year=1995 |month=June |pmid=7791648 |doi= |url=https://archive.org/details/sim_medical-journal-of-australia_1995-06-05_162_11/page/n59}}</ref>

===Ikke-farmakologiske behandlinger===
Ikke-farmakologiske behandlingsstrategier er mer fordelaktig ved insomni enn behandling med [[hypnotika]] fordi pasienten vil kunne utvikle toleranse for effekten av medikamentene. I tillegg kan pasienten utvikle en [[Rusavhengighet|avhengighet]] som ved seponering kan gi abstinenser som virker kontraeffektive. Hypnotika er derfor kun anbefalt for kortvarig bruk, og da særlig ved akutt eller kronisk søvnløshet.<ref>{{kilde www |url=http://www.nps.org.au/health_professionals/publications/nps_news/current/nps_news_67 |tittel=Adressing hypnotic medicines use in primary care| utgiver=NPS News | bind=67 |besøksdato=2010-03-19 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110222130542/http://www.nps.org.au/health_professionals/publications/nps_news/current/nps_news_67 |arkivdato=2011-02-22 }}</ref> Ikke-farmakologiske behandlingsstrategier derimot, gir langvarige forbedringer og er anbefalt som en langsiktig førstelinjestrategi for å håndtere insomni. Disse strategiene omfatter oppmerksomhet på [[søvnhygiene]], stimuluskontroll, atferdsmessige intervensjoner, søvn-restriksjonsterapi, [[paradoksal intensjon]], pasientopplæring og avslapningsterapi.<ref>{{Cite journal|author=Kirkwood CK |title=Management of insomnia |journal=J Am Pharm Assoc |volume=39 |issue=5 |pages=688–96; quiz 713–4 |year=1999 |pmid=10533351 |doi= |url=}}</ref>

EEG biofeedback har vist seg effektivt i behandling av insomni med forbedring av både lengden på søvnen og søvnkvaliteten.<ref>{{Cite book| last1 = Lake | first1 = James A. | title = Textbook of Integrative Mental Health Care | url = http://books.google.com/?id=Bt5euqMwbpYC&pg=PA313 | date = 31. oktober 2006 | publisher = Thieme Medical Publishers | isbn = 1-58890-299-4 | page = 313 }}</ref>

Stimuluskontrollterapi er en behandling for pasienter som har betinget seg selv til å assosiere sengen, eller soving generelt, med en negativ respons. Siden stimuluskontrollterapi innebærer å foreta noen grep for å kontrollere sovemiljøet blir denne typen behandling og begrepet søvnhygiene noen ganger brukt om hverandre. Eksempler på slike miljømessige endringer kan være å bare bruke sengen for søvn eller sex, og ikke for aktiviteter som å lese eller se på fjernsyn; å våkne opp til samme tid hver morgen, også i helgene; å gå til sengs bare når en er søvnig og når det er stor sannsynlighet for at søvn vil inntreffe; å forlate sengen og begynne med en aktivitet på et annet sted hvis søvn ikke inntreffer i rimelig kort tid etter at en er gått til sengs (vanligvis ca. 20 min); å redusere den subjektive anstrengelsen og energien som brukes på å prøve å sovne; å unngå å bli eksponert for sterkt lys i løpet av nattetimene, og ikke sove på dagtid. {{Trenger referanse|date=juli 2010}}

En del av stimuluskontrollterapien består av søvnrestriksjon, en teknikk som tar sikte på å få tiden tilbrakt i sengen til å være lik tiden man bruker på å sove. Denne teknikken innebærer å opprettholde en streng tidsplan for soving og oppvåkning, og bare sove til bestemte tider av døgnet og for en bestemt tidslengde for å indusere mild søvnmangel. Hele behandlingen varer vanligvis i opptil 3 uker og innebærer å sove mye mindre enn en faktisk er i stand til, og deretter, hvis en er i stand til det (dvs når sove-effektiviteten forbedres), langsomt øke sovetiden (~ 15 min ) ved å gå til sengs tidligere ettersom kroppen forsøker å tilbakestille den interne soveklokken. Lysterapi, som ofte brukes for å hjelpe de som våkner for tidlig på morgenen til å gjenopprette kroppens naturlige søvnsyklus, kan også brukes ved søvnrestriksjonsterapi for å støtte den nye tidsplanen for soving og våken tilstand. Selv om det kan være vanskelig å bruke denne teknikken konsekvent, kan den ha en positiv effekt på insomni hos motiverte pasienter.

Paradoksal intensjon er en kognitiv restruktureringsteknikk der pasienten i stedet for å forsøke å sovne om kvelden, gjør alt for å holde seg våken (med andre ord slutter å prøve å sovne). Teorien bak denne metoden er at en ved å ikke sovne frivillig, blir fritatt fra prestasjonsangsten som oppstår ved behovet eller kravet om å sovne, noe som er ment å skulle være en passiv handling. Denne teknikken har vist seg å redusere prestasjonsangsten og anstrengelsene for å få sove, og kan også endre den subjektive oppfatningen om at det tar lang tid å sovne. Den kan redusere den overvurderingen av søvnmangelen som mange søvnløse har.<ref>{{Cite journal|author=Kierlin L |title=Sleeping without a pill: nonpharmacologic treatments for insomnia |journal=J Psychiatr Pract |volume=14 |issue=6 |pages=403–7 |year=2008 |pmid=19057243 |doi= 10.1097/01.pra.0000341896.73926.6c|url=}}</ref>

