Redigerer Søtvierslekten

{{Taksoboks
| bilde=Potato Plants1.jpg
| bildetekst=[[Potet]]planter
| norsknavn=søtvier
| vitenskapsnavn=''Solanum''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| regnum = [[Planter]]
| divisio = [[Dekkfrøete planter]]
| classis = [[Tofrøbladete planter]]
| ordo = [[Søtvierordenen]]
| familia = [[Søtvierfamilien]]}}
{{Taksoboks-gruppe
| deler=art
| artstall=ca. 1700
| utbredelse=hele verden
| habitat=terrestrisk}}
* Se teksten
{{Taksoboks-slutt}}

'''Søtvierslekten''' (latin. ''Solanum'') er en [[slekt (biologi)|slekt]] i [[søtvierfamilien]] ''(Solanaceae)'' med ca. 1700 arter i verden, der plantene er [[urt]]er eller [[klatreplante]]r. Bladene er hele eller fjærdelte. Begeret har fem fliker som står utover under frøsetting, men ellers ligger inntil frukten. Blomsterkrona er flat, og pollenknappene sitter som en kjegle midt i blomsten. De åpner seg med porer i spissen. Blomstene kan være hvite, blå, fiolette eller gule samlet i klaser eller skjerm. 

I [[Norge]] er det kanskje bare [[slyngsøtvier]] som ikke er innført. Resten av artene er dyrket, eller kommet inn som frø-forurensning. Der det er bare svartsøtvier som klarer seg tålelig bra hos oss. Resten pleier å være ettårige forvillede planter, som dør når frosten kommer om høsten. 

[[Potet]] og [[aubergine]] har alltid vært regnet med til slekten, mens innordningen av [[tomat]] har vært kontroversiell. Opprinnelig ble den av [[Carl von Linné]] regnet med, men den er idag klassifisert som en egen slekt (''Lycopersicon'').

Søtvierne har karakteristiske blomster med fem spisse [[kronblad]]er og røde, gule eller svarte [[bær]]frukter som ligner små [[tomat]]er. Alle artene i slekten er mere eller mindre giftige. Hos de artene som er dyrket som grønnsak, er det bare rotknollene hos [[potet]], og [[frukt]]ene hos noen få arter. Der poteter som har stått i lys og blitt grønne, er også giftige. Det er spesielt ett giftstoff som er vanlig i slekten, dette er [[solanin]] et glykoalkaloid. Det er flere stoffer også solasonin, solamargin, soladulcin og tomatidin.
== Arter ==
{{kolonner}}
* [[adventivsøtvier]]
* [[karolinasøtvier]]
* [[tornsøtvier]]
* [[texassøtvier]]
* [[aubergine]]
* [[slyngsøtvier]]
* ''[[Solanum hendersonii]]''
* [[kengurusøtvier]]
* [[filtsøtvier]]
* [[svartsøtvier]]
** [[ugrassøtvier]]
** [[kjertelsøtvier]]
* [[begersøtvier]]
* [[kansassøtvier]]
* [[brasilsøtvier]]
* [[fjærsøtvier]]
* [[dunsøtvier]]
* [[potet]]
* [[kantsøtvier]]
* ([[tomat]] er nå i egen slekt) 

== Galleri ==
<gallery mode="packed">
Fil:Solanum tuberosum Beate.jpg|Blomster av varianten "Beate", Kristiansand midt i juli.
Fil:Solana dulcamara 08.jpg|Blomster av søtvier, Hurum midt i juli. Likheten med potetens blomster er slående.
</gallery>

== Litteratur ==
* Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande: ''Norsk flora.'' 7. utg. Redigert av Elven Reidar. Samlaget, 2005. ISBN 978-82-05-32563-0 (Side 679)
* Stenberg, Lennart og Mossberg, Bo: ''Gyldendals store nordiske flora''. Gyldendal 2007. ISBN 82-521-6029-8 (Side 524-527)
* Høeg, Ove Arbo, Christphersen, Anne Sofie Wyller, Faarlund, Torbjørn, Lauritzen, Eva Mæhre, Løkken, Sverre, Røssberg, Bjørn Olav, Salvesen, Per H. og Sævre, Rune: ''Våre medisinske planter''. ISBN 82-7010-156-7 (Side 324, 328 og 343)
* Grey-Wilson, Christopher, Blamey, Marjorie: ''Teknologisk forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa" Oversatt og tilpasset til norsk av Faarlund, Torbjørn, Sundig, Per. Teknologisk forlag 1992. ISBN 82-512-0355-4 (Side 350)
* North, Palmela: ''Poisonus plants and fungi in colour''. Blandford 1967. (Side 97, 98, 100, 140, 141 og 142)
* Nielsen, Harald, Sivertsen, Bente: ''Giftplanter'' J.W. Cappelens forlag 1979. ISBN 82-02-04225-9 (Side 116-118)
* Starý, F., Berger, Z.: ''Giftpflanzen'' Werner Dausien – Hanau 1983. ISBN 3-7684-2315-8 (Side 198-199)

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
[http://www2.artsdatabanken.no/artsnavn/Contentpages/Sok.aspx Artsnavnebasen]{{Død lenke}}

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Søtvierfamilien]]

[[ml:ചുണ്ട]]