Redigerer Sørsamer

{{Sørsamer}}
[[File:Southern sami and ume sami.png|thumb|Det bor sørsamer både i [[Norge]] og [[Sverige]]. Kartet viser tradisjonelle bosettings- og reindriftsområder. Trollheimen er ikke avmerket på dette kartet.]]
'''Sørsamer''' eller '''sydsamer''' ([[sørsamisk]]: ''åarjelsaemieh'') er en gruppe blant [[samer|samene]] i [[Norge]] og [[Sverige]]. Deres tradisjonelle bo- og [[reindrift]]sområder i Norge strekker seg i dag omtrent fra [[Ranelva]] i [[Rana]] kommune i [[Nordland]] til [[Elgå]] øst for [[innsjø]]en [[Femunden]] i [[Hedmark]]. I Sverige regnes det sørsamiske området å være [[Västerbottens län]], [[Jämtlands län]] og deler av [[Herjedalen|Härjedalen]] og [[Dalarna]].

Det som skiller sørsamer fra andre samiske grupper, er «først og fremst språket, men også drakten, ornamentikk, byggeskikk og andre kulturuttrykk.»<ref>[[Ewa Ljungdahl]]. ''Samer i Åre''. Utgitt av [[Gaaltije]], 2013. ISBN 978-91-979433-7-6. I original lyder sitatet: «Det som skiljer sydsamerna från övriga samiska grupper är främst språket, men även dräkt, ornamentik, byggnadsskick och andra kulturuttryck.»</ref>
Sørsamene utgjør en liten andel av den samiske folkegruppen og har blitt beskrevet som «en minoritet i minoriteten».<ref>[http://gamal.nynorsk.no/minoritet/samisk.html Inger Johansen: ''Sørsamisk – ein minoritet i minoriteten''] {{Wayback|url=http://gamal.nynorsk.no/minoritet/samisk.html |date=20110817022608 }}; nynorsk.no</ref><ref>Ellinor Jåma i [http://www.namdalsavisa.no/Nyhet/article4587072.ece Namdalsavisa, 15.9.2009] {{Wayback|url=http://www.namdalsavisa.no/Nyhet/article4587072.ece |date=20131203010317 }}</ref><ref>[[Helge Salvesen]]. «Sørsamene – en samisk minoritet.» I: ''[[Ottar (tidsskrift)|Ottar]]''; nr 116-117 (1979)</ref> [[Sørsamisk]] språk tales av 500–800 personer, og det er om lag 150 personer sysselsatt med reindrift i de sørsamiske områdene i Norge.<ref name="TALL" /> Sørsamiske institusjoner som skole, museum og teater finnes i [[Snåsa]], [[Hattfjelldal]], [[Røros]], [[Røyrvik]], [[Mo i Rana]] og [[Östersund]].

Sørsamenes historie kan deles i tre store perioder: fangstsamfunn, intensiv reindriftsnomadisme og ekstensiv reindrift. Reindriftsnomadismens tid antas å ha begynt sent i middelalderen, omkring 1200–1400; avslutningen av reindriftsnomadismen knyttes vanligvis til at man sluttet å melke reinen, noe som i Norge skjedde mellom 1902 og 1964.<ref name="SFDSK" />

== Utbredelse ==
Det området i Norge hvor sørsamene i dag utøver tradisjonell samisk [[reindrift]], strekker seg fra [[Mo i Rana]] i Nordland sørover til [[Svahken sijte]] ved [[Elgå]] øst for [[Femunden]]. [[Reinbeitedistrikt]]ene strekker seg fra svenskegrensa og ut til kysten gjennom [[Helgeland]], [[Namdalen]] og [[Fosen]]. Gjennom [[Innherred]] i [[Trøndelag]] og [[Engerdal]] i [[Østerdalen]] ligger reinbeitedistriktene i de lave fjellområdene langs [[Kjølen]]. I tillegg er det et reinbeitedistrikt i [[Trollheimen]] ([[Trollheimen sijte]]) med egen lovhjemmel<ref>[http://lovdata.no/lov/1984-12-21-101 Lov om reindrift i kommunene Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rindal, Sunndal og Surnadal] («Trollheimenloven») hos lovdata.no</ref>. Rundt og øst for Mo i Rana ligger det tradisjonelle [[umesamer|umesamiske]] området.
[[Fil:Sørsamiske reinbeitedistrikt sitje Nordland Trøndelag.jpg|thumb|Kart over [[reinbeitedistrikt]]ene i det sørsamiske området i Norge. Reinbeitedistriktene er en offentlig administrativ inndeling. Den tradisjonelle samiske gruppeinndelingen i ''[[siida]]'' (sørsamisk ''sïjte'', flertall ''sïjth'') er i dag sammenfallende med reinbeitedistriktene. På svensk brukes uttrykket [[sameby]]; merk at det svenske «by» oversettes til «bygd» eller «grend» på norsk.]]
{| class="wikitable"
|-
! Fylke
! Reinbeitedistrikt<ref>Kilde for tallene er [http://www.reindrift.no/?id=300&subid=0 Reinbeiteområdene] hos reindrift.no fra [[Reindriftsforvaltningen]]. Tallene er for Nordlands del basert på en beregning fra reindriftsforvaltningen hvor 8 av de i alt 12 reinbeitedistriktene i Nordland er regnet til det sørsamiske området. Disse 8 har 31 av i alt 44 siidaandeler i fylket.</ref>
! Areal
! Siidaandeler<ref>Siidaandelene er et mulig uttrykk for hvor mange familier som kan være engasjert i reindrifta, dersom hver familie eide én siidaandel. Noen steder kan flere andeler være samlet hos en familie eller en reindriftseier.</ref>
! Årsverk<ref name="TALL">Tall for årsverk er hentet fra [http://www.reindrift.no/?id=4693&subid=0 Totalregnskap for reindriftsnæringen; regnskap 2011 og budsjett for 2012]. Tallet for Nordland gjelder hele fylket; tabellene gir ikke grunnlag for en mer detaljert oppdeling. Basert på et gjennomsnitt per siidaandel kan det være snakk om 49 årsverk i reindrifta i den sørsamiske delen av Nordland. Totalt var det 1028 årsverk i reindrifta i 2011, og den sørsamiske andelen utgjør således 14-16 prosent av næringa.</ref>
|-
| Nordland
| align="right"|8
| align="right"|{{formatnum:24134}} km²
| align="right"|31 
| align="right"|70
|-
| Trøndelag og Hedmark
| align="right"|10
| align="right"|{{formatnum:30898}} km²
| align="right"|69
| align="right"|96
|}

[[Samerettsutvalget]] mener at «De tradisjonelle samiske områdene i Sør-Norge omfatter brorparten av Nord-Trøndelag fylke, Fosen-halvøya og de indre delene av Sør-Trøndelag fylke, og de nordøstre delene av Hedmark fylke. Fra langt tilbake har det vært samisk bosetning og vært utøvd reindrift og annen samisk bruk i brorparten av disse områdene.»<ref name="NOU200713_15">[http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2007/nou-2007-13/16.html?id=492282 Kapittel 15: «Statseide tradisjonelle samiske områder i Sør-Norge»]; NOU 2007:13 ''Den nye sameretten''</ref> Utvalget nevner også tamreindrift i Trollheimen, og det peker på at det finnes områder i randsonen til de nåværende reinbeiteområdene som «tidligere lå innenfor de administrativt avgrensede reinbeiteområdene, men som har falt utenfor disse etter justeringer av områdenes yttergrenser».<ref name="NOU200713_15" /> Videre peker utvalget på [[Konsultasjonsavtalen mellom Regjeringen og Sametinget|Konsultasjonsavtalen]] mellom Sametinget og Kommunaldepartementet fra 2005,<ref name>[http://www.sametinget.no/Om-Sametinget/Bakgrunn/Konsultasjonsavtalen Konsultasjonsavtalen] {{Wayback|url=http://www.sametinget.no/Om-Sametinget/Bakgrunn/Konsultasjonsavtalen |date=20131212194804 }} hos sametinget.no</ref> som gir en ytterste avgrensing av området hvor det kan forekomme «samiske interesser [innenfor] alle ideelle og materielle former for samisk kultur», det kan gjelde kunst, kultur, utdanning og arealplaner. 
:''«Det arealet som i henhold til [Konsultasjonsavtalen] utgjør de tradisjonelle samiske områdene i Sør-Norge omfatter (hele) Nord-Trøndelag fylke; 16 kommuner i [[Sør-Trøndelag]] fylke (fem på Fosen-halvøya: Osen, Roan, Åfjord, Bjugn og Rissa; fire i de «indre» områdene mot svenskegrensen: Selbu, Tydal, Holtålen og Røros; og fire i Trollheimen: [[Meldal]], [[Rennebu]], [[Oppdal]] og [[Midtre Gauldal]]); seks kommuner i den nordøstre delen av Hedmark ([[Engerdal]], [[Rendalen]], [[Os (Hedmark)|Os]], [[Tolga]], [[Tynset]] og [[Folldal]]), og to kommuner i Møre og Romsdal ([[Surnadal]] og [[Rindal]]). I tillegg kommer [[Sunndal]] kommune, som også er omfattet av trollheimenloven.»<ref name="NOU200713_15" /> 

De fleste av nasjonalparkene i det sørsamiske området er en del av reindriftssamenes kulturlandskap: [[Gutulia nasjonalpark|Gutulia]], [[Femundsmarka nasjonalpark|Femundsmarka]], [[Skarvan og Roltdalen nasjonalpark|Skarvan og Roltdalen]], [[Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark|Blåfjella-Skjækerfjella]], [[Lierne nasjonalpark|Lierne]], [[Børgefjell nasjonalpark|Børgefjell]] og [[Lomsdal-Visten nasjonalpark]]. I disse nasjonalparkene er adgang til tradisjonell reindrift en del av vernebestemmelsene. 

