Redigerer Søskenbarn

'''Søskenbarn''' er et slektskapsforhold der to personer har hver sin [[foreldre|forelder]] som er [[søsken]]. Søskenbarnet til en person er altså barn av dennes [[onkel]] eller [[tante]].<ref>{{Kilde www|url=http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=s%C3%B8skenbarn&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=begge|tittel=Oppslagsord: Søskenbarn|besøksdato=2017-08-24|forfattere=|dato=|verk=Bokmålsordboka {{!}} Nynorskordboka|forlag=ordbok.uib.no|sitat=}}</ref> Et søskenbarn av hankjønn kalles ''fetter'', mens et av hunkjønn kalles ''kusine''.<ref>{{Kilde www|url=http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=fetter&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=bokmaal|tittel=Oppslagsord: fetter|besøksdato=2017-08-24|forfattere=|dato=|verk=Bokmålsordboka {{!}} Nynorskordboka|forlag=ordbok.uib.no|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=kusine&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=bokmaal|tittel=Oppslagsord: kusine|besøksdato=2017-08-24|forfattere=|dato=|verk=Bokmålsordboka {{!}} Nynorskordboka|forlag=ordbok.uib.no|sitat=}}</ref> Søskenbarn har minst én besteforelder til felles.

På moderne [[svensk]] er ''syskonbarn'' en betegnelse på ens bror eller søsters barn, det vi på [[norsk]] kaller [[nevø]] eller [[niese]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.saob.se/artikel/?seek=syskonbarn&pz=2#U_S15607_162243|tittel=syskon-barn {{!}} SAOB|besøksdato=2017-08-24|språk=sv-SE|verk=www.saob.se}}</ref> I stedet bruker svenskene ''kusin'' om søskenbarn, uansett hvilket kjønn det har.<ref>{{Kilde www|url=https://www.saob.se/artikel/?seek=kusin&pz=1|tittel=kusin {{!}} SAOB|besøksdato=2017-08-24|språk=sv-SE|verk=www.saob.se}}</ref>

==Søskenbarn på begge sider==
Søskenbarn på begge sider, som også kjennes under betegnelsen ''doble søskenbarn'', er søskenbarn som er i slekt med hverandre gjennom begge sine foreldre. Doble søskenbarn oppstår når helsøsken 1 og helsøsken 2, som er av familie A, får barn med henholdsvis helsøsken 3 og helsøsken 4, som er av familie B. Doble søskenbarn deler dermed to sett besteforeldre og har identisk slektsopphav.<ref>{{Kilde www|url=http://kirchenkalender.com/ordliste.php#ord_619|tittel=Ordliste – kirchenkalender.com|besøksdato=2017-08-24|forfattere=|dato=|fornavn=Sigve|etternavn=Holmen|verk=kirchenkalender.com|forlag=|sitat=}}</ref> Også genetisk står doble søskenbarn nærmere hverandre enn vanlige søskenbarn gjør. Genetisk kan de være så nær beslektet som halvsøsken.

Når [[eneggede tvillinger]] reproduserer seg med et helsøskenpar, resulteter det i barn som er mer beslektet enn halvsøsken, men mindre beslektet enn helsøsken. Genetisk er de tre firedels søsken. Når ett sett med eneggede tvillinger reproduserer seg med et annet enegget tvillingpar, resulterer det i barn som er genetisk like søsken.<ref>{{Kilde www|url=https://mbfjord.wordpress.com/2010/08/14/fantastisk-om-tvillinger-indivisible-by-two/|tittel=Fantastisk om tvillinger: Indivisible by two|besøksdato=2017-08-24|dato=2010-08-14|verk=Fjordlandet|arkiv-dato=2017-08-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170824222313/https://mbfjord.wordpress.com/2010/08/14/fantastisk-om-tvillinger-indivisible-by-two/|url-status=unfit}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=ibNMS5StrPIC&hl=no&source=gbs_book_other_versions|tittel=Indivisible by Two: Lives of Extraordinary Twins|etternavn=Segal|fornavn=Nancy L.|utgiver=Harvard University Press|år=2005|isbn=9780674019331|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Høyere genetisk slektskapsgrad berører ikke to individers juridiske status som søskenbarn og faktumet at hver av foreldrene er et unikt individ.

==Søskenbarnekteskap i Norge==
Kjønnsliv og ekteskap mellom søskenbarn – ''inngifte'' – har i skiftende grad vært forbudt i Norge. Likevel har søskenbarnekteskap til forskjellige tider forekommet, og for rundt 100 år siden var om lag 12 prosent av norske ektepar søskenbarn.<ref name=KongerGiftKusiner>«Det er svært uvanlig at nordmenn gifter seg med nære slektninger. Rundt én prosent er i dag i nær familie, og kun 0,1 prosent er søskenbarn. Før i tiden var det langt vanligere, særlig i overklassen. For 100 år siden var 12 prosent av norske ektepar søskenbarn. », fra [http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/Konger-gift-med-kusiner-2719006.html#.UVKdzByQWKI «Konger gift med kusiner»] {{Wayback|url=http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/Konger-gift-med-kusiner-2719006.html#.UVKdzByQWKI |date=20160305084048 }}, artikkel i ''Stavanger Aftenblad'', 2. februar 2002</ref> Det synes å ha vært vanligst i [[aristokrati]]et, der folk ofte foretrakk å ekte hverandre for å bevare sine familiers pengemakt eller for å unngå bønder.<ref name=KongerGiftKusiner/> Også i bondestanden, og særlig i mindre bygder, forekom det at søskenbarn inngikk ekteskap. I dagens Norge er ekteskap mellom søskenbarn tillatt, men svært uvanlig, kun rundt 0,1 prosent av norske ektepar er søskenbarn.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=inngifte – Store medisinske leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://sml.snl.no/inngifte|besøksdato=2017-08-24|språk=no}}</ref> Søskenbarnekteskap i Norge har fått en oppsving med immigrasjon fra Afrika og Asia, men hyppigheten av søskenbarnekteskap har vært fallende blant norsk-pakistanere og norsk-marokkanere etter år 2000.<ref>{{Kilde avis|tittel=Folkehelseinstituttet: Advarer mot søskenbarnekteskap|avis=Nettavisen|url=http://www.nettavisen.no/nyheter/folkehelseinstituttet-advarer-mot-sskenbarnekteskap/3423198534.html|besøksdato=2017-08-24|etternavn=Lilleås|fornavn=Heidi Schei|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Vurderer forbud mot inngifte|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/valg2013/vurderer-forbud-mot-inngifte-1.11285965|besøksdato=2017-08-24|etternavn=NRK|fornavn=|dato=9. oktober 2013|side=|språk=no|sitat=}}</ref>

I en særstilling står kongelige. For eksempel [[Olav V|kong Olav V]] var gift med sitt søskenbarn, [[Märtha av Norge|kronprinsesse Märtha]].<ref name=":0" />

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Familie]]

[[th:ญาติ]]