====Kognitiv atferdsterapi (KAT)====
En nyere studie viste at kognitiv atferdsterapi er mer virksomt ved insomni enn hypnotika.<ref>[60] ^ Cognitive behavior therapy and pharmacotherapy for insomnia: a randomized controlled trial and direct comparison, http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15451764?dopt=Abstract</ref> I en slik behandling lærer pasientene bedre søvnvaner og kan kvitte seg med kontraproduktive antagelser om søvn og soving. Vanlige misoppfatninger og forventninger som kan endres er: (1) urealistiske forventninger om søvn (for eksempel jeg må ha 8 timers søvn hver natt), (2) misoppfatninger om årsakene til insomni (for eksempel jeg har en kjemisk ubalanse som forårsaker min søvnløshet), (3) forsterking av konsekvensene av insomni (for eksempel jeg kan ikke gjøre noe etter en dårlig natts søvn), og (4) prestasjonsangst etter å ha prøvd så lenge å få en god natts søvn ved å forsøke å styre søvnprosessen. Tallrike studier har rapportert positive resultater av å kombinere kognitiv atferdsterapi med behandlinger som stimuluskontroll og avslapningsterapier. [[Hypnotika]] er like effektive i behandlingen av insomni på kort sikt, men effekten avtar over tid på grunn av toleranseutvikling. Kognitiv atferdsterapi gir en vedvarende og varig effekt i behandlingen av insomni lenge etter at behandlingen er blitt avviklet.<ref name="JacobsG2004Cognitive"/><ref>{{Cite journal|pmid=10086433 |url=http://jama.ama-assn.org/cgi/content/full/281/11/991 |doi=10.1001/jama.281.11.991 |title=Behavioral and Pharmacological Therapies for Late-Life Insomnia: A Randomized Controlled Trial |year=1999 |author=Morin, C. M. |journal=JAMA the Journal of the American Medical Association |volume=281 |pages=991 |last2=Colecchi |first2=C |last3=Stone |first3=J |last4=Sood |first4=R |last5=Brink |first5=D |issue=11}}</ref> En tilleggsbehandling med hypnotika ved siden av KAT gir ikke noen fordeler ved insomni. Den langsiktige positive virkningen av KAT viser at denne type behandling er langt mer fordelaktig enn farmasøytisk behandling. Selv på kort sikt viser KAT seg å være mer virksomt enn kortvarig bruk av hypnotika som feks zolpidem. Derfor anbefales kognitiv atferdsterapi som en førstelinjebehandling ved insomni.<ref>{{Cite journal|author=KARL E. MILLER, M.D. |title=Cognitive Behavior Therapy vs. Pharmacotherapy for Insomnia |journal=American Family Physician |year=2005 |month=July |url=http://www.aafp.org/afp/20050715/tips/7.html}}</ref>

===Medikamenter===
Mange av dem som lider av insomni er avhengig av sovetabletter og andre [[Sedativ|beroligende]] midler for å få hvile. Forskning har vist at medisiner blir foreskrevet i over 95 % av alle insomni-tilfeller.<ref>Harrison C, Britt H (2009). "Insomnia". ''Australian Family Physician'' , 32:283. Tilgjengelig på http://www.racgp.org.au/afp/200905/200905beach.pdf {{Wayback|url=http://www.racgp.org.au/afp/200905/200905beach.pdf |date=20110312061834 }} og {{kilde www |url=http://www.nps.org.au/news_and_media/media_releases/repository/New_clinical_program_addresses |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-19 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110227104732/http://www.nps.org.au/news_and_media/media_releases/repository/New_clinical_program_addresses |arkivdato=2011-02-27 }}</ref> Enkelte klasser beroligende midler som [[benzodiazepin]]er og nyere benzodiazepinlignende preparater kan også forårsake fysisk avhengighet som gir abstinenser dersom en ikke avvennes fra stoffet ved gradvis nedtrapping. [[Benzodiazepin]] og benzodiazepinlignende hypnotika gir også en rekke bivirkninger som trøtthet på dagtid, ulykker med motorkjøretøyer, nedsatt kognitiv evne, og fall med konsekvenser som benbrudd. Eldre mennesker er mer følsomme overfor disse bivirkningene.<ref>{{Cite journal|author=Glass J, Lanctôt KL, Herrmann N, Sproule BA, Busto UE |title=Sedative hypnotics in older people with insomnia: meta-analysis of risks and benefits |journal=BMJ |volume=331 |issue=7526 |pages=1169 |year=2005 |month=November |pmid=16284208 |pmc=1285093 |doi=10.1136/bmj.38623.768588.47 |url=http://www.bmj.com/cgi/content/full/331/7526/1169}}</ref> De benzodiazepinlignende stoffene zolpidem og zaleplon har ikke vist seg å være tilstrekkelig effektive som sovehjelpemidler. Noen benzodiazepiner er effektive på kort sikt, men på lengre sikt kan bruk av disse føre til toleranse og [[Rusavhengighet|avhengighet]]. Nye medikamenter som kan vise seg å være mer effektive og tryggere enn eksisterende medisiner for insomni er under utvikling.<ref name="Rosenberg-"/>