I tillegg til dagens utbredelse har det i de siste århundrene også vært samisk bosetting og reindrift på [[Gauldalsvidda]]<ref>Anders Løøv. «En samisk sitje går under på Gauldalsvidda år 1811» I: ''Festskrift til Ørnulv Vorren''. Utgitt av Tromsø museum, 1994. ISBN 8271420178 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011800062 ebok fra bokhylla.no])</ref> og i områdene vest for [[Femunden]]<ref>Anders Løøv. «Samer, bønder, bergverk - og en skoginspektør : samer vest for Femund før 1815». I: ''Årbok for Norsk skogbruksmuseum''; nr 12 (1989).<br />Anders Løøv. «Samer vest for Femunden omkring år 1800 : Nils og Johan Anderssønner». I: ''Åarjel-saemieh''; nr 4 (1991)</ref>. Samerettsutvalget har ellers samlet en oversikt over [[Norges Høyesterett|høyesterett]]sdommer og andre norske rettsavgjørelser i samiske saker. Denne oversikten viser at det har vært grunnlag for tvil om beiterettigheter i store deler av Sør-Norge.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2007/nou-2007-13/27.html?id=492527 Kilder (se seksjonen «norske rettsavgjørelser»]; NOU 2007:13 ''Den nye sameretten'' </ref> I folketellinga for 1910 er det for øvrig registrert sørsamisk bosetting i Setesdal, Lesja og områdene rundt Trollheimen.<ref>Bjørn Arnfinn Devik. «Litt om sørsamene og sørsamisk historie». I: ''[[Ottar (tidsskrift)|Ottar]]''; nr 116-117 (1979)</ref> I områdene nord for Trollheimen, fra Hemnefjella i øst<ref>Lappekommisjonen av 1889, erklæringer nr. 15 og 56.</ref> og til Halsa og Åsskard i vest, ble den tradisjonelle reindrifta avviklet rundt 1980.<ref>"I april 1984 flytta familien Kant over frå dei nordre fjellområda i Rindal og Hemne inn til Trollheimen." ([[Nils Røv]]: ''Trollheimsreinen'' (Bygdeforlaget, cop. 2002), s. 96.)</ref> 

I Sverige regnes det sørsamiske området å være [[Västerbotten]], [[Jämtland]] og deler av [[Herjedalen|Härjedalen]] og [[Dalarna]].<ref name="SYDS">[http://www.samer.se/1194 Sydsamiska], hos samer.se; Samiskt Informationscentrum</ref> Eller med andre ord fra [[Umeälven]] i nord til Dalarna i sør, med [[Idre sameby]] i [[Idre]] som den sørligste.<ref>[http://www.nt.fylkesbibl.no/sorsamane/sorsamiskomrade.htm Sørsamisk område] {{Wayback|url=http://www.nt.fylkesbibl.no/sorsamane/sorsamiskomrade.htm |date=20131215070039 }} hos Nord-Trøndelag fylkesbibliotek</ref><ref>[http://www.idresameby.se/ idresameby.se]</ref> Grensene mellom de svenske samebyene ([[siida]]) er i større grad enn i Sør-Norge basert på trekkruter langs vassdrag i nordvestlig–sørøstlig retning.

Tradisjonelt har flere av de samiske reinbeiteområdene, også i det sørsamiske området, vært uavhengige av riksgrensene. Ved grensedragningen mellom Norge og Sverige i [[1751]] ble vilkårene for reindrift avklart i [[Lappekodisillen]], som var et tillegg til grensetraktaten mellom de to land. Lappekodisillen ga grunnlag for at reindrifta fortsatt kunne ha sesongmessige flyttinger. Den er siden fornyet gjennom ulike ''reinbeitekonvensjoner'', den siste fra 2010. Reinbeitekonvensjonen gir hjemmel for grensekryssing med reinflokker.<ref>[http://www.reindrift.no/?id=145&subid=0 Reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige] hos reindrift.no, Reindriftsforvaltningen. Se også [http://www.regjeringen.no/upload/LMD/Vedlegg/bilder_illustrasjoner/Reindrift_omrade4_kor.pdf dette kartet] (pdf) over reinbeitedistrikt/sambeyer og konvensjonsområder i det sørsamiske området.</ref>

== Språk ==
{{Utdypende|Sørsamisk}}
:''Se også [[Mal:Samiske geografiske navn i Norge|Kommunevise lister over samiske geografiske navn]]
[[Fil:Åarjel-saemiej skuvle Snåsa.jpg|thumb|[[Åarjel-saemiej skuvle]] og ''maanagierte'' (barnehage) i Snåsa.]]
[[Fil:Åarjel-saemiej skuvle Snåsa tavle.jpg|thumb|Fra et klasserom i Åarjel-saemiej skuvle.]]
[[Fil:28355 Ankarede - Aaanghkere-Njeeruve.jpg|thumb|Sørsamisk veiskilt i Ankarede i [[Jämtland]].{{Byline|Foto: Olve Utne|30. juli 2012}}]]
Det [[sørsamisk|sørsamiske språket]] (''åarjelh-saemien giele'') er et [[samiske språk|samisk språk]] innenfor de [[Finsk-ugriske språk|finsk-ugriske]] og [[uralske språk|uralske språkfamiliene]]. I Rana kommune i nord danner det et [[dialektkontinuum]] med [[umesamisk]]. Enkelte språkforskere betrakter derfor også umesamisk som en sørsamisk dialekt.<ref name="SPRT">Et eksempel er Mikael Svonni, en svensk professor i samiske språk og samisk kultur ved [[Umeå universitet]]. I 2008 uttalte han at det var tre dialekter av sørsamisk: ''«umesamiska, vilhelminasamiska och en sydlig grupp som ofta kallas rörossamiska.»''. [http://spraktidningen.se/artiklar/2008/04/sydsamiskans-comeback Sydsamiskans comeback]; i spraktidningen.se, april 2008. Intervju med Mikael Svonni, professor i samisk språk og kultur.</ref> Vanligvis regnes umesamisk som et eget språk.<ref name="NSI" />

Sørsamisk faller i to dialekter. På svensk kalles de henholdsvis Jämtland- och Åsele-dialekten, hvor Jämtland-dialekten brukes i sør, mens Åsele-dialekten brukes i nord.<ref name="NSI" /> Den sistnevnte kalles på svensk side også for ''vilhelminasamiska''. På norsk side har de to dialektene fått benevnelsene rørossamisk og vefsnsamisk (for Vefsn og Namdalen).<ref name="KBSB">[[Knut Bergsland]]. «Språklige bidrag til sydsamenes historie». I: hans ''Bidrag til sydsamenes historie''. Utgitt av Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø, 1996. (Čálaráidu ; Senter for samiske studiers skriftserie; 1) {{ISSN|0804-6093}}</ref> [[Knut Bergsland]] mener at denne dialektinndelingen har visse svakheter. Den tar utgangspunkt i språksituasjonen i 1880- og 1890-årene, ''«den gang da sydsamisk ble brakt til den lærde verdens kunnskap».''<ref name="KBSB" /> Senere mobilitet mellom områdene har nyansert denne tradisjonelle dialektinndelingen.

Sørsamisk anses som sterkt utrydningstruet av [[UNESCO]]. I de siste årene har språket vært gjenstand for en revitalisering.<ref name="SPRT" /> ''Ethnologues'' rapporter fra 2013 (17. utgave) til 2020 (23. utgave), refererer til en kilde fra 1992 som anslår at det finnes 600 sørsamisktalende i alt, likt fordelt mellom Norge og Sverige.<ref name="Ethnologue">[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=sma Ethnologues rapport for sørsamisk]</ref> I en rapport fra 2005 opererte [[Nordisk samisk institutt]] med 500 personer, likt fordelt mellom Norge og Sverige.<ref name="NSI">[http://www.sami-statistics.info/default.asp?nc=6&id=46 Hvor mange snakker samisk?] {{Wayback|url=http://www.sami-statistics.info/default.asp?nc=6&id=46 |date=20131029193410 }} hos sami-statistics.info, fra [[Nordisk Samisk Institutt]]</ref> [[Samiskt informationscentrum]] anslo i 2012 at det finnes 700 sørsamisktalende uspesifisert fordelt mellom landene<ref>[http://www.samer.se/1536 Antallet samer i Sápmi], hos samer.se</ref>. Et fjerde anslag er at det finnes 500 sørsamisktalende bare i Sverige.<ref name="SYDS" />

Tre kommuner i [[Trøndelag]] inngår i [[samisk språkforvaltningsområde]], hvor norsk og samisk er likestilte språk: Sørsamisk er offisielt språk i [[Snåsa]] kommune siden 1. januar 2008,<ref>[https://gielemnastedh.no/om-gielem-nastedh/ Om Gïelem nastedh], Gïelem nastedh</ref> i [[Røyrvik]] siden 1. januar 2013,<ref>Anne Gunn Mikkelsen: [https://www.royrvik.kommune.no/sorsamisk-sprak-og-forvaltning/spraksenter-gieleaernie/ Gïeleaernie] {{Wayback|url=https://www.royrvik.kommune.no/sorsamisk-sprak-og-forvaltning/spraksenter-gieleaernie/ |date=20181012134733 }}, Røyrvik kommune, 2. desember 2016</ref> og i [[Røros]] siden 1. juli 2018.<ref>[https://roros.kommune.no/aktuelt/10497/ Røros innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk 1. juli], Røros kommune, 16. mai 2018</ref> Den 1. juli 2017 ble også [[Hattfjelldal]] i [[Nordland]] en del av det samiske språkforvaltningsområdet.<ref>[http://www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.10866262 Hattfjelldal kommune vil bli samisk] hos nrk.no/sapmi; 09.01.2013</ref><ref>[http://www.nrk.no/sapmi/1.11378326 Blir samisk forvaltningskommune] hos nrk.no/sapmi; 25.11.2013</ref><ref>[https://www.ranablad.no/nyheter/samisk/sprak/na-kommer-det-samiske-navn-pa-alt-av-veiskilt-i-hattfjelldal/s/5-42-289928 Nå kommer det samiske navn på alt av veiskilt i Hattfjelldal], [[Rana Blad]], 2. juli 2017</ref> Det svenske ''Förvaltningsområdet för samiska språket'' omfatter 19 kommuner (per 2013), hvorav halvparten i det sørsamiske området.<ref>[http://minoritet.prod3.imcms.net/1075 Områden för samiska] {{Wayback|url=http://minoritet.prod3.imcms.net/1075 |date=20131203005243 }} hos minoritet.se</ref>

Språket undervises i på flere skoler i det sørsamiske området. I Norge ble [[Gaske-Nøørjen Saemienskovle]] etablert i Hattfjelldal i 1951. Skolen ble foreslått nedlagt forslaget til [[Statsbudsjettet 2016]],<ref>[http://nsr.no/4984/en-kraftig-korreks-til-kunnskapsministeren – En kraftig korreks til kunnskapsministeren] {{Wayback|url=http://nsr.no/4984/en-kraftig-korreks-til-kunnskapsministeren |date=20161026101342 }}, nsr.no, 17. juni 2016</ref> men i det reviderte statsbudsjettet av 31. mai 2016 ble driften opprettholdt.<ref>[https://www.sameskolen.no/nyheter/gaske-noorjen-saemienskovle-fortsetter-driften.954.aspx Gaske Nøørjen Saemienskovle fortsetter driften!] {{Wayback|url=https://www.sameskolen.no/nyheter/gaske-noorjen-saemienskovle-fortsetter-driften.954.aspx |date=20181012134732 }}, Gaske Nøørjen Saemienskovle, 31. mai 2016</ref> [[Åarjel-saemiej skuvle]] i Snåsa ble opprettet i 1968. 

