Redigerer Søster Ellen

'''«Søster Ellen»''' er en [[skillingsvise]] fra [[Valdres]], skrevet rundt 1890. Den skiller seg litt ut fra de tradisjonelle [[Utvandring til Amerika|utvandrervisene]], ved at hovedpersonen i denne sangen faktisk kommer ''tilbake'' til Norge. Det er også uvanlig at en skillingsvise omhandler [[jul]], forteller Per Johan Skjærstad som bakgrunsstoff på platen visa er innspilt på, ''[[Frem fra Glemselen kap. 6]]'', med [[Helge Borglund]].

==Teksten==
#Søster Ellen kan du sette deg ved sengen min en stund<br />du kan snakke og forstå mitt eget språk,<br />det er så underlig og ligge her og ikke få en blund,<br />gamle minner stiger frem for hvert sekund.
#På en bondegård ved sjøen er jeg født og vokset opp,<br />der er vakkert kan du tro en sommerdag.<br />Når jeg lukker øyet ser jeg hvit vannliljer i knopp,<br />hører sjøens bølger og de faste åretak.
#Der står skogen rank og grønn med gran og furu, rogn og hegg,<br />tett ved gården er en frodig bjørkelund.<br />Villvin vokser etter snorer opp bak husets hvite vegg,<br />om jeg bare hadde vært der for en stund.
#Kan jeg reise neste uke, doktor Brown hva sier du?<br />De kan reise ja, men følge må De ha.<br />Søster Ellen reiser med Dem, hun har ferie i en tid,<br />og jeg vet De er i trygge hender da.
#Det var jul i gamle Norge, jul med juletre og sang,<br />Per han føler det som han er barn på ny,<br />der han står i stuedøren lyttende til klokkeklang,<br />og ser snøen dale høyt og fritt fra sky.
#Takk min Gud jeg fikk oppleve det jeg ønsket mest på jord,<br />jeg fikk se mitt kjære hjem mitt fødested,<br />jeg fikk treffe mine venner, mine søsken far og mor,<br />takk min Gud nu er jeg ferdig til å dø.
#Og mens nyttårsaftens klokker ringte helg og høytid inn,<br />og forkynte at det gamle år randt ut,<br />støttet opp av farens armer og med morens hånd i sin,<br />Per med smil han tar den siste reisen sin.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skillingsviser]]