En systematisk gjennomgang av ulike alternativer viste at [[benzodiazepin]]er og benzodiazepinlignende medikamenter er omtrent like virksomme, og er ikke nevneverdig mer effektive enn [[Antidepressivum|antidepressiva]].<ref name="pmid17619935"/> Benzodiazepiner viste ingen [[Statistisk signifikans|betydelig]] tendens til å gi mer skadelige bivirkninger.<ref name="pmid17619935"/> Kroniske brukere av [[hypnotika]] mot insomni har ikke bedre søvn enn kroniske søvnløse som ikke tar medisiner. Tvertimot later det til at kroniske brukere av hypnotika faktisk har flere regelmessige nattlige oppvåkninger enn søvnløse som ikke bruker hypnotika.<ref>{{Cite journal|author=Ohayon MM, Caulet M |title=Insomnia and psychotropic drug consumption |journal=Prog. Neuropsychopharmacol. Biol. Psychiatry |volume=19 |issue=3 |pages=421–31 |year=1995 |month=May |pmid=7624493 |doi= 10.1016/0278-5846(94)00023-B|url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/027858469400023B}}</ref> En ytterligere gjennomgang av litteraturen vedrørende/om benzodiazepin og benzodiazepinliknende substanser konkluderte med at disse stoffene forårsaker en uforsvarlig risiko for den enkelte bruker og for den generelle folkehelsen, og at det ikke finnes tilstrekkelig dokumentasjon for disse stoffenes effektivitet på lang sikt. Risikoen omfatter [[Rusavhengighet|avhengighet]], ulykker og andre uønskede effekter. Gradvis seponering av sovemidler hos langvarige brukere fører til bedre helse uten å føre til en forverring av søvnproblemene. Aller helst bør hypnotika bare bli foreskrevet i laveste effektive dose for et par dager, og de bør unngås helt for eldre pasienter.<ref>{{Cite journal |author= |title=What's wrong with prescribing hypnotics? |journal=Drug Ther Bull |volume=42 |issue=12 |pages=89–93 |year=2004 |month=December |pmid=15587763 |doi=10.1136/dtb.2004.421289 |url=http://www.nelm.nhs.uk/en/NeLM-Area/Evidence/Drug-Class-Focused-Reviews/498264/ |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100123095843/http://www.nelm.nhs.uk/en/NeLM-Area/Evidence/Drug-Class-Focused-Reviews/498264/ |archivedate=2010-01-23 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-19 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100123095843/http://www.nelm.nhs.uk/en/NeLM-Area/Evidence/Drug-Class-Focused-Reviews/498264/ |arkivdato=2010-01-23 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.nelm.nhs.uk/en/NeLM-Area/Evidence/Drug-Class-Focused-Reviews/498264/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-19 |arkiv-dato=2010-01-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100123095843/http://www.nelm.nhs.uk/en/NeLM-Area/Evidence/Drug-Class-Focused-Reviews/498264/ |url-status=unfit }}</ref>

====Benzodiazepiner====
Benzodiazepiner er den klassen av hypnotika som er mest  foreskrevet og brukt for insomni. Benzodiazepiner binder seg ikke-selektivt til GABA<sub>A</sub>-reseptoren.<ref name="pmid17619935"/> Dette omfatter stoffer som [[flunitrazepam]], [[midazolam]], nitrazepam og oksazepam. Disse stoffene kan føre til toleranse, fysisk avhengighet og benzodiazepin-abstinenser etter seponering, spesielt etter vedvarende bruk over lang tid. Benzodiazepiner kan hjelpe brukeren til å falle i søvn og sove lenger, men forverrer samtidig søvnproblemene fordi disse stoffene fremmer lett søvn og minsker tidsrommet for dyp søvn og [[REM-søvn]].<ref>{{Cite journal|pmid=1679317 |url= |format= |year=1991 |month=March |author=Tsoi, Wf |title=Insomnia: drug treatment. |volume=20 |issue=2 |pages=269–72 |issn=0304-4602 |journal=Annals of the Academy of Medicine, Singapore }}</ref> Et ytterligere problem ved regelmessig bruk av korttidsvirkende sovemidler, er at brukeren kan oppleve tilbakeslag av angst på dagtid.<ref>{{Cite journal|author=Montplaisir J |title=Treatment of primary insomnia |journal=CMAJ |volume=163 |issue=4 |pages=389–91 |year=2000 |month=August |pmid=10976252 |pmc=80369 |doi= |url=http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?tool=pubmed&pubmedid=10976252 |format=PDF }}</ref>  På tross av få bevis for nytten av benzodiazepiner ved insomni, og klare indikasjoner på skadelige bivirkninger, fortsetter antallet foreskrevne resepter på disse stoffene å øke.<ref name="handbook_of_integrative"/> Det hersker generell bevissthet om at langvarig bruk av benzodiazepiner ved insomni er uheldig for de aller fleste, og at en gradvis nedtrapping vanligvis er gunstig og bør anbefales på grunn av de skadelige bivirkningene som er forbundet med langvarig bruk av benzodiazepiner.<ref>{{Cite book| last1 = Lader | first1 = Malcolm Harold | last2 = P. Cardinali | first2 = Daniel | last3 = R. Pandi-Perumal | first3 = S. | title = Sleep and sleep disorders: a neuropsychopharmacological approach | url = https://archive.org/details/isbn_9780387276816 | date = 22. mars 2006 | publisher = Landes Bioscience/Eurekah.com  | location = Georgetown, Tex. | isbn = 0-387-27681-5 | page = [https://archive.org/details/isbn_9780387276816/page/127 127] }}</ref><ref name="Authier-"/>