Av fem svenske sameskoler finnes én i [[Tärnaby]] i det sørsamiske området.<ref>[http://www.tarnabysameskola.se/ Dearnan Saemieskuvle/Tärnaby Sameskola] {{Wayback|url=http://www.tarnabysameskola.se/ |date=20131203035254 |df=iso }}</ref> I økende grad får sørsamiske barn undervisning i sørsamisk på sitt hjemsted, enten via lokale lærere eller teleundervisning<ref>[http://www.learoevierhtieh.no/wips/10146668/ learoevierhtieh.no] {{Wayback|url=http://www.learoevierhtieh.no/wips/10146668/ |date=20140107080348 }}>; Prosjektet «Sørsamisk opplæring ved heimeskolen» pågikk 2000–04.</ref>; dette kombineres med «språkbad» – leirskoleaktige samlinger. [[Grong videregående skole]] og [[Høgskolen i Nord-Trøndelag]] har et særskilt ansvar for undervisning på og om sørsamisk språk.<ref>[http://www.risten.no/bakgrunn/hist/info_sorsamisk_no.pdf Språksituasjonen i sørsamisk område] {{Wayback|url=http://www.risten.no/bakgrunn/hist/info_sorsamisk_no.pdf |date=20120127134955 }}, hos risten.no, prosjektet Samisk orddatabase</ref> [[Umeå universitet]] har samme rolle i Sverige.<ref>[http://www.sprak.umu.se/student/kurshemsidor-och-scheman/samiska/ Samiska] {{Wayback|url=http://www.sprak.umu.se/student/kurshemsidor-och-scheman/samiska/ |date=20131203071518 }} hos umu.se</ref>

Det finnes 13 samiske språksentre i Norge, hvorav tre i det sørsamiske området.<ref>[http://www.sametinget.no/Snakk-samisk-te-mae/Articles/Samiske-spraaksentre Samiske språksentre] {{Wayback|url=http://www.sametinget.no/Snakk-samisk-te-mae/Articles/Samiske-spraaksentre |date=20131213015300 }} hos sametinget.no</ref> I Snåsa ble [[Gïelem nastedh]] opprettet i 2008, i forbindelse med at kommunen ble tospråklig samme år.<ref>{{Kilde www |url=http://gielemnastedh.no/ |tittel=gielemnastedh.no |besøksdato=2013-10-26 |arkiv-dato=2020-09-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200925193902/https://gielemnastedh.no/ |url-status=yes }}</ref> I Røyrvik fulgte [[Gïeleaernie]] etter i 2013.<ref>[https://www.facebook.com/pages/G%C3%AFeleaernie/470432053032627?hc_location=timeline Gïeleaernie] på Facebook<!-- Det er det nærmeste de kommer en offisiell hjemmeside --></ref> Det sørsamiske språk- og kompetansesenteret [[Aajege]] på Røros ble opprettet i 2005.<ref>[http://www.samisk.no/ Aajeges hjemmeside]</ref>.

En av de første som brukte et sørsamisk-lignende språk på trykk, var den svenske presten og poeten [[Anders Fjellner]] (1795–1876). Hans dikt var skrevet i et egetutviklet samisk kunstspråk inspirert av samiske dialekter i [[Jukkasjärvi]] (Kiruna/nordsamisk) og [[Herjedalen]] (sørsamisk). I 1849 publiserte han diktsamlingen ''Päiven pardne'' («Solens sønner»), som bygde på mytologiske beretninger hos samer i nord og sør. 

Den første som forsket eksplisitt på det sørsamiske språket, var den [[ungarn|ungarske]] språkforskeren [[Ignác Halász]]. I årene 1885&ndash;1896 utga han seksbindsverket ''Svéd-lapp nyelv I–VI'' («Sverige-samisk språk I-VI»). Etter ham fulgte blant andre [[Eliel Lagercrantz]], [[Gustav Hasselbrink]] og [[Knut Bergsland]]. Bergsland utgav avhandlingen ''Røroslappisk grammatikk'' (1946) og tekstprøver i ''Røros-samiske tekster'' (1943).

Den første sørsamiske skolebokteksten som ble trykket, var ''Sámien lukkeme-gärjá : sydsamisk lesebok med grammatikk og ordliste'' (1957) av [[Knut Bergsland]] og svenske Gustav Hasselbrink. Den fulgte samme bokstavbruk som daværende nordsamiske rettskriving<ref name="OHM_OTTAR">Ole Henrik Magga. «Samebevegelsen og det samiske språket» I: ''[[Ottar (tidsskrift)|Ottar]]''; nr 4, 2000 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030206016 ebok i bokhylla.no])</ref>; boka ble utgitt i en svensk parallellutgave samme år.<ref>''Sámien lukkeme-gärjá : sydlapsk läsebok med grammatik och ordlista''; utgitt av grannrikenas sydsamer ; och utarbetad av Knut Bergsland och Gustav Hasselbrink</ref> [[Ella Holm Bull]] og Knut Bergsland utga prøver på den første sørsamiske rettskrivningen i 1974<ref>Ella Holm Bull, Knut Bergsland. ''Lohkede saemien''. Utgitt av Grunnskolerådet. Universitetsforlaget, 1974. ISBN 82-00-09356-5. Tittelen betyr ''Sørsamisk lesebok''. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013040206023 ebok fra bokhylla.no])</ref>; de valgte en løsning uten de samiske bokstavtegnene som er karakteristisk for nordsamisk. Bull-Bergsland-rettskrivningen ble anbefalt av [[Samisk språkråd]] i 1976 og godkjent av [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] og den svenske {{Ikkerød|Skolöverstyrelsen}} som læreboknormal i 1978.<ref name="OHM_OTTAR" /><ref>[http://www.giella.org/artikkel.aspx?AId=2219&back=1&MId1=1082&MId2=1123 Sydsamisk ortografi] {{Wayback|url=http://www.giella.org/artikkel.aspx?AId=2219&back=1&MId1=1082&MId2=1123 |date=20131214032657 }} hos giella.org, Samisk språknemnd</ref> ''[[Sørsamisk-norsk ordbok]]'' av Bergsland og [[Lajla Mattsson Magga]] utkom i 1993. Lajla M. Magga har også utgitt andre ordbøker og en sørsamisk grammatikk.

''Sørsamiske språkarbeidere'' som gruppe ble tildelt [[Norsk kulturråds ærespris]] for 2022. Prisbeløpet tilfaller museet [[Saemien Sijte]]. I tildelingen ble [[Anna Jacobsen]], [[Ella Holm Bull]] og [[Julie Axman]] nevnt ved navn.<ref>[https://www.kulturradet.no/norsk-kulturfond/vis-artikkel/-/sorsamiske-sprakarbeidere-far-kulturradets-aerespris-for-2022 Sørsamiske språkarbeidere får Kulturrådets ærespris for 2022] {{Wayback|url=https://www.kulturradet.no/norsk-kulturfond/vis-artikkel/-/sorsamiske-sprakarbeidere-far-kulturradets-aerespris-for-2022 |date=20220923110407 }}; kulturradet.no, 23.9.22</ref>

== Sametinget ==
{{utdypende|Sametinget|sametingsvalget 2021}}
{{Dobbeltbilde|right| Ole-Henrik Bjørkmo Lifjell 2021 (cropped).jpg |115| Maja Kristine Jåma, rådsmedlem (51618584620) (cropped).jpg |130|<center>[[Ole-Henrik Bjørkmo Lifjell]] og [[Maja Kristine Jåma]] er begge sametingsrepresentanter for [[Norske Samers Riksforbund|NSR]] fra Sørsamisk valgkrets. Her er begge avbildet i [[Samedrakt|gapta (kofte)]]</center>}}
[[Sørsamisk valgkrets]] (''Åarjel-Saepmie veeljemegievlie'') er en valgkrets til det norske [[Sametinget]]. Kretsen består av Helgeland, Trøndelag, og noen kommuner på [[Nordmøre]] i [[Møre og Romsdal]], og i Nord-Østerdalen i Innlandet.  Ved de fire første valgene (1989 til 2005) var landet delt inn i 13 [[samiske valgkretser]], og ''Lullisámeguovlu'' («Sørsameområdet») bestod av [[Helgeland]], [[Trøndelag]], og [[Engerdal]]. Ved [[sametingsvalget 2009]] ble det innført en ny ordning med syv kretser. 

Ved [[Sametingsvalget 2021 (Norge)|Sametingsvalget 2021]] fikk [[Norske Samers Riksforbund]] (NSR) tre representanter og Arbeiderpartiet én fra Sørsamisk valgkrets. [[Maja Kristine Jåma]] (NSR) er medlem av [[Sametingsrådet]] etter sametingsvalget 2021. 

Tidligere har disse sørsamiske politikerne sittet i Sametingsrådet: [[Thomas Åhrén]] (NSR) 2013–2016 og [[Ellinor Jåma]] (ÅSG) 2009–13. Partiet [[Åarjel-Saemiej Gïelh]] (ÅSG, ''Sørsamiske røster'') har bare stilt liste i denne valgkretsen; de fikk én representant ved sametingsvalget 2009, to representanter ved [[sametingsvalget 2013]] og én representant ved [[sametingsvalget 2017]].

== Historie ==
Sørsamenes historie kan deles inn i tre store perioder: fangstsamfunn, intensiv reindriftsnomadisme og ekstensiv reindrift. Reindriftsnomadismens tid antas å ha begynt sent i middelalderen, omkring 1400; overgangen fra fangstkultur til tamreinhold regnes for å være gjennomført omkring år 1600. Avslutningen av reindriftsnomadismen knyttes vanligvis til at man sluttet å melke reinen, noe som i Norge skjedde mellom 1902 og 1964.<ref name="SFDSK">Sverre Fjellheim. «Det samiske kulturlandskapet». I: ''Fragment av samisk historie''. Redigert av Sverre Fjellheim. Utgitt av Sør-Trøndelag og Hedmark Reinsamelag, 1995. ISBN 82-993684-0-5</ref>  

