Redigerer Søterot

{{Taksoboks
| bilde=Gentianen.jpg
| bildetekst=Søterot i fjellandskap
| norsknavn=søterot
| vitenskapsnavn=''Gentiana purpurea''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| regnum = [[planter]]
| unranked_classis = [[blomsterplanter]]
| unranked_subclassis = [[egentlige tofrøbladete planter]]
| ordo = [[søteordenen]]
| familia = [[søterotfamilien]]
| tribus = Gentianeae
| genus = [[søterotslekta]]}}
{{Taksoboks-art
| habitat=terrestrisk
| utbredelse=[[Europa]]}}

'''Søterot''' (''Gentiana purpurea'') er en flerårig [[urt]] med en tykk og grov, ofte krypende [[Rot (plantedel)|rot]]. [[Stengel]]en er stiv. Den kan bli opp til en halv meter høy, og [[blad]]ene er elliptiske. Hele planten er glatt og uten hår. [[Blomst]]ene sitter tett samlet på toppen av planten. De er spesielle, for de åpner seg aldri helt, og [[kronblad]]ene vikler seg om hverandre. Fargen på blomsten er mørk brunrød og den har en god duft. 

== Utbredelse ==
Søterot er en europeisk fjellplante. Hovedutbredelsen er i fjelltraktene i [[Mellom-Europa]]. I Norge finnes den fra [[Åseral]] til [[Trøndelag]] og den er kommuneblomst for [[Bykle]]. Søterot vokser på gammel beitemark i [[fjellbjørk]]eskog og [[vier]]kratt

I [[Sverige]] blir planten  kalt baggsöta. Den ble første gang funnet der på 1970-tallet og er fredet i Sverige. Navnet der kommer nok av samme ord som «norrbaggar», et nedsettende ord for nordmenn, og viser at den tidligere ble innført fra [[Norge]].

== Medisinplante og krydderplante ==
Søterot har blitt benyttet innen [[medisin]]en og [[homøopati]]en ved [[lever]]- og [[galle]]sykdommer, mot appetittløshet og ved lav [[magesaft]]sekresjon. 

Rota benyttes også som [[krydder]] i [[brennevin]]. Den er svært bitter og smaken sitter lenge på tunga. Søterot er også brukt som appetittvekker. Navnet har den antakelig fått for at den helsebringende «ånden» ikke skal fornærmes (veldig bitter).<ref>{{Kilde www|url=https://www.titan.uio.no/andre-temaer/2022/forsmadd-og-bitter-folkemedisinplante-under-lupa.html|tittel=Forsmådd og bitter folkelig medisinplante under lupa|besøksdato=2024-01-04|forfattere=Torstein Helleve|dato=2. januar 2023|forlag=Titan (UiO)|sitat=Hadde planten fått namn i dag, måtte Forbrukartilsynet ha gripe inn mot villeiande marknadsføring. Søterot er nemleg langt frå søt, men kraftig bitter på smak.}}</ref> 

== Litteratur ==
* Søterot er omtalt i [[Reier Gjellebøl]]: ''Beskrivelse over Sætersdalen i Christiansands Stift'' fra [[1781]].
* Birger Aase: ''Søterot i Årbok 1998-1999: Skien-Telemark turistforening'' [[1999]] – S.89 ISBN 82-91264-03-1 (h
* {{Kilde www
| url=https://artfakta.se/artbestamning/taxon/694
| tittel=Baggsöta
| besøksdato=2022-02-17
| verk=Artfakta
| utgiver=Artdatabanken}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.rolv.no/bilder/galleri/medplant/gent_pur.htm Søterot]
* [http://www.hardangervidda-senter.no/database/visart.php?id=30 Planter på Hardangervidda]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [https://web.archive.org/web/20060830194639/http://www.bykle.kommune.no/kultur_fritid/Kommuneblom/kommuneblomen.htm Kommuneblomst i Bykle]
* [http://www.bio.no/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=1625&#5195 Om bestøving hos søterot]
* [http://www.miclis.no/tbf/aarets_blomst_2006.htm Årets blomst 2006 i Telemark]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Søterotslekta]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Røde blomster]]
[[Kategori:Brune blomster]]
[[Kategori:Urter]]
[[Kategori:Arter som tidligere har stått på norsk rødliste]]
[[Kategori:Medisinplanter]]
[[Kategori:Stauder]]
[[Kategori:Bykle]]
[[Kategori:Norges flora]]