====Benzodiazepinlignende stoffer====
Benzodiazepinlignende preparater som zolpidem og [[zopiklon]] er en nyere klassifisering av hypnotika. De virker på benzodiazepin-delen av  GABA <sub>A</sub>-reseptorsystemet, på tilnærmet samme vis som benzodiazepiner. Noen, men ikke alle, ikke-benzodiazepiner er selektive for α <sub>1</sub> -reseptorenheten i GABA <sub>A</sub> -reseptoren. Denne reseptorenheten er ansvarlig for å indusere søvn, og disse benzodiazepinlignende stoffene kan derfor ha en renere bivirkningsprofil enn de eldre benzodiazepinene. Zopiklon binder seg, i likhet med benzodiazepiner, ikke-selektivt til reseptorenhetene α <sub>1</sub> , α <sub>2</sub> , α <sub>3</sub> og α <sub>5</sub> i GABA <sub>A</sub> -reseptoren.<ref>{{Cite web| url = http://www.who.int/medicines/areas/quality_safety/4.6ZopicloneCritReview.pdf | title = World Health Organisation - Assessment of Zopiclone | author = WHO | authorlink = World Health Organisation | year = 2006 | format = PDF | publisher = who.int }}</ref> Zolpidem er mer selektiv for α <sub>1</sub> -enheten, og dette gjør den mer fordelaktig fremfor benzodiazepiner med hensyn til søvnstruktur og en reduksjon i bivirkninger.<ref>{{Cite journal |author=Rowlett JK, Woolverton WL |title=Assessment of benzodiazepine receptor heterogeneity in vivo: apparent pA2 and pKB analyses from behavioral studies |journal=Psychopharmacology (Berl.) |volume=128 |issue=1 |pages=1–16 |year=1996 |month=November |pmid=8944400 |doi=10.1007/s002130050103 |url=http://www.springerlink.com/content/xeu44evyanvw1n65/fulltext.pdf |format=PDF }}{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{Cite journal | author = Noguchi H | coauthors = Kitazumi K, Mori M, Shiba T. | year = 2004 | month = March | title = Electroencephalographic properties of zaleplon, a non-benzodiazepine sedative/hypnotic, in rats | journal = J Pharmacol Sci. | volume = 94 | issue = 3 | pages = 246–51 | pmid = 15037809 | url = http://www.jstage.jst.go.jp/article/jphs/94/3/246/_pdf | format = pdf | doi = 10.1254/jphs.94.246 | accessdate = 2010-11-19 | archivedate = 2008-12-11 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20081211052248/http://www.jstage.jst.go.jp/article/jphs/94/3/246/_pdf }}</ref> Men det hersker uenighet om hvorvidt disse benzodiazepinlignende substansene er bedre enn benzodiazepiner. Disse stoffene synes å føre til både psykisk avhengighet og fysisk avhengighet, dog i mindre grad enn ved tradisjonelle benzodiazepiner. De kan også føre til de samme hukommelses- og kognitive forstyrrelser, samt morgensløvhet, som benzodiazepiner.

====Alkohol====
Alkohol er ofte brukt som en form for selvmedisinering av insomni for å indusere søvn. Alkohol brukt som sovehjelpemiddel kan imidlertid være en årsak til søvnløshet. Lang tids bruk av alkohol er knyttet til en reduksjon i NREM-søvnstadiene 3 og 4, samt til fortrenging og fragmentering av REM-søvnen. Det oppstår hyppig bevegelse mellom søvnfasene med oppvåkninger på grunn av hodepine, polyuri, [[dehydrering]] og diaforese. [[Glutamin]], et av kroppens naturlige sentralstimulerende midler, spiller også en rolle ved langvarig alkoholinntak. Alkohol hemmer glutaminproduksjonen, og når vedkommende slutter å drikke prøver kroppen å gjøre opp for tapt tid ved å produsere mer glutamin enn den trenger.
Økningen i glutaminnivået stimulerer hjernen mens vedkommende prøver å sove, og hindrer vedkommende i å oppnå de dypeste søvnfasene.<ref>http://health.howstuffworks.com/hangover5.htm</ref> Et opphør av kronisk alkoholbruk kan også føre til alvorlig insomni med voldsomme drømmer. REM-søvn kommer vanligvis tilbake med stor kraft ved abstinens.<ref name="sleep_medicine_a04"/>

====Opioider====
[[Opioider|Opioid]]e medikamenter som hydrokodon, [[oksykodon]], og [[morfin]] brukes ved insomni når [[smerte]] er involvert, på grunn av de analgetiske egenskapene, samt den [[Hypnotika|hypnotisk]]e effekten disse stoffene har. Opioider kan oppstykke søvnen og redusere REM-søvn og søvnfase 2. Fordi de gir analgesi og sedasjon, kan opioider være hensiktsmessige for nøye utvalgte pasienter med smerterelatert insomni.<ref name="Ramakrishnan-2007"/>

====Antidepressiva====
Enkelte [[Antidepressivum|antidepressiva]] som amitriptylin, doxepin, mirtazapin og trazodon (Ikke markedsført i Norge), kan ofte ha en meget sterk beroligende effekt, og blir foreskrevet utenfor godkjent indikasjon til behandling av insomni.<ref>{{Cite journal|author=Bertschy G, Ragama-Pardos E, Muscionico M, ''et al'' |title=Trazodone addition for insomnia in venlafaxine-treated, depressed inpatients: a semi-naturalistic study |journal=Pharmacol. Res. |volume=51 |issue=1 |pages=79–84 |year=2005 |month=January |pmid=15519538 |doi=10.1016/j.phrs.2004.06.007 |url= }}</ref> Den store ulempen med disse legemidlene er at de har egenskaper som kan føre til mange bivirkninger: Et eksempel er amitriptylin og doxepin som begge har antihistamine, antikolinerge og antiadrenerge egenskaper som bidrar til disse stoffenes bivirkningsprofil, mens bivirkningene fra mirtazapin hovedsakelig er antihistamine, og bivirkningene fra trazadon primært antiadrenerge. Enkelte av disse medikamentene kan også endre søvnstrukturen. I likhet med benzodiazepiner kan bruk av antidepressiva i behandling av insomni føre til [[abstinens]]symptomer, og seponering kan fremkalle tilbakefall av insomni.

Mirtazapin sies å redusere søvnlatens og fremme søvneffektivitet, og å øke den totale mengden sovetid hos pasienter som lider av både depresjon og insomni.<ref>{{Cite journal|author= Winokur A, DeMartinis NA 3rd, McNally DP, Gary EM, Cormier JL, Gary KA. , ''et al'' |title=Comparative effects of mirtazapine and fluoxetine on sleep physiology measures in patients with major depression and insomnia |journal=J Clin Psychiatry |year=2003 |month=August pmid=14658972 }}</ref><ref>{{Cite journal|author= Schittecatte M, Dumont F, Machowski R, Cornil C, Lavergne F, Wilmotte J , ''et al'' |title=Effects of mirtazapine on sleep polygraphic variables in major depression |journal=Neuropsychobiology year=2002 |pmid=12566938 |year= 2002 |volume= 46 |issue= 4 |pages= 197–201 |doi= 10.1159/000067812 }}</ref>