=== Fangstkultur og sørgrense ===
[[Fil:Sami rune drum hammer history museum Oslo.jpg|thumb|[[Runebommehammeren fra Rendalen]] sees som uttrykk for samisk tilstedeværelse i Østerdalen på 1400-tallet.]]
Sørsamene har ingen sagn eller myter om vandringer; de har etter sin egen selvforståelse alltid bodd i sine nåværende områder.<ref name="MFFSH">Marit M. Fjellheim. «Samer og reindrift i Røros-traktene, en historisk oversikt» I: ''Fragment av samisk historie''. Redigert av Sverre Fjellheim. Utgitt av Sør-Trøndelag og Hedmark Reinsamelag, 1995. ISBN 82-993684-0-5</ref> Dette støttes av flere arkeologiske funn i Sør-Norge og de tilgrensende områdene i Sverige. Det mest kjente samiske gravfunnet er fra [[Vivallen]] i [[Funäsdalen]] i [[Herjedalen]], hvor det er påvist en gammetuft med ildsted og graver, datert til 800–1200.<ref>''Möten i gränsland : samer och germaner i Mellanskandinavien''. Av [[Inger Zachrisson]] mfl. Stockholm : Statens historiska museum, 2007. ISBN 91-7209-057-x</ref> I 2006 ble det funnet samiske boplasser ved [[Aursjøen]] i [[Lesja]], datert til vikingtid/middelalder.<ref name="JBGR">Jostein Bergstrøl og Gaute Reitan. [http://folk.uio.no/josteinb/Artikler/Samer%20p%C3%A5%20Dovrefjell.pdf «Samer på Dovrefjell i vikingtiden»] I: ''[[Historisk tidsskrift]]'', nr. 1, 2008</ref> [[Runebommehammeren fra Rendalen]] er datert til 1160–1260. Den ble funnet i 1939 og tolkes som et uttrykk for samisk tilstedeværelse i Østerdalen på 1400-tallet.<ref>[[Leif Pareli]]. «Runebommehammeren fra Rendalen : et minne etter samer i Sør-Norge i middelalderen?». I: ''Åarjel-saemieh'', nr. 4 (1991)</ref> Registeringene av samiske fangstanlegg i [[Åmot]] i Østerdalen i forbindelse med etableringen av [[Rena leir]] endret oppfatningene om samisk sørgrense og samisk identitet bakover i tid. Det ser ut til å ha vært en samisk bosetting i Østerdalen på 500-tallet, som livnærte seg ved fangst av elg.<ref>Jostein Bergstøl. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-18690 Samer i Østerdalen? : en studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark]''. Universitetet i Oslo, 2008. ISBN 978-82-7477-379-0. Dr.avh.</ref><ref name="JBAP">[http://www.apollon.uio.no/artikler/2008/elgsamer.html «Elgsamer i Østerdalen»] I: ''Apollon'', 2008. Intervju med Jostein Bergstøl.</ref><ref>[http://www.forskning.no/artikler/2008/januar/1199712324.39 Samisk jernalder i Østerdalen] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2008/januar/1199712324.39 |date=20131216192153 |df=iso }}; forskning.no 14.1.2008. Intervju med Jostein Bergstøl.</ref><ref>[http://www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.8376386 – Samiske bosettinger mye lenger sør i Norge enn tidligere antatt]; NRK Sapmi 29.10.2012. Intervju med [[Frans-Arne Stylegar]].</ref> Det er også funnet kulturminner fra førhistorisk tid andre steder i Hedmark som tolkes som tegn på samisk bosetting.<ref>[https://www.hf.uio.no/iakh/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2011/amundsen.html  Samisk i Hedmark i yngre steinalder]; UiO, Institutt for arkeologi, konservering og historie, 17.3.2011. Intervju med Hilde Rigmor Amundsen om hennes avhandling ''Mot de store kulturtradisjonene – endringsprosesser fra tidlig neolitikoum til førromersk jernalder mellom Mjøsa og Femunden''  </ref> 

Det refereres til samer i Sør-Norge i flere middelaldertekster. Mest kjent er ''[[Ågrip]]s'' og ''[[Heimskringla]]s'' fortelling om ekteskapet mellom [[Harald Hårfagre]] og samekvinnen [[Snøfrid Svåsedatter]] fra [[Gudbrandsdalen]].<ref>Else Mundal. «Kong Harald Hårfagre og samejenta Snøfrid : samefolket sin plass i den norske rikssamlingsmyten». I: ''Fjo̧ld veit hon fræða : utvalde arbeid av Else Mundal''. Novus forlag, 2012. ISBN 978-82-7099-706-0<br />Else Mundal. «Samekvinner i norrøne kjelder». I: ''[[ Åarjel-saemieh]]'' nr. 9 (2007)<br />Else Mundal. «Forholdet mellom samar og nordmenn i norrøne kjelder». I: ''Samer som "de andra", samer om "de andra" : identitet och etnicitet i nordiska kulturmöten''. Redigert av Else Mundal & Håkan Rydving. Utgitt av Umeå universitet, 2010. ISBN 978-91-7459-051-7</ref> Det vises også til samer i de gamle middelalderlovene fra Østlandet. I de bevarte kapitlene av [[Borgartingsloven]] og [[Eidsivatingsloven]] forbys det å søke trolldomshjelp hos samene. Disse tekstreferansene må forstås som et uttrykk for at samene var en del av lovkretsens kulturelle referanseramme.<ref name="LIHBO37">Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen. ''Samenes historie fram til 1750''. Cappelen, 2004. ISBN 82-02-19672-8. Kapitlet «Fangstbosetting i det sørsamiske området»; s 103-109</ref>

Den såkalte «framrykkingsteorien» som [[Yngvar Nielsen]] presenterte i et foredrag i november 1889,<ref>Yngvar Nielsen. «Lappernes fremrykning mot syd i Trondhjems stift og Hedemarkens amt» I: ''Det Norske Geografiske Selskabs Aarbog'' 1889–1890. Kristiania, 1891</ref> regnes nå som avvist, både på grunn av hans metodebruk,<ref>[[Johannes Falkenberg]]. «Innføringen av reinbeitedistrikter i Sør-Norge». I: ''[[Åarjel-saemieh]]''; nr 3 (1988)</ref> på et lingvistisk grunnlag<ref>[[Ole Henrik Magga]]. «Perspektiver på og i sørsamisk historie» I: ''Om sørsamisk historie : foredrag fra seminar på Røros 2006 og Trondheim 2007''. Saemien Sitje, 2007. ISBN 978-82-993781-5-4</ref> og på grunnlag av arkeologiske funn.<ref name="JBGR" /><ref>Kapitlet «[http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2007/nou-2007-14/9.html?id=584330 Samer i Sør-Trøndelag og Hedmark i førhistorisk tid]» i NOU 2007:14 ''Samisk naturbruk og retts-situasjon fra Hedmark til Troms''.</ref><ref>Åke Jünge. [http://hit.hist.no/arkiv_3_08_bakover/HA.16-2003%20/REDAKSJON/sorsamer.html «Sørsamar - ein minoritet i den samiske minoriteten»] {{Wayback|url=http://hit.hist.no/arkiv_3_08_bakover/HA.16-2003%20/REDAKSJON/sorsamer.html |date=20160304211908 }} I: ''Høgskoleavisa'', nr 16, 2003</ref><ref name="LIHBO37" /> Nielsen hevdet at den sørsamiske folkegruppen hadde oppstått ved innvandring fra Nord-Skandinavia på 1600- og 1700-tallet. Få måneder tidligere, i januar 1889, hadde [[Gustav Storm]] presentert lignende tanker i et foredrag om samisk «utbredning och förhållande i politisk afseende» hos ''Svenska sällskapet för antropologi och geografi''.<ref>Håkon Hermanstrand. «Sørsamisk historie». I: ''Historisk tidsskrift''; nr 3, 2009</ref> Nielsens teori ble brukt som faglig grunnlag i flere rettssaker i 1890-årene og senere, hvor samer ved Røros tapte retten til å bruke beiteland.<ref>Saemien Sitje. [http://www.ntnu.no/styret/saker_prot/22.02.06web/O-6.06%20vedlegg.pdf Brev til NTNUs ledelse] 2005, i etterkant av utgivelsen av ''Trøndelags historie''. Brevet er en del av dokumentene ved NTNUs [http://www.ntnu.no/styret/saker_prot/22.02.06web/Sakskart%20060222.htm styremøte 13.2.2006]</ref><ref>[[Kirsti Strøm Bull]]. «Yngvar Nielsen med prejudikatvirkninger : refleksjoner om historie og juss i høyesterettsdommer om reindriften i de sørsamiske områder» I: ''Rett, historie, metode''. Redigert av Dag Michalsen. (''Rettshistoriske studier''; 16) Utgitt av Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, 2005. ISBN 82-8063-047-3 </ref> I nyere tid har få støttet Nielsens teori; den som tydeligst har arbeidet og publisert ut fra denne hypotesen har vært Kjell Haarstad.<ref>Kjell Haarstad. ''Sørsamisk historie. Ekspansjon og konflikter i Rørostraktene 1630–1900''. Tapir forlag, 1992. ISBN 82-519-1114-1 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120906045 ebok fra bokhylla.no])</ref><ref>Åke Jünge. ''Spor etter samar i Midt- og Sør-Skandinavia : to historieoppfatningar i debatt 1970-1996''. Dokumentarforlaget, 1996. ISBN 82-992775-2-3. Bearbeidet utgave av hovedoppgave i geografi NTNU 1996</ref>

Som fangstfolk utnyttet samene rimeligvis alle tilgjengelige ressurser: fangst av store og små pattedyr, fuglefangst, fiske og bær. Det vanligste skatteobjektet var [[mår]]skinn. Det skjedde en glidende overgang fra veidesamfunn til tamreindrift, og man har antagelig lenge hatt noen tamrein i hver husholdning/siida, som kjøredyr, som lokkedyr ved jakt og som kilde til melk.<ref name="SFDSK" /> Overgangen fra veidekultur til tamreinhold skjedde antagelig til ulik tid i de ulike delene av Sapmi.<ref>Hansen og Olsen 2004; side 203–214</ref> Tradisjonelt har slutten på fangstkulturen blitt knyttet til synkende etterspørsel etter skinn og pels. Omkring 1600 gikk klær av skinn og pels ut av bruk i Europa. Det kan også tenkes andre forklaringer på overgangen, knyttet til økt skattlegging, overbeskatning av villreinbestand eller endrede, indre strukturer i det samiske samfunnet.<ref>Hansen og Olsen 2004; side 253–254</ref> [[Frøyningsfjelltromma]] er en av flere samiske trommer som ved avbildning av båter gjenspeiler at fiske og sjørettet virksomhet var en del av sørsamenes næringsgrunnlag.<ref>Håkon Hermanstrand. [https://blogg.forskning.no/i-grenseland-sorsamisk-i-midt-norge/sorsamer-lofoten-og-kysten/1220455 Sørsamer, Lofoten og kysten]; forskning.no, 17.8.2018</ref>

