Redigerer Sørsamisk syntaks

{{Sørsamer}}
'''Sørsamisk syntaks''' er læra om hvordan [[sørsamisk]] setter ordformer sammen til større strukturer. Det er denne delen av sørsamisk grammatikk som skiller seg mest fra det man finner i de andre [[samiske språk]]a.

== Nominalfraser ==

Som i de fleste [[uralske språk]], er sørsamiske [[nominalfrase]]r av typen ''([[Determinativ]]) – ([[Kvantor]]) – ([[Adjektiv]]) – [[Substantiv]]''. Som i alle samiske språk har adjektivet en egen attributtform når det står i samme frase som et substantiv (jf. [[Sørsamisk morfologi|artikkelen om sørsamisk morfologi]]).

Determinativene [[Samsvarsbøyning|kongruerer]] med substantivet i kasus, til forskjell fra f.eks. [[nordsamisk]], som bare har delvis kongruens. I sørsamisk står altså determinativen i samme kasus som substantivet, mens nordsamiske determinativer bare kongruerer i halvparten av kasusa, og står i genitiv foran de andre.

Til forskjell fra andre uralske språk står sørsamiske substantiv i flertall etter kvantorer. På sørsamisk heter det således ''gøøkte niejth'' «to jenter» (der ''niejth'' er [[nominativ]] [[pluralis|flertall]]. I andre uralske språk står substantivet i entall, og kasus er bestemt av kvantoren. På nordsamisk heter det ''guokte nieidda'' ([[genitiv]] entall), på [[finsk]] ''kaksi tyttöä'' ([[partitiv]] entall), og i [[ungarsk]] ''kettő lány'' (nominativ entall).

== Pre- og postposisjonsfraser ==

Sørsamisk har, som alle uralske språk, [[postposisjon]]er, og noen av disse postposisjonene kan også være [[preposisjon]]er. Postposisjonene tar komplementa sine i [[genitiv]], og de kan sjøl bøyes i kasus. Sammenlign disse setningene<ref>Bergsland 1980, s. 64</ref>, der ''roehtsen'' er genitiv av ''roehtse'' «rot», og ''nualan, nuelesne, nueleste'' er [[illativ]]‚ [[inessiv]] og [[elativ]]-formene av postposisjonen «under»:

* ''Riepie roehtsen nualan goegkerdi / R. roehtsen nuelesne guarjesji / R. roehtsen nueleste goegkerdi''
* Reven krøyp inn under rota / R. lå under rota / Reven krøyp fram fra under rota

Noen postposisjoner, som ''sisnie'' «i», kan bare bøyes i de [[Adverbialt kasus|adverbiale kasusa]], mens andre kan bøyes i flere.

Postposisjonsfrasene minner om substantivfraser (som også har ei genitivfrase foran seg, men postposisjonsfrasene kan ikke bli modifisert av adjektiv på den måten substantivfraser kan.

Når de kombinerte pre- og postposisjonene opptrer som preposisjoner, i preposisjonsfraser, tar de komplementa sine i [[akkusativ]] eller (i flertall også) [[nominativ]], fordelinga av nomininativ og akkusativ følger de samme reglene som for objektet til verb. Eksempler på preposisjoner er ''rastah'' «tvers over», ''allkesth'' «langs etter» og ''lihke'' «ved sida av». Noen preposisjoner, som ''bijre'', har ulik betydning alt etter om de er pre- eller postposisjoner: Som preposisjon betyr ''bijre'' «rundt», som postposisjon betyr det «om» (''saemiej bijre'' «om samene»).

== Verbalfraser ==

=== Verb og objekt ===
I sørsamisk står objektet i akkusativ hvis det er entallsobjekt. Hvis det er et flertallsobjekt, står det i akkusativ når det viser til noe kjent og/eller avgrensa, og i nominativ når det viser til noe ukjent og/eller uavgrensa. Ordstillinga i sørsamisk er [[SOV-språk|SOV]], dvs. objektet står foran verbet. Hvis det er flere verb ([[Finitt verb|finitt]] [[hjelpeverb]] pluss [[Infinitt verb|infinitt]] [[hovedverb]], er ordstillinga ''SHOV'' (subjekt – hjelpeverb – objekt – verb)

=== Komplekse verbaler ===
Det sørsamiske verbalsystemet har, som de andre [[Samiske språk|samiske]] og [[østersjøfinske språk]]a, et [[tempus]]system som minner om systemet i de [[nordgermanske språk]]a. 

== Subjektsløse setninger ==

Sørsamisk har ikke [[Formelt subjekt|formelle subjekter]] av den typen man finner i norsk, verken ''det regner'' eller ''Det kom en mann i går''. Tilsvarende setninger er uten subjekt på sørsamisk. Hvis verbet står i første eller andre person, kan subjektet bli utelatt.

==Referanser==
<references />

== Litteratur ==
* Bergsland, Knut 1980: ''Sydsamisk grammatikk''. Oslo: Universitetsforlaget
* Trosterud, Trond 1996: Die südsamische Wortfolge als eine Kombination der deutschen und marischen Wortfolgen analysiert. ''Studia Uralica Upsaliensia'' 26:103-112. Uppsala.

[[Kategori:Sørsamisk]]
[[Kategori:Syntaks]]