====Melatonin og melatoninagonister====
Hormonet [[melatonin]], som selges som et "[[kosttilskudd]]" i enkelte land, er effektivt for flere typer insomni. [[Melatonin]] har vist en effektivitet tilsvarende den reseptbelagte sovetabletten [[zopiklon]] i å indusere søvn og regulere søvnsyklusen.<ref>{{Cite journal|author=Paul MA, Gray G, Sardana TM, Pigeau RA |title=Melatonin and zopiclone as facilitators of early circadian sleep in operational air transport crews |journal=Aviat Space Environ Med |volume=75 |issue=5 |pages=439–43 |year=2004 |month=May |pmid=15152897 |doi= |url=}}</ref> En særskilt fordel ved å bruke melatonin, er at hormonet kan behandle insomni uten å endre søvnmønsteret, hvilket forandres av mange reseptbelagte sovetabletter. En annen fordel er at melatonin ikke svekker funksjonsevne eller ytelsesevne.<ref>{{Cite journal|author=Paul MA, Gray G, Kenny G, Pigeau RA |title=Impact of melatonin, zaleplon, zopiclone, and temazepam on psychomotor performance |journal=Aviat Space Environ Med |volume=74 |issue=12 |pages=1263–70 |year=2003 |month=December |pmid=14692469 |doi= |url=}}</ref><ref>{{Cite journal|author=Zhdanova IV, Tucci V |title=Melatonin, Circadian Rhythms, and Sleep |journal=Curr Treat Options Neurol |volume=5 |issue=3 |pages=225–229 |year=2003 |month=May |pmid=12670411 |doi= 10.1007/s11940-003-0013-0 }}</ref>

Melatoninagonister, så som ramelteon (Rozerem) og tasimelteon, synes å mangle potensial for misbruk og avhengighet. Denne klassen legemidler har en relativt mild bivirkningsprofil og sannsynligheten for trøtthet om morgenen/morgensedasjon er lav ved bruken av disse. Selv om disse stoffene viser god effekt i behandling av insomni forårsaket av [[Jetlag|jet lag]]<ref>{{Cite journal|last=Rajaratnam|first=SMW|coauthors=Polymeropoulos MH, Fisher DM, Roth T, Scott C, Birznieks G, Klerman EB|date=2. desember 2008|title=Melatonin agonist tasimelteon (VEC-162) for transient insomnia after sleep-time shift: two randomised controlled multicentre trials |journal=Lancet|doi=10.1016/S0140-6736(08)61812-7|volume=373|pages=482|pmid=19054552|issue=9662}}</ref> og kroniske døgnrytmelidelser, er resultatene for andre former for insomni mindre lovende.<ref name="pmid17803013"/>

Naturlige substanser som 5-HTP og [[Tryptofan|L-tryptofan]] sies å forsterke serotonin- og melatonin-prosessene.<ref>[117] ^ Morton Walker, DPM – [http://www.biochemicals.com/townsend/index.htm The Restoration of L-Tryptophan with Its Numerous Physiological Benefits] {{Wayback|url=http://www.biochemicals.com/townsend/index.htm |date=20081011025251 }}</ref>

====Antihistaminer====
Antihistaminet difenhydramin er mye brukt i reseptfrie sovemidler som feks Benadryl. Antihistaminet doxylamin brukes i reseptfrie sovemidler så som Unisom (USA) og Unisom 2 (Canada). I noen land, deriblant Australia, er det markedsført under navnene Restavit og Dozile. Det er det mest effektive reseptfrie beroligende middelet som for tiden er tilgjengelig i USA, og det virker mer sedativt enn enkelte reseptbelagte [[hypnotika]].<ref name="drugbankDB00366"/>

De to stoffene nevnt ovenfor er reseptfrie og tilgjengelige i de fleste land. Effekten av disse substansene kan dog reduseres over tid, og dagen derpå-trøtthet forekommer oftere enn ved bruk av de fleste nyere reseptbelagte medikamenter. Antikolinerge bivirkninger kan også være en ulempe ved disse stoffene. Avhengighet synes ikke å være et problem ved denne typen medikamenter.

Cyproheptadin er et nyttig alternativ til [[benzodiazepin]]er i behandlingen av insomni. Dette antihistaminet kan være bedre enn benzodiazepiner i behandlingen av insomni fordi det forbedrer både søvnkvalitet og søvnkvantitet, mens benzodiazepiner har en tendens til å redusere søvnkvaliteten.<ref>{{Cite journal| author = Tokunaga S | coauthors = Takeda Y, Shinomiya K, Hirase M, Kamei C. | year = 2007 | month = February | title = Effects of some H1-antagonists on the sleep-wake cycle in sleep-disturbed rats | journal = J Pharmacol Sci. | volume = 103 | issue = 2 | pages = 201–6 | pmid = 17287588 | url = http://www.jstage.jst.go.jp/article/jphs/103/2/201/_pdf | format = pdf | doi = 10.1254/jphs.FP0061173 }}</ref>

====Atypiske antipsykotika====
Lave doser av visse annengenerasjons antipsykotika, som [[Seroquel|quetiapin]], olanzapin og risperidon, blir også foreskrevet fordi de har en sedativ effekt, men faren for nevrologiske, metabolske og kognitive bivirkninger gjør disse stoffene til et dårlig valg i behandling av insomni. Over tid kan den beroligende effekten av quetiapin avta, og hvorvidt medikamentet gir tilfredsstillende sedasjon, avhenger av doseringen.  For antipsykotisk effekt tas quetiapin i høyere doser (300&nbsp;mg – 900&nbsp;mg), mens lavere doser (25&nbsp;mg – 200&nbsp;mg) har en markant beroligende effekt; en pasient vil for eksempel dra mer nytte av de antipsykotiske effektene i stoffet dersom hen tar 300&nbsp;mg, men dersom dosen er på 100&nbsp;mg, vil pasienten føle seg mer sedert enn ved 300&nbsp;mg, fordi stoffet først og fremst fungerer som et beroligende middel ved lavere doser.