=== Tamrein og nomadisme ===
[[Fil:CartaMarina ren1.jpg|thumb|Melking av tamrein avbildet på [[Olaus Magnus]]' Nordenkart [[Carta Marina]] fra 1539.]]
[[Fil:Nahppi NFSA.4372.jpg|thumb|En [[nahppi]] (melkebolle) fra Kautokeino. Lignende ''naehpieh'' ble brukt i det sørsamiske området.]]
[[Fil:Sørsamisk bosetting i Norge 1910.jpg|thumb|Sørsamisk bosetting i Norge 1910.]]
Siden 1984 har det vært gjennomført flere prosjekter med sørsamisk kulturminneregistrering, både i Sverige og Norge.<ref>Inger Zachrisson. «Forntida sörsamer» I: ''Åarjel-saemieh''; nr 2 (1985). Artikkelen gir et inntrykk av opptakten til prosjektene; for en oppsummering se Zachrisson 1997</ref><ref>Sverre Fjellheim, Paul Jåma, Svein Mjaatvedt. ''Sørsamiske kulturminner. Færen : Meråker, Verdal, Stjørdal, Levanger''. Saemien Sitje, 1987. ISBN 82-7279-049-1<br />Martha Jåma og Sverre Fjellheim. ''Samiske kulturminner i Låarten sijte : (arealer i kommunene Snåsa, Lierne og Grong)''. Saemien sijte, 1993. ISBN 82-992522-2-9</ref><ref>Ewa Ljungdahl. ''[http://www.samiskarummet.se/assets/files/pdf/om_vi_inte_syns_sa_finns_vi_inte_inkl_bilagor.pdf Om vi inte syns så finns vi inte : inspiration och vägledning vid dokumentation av det samiska kulturarvet] {{Wayback|url=http://www.samiskarummet.se/assets/files/pdf/om_vi_inte_syns_sa_finns_vi_inte_inkl_bilagor.pdf|date=20131214000132}}''. Gaaltije, 2011. ISBN 978-91-975212-8-4</ref><ref>Ewa Ljungdahl. ''Att spåra sin historia : en redogörelse för några av de insatser för samiska kulturmiljöer som gjorts under åren 1997-2002 i Jämtlands län''. Gaaltije, 2003</ref><ref>[[Ewa Ljungdahl]]. «Att spåra sin historia : dokumentation av samiska kulturmiljöer i Jämtlands län» I: ''Om sørsamisk historie : foredrag fra seminar på Røros 2006 og Trondheim 2007''. Saemien Sitje, 2007. ISBN 978-82-993781-5-4</ref> Karakteristiske sørsamiske kulturminner er blant annet ''[[:Fil:Haerd1.jpeg|aernie]]'' (ildsted), som gjenkjennes ved endret vegetasjon og ved kullag like under overflaten; ''boerne'' (mjølkegrop), groper i frostfri jord hvor melk ble lagret over vinteren for å syrne; ''buvrie'' (forrådsbod), som gjenkjennes av hellene som var underlag for hjørnestolpene; delvis nedraste ''derhviegåetie'' (torvgamme); ''giedtie'' (inngjerdet plass for melking av reinen), som er lett gjenkjennelige for sin rikere vegetasjon pga. gjødselen; ''Gåetie-sijje'' (gammetomt), som sees som en ring av torv og never med et ildsted i midten; og ''råafa'' (forrådsgamme).<ref name="ELN">Ewa Ljungdahl. ''[http://www.ripjakt.se/blanketter/Njaarke.pdf Njaarke : renskötsel i tre årtusenden] {{Wayback|url=http://www.ripjakt.se/blanketter/Njaarke.pdf|date=20131217071853}}''. Gaaltije, 2007. ISBN 978-91-975212-3-9</ref> Andre kulturminner er gravplasser, offerplasser, reinens trekkveier og hvileplasser, høstingssteder og fiskesteder.<ref name="SFDSK" />

Pollenanalyser ved [[Mjölkvattnet]] i [[Njaarke sameby]] i [[Åre kommune]] viser at det allerede på 1100-tallet skjedde endringer i vegetasjonssammensetningen som avspeiler bruk av ''giedtieh'' (reingjerder, innhegninger) for å samle tamrein for tilsyn og melking.<ref name="ELN" /> Dette er muligens en av de eldste sikre dateringene av tamreinhold; ellers er det vanlig å knytte dette strukturskiftet til 1500- og 1600-tallet. 

Det tradisjonelle tamreinholdet var arbeidsintensivt og preget av nærhet til dyrene og landskapet. Familiene vandret og levde sammen med dyrene i en trekkrute med årsrytme basert på åtte årstider. Reinen var svært tam; den ble melket, brukt som kløv- og trekkdyr, og dyret ga også råstoff til mat, klær og redskaper.<ref name="SFDSK" /> Rein gir forholdsvis lite melk, kanskje 3 dl hver gang, men denne melken er fet og næringsrik, og den ble dels ystet og dels lagret over vinteren i nedgravde kagger. I forbindelse med melkingen var det utviklet en hel prosess- og redskapskultur. Typiske elementer her var ''kjevlene'', som ble bundet i reinkalvens munn for å hindre at den drakk opp melka<ref name="SFDSK" /><ref>[http://www.digitaltmuseum.no/things/kjevling-av-en-reinkalv-anders-barrok-og-en/NF/NF.10891-003 "Kjevling" av en reinkalv, Anders Barrok og en kvinne merker et reinsdyr. Ramsjøen 1923] hos digitaltmuseum.no</ref>, osteformer, [[nahppi|melkeboller]] og kagger<ref>[http://www.digitaltmuseum.no/search?name=Reindrift Søkeord ''Reindrift''] hos digitaltmuseum.no</ref>.

Samene har hatt et eget, indre rettssystem som har regulert spørsmål om areal- og annen ressursfordeling mellom individer og grupper.<ref>Hansen og Olsen 2004; side 281f</ref><ref>[[Sverre Fjellheim]]. [http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2007/nou-2007-14/13.html?id=584364 Organiseringen av det samiske samfunnet], i NOU 2007:14, siterer Schnitler fra 1742 </ref> Det er også antatt at denne rettsordningen har vært forvaltet av «dommere» som øverste instans, og at slike dommere kan ha blitt omtalt med tilnavn som «Snåsakongen»<ref>Hermanstrand 2009; side 70</ref><ref>Peter Jæger-Leirvik «Indre sør-samisk rettsstell : ei samisk hovdingslekt i Namdalen, med kunstnarblod i arv» I: ''Årbok for Namdalen'' 1965</ref>, men det er ikke videre kjent hvilke regler som gjaldt eller hvordan de ble håndhevet. I Sverige ble denne indre samiske justisen innenfor siidasamfunnene utfordret og avskaffet ved en lov i 1602.<ref>[http://samer.se/1151 Sijdan – det samiska samhället] {{Wayback|url=http://samer.se/1151 |date=20140226111718 }} hos samer.se</ref>

På 1700-tallet intensiverte den dansk-norske staten den «siviliserende» innsatsen overfor samene, blant annet gjennom misjonering gjennomført av [[Thomas von Westen]] og hans medarbeidere. I denne prosessen ble mange [[runebomme]]r samlet inn og ødelagt. Mye av den kunnskapen man nå har om [[samisk religion]], er basert på opptegnelser fra Westens medarbeidere: [[Nærøymanuskriptet]] fra 1723, [[Isaac Olsen]]s nedtegnelser og [[Hans Skanke]]s ''Epitomes Historiæ Missionis Lapponicæ'' fra 1730-tallet.

Gjennom 1600- til 1800-tallet var det hyppige konflikter mellom samer og bønder flere steder i det sørsamiske området. En forklaring er at befolkningsøkningen førte til bureising i bygder som tidligere hadde vært udyrket utmark og samisk beiteområde, mens en annen forklaring er at jordbruket fikk større interesser i utmark, knyttet til [[seter|setring]] og utmarksslåtter. Ofte tok man i bruk gressvoller som allerede var gjødslet frodige av at reinen hadde stått inngjerdet der.<ref name="MFFSH" /> Rundt Røros førte [[Røros Kobberverk]]s behov for skog og andre ressurser til ekstra konkurranse om ressursene. I overgangen fra fangstsamfunn til tamreindrift var det flere klagesaker hvor bønder påpekte at samene drev intensiv overbeskatning av gjenværende villreinbestand – noe som var logisk sett fra tamreinholdets synspunkt: tamreinen ble forstyrret av villrein i nærheten og villreinen måtte derfor desimeres.<ref name="SF2012">Fjellheim 2012</ref> Fra disse århundrene er det også mange historier om overfall, ran, slakting av tamrein og andre voldsepisoder fra bygdefolk, rettet mot samene,<ref name="MFFSH" /><ref name="SF2012" /><ref>Hermanstrand og Kosmo 2009</ref> en av de mest alvorlige voldsepisodene var [[overfallet på samene ved Dalbusjøen i 1811]].

[[Margrete Kreutz]] (1863–1922) fra Meråker/Verdal var en av mange samer som i siste del av 1800-tallet deltok i [[menneskelig menasjeri|menneskelige menasjerier]] i Paris, USA og andre steder.<ref>Baglo, Cathrine. ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020042048075 Margrete Kreutz' historie 1863-1922]''. Tromsø museum, 2012</ref><ref>Baglo, Cathrine. ''På ville veger? : levende utstillinger av samer i Europa og Amerika''. Orkana, 2017. ISBN 978-82-8104-280-3</ref>

=== Bygdesamer ===
{{Utdypende|Bygdesamer}}
Selv om samene vanligvis oppfattes som knyttet til reindrift, finnes det også flere eksempler på bofaste samer, som levde helt eller delvis integrert i bygdesamfunn.<ref>Håkon Hermanstrand. «Samene på Namdalskysten før 1865» I: '' I: Om sørsamisk historie : foredrag fra seminar på Røros 2006 og Trondheim 2007''. Saemien Sitje, 2007. ISBN 978-82-993781-5-4<br />Håkon Hermanstrand. «Sjøsamer, bygdesamer og reindriftssamer i Namdalen i tida rundt 1800». I: ''Årbok for Namdalen'', 2008<br />Håkon Hermanstrand. ''Sørsamisk samfunn i endring : fokus på Åarjel-Njaarke 1775-1865''. Utgitt av Universitetet i Tromsø, Senter for samiske studier, 2008. Opprinnelig hovedoppgave i historie NTNU 2005</ref> Denne bofaste, eller delvis bofaste, [[bygdesamer|bygdesame]]befolkningen er kjent og dokumentert så langt tilbake som de eldste skriftlige kildene om sørsamene; på 1600-tallet. Den eldste dokumenterte bygdesame er en samisk bureisningsmann i Valdres, nevnt i et diplom fra 1485.<ref name="ÅJ13">Åke Jünge (2013). «Bygdesamar i Innherred og på Fosen». I: ''[[Åarjel-saemieh]]'', (11), 137-154.</ref> En oversikt fra 1910/1913 tyder på at halvparten av sørsamene levde som bygdesamer, utenfor reindriften.<ref name="BDSH" />

Bygdesamene hadde et variert næringsgrunnlag: noen var dreng/taus hos bønder, andre drev småbruk i kombinasjon med fangst, fiske og/eller håndverk.<ref>Olofsson, M. (2011). «Hestvika – en sydsamisk kustboplats under 1900-talet». I Ewa Ljungdahl og Erik Norberg (Red.), ''Ett steg till på vägen'' (122-141). Østersund: Gaaltije.</ref> Noen bygdesamer var kjent for å praktisere som naturleger.<ref name="ÅJ13" /> Andre hadde en [[nattmann]]rolle i bygda, med oppdrag innenfor [[Kastrasjon|gjelling]] og behandling av dyreskinn.<ref name="ÅJ13" /> I Sverige var rollen som «[[sockenlapp]]» (sognets same) en definert posisjon.<ref>[http://www.popularhistoria.se/artiklar/sockenlappar/ Sockenlappar] {{Wayback|url=http://www.popularhistoria.se/artiklar/sockenlappar/ |date=20141107014101 |df=iso }}; popularhistoria.se</ref><ref>Marie Martinsson [http://hig.diva-portal.org/smash/get/diva2:439033/FULLTEXT01. Sockensamer, Religionshistoriska spår och konfrontationer i Gästrikland under 1600-1900 talet]; Høgskolan i Gävle, 2011</ref>

