Redigerer Søve gruver

'''Søve gruver''' er et nedlagt gruveanlegg i [[Fensfeltet]] nær [[Ulefoss]] i [[Telemark]] fylke.

«Cappelengangen» ligger ved Søvestranda og «Hydrogangen» ligger mellom Søvestranda og Tangen.

Drifta var basert på [[kalkstein]]smineralet [[søvitt]], som ble oppdaget i [[1920]]. I 1921 publiserte professor C.W. Brøgger sitt store verk ''Das Fengebiet in Telemark, Norwegen''. Der introduserte han benevnelsen «søvitt». I 1934 analyserte to andre geologer, dr. Brøgger og Harald Bjørlykke, prøver av søvitten fra Søve. De fant ut at steinen inneholdt mye nioboksid, men analyseresultatene vakte ikke allmenn interesse.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021200108|tittel=Niob: romfartsmetallet fra Ulefoss : gruvene på Søve 1942-45 og1952-65|etternavn=Hedlund|fornavn=Gerhard 1921-|dato=|utgiver=Genius|år=1995|isbn=8291645019|utgivelsessted=Skien|side=12|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Kalksteinen i Søve gruver inneholder 0,8 % [[niob]], forbundet med [[svovelkis]] og [[magnetitt]] foruten små mengder med [[uran]] og [[thorium]]. Søvitten inneholder dessuten mellom 10 og 12 % apatitt.

== 2. verdenskrig ==
Under 2. verdenskrig ble det mangel på råstoff til produksjon av kunstgjødsel, og søvittens innhold av fosfor og kalk gjorde mineralet interessant som gjødselråstoff. I juni 1942 mottok [[Norsk Hydro]]s [[Herøya|anlegg på Herøya]] 50 tonn søvitt fra Søve gruver, og startet forsøk på å fremstille gjødsel til landbruket med utgangspunkt i dette råstoffet. Arkivmaterialet som kan dokumentere resultatene av disse forsøkene var unntatt fra offentlig innsyn frem til 2005, i likhet med dokumenter som omhandler [[Norge under andre verdenskrig|den tyske okkupasjonsmaktens]] forsøk på å utnytte niobforekomstene i Søve gruver. Norsk Hydro var skeptisk til om søvittforekomstene i Søve egnet seg til å drive effektiv gjødselproduksjon, og innstilte forsøkene i 1944. Tyskerne fortsatte imidlertid å utvikle raketter som krevde tilgang på niob, og Søve gruver fikk dermed en strategisk betydning for den tyske krigsmakten. I juli 1943 ankom en gruppe tyske geologer Ulefoss. De skulle undersøke om nioben fra Søve gruver kunne benyttes i framstillingen av de såkalte V1- og V2-rakettene, som Hitler få uker tidligere hadde gitt høyeste prioritet etter å ha skrinlagt ambisjonene om å utvikle atomvåpen.<ref name=":0" />

Parallelt med at de tyske geologene undersøkte niob-forekomstene i Søve gruver, arbeidet ingeniørstudenten [[Ragnar Winsnes]] fra Skien på oppdrag fra de allierte med å avdekke tyskernes V1- og V2-program på tysk jord. Winsnes var student i Dresden, og ble involvert i denne etterretningsvirksomheten av den østerrikske kjemikeren [[Paul Rosbaud]], som var agent for det britiske [[MI6]].<ref name=":0" />

== Etterkrigstiden ==
Produksjonsnivået var til tider opp til 100&nbsp;000 til 130&nbsp;000 tonn i året. Av denne massen fikk de på det meste tatt ut ca. 350&ndash;400 tonn niob. 
 
Den totale arbeidsstokken var på 110 gruvearbeidere og 15 funksjonærer. Gruvedriften pågikk frem til 1963, da gruva ble nedlagt.

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* Gerhard Hedlund: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021200108 Niob : romfartsmetallet fra Ulefoss : gruvene på Søve 1942-45 og1952-65]'', ISBN 82-91645-01-9
* http://www.geniusforlag.no/sider/niob.html[ Genius forlag bokomtale: Søve gruver] {{Wayback|url=http://www.geniusforlag.no/sider/niob.html |date=20050311011741 }}
* [https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/OFAA12002004/05-04-2005 Brennpunkt,  Gruvens hemmeligheter]
{{stubb}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Næringsliv i Nome]]
[[Kategori:Tidligere bergverk i Norge]]
[[Kategori:Telemarks historie]]