Eplivanserin er et stoff under utprøving. Det har mekanismer som ligner dem i annengenerasjons antipsykotika, men har sannsynligvis færre bivirkninger.

====Andre stoffer====
Enkelte bruker [[urt]]er som legevendelrot (Valeriana), kamille, [[Lavendler|lavendel]], [[Humle (plante)|humle]], og pasjonsblomst. Legevendelrot har gjennomgått flere studier og synes å ha en beskjeden effekt.<ref name="pmid10761819"/><ref name="pmid16335333"/><ref name="pmid17561634"/>

Insomni kan være et symptom på magnesiummangel eller lavt [[magnesium]]-nivå, men dette er ennå ikke blitt påvist. Et sunt kosthold som inneholder [[magnesium]] kan bidra til bedre søvn hos personer som ikke har et tilstrekkelig inntak av [[magnesium]].<ref name="pmid9703590"/>

[[File:Insomnia world map - DALY - WHO2002.svg|thumb|Uførhetsjusterte leveår for søvnløshet pr 100.000 innbyggere i 2002. [129] [130] [131] [132] [133] [134] [135] [136] [137] [138] [139] [140] [ 141]]]

==Epidemiologi==
En undersøkelse blant 1,1 millioner innbyggere i USA utført av the American Cancer Society fant at de som rapporterte at de sov ca. 7 timer per natt hadde lavest dødelighet, mens de som sov mindre enn 6 timer eller mer enn 8 timer hadde høyere dødelighet. 8,5 eller flere timer med søvn per natt økte dødeligheten med 15 %. Alvorlig insomni - mindre enn 3,5 timers søvn hos kvinner og 4,5 timer hos menn - førte også til en 15 % økning i dødelighet. Imidlertid ble størsteparten av økningen i dødelighet ved alvorlig insomni sett bort fra etter at man hadde kontrollert for komorbide lidelser. Bruk av sovepiller ble også funnet å være assosiert med økt [[Dødsrate|dødelighet]].<ref name="Kripke-2002"/>

Lavest dødelighet ble funnet hos personer som sov mellom 6,5 og 7,5 time per natt. 4,5 timers søvn per natt er forbundet med svært liten økning i dødeligheten. Mild til moderat insomni blant folk flest er forbundet med økt levealder, og alvorlig insomni er bare forbundet med en svært liten effekt på dødeligheten.<ref name="Kripke-2002"/>

Så lenge en pasient avstår fra å bruke sovetabletter, er der liten eller ingen økning i dødelighet forbundet med insomni; derimot synes det å forekomme en økning i levealder. Det er betryggende for de som lider av insomni at til tross for at insomnien fører med seg ubehag, synes lidelsen i seg selv å være forbundet med økt levealder.<ref name="Kripke-2002"/> Det er uklart hvorfor det å sove lenger enn 7,5 time per natt er assosiert med høyere dødelighet.<ref name="Kripke-2002"/>

Insomni er 40 % vanligere hos kvinner enn hos menn.<ref>{{Cite web|url= http://pn.psychiatryonline.org/cgi/content/full/42/10/40 |title=Several Sleep Disorders Reflect Gender Differences |accessdate=2008-09-05}}</ref>

===Forekomst (prevalens)===
The National Sleep Foundation gjennomførte i 2002 spørreundersøkelsen ''Sleep in America'' . Denne målingen viste at 58 % av voksne i USA opplevde å ha symptomer på insomni et par kvelder i uken eller mer.<ref name="sleepfoundation"/> Selv om insomni var det vanligste søvnproblemet blant om lag halvparten av eldre mennesker (48 %), var de mindre tilbøyelige til å oppleve hyppige symptomer på insomni enn yngre voksne (45 % vs 62 %). De eldres symptomer var i tillegg oftere forbundet med medisinske tilstander, ifølge målingen av voksne mellom 55 og 84 år.<ref name="sleepfoundation"/>

Som Thomas Roth forklarer,<ref name="ThomasRoth2007"/> avhenger anslaget av utbredelsen av insomni av hvilke kriterier som brukes i undersøkelsen, så vel som av hvilken del av befolkningen som blir undersøkt. Om lag 30 % av alle voksne rapporterer å ha minst ett av symptomene på insomni. Når svekket funksjonsevne på dagtid legges til som kriterium, er forekomsten ca. 10 %. Primær insomni som vedvarer i minst en måned gir et anslag på 6 %.

==Se også==
*[[Søvnforstyrrelse]]
*[[Døgnrytmeforstyrrelse]]
*[[Dyssomni]]
*[[Søvnapné]]

==Referanser==
<references>
<ref name="Authier-">{{Cite journal| last1 = Authier | first1 = N. | last2 = Boucher | first2 = A. | last3 = Lamaison | first3 = D. | last4 = Llorca | first4 = PM. | last5 = Descotes | first5 = J. | last6 = Eschalier | first6 = A. | title = Second Meeting of the French CEIP (Centres d'Evaluation et d'Information sur la Pharmacodépendance). Part II: Benzodiazepine Withdrawal. | journal = Therapie | volume = 64 | issue = 6 | pages = 365–370 | doi = 10.2515/therapie/2009051 | pmid = 20025839 | year = 2009 }}</ref>

<ref name="drugbankDB00366">[http://www.drugbank.ca/cgi-bin/getCard.cgi?CARD=DB00366.txt DrugBank: DB00366 (Doxylamine)]</ref>

<ref name="handbook_of_integrative">{{Cite book| last1 = D. Maiuro PhD | first1 = Roland | title = Handbook of Integrative Clinical Psychology, Psychiatry, and Behavioral Medicine: Perspectives, Practices, and Research | date = 13. desember 2009 | publisher = Springer Publishing Company | url = http://books.google.com/?id=4Tkdm1vRFbUC | isbn = 0-8261-1094-0 | pages = 128–130 }}</ref>