=== Ekstensiv reindrift og den nye tid ===
[[Fil:Inför lif eller död.jpg|thumb|[[Elsa Laula Renberg]]s kampskrift ''Inför lif eller död?'' utkom i august 1904]]
De store hamskifte-endringene i samisk økonomi og livsform ved overgangen fra 1800- til 1900-tallet sees i sammenheng med [[felleslappeloven]] fra 1883, [[Lappekommisjonen av 1889]] og etableringen av [[reinbeitedistrikt]] i 1894.<ref name="MFFSH" /> Intensjonen bak felleslappeloven var, i tillegg til å oppnå en enhetlig rettsutvikling i tvillingrikene Sverige og Norge, å etablere et system med «solidarisk ansvar for skade», det vil si at det ble lagt til rette for at ''distrikter'' med flere samiske reineiere måtte stå solidarisk ansvarlige for beiteskader på innmark.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2007/nou-2007-14/18.html?id=584416 Prosessen fram mot Felleslappeloven av 1883] I NOU 2007:14 ''Samisk naturbruk og retts-situasjon fra Hedmark til Troms'' fra Samerettsutvalget.</ref> Det nye rettsprinsippet er også beskrevet som at «jordbruket fikk fortrinnsrett framfor reindrifta».<ref>[http://www.tromsfylke.no/samisk/grensetrekking/kolnordsverige.html Kolonisering i Nord-Sverige] {{Wayback|url=http://www.tromsfylke.no/samisk/grensetrekking/kolnordsverige.html |date=20131216022308 }} på Samisk historie, hos tromsfylke.no</ref> En del av Lappekommisjonens mandat var «at afgive Forslag til Fastsættelse af Grændserne for Lappernes Betesret», og dette ledet fram til etableringen av reinbeitedistrikt i 1894.<ref>[www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2007/nou-2007-14/19.html?id=584423 Lappekommissionen av 1889] I NOU 2007:14 ''Samisk naturbruk og retts-situasjon fra Hedmark til Troms'' </ref> I store trekk falt etableringen av reinbeitedistrikt sammen med de tradisjonelle inndelingene i sijth som fantes i det samiske samfunnet som etablerte arbeidsfellesskap.<ref>Ansgar Kosmo. «Distriktsgrenser i Østre Namdal». I: Hermanstrand og Kosmo 2019.</ref><ref>Anne Severinsen. «Den sørsamiske sijte – bruk og rettigheter». I: ''Om sørsamisk historie, foredrag fra seminar på Røros 2006 og Trondheim 2007''. Redigert av Susanne Lyngman. Utgitt av Saemien Sijte, 2007. ISBN 978-82-993781-5-4</ref> Reinbeitedistriktene ble ytterligere konkretisert i en tilleggslov for Hedmark og Trøndelag i 1897; de ble for Innherreds og Sør-Trøndelags del lagt øst mot svenskegrensen. Reindrift utenfor distriktene ble totalforbudt, noe som rammet reindriftssamene i [[Hemnefjella]], [[Trollheimen]], i [[Sålekinna|Sålåkinna]] og på [[Gauldalsvidda]].<ref name="SF2012" /> Ved folketellingen i 1910 fantes det samisk befolkning i de fleste kommunene mellom Røros og Oppdal/Surnadal<ref name="BDSH">Bjørn A. Devik. ''Sameskolen i Havika 1910-1951''. Utgitt av Tromsø museum, 1979. Kartet med utbredelse anno 1910 er også gjengitt i Ottar 116-117 (1979)</ref>, men denne ble etterhvert enten assimilert eller flyttet til reinbeitedistriktene. 

Overgangen fra intensiv reindriftsnomadisme til ekstensiv reindrift knyttes vanligvis til bortfallet av melking.<ref name="JFFN">[[Johannes Falkenberg]]. «Fra nomadisme til fast bosetning blant samene i Røros-traktene (1890-årene - 1940-årene» I: ''Åarjel-saemieh'', nr 2 (1985)</ref> Enkelte har også pekt på at endringen har sammenheng med at staten innførte ordningen med reinbeitedistrikt i 1890-årene, noe som krevde større reinflokker.<ref name="JFFN" /> Sverre Fjellheim har samlet en oversikt over når melketradisjonene falt bort i de ulike sijth. Rørossamene i (nåværende) [[Gåebrien sijte]] var de første som avviklet melking; det skjedde i 1902. Sijth i Sør-Trøndelag, Innherred, Indre Namdal og Indre Helgeland avviklet melkingen før 1940, mange i 1921. Sijth i Fosen, Ytre Namdal og kystnære deler av Helgeland avviklet melkingen etter 1940, de siste i 1964.<ref name="SFDSK" />

Ekstensiv reindrift kan defineres fra to innfallsvinkler; dels graden av gjeting og dels hvordan dyret utnyttes i reindriftshusholdningen. «Ved intensiv gjeting tenker man seg at det er en nær og intensiv kontakt mellom gjeter og rein. Den intensive gjeteren tilbringer mer tid med aktiv gjeting enn den ekstensive. Den ekstensive gjeterens rein er ofte spredt over et stort område, og har en lavere tamhetsgrad enn reinen til den intensive gjeteren.»<ref name="ekstensiv" /> Utnyttelsen av reinen har to ytterpunkter: enten bare som kjøttprodusent, eller på flere måter som transportdyr og annen allsidig utnyttelse av dyret. «I et slikt perspektiv blir ekstensiv reindrift forstått som reindrift som har et mål om kjøttproduksjon for et marked, mens intensiv reindrift blir forstått som subsistensreindrift eller reindrift som baserer seg på naturalhusholdning».<ref name="ekstensiv">[http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/nou-er/2001/nou-2001-35/4/6.html?id=365933 «Kapittel 3.6 Endringer i reindriftsnæringen»] {{Wayback|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/nou-er/2001/nou-2001-35/4/6.html?id=365933 |date=20131203020941 }} I: NOU 2001:35 ''Forslag til endringer i reindriftsloven''</ref>
[[File:Sami woman 1 by Astri Aasen.jpg|thumb|En av deltagerne på [[samemøtet i 1917]]. Maleri av [[Astri Aasen]].]]
Omkring 1900–1910 oppsto de første samiske foreningene. [[Elsa Laula Renberg]] skrev kampskriftet ''Inför lif och död: Sanningsord i de lapska förhållandena'' og deltok i etableringen av [[Lapparnas Centralförbund]]; begge deler i august 1904. I 1907 etablerte [[Daniel Mortenson]] ''Søndre-Trondhjems Amts lappeforening'' og i 1910 grunnla han avisen ''[[Waren Sardne]]'' («Stemmen fra fjellet») på Røros. ''Nordre Trondhjems Amts lappeforening'' ble etablert i Røyrvik i 1908.<ref>Hermanstrand 2009, side 267</ref> Renberg stiftet stiftet ''Brurskanken Samiske Kvindeförening'' i 1910. Renberg og Mortenson var begge aktive under [[samemøtet i 1917]].<ref>{{Kilde www |url=http://kildenett.no/portal//artikler/2008/samen%20Daniel%20Mortensson |tittel=Samenes uredde fører - Daniel Mortensson |besøksdato=2013-12-11 |arkiv-dato=2022-01-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220125141256/http://kildenett.no/portal/artikler/2008/samen%20Daniel%20Mortensson |url-status=yes }}</ref> [[Norges Samemisjon|Finnemisjonen]] etablerte [[Sameskolen i Havika]] ved Namsos i 1910.<ref name="BDSH" /><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2000/nou-2000-3/6/4.html?id=356991 Det sørsamiske språkområdet] i NOU 2000:3 ''Samisk lærerutdanning''</ref> Skolen ble et samlingssted for sørsamene, selv om undervisningen på skolen bare foregikk på norsk.<ref name="BDSH" />

Skolen i Havika ble videreført som den statlige skolen [[Gaske-Nøørjen Saemienskovle]] i [[Hattfjelldal]] fra 1951. I 1968 ble den andre sørsamiske skolen etablert: [[Åarjel-saemiej skuvle]] i Snåsa. Begge ga undervisning på sørsamisk, og i 1978 ble det vedtatt en egen sørsamisk rettskrivningsnormal. Det samiske samfunnet utviklet gjennom etterkrigstida egne organisasjoner som [[Norske Reindriftsamers Landsforbund]] i 1947. Ved [[Dunderlandsdal-ulykken]] i 1948 omkom 16 sørsamiske tillitsvalgte på vei hjem fra landsmøte i NRL.

[[Norges Høyesterett|Høyesteretts]] plenumskjennelse i [[Selbudommen]] i 2001 regnes som et vendepunkt i rettssaker om samisk beiterett i utmark. Her la man til grunn nye prinsipper for hvordan bruksrett oppstår innenfor tamreindrift, med erkjennelse av særegne trekk ved reinens arealbruk. Det ble også lagt vekt på ny kunnskap om samisk forhistorie og på Norges forpliktelser overfor samene som urfolk i lys av [[ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter]] av 1989, som ble ratifisert av Norge i 1990.<ref> Ande Somby [http://www.jus.uit.no/ansatte/somby/selbusakNOR.htm Selbudommen – en dråpe av sameglede]</ref><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/stmeld/2001-2002/stmeld-nr-33-2001-2002-/19/1.html?id=327503 Selbusaken] I: St.meld. nr. 33 (2001-2002). ''Tilleggsmelding til St.meld. nr. 55 (2000–2001) Om samepolitikken''</ref><ref>[http://snl.no/Selbu-saken Selbu-saken], snl.no</ref> I Sverige har man verken ratifisert urfolkskonvensjonen eller hatt noe tilsvarende nytolkende rettssak som Selbusaken.<ref>Nils Gustav Labba [http://www.samer.se/2100? «40 år med processer»] {{Wayback|url=http://www.samer.se/2100 |date=20131206185754 }}, hos samer.se, 21.2.2008</ref>

Sørsamisk har blitt brukt regelmessig i NRK fra 1973, først med 5 minutter hver uke<ref>[http://www.nrk.no/sapmi/om/7.-nrk-sapmis-historie-1.4469009 NRK Sápmis historie]</ref>. Per 2013 sendes det et kvarter på sørsamisk to ganger i uka.<ref>[http://www.nrk.no/sapmi/om/2.-nrk-sapmis-programmer-1.11260244 NRK Sápmis programmer]</ref> Det sørsamiske museet [[Saemien Sijte]] ble operativt i 1980 og startet blant annet et arbeid med registring av sørsamiske kulturminner. Per 1. juli 2018 er tre kommuner i Trøndelag del av [[samisk språkforvaltningsområde]]: Snåsa, Røyrvik og Røros. Den 1. juli 2017 ble også Hattfjelldal i Nordland en del av det samiske språkforvaltningsområdet. Sørsamisk undervises i og om i alle nivå av skoleverket, fra barnehage til høgskole.