<ref name="Hirshkowitz (2004)">{{Cite book|last= Hirshkowitz |first= Max |coauthors= |editor= Stuart C. Yudofsky and Robert E. Hales, editors |others= |title= Essentials of neuropsychiatry and clinical neurosciences |origdate= |origyear= |origmonth= |url=|accessdate= 2009-12-06 |edition= 4 |series= |date= |year= 2004 |month=  |publisher= American Psychiatric Publishing |location= Arlington, Virginia, USA |isbn= 9781585620050 |oclc= |doi= |id= |pages= |chapter= Chapter 10, Neuropsychiatric Aspects of Sleep and Sleep Disorders (pp 315-340) |chapterurl=  http://books.google.no/books?id=XKhu7yb3QtsC&pg=PA315&lpg=PA315&dq=%22Max+Hirshkowitz%22&source=bl&ots=Rt5ZMiMbxt&sig=7upt8PudAdiA5f9kk5KGsrfaMQU&hl=no&ei=y-0bS7vFKtTP-QabhdTaDw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=3&ved=0CBIQ6AEwAjgK#v=onepage&q=%22Max%20Hirshkowitz%22&f=false |quote= ...insomnia is a symptom.  It is neither a disease nor a specific condition. (from p. 322) }}</ref>

<ref name="JacobsG2004Cognitive">{{Cite journal| last = Jacobs | first = Gregg | coauthors = Edward F. Pace-Schott, Robert Stickgold, Michael W. Otto | title = Cognitive Behavior Therapy and Pharmacotherapy for Insomnia: A Randomized Controlled Trial and Direct Comparison | journal = [[Archives of Internal Medicine]] | volume = 164 | issue = 17 | pages = 1888–1896 |date=27. september 2004 | doi = 10.1001/archinte.164.17.1888  | pmid = 15451764 | url = http://archinte.ama-assn.org/cgi/content/full/164/17/1888?ijkey=6a2af558a671b089d7c77db5fc5f53a450fd1cda }}</ref>

<ref name="Keckeis">
{{Cite journal
| author=Keckeis M, Lattova Z, Maurovich-Horvat E, Beitinger PA, Birkmann S, Lauer CJ, Wetter TC, Wilde-Frenz J, Pollmächer T. | title=Impaired glucose tolerance in sleep disorders.| journal=PloS 1. | year=2010 | pages= 9444 | volume=3 | issue=5 | pmid=20209158
| doi=10.1371/journal.pone.0009444
| pmc=2830474
}}</ref>

<ref name="Kripke-2002">{{Cite journal|author=Kripke DF, Garfinkel L, Wingard DL, Klauber MR, Marler MR |title=Mortality associated with sleep duration and insomnia |journal=Arch. Gen. Psychiatry |volume=59 |issue=2 |pages=131–6 |year=2002 |month=February |pmid=11825133 |doi= 10.1001/archpsyc.59.2.131|url=http://archpsyc.ama-assn.org/cgi/content/full/59/2/131}}</ref>

<ref name="Mendelson">{{Cite journal|author=Mendelson WB|title=New Research on Insomnia: Sleep Disorders May Precede or Exacerbate Psychiatric Conditions|journal=Psychiatric Times |volume=25 |issue=7 |year=2008 |url=http://www.psychiatrictimes.com/insomnia/article/10168/1163082}}</ref>

<ref name="pmid9703590">{{Cite journal|author=Hornyak M, Voderholzer U, Hohagen F, Berger M, Riemann D |title=Magnesium therapy for periodic leg movements-related insomnia and restless legs syndrome: an open pilot study |journal=Sleep |volume=21 |issue=5 |pages=501–5 |year=1998 |pmid=9703590 |doi=}}</ref>

<ref name="pmid10761819">{{Cite journal|author=Donath F, Quispe S, Diefenbach K, Maurer A, Fietze I, Roots I |title=Critical evaluation of the effect of valerian extract on sleep structure and sleep quality |journal=Pharmacopsychiatry |volume=33 |issue=2 |pages=47–53 |year=2000 |pmid=10761819| doi = 10.1055/s-2000-7972}}</ref>

<ref name="pmid16335333">{{Cite journal|author=Morin CM, Koetter U, Bastien C, Ware JC, Wooten V |title=Valerian-hops combination and diphenhydramine for treating insomnia: a randomized placebo-controlled clinical trial |journal=Sleep |volume=28 |issue=11 |pages=1465–71 |year=2005 |pmid=16335333 |doi=}}</ref>

<ref name="pmid17406188">{{Cite journal|author=Schenkein J, Montagna P |title=Self management of fatal familial insomnia. Part 1: what is FFI? |journal=MedGenMed : Medscape general medicine |volume=8 |issue=3 |pages=65 |year=2006 |pmid=17406188 |doi= |pmc=1781306}}</ref>

<ref name="pmid17561634">{{Cite journal|author=Meolie AL, Rosen C, Kristo D, ''et al'' |title=Oral nonprescription treatment for insomnia: an evaluation of products with limited evidence |journal=Journal of clinical sleep medicine : JCSM : official publication of the American Academy of Sleep Medicine |volume=1 |issue=2 |pages=173–87 |year=2005 |pmid=17561634 |doi=}}</ref>

<ref name="pmid17619935">{{Cite journal
 | author = Buscemi N, Vandermeer B, Friesen C, Bialy L, Tubman M, Ospina M, Klassen TP, Witmans M.
 | title = The efficacy and safety of drug treatments for chronic insomnia in adults: a meta-analysis of RCTs
 | journal = J Gen Intern Med
 | year = 2007
 | month = September
 | volume = 22
 | issue = 9
 | pages = 1335&ndash;1350
 | pmid = 17619935
 | doi = 10.1007/s11606-007-0251-z
 | pmc = 2219774
}}</ref>

<ref name="pmid17803013">{{Cite journal|author=Zammit G, Erman M, Wang-Weigand S, Sainati S, Zhang J, Roth T |title=Evaluation of the efficacy and safety of ramelteon in subjects with chronic insomnia |journal=J Clin Sleep Med |volume=3 |issue=5 |pages=495–504 |year=2007 |month=August |pmid=17803013 |pmc=1978328 |doi= |url=}}</ref>

<ref name="Ramakrishnan-2007">{{Cite journal| last1 = Ramakrishnan | first1 = K. | last2 = Scheid | first2 = DC. | title = Treatment options for insomnia. | journal = Am Fam Physician | volume = 76 | issue = 4 | pages = 517–26 | month = Aug | year = 2007 | pmid = 17853625| url=http://www.aafp.org/afp/2007/0815/p517.html}}</ref>

<ref name="Rosenberg-">{{Cite journal| last1 = Rosenberg | first1 = RP. | title = Sleep maintenance insomnia: strengths and weaknesses of current pharmacologic therapies. | journal = Ann Clin Psychiatry | volume = 18 | issue = 1 | pages = 49–56 | month = Jan-Mar | year = 2006 | doi = 10.1080/10401230500464711 | pmid = 16517453 }}</ref>

<ref name="Roth">{{Cite journal| last = Roth | first = Thomas | coauthors = Timothy Roehrs | title = Insomnia: Epidemiology, characteristics, and consequences | journal = Clinical Cornerstone | volume = 5 | issue = 3 | pages = 5–15 | date = 2004-02-25 | url = | doi = 10.1016/S1098-3597(03)90031-7 | accessdate = 2007-12-18 | pmid = 14626537 }}</ref>

<ref name="sleep_medicine_a04">{{Cite book| last1 = Lee-chiong | first1 = Teofilo | title = Sleep Medicine: Essentials and Review | date = 24. april 2008 | publisher = Oxford University Press, USA | url = http://books.google.com/?id=s1F_DEbRNMcC&pg=PT105 | isbn = 0-19-530659-7 | page = 105 }}</ref>

<ref name="sleepfoundation">{{Cite web |url=http://www.sleepfoundation.org/site/c.huIXKjM0IxF/b.2417355/k.143E/2002_Sleep_in_America_Poll.htm |title=2002 Sleep in America Poll |accessdate=2008-08-13 |publisher=National Sleep Foundation |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080614221846/http://www.sleepfoundation.org/site/c.huIXKjM0IxF/b.2417355/k.143E/2002_Sleep_in_America_Poll.htm |archivedate=2008-06-14 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-08-13 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080614221846/http://www.sleepfoundation.org/site/c.huIXKjM0IxF/b.2417355/k.143E/2002_Sleep_in_America_Poll.htm |arkivdato=2008-06-14 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.sleepfoundation.org/site/c.huIXKjM0IxF/b.2417355/k.143E/2002_Sleep_in_America_Poll.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-19 |arkiv-dato=2008-06-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080614221846/http://www.sleepfoundation.org/site/c.huIXKjM0IxF/b.2417355/k.143E/2002_Sleep_in_America_Poll.htm |url-status=unfit }}</ref>

<ref name="ThomasRoth2007">{{Cite journal| last = Roth | first = Thomas | date = 15. august 2007 | year = | month = | title = Insomnia: Definition, Prevalence, Etilogy, and Consequences | journal = J Clin Sleep Med | volume = 3(5 Suppl) | issue =  | pages = S7-S10 | publisher = American Academy of Sleep Medicine | issn = | pmid = | doi = | bibcode = | oclc = | id = | url =  http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1978319/ | format = Full text | accessdate = 21. september 2010 | laysummary = | laysource = | laydate = | quote =  }}</ref>

<ref name="WHO">{{Cite web |url=http://www.euro.who.int/document/E84683_1.pdf |title=WHO technical meeting on sleep and health |accessdate=2009-01-25 |format=pdf |work= |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090318104517/http://www.euro.who.int/document/E84683_1.pdf |archivedate=2009-03-18 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-01-25 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090318104517/http://www.euro.who.int/document/E84683_1.pdf |arkivdato=2009-03-18 |url-status=død }} {{Cite web |url=http://www.who.int/selection_medicines/committees/expert/17/application/Section24_GAD.pdf |title=Dyssomnias |accessdate=2009-01-25 |format=pdf |publisher=WHO |pages=7–11 }}</ref>

<ref name="Wilson">{{Cite journal| last = Wilson | first = S. J. | coauthors = ''et al'' | date = 2. september 2010 | year =  | month = | title = British Association for Psychopharmacology consensus statement on evidence-based treatment of insomnia, parasomnias and circadian rhythm disorders. | journal = J Psychopharm | volume = 0 | issue = 0 | pages = 2, 4 | publisher = Sage | issn = | pmid = | doi = 10.1177/0269881110379307 | bibcode = | oclc = | id = | url = | format = | accessdate = 21. september 2010 | laysummary =  | laysource = | laydate = | quote =  }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20121212122043/http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/s%C3%B8vnforstyrrelser Helsebibliotekets sider om søvnforstyrrelser]
* [https://web.archive.org/web/20100708220412/http://www.helse-bergen.no/omoss/avdelinger/sovno/Sider/enhet.aspx Nasjonalt kompetansesenter for søvn]
* [https://web.archive.org/web/20120928232022/http://www.helsebiblioteket.no/Pasientinformasjon/Brosjyrer/S%C3%B8vnl%C3%B8shet+(insomni).63162.cms Pasientinformasjon om søvnløshet] (besøkt 12.3.2012)
* [https://web.archive.org/web/20101017051525/http://helse-bergen.no/omoss/avdelinger/sovno/Sider/tidsskriftet.aspx Tidsskriftet Søvn]

{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Søvnforstyrrelser]]
[[Kategori:Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser]]