== Verdier ==
Religionshistorikeren Jorunn Jernsletten og sosialantropologen Gro B. Ween har begge studert sørsamisk tradisjonsbevaring og verdiformidling.<ref>Jorunn Jernsletten. «Sørsamiske tradisjoner og verdiformidling». I: ''Åarjel-saemieh''; nr 7, (2001) side 17-28.</ref><ref>Gro Ween. «Inför lif eller död? : om kulturell kontinuitet og et sørsamisk verdensbilde». I: Gro B. Ween, ''Sørsamiske sedvaner : tilnærminger til rettighetsforståelser''  = Dieđut; nr 5, 2005 (12-34). Karasjok: Sámi Instituhtta.</ref> De oppsummerer disse verdiene som viktige for sørsamers dagligliv og kulturell identitet
* tilknytning til landskapet (''eatneme'') 
* tilknytning til forfedrene og slektshistorien (''maadtoeh''); herunder også den historiske tilknytningen til landskapet, uttrykt ved [[arvefjell]]konseptet
* tilknytning til familien og storfamilien (''laahkoeh''), og respekten for hver enkelt sin rolle og posisjon i strukturen
* tilknytning til reinen, og det å ha en tilknytning til ''båatsoe-jieleme'' – [[reindrift]]en  
* tilknytning til [[de samiske modergudinnene|modergudinnene]] og forfedreåndene 
* ydmykhet overfor naturkreftene, ferdigheter, egenskaper og «reinlykke»
* ferdigheter i og tilknytning til ''[[Duodji|duedtie]]'' – det samiske kunsthåndverket 
Jernsletten peker også på at man «ved å følge normene for oppførsel i ''[[gåetie]]'', bærer [disse] verdiene i kroppen.»

== Kultur ==
[[Fil:Sami Metal Embroidery Male Collar Aasele Sweden 1920.jpg|thumb|Brystkledet med tinntrådsbroderi er karakteristisk for den sørsamiske mannskofta. Dette bueformede mønsteret er fra Namdalen/Helgeland.<ref>[http://www.samisk.no/index.php?option=com_content&view=article&id=68:gapta&catid=56:plakat&Itemid=78 Gapta] hos samisk.no, [[Aajege]]</ref>]]
[[Fil:Sydsamisk kniv.jpg|thumb|''Nejpie'' (kniv) er en av de vanligste formene for sørsamisk «hardsløyd». Materialet er reinhorn, kunstneren er Tomas Magnusson.]]
[[Fil:Laara og Leisa.jpg|thumb|Fra presentasjonen av barnetv-serien ''[[Laara & Leisa]]'' i Levanger 5. februar 2014.]]
[[Gaaltije]] er et svensk sørsamisk kultursenter i Östersund.<ref>[http://www.gaaltije.se gaaltije.se]</ref> [[Sijti Jarnge]] er et samisk kultur- og utviklingssenter i [[Hattfjelldal]].<ref>[http://sijtijarnge.no/ sijtijarnge.no]</ref>

[[Åarjelhsaemien Teatere]] (Sørsamisk teater) har base i [[Mo i Rana]], sammen med [[Nordland Teater]]. ÅST ble stiftet i 1985 som en amatørteatergruppe.<ref>[http://www.asteatere.no asteatere.no]</ref>

''Samisk menighet i sørsamisk område''<ref>[http://www.samiskmenighet.no/ samiskmenighet.no]</ref><ref>[http://www.kirken.no/index.cfm?event=doLink&famId=333485 Forskrift om ordning for samisk menighet i sørsamisk språkområde] {{Wayback|url=http://www.kirken.no/index.cfm?event=doLink&famId=333485 |date=20131203015453 }} fra 2008 hos kirken.no</ref><ref>[http://www.kirken.no/nidaros/index.cfm?id=20200 Sørsamisk kirkeliv] {{Wayback|url=http://www.kirken.no/nidaros/index.cfm?id=20200 |date=20131203020456 }} hos kirken.no</ref> er en ''kategorialmenighet'' i [[Den norske kirke]]. Einar Bondevik arbeider som prest; han redigerer også det sørsamiske kirkebladet ''[[Daerpies Dierie]]''. Nettstedet ''jaahkoe.no'' har trosopplæringsressurser for barn på sørsamisk.<ref>[http://www.jaahkoe.no/choose.php jaahkoe.no] {{Wayback|url=http://www.jaahkoe.no/choose.php |date=20130925190634 }}</ref> Den første [[Bibelen i Norge|bibelteksten på sørsamisk]] var en oversettelse av [[Markusevangeliet]] i 1993. I 2009 utga [[Bibelselskapet]] et utvalg tekster med tittelen ''Jupmele sjugnede''.<ref>[http://www.bibel.no/Verbum/Nettbokhandel/Bibler/Samisk Bibler på samisk] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Verbum/Nettbokhandel/Bibler/Samisk |date=20131203034223 }} hos bibel.no, Bibelselskapet.</ref> Innenfor [[Svenska kyrkan]] ble ''Härnösands stifts samiska resurs- och utvecklingscentrum'' etablert i 2012 med Gabrielle Jacobsson som den første presten.<ref>[http://www.svenskakyrkan.se/default.aspx?id=962952 Samiskt resurscentrum under uppbyggnad] {{Wayback|url=http://www.svenskakyrkan.se/default.aspx?id=962952 |date=20131203125516 }} hos svenskakyrkan.se; 21.1.2013</ref>

Den sørsamiske [[bokbuss]]en ''Gærjah'' med base i [[Hattfjelldal]] betjente bygdene i Nordland og Namdalen inntil den ble nedlagt i 2019. Bokbussen i Trøndelag, med base i Trondheim, betjener sørsamiske brukere i det rørossamiske området.<ref>[http://fylkesbiblioteket.stfk.no/Bokbuss/Om-bokbussen/ Om bokbussen] {{Wayback|url=http://fylkesbiblioteket.stfk.no/Bokbuss/Om-bokbussen/ |date=20130411175533 |df=iso }} hos Sør-Trøndelag fylkesbibliotek</ref>

=== Museer ===
Museet [[Saemien Sijte]] på Snåsa ble etablert i 1964 og innviet sine nåværende lokaler i 1980.<ref>''Jubileumshefte : Saemien sijte 40 år : 1964-2004''. Redaktør: Arna Haga. Utgitt av Saemien sijte, 2004. ISBN 82-993781-3-3</ref> Museet utgir årboka ''[[Åarjel-saemieh]]'' (''Samer i sør'') hvert tredje år; første gang i 1983. Et nytt museumsbygg var ferdig prosjektert i 2010.<ref>[http://www.statsbygg.no/Byggeprosjekter/Saemien-Sijte/ Saemien-Sijte] {{Wayback|url=http://www.statsbygg.no/Byggeprosjekter/Saemien-Sijte/ |date=20131112003602 }} hos statsbygg.no</ref> På svensk side finnes et samisk sentralmuseum [[Ájtte]] i [[Jokkmokk]], men dette har ikke noen særskilt sørsamisk basisutstilling. [[Rørosmuseet]] på Røros og [[Västerbottens museum]] i [[Umeå]] har samisk kulturarv som et av sine oppdrag<ref>[http://rorosmuseet.no/gellie-lakketje Nettutstillingen Gellie-laaketje]; rorosmuseet.no</ref><ref>[http://www.vbm.se/sv/kunskapsbanken/samiska-kulturarv.html Samiska kulturarv] {{Wayback|url=http://www.vbm.se/sv/kunskapsbanken/samiska-kulturarv.html |date=20131202025321 }} hos vbm.se, Västerbottens museum</ref>, og [[Jamtli]] Jämtlands länsmuseum har utstillingen «Aajeh – samisk källa»<ref>[http://www.jamtli.com/3847.fasta_utstallningar.html Fasta utställningar] {{Wayback|url=http://www.jamtli.com/3847.fasta_utstallningar.html |date=20131203031129 }} hos jamtli.com</ref>. 

[[Nordiska museet]] i Stockholm har et omfattende engasjement innenfor samisk kultur og historie.<ref>[http://www.nordiskamuseet.se/kunskapsomraden/samer Samisk historia och kultur] {{Wayback|url=http://www.nordiskamuseet.se/kunskapsomraden/samer |date=20131101074043 }} hos nordiskamuseet.se</ref> [[Norsk Folkemuseum]] har også en stor samisk samling, med blant annet en sørsamisk gamme i friluftsavdelingen.<ref>[http://www.norskfolkemuseum.no/Samlingene/samisk/ Samisk samling] hos norskfolkemuseum.no</ref> Folkemuseet startet i 2012 et arbeid kalt ''[[Bååstede]]'', hvor man skal tilbakeføre halvparten av samlingene, omkring 2&nbsp;000 gjenstander, til de seks museene som er under Sametingets forvaltning.<ref>[http://www.norskfolkemuseum.no/no/Samlingene/samisk/Samisk-kulturarv-tilbakefores/ Samisk kulturarv tilbakeføres] hos norskfolkemuseum.no, 2012</ref>
Også NTNU [[Vitenskapsmuseet]] har en sørsamisk samling, men denne er ikke utstilt.<ref>[http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/sorsamisk_samling Sørsamisk samling] {{Wayback|url=http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/sorsamisk_samling |date=20170105085636 }} hos ntnu.no, Vitenskapsmuseet</ref>

=== Kunsthåndverk – duedtie ===
På nordsamisk kalles husflid ''[[duodji]]'', og dette ordet har festet seg på norsk som uttrykk for samisk husflid. Den tilsvarende sørsamiske termen er ''duedtie''.<ref>[http://www.samiskhs.no/article.php?id=931 «Duedtie jih åarjelsaemien giele endelig i gang»]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} hos samiskhs.no</ref><ref name="NTFYBD">[http://www.nt.fylkesbibl.no/sorsamane/duedtie.htm Duedtie – duodji] {{Wayback|url=http://www.nt.fylkesbibl.no/sorsamane/duedtie.htm |date=20070820234212 }} hos Nord-Trøndelag fylkesbibliotek</ref> duodji/duedtie omfatter både bruksgjenstander, utøvende kunst<ref>I samisk språk finnes imidlertid også termen ''dáidda'' (fra finsk ''taide'') om billedkunst i vestlig forstand.</ref> og et symbolspråk som representerer samisk levemåte og verdensbilde. Materialene er tradisjonelt tre (særlig bjørk), bein og skinn; delt inn i de to hovedkategoriene ''hard sløyd'' (tre og bein) og ''myk sløyd'' (skinn). Av treet brukes både never, røtter, ved og [[rirkule]]r. 

Man regner med to hovedtyper av samisk ornamentikk; en med østlig og en med vestlig innflytelse. Mens den nordsamiske ornamentikken har en floristisk utforming, har den den sørsamiske et overveiende geometrisk preg: Mønstrene er bygget opp av geometrisk rette linjer, med flettemønster, stjernemønster og border.<ref name="MDAS">Maja Dunfjeld Aagård. «Tjaalehtjimmie : sørsamisk ornamentikk som kommunikasjon og estetisk uttrykk». I: ''Spor : fortidsnytt fra Midt-Norge''; nr. 1, 1991. {{ISSN|0801-5376}} ([http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=3d4a3189-252f-408f-a946-5554d91dd75b&groupId=10476 pdf])</ref><ref name="NTFYBD" />

Den første dokumentasjon av sørsamisk ornamentikk er boka ''Mönsterbok för lapsk hemslöjd i Västerbottens län'' (1920), basert på tegninger av kunstneren Folke Hoving.<ref>Gjenutgitt som faksimileutgave: ''Mönsterbok för samisk hemslöjd i Västerbottens län''. Två förläggare bokförlag, 1991. ISBN 91-85920-31-2 </ref> [[Maja Dunfjeld]] er både utøvende kunsthåndverker og den første som tok hovedfag i duodji ved [[Statens lærerhøgskole i forming, Oslo|Statens lærerhøgskole i forming]], i 1989. Før det var hun konsulent i sami duodji i det sørsamiske området.<ref>Maja Dunfjeld Aagård. «Konsulentvirksomhet og duodji i de sørsamiske områdene». I: ''[[Ottar (tidsskrift)|Ottar]]''; nr. 2, 1987 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071205031 ebok fra bokhylla.no])</ref> Hennes doktoravhandling om emnet fra 2001 er også utgitt i bokform.<ref>Maja Dunfjeld. ''Tjaalehtjimmie : form og innhold i sørsamisk ornamentikk''. Utgitt av Saemien Sijte, 2006. ISBN 82-993781-6-8</ref>

=== Kofte – gapta ===
Den sørsamiske drakten består tradisjonelt av en hofte- eller knelang [[samedrakt|kofte]]; på sørsamisk heter kofta ''gapta'' eller ''gåptoe''. Tradisjonelt er den sørsamiske kofta blå, men i dag blir den også sydd i andre farger. Kofta har fargede bånd rundt håndledd og halsåpning. Gåptoe er stort sett lik i hele det sørsamiske området, men det finnes noen variasjoner mellom distrikter og familier.<ref>[http://unginordland.no/Artikkel.aspx?AId=26035&back=1&MId1=4882&MId2=&MId3=& Samekoftene] {{Wayback|url=http://unginordland.no/Artikkel.aspx?AId=26035&back=1&MId1=4882&MId2=&MId3=& |date=20160305123453 }} hos unginordland.no; 14.10.2013</ref><ref>[http://www.samer.se/1225 Sydsamernas dräkt] hos samer.se; 7.4.2009</ref><ref>[http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=042e1ecc-f88c-4413-8126-7f3604135890&groupId=10476 Drakttradisjoner og sølv] hos ntnu.no, Vitenskapsmuseet</ref> Den tydeligste variasjonen er at draktene fra Rørosområdet har et rutemønster på brystkledet, mens draktene fra Vefsn- og Namdalsområdet har et buemønster/halvsirkelform på brystkledet.

=== Barne-tv på sørsamisk ===
Barnetv-serien ''[[Laara & Leisa]]'' hadde premiere på [[NRK Super]] 10. februar 2014. Dette er første gang det lages barne-tv med sørsamisk tale. Serien består av 2 sesonger med 10 episoder a 12 minutter, og er myntet på barn mellom 4 og 8 år. Serien er produsert av [[Bjørn Tore Hallem]] ved TMM Produksjon i Levanger, som tidligere har laget barnetv-serier som ''[[Tuva frå Tarva]]'' og ''[[Fjellgården i Trollheimen]]''.<ref>[http://www.tmm.no/i-produksjon tmm.no] {{Wayback|url=http://www.tmm.no/i-produksjon |date=20140221152538 }}</ref> De to hovedpersonene Laara & Leisa spilles av Piere Åhrèn fra [[Jorm]] i Sverige og Hilma Dunfjeld Mølnvik fra [[Snåsa]]. Handlingen er lagt til bygda Trones i [[Namsskogan]] med [[Namsskogan Familiepark]], og til [[Børgefjell nasjonalpark]] i [[Røyrvik]].<ref>[http://www.aftenposten.no/kultur/TV-serie-skal-verne-sorsamisk-sprak-7289152.html#.UvjAjLTr4ik TV-serie skal verne sørsamisk språk]; Aftenposten, 27. august 2013</ref><ref>[http://www.t-a.no/kultur/article9090259.ece#.UvjA2LTr4ik Rød løper for «La ara & Leisa»] {{Wayback|url=http://www.t-a.no/kultur/article9090259.ece#.UvjA2LTr4ik |date=20140223015325 }}; Trønder-Avisa, 6. februar 2014</ref><ref>Knut Inge Seem: [http://www.namdalsavisa.no/kultur/article6874617.ece Lager sørsamisk barne-tv] {{Wayback|url=http://www.namdalsavisa.no/kultur/article6874617.ece |date=20140221154222 }}, Namdalsavisa, 29. september 2013</ref><ref>Jon-Annar Fordal, Karoline Paulsen Årrestad: [http://www.nrk.no/trondelag/far-barne-tv-pa-eget-sprak-1.11366284 Får barne-tv på eget språk. I februar 2014 kan sørsamiske barn for første gang se barne-tv på sitt eget språk.], NRK Trøndelag, 19. november 2013</ref><ref>[http://tv.nrk.no/serie/manaid-tv-samisk-barne-tv/sapr64002314/10-02-2014 Mánáid-tv: Laara & Leisa 10.02.2014], NRK.no, 10. januar 2014</ref>

Den sørsamiske artisten [[Ole-Henrik Bjørkmo Lifjell]] (ÅVLA) laget den samiske versjonen av NRK Supers [[BlimE!]]-sang for 2022, og sangen ble dette året skrevet på sørsamisk.<ref>Wenche Marie Hætta: [https://www.nrk.no/sapmi/den-nye-blime-lata-gjor-ole-henrik-stolt-1.16003787 Den nye BlimE-låta gjør Ole-Henrik stolt.], NRK, 17. juni 2022</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==

* Leif Braseth. ''Samer sør for midnattssola : sørsamenes historie, kultur og levemåte''. Fagbokforlaget, 2014. ISBN 978-82-450-1718-2
* Nils Roger Duna. ''Samer og reindrift ved Namsenfjorden, fragmenter av den samiske historien i området''. Utgitt av forfatteren. Namsos, 2019. ISBN 978-82-303-4348-7
* Maja Dunfjeld. ''Tjaalehtjimmie : form og innhold i sørsamisk ornamentikk''. Utgitt av Saemien Sijte, 2006. ISBN 82-993781-6-8
* Maja Dunfjeld. «Sørsamisk visuell kultur». I: ''Se Trøndelag! Bind 2: Hitsendt og heimavla''. redigert av Ingvar Aa. Klingenberg mfl. Tapir akademisk forlag, 2011. ISBN 978-82-519-2618-8
* [[Sverre Fjellheim]]. ''Gåebrien sijte : en sameby i Rørostraktene''. Eget forlag, 2012. ISBN  978-82-999028-0-9. ([https://itunes.apple.com/no/book/gaebrien-sijte/id621525056?mt=11&ign-mpt=uo%3D4 ebok av "Gåebrien sijte : en sameby i Rørostraktene" på iTunes/iBooks]). Utvidet utgave av ''Samer i Rørostraktene'', 1999. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007031502001 ebok av ''Samer i Rørostraktene'' hos bokhylla.no])
* Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen. ''Samenes historie fram til 1750''. Cappelen, 2004. ISBN 82-02-19672-8. 
* [[Gustav Hasselbrink]]. ''Südlappisches Wörterbuch = Oårj'elsaamien baaguog'ärjaa''. Utgitt av Dialekt- och folkminnesarkivet i Uppsala, 1981-1985. 3 bind
* Håkon Hermanstrand, Ansgar Kosmo. ''Røyrvik : samene i Østre Namdal''. Utgitt av Røyrvik kommune, 2009. ISBN 978-82-998227-0-1
* Åke Jünge. ''Samar i sør: artiklar om sørsamiske forhold''. Høgskolen i Nord-Trøndelag, 2000. ISBN 82-7456-182-1 ([http://www.nb.no/idtjeneste/URN:NBN:no-bibsys_brage_29631 ebok])
* ''Om sørsamisk historie, foredrag fra seminar på Røros 2006 og Trondheim 2007''. Redigert av Susanne Lyngman. Utgitt av Saemien Sijte, 2007. ISBN 978-82-993781-5-4
* Knut Strompdal. ''Samane : i helg og yrke / fortalt av samane sjølv og andre - frå Helgeland og Namdal''. Utgitt av Sijti jarnge, 2009. ISBN 978-82-993254-8-6
* Lars Thomasson. ''Ur jämtlandssamernas nutidshistoria : en mer än hundraårig kulturkamp''. Gaaltije, 2002. ISBN 91-631-2771-7
* [[Ørnulv Vorren]]. ''Reindrift og nomadisme i Helgeland''. Utgitt av Tromsø Museum, 1986-2002. 3 bind. (Tromsø museums skrifter ; 21). 
* Gro B. Ween. «Inför lif eller död? : om kulturell kontinuitet og et sørsamisk verdensbilde». I: hennes ''Sørsamiske sedvaner : tilnærminger til rettighetsforståelser''. Utgitt av Sámi Instituhtta, 2005. (''Dieđut''; nr 5, 2005)
* Christer Westerdahl. ''Sydsamer från Bottenhavet till Atlanten : en introduktion till samerna i Ångermanland och Åsele Lappmark med angränsande delar av Jämtland och Norge''. Båtdokgruppen, 2008. ISBN 978-91-87360-45-9. Utvidet utgave av ''Samer nolaskogs'', 1986
* [[Inger Zachrisson]] mfl. ''Möten i gränsland : samer och germaner i Mellanskandinavien''. Utgitt av Statens historiska museum, Stockholm, 1997. ISBN 91-7209-057-x
* ''[[Åarjel-saemieh]]'', årbok. Utgitt av Saemien sijte {{ISSN|0333-4899}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://gaavnoes.no/ Gaavnoes – sørsamisk digitalt]; kunnskapsnettsted fra Trøndelag fylkesbibliotek mfl
* [http://saemiensijte.no/ Saemien Sijte] – sørsamisk museum og kultursenter
* [http://eatneme.no/ eatneme.no] {{Wayback|url=http://eatneme.no/ |date=20131203031858 }} – sørsamisk landskapsterminologi
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-28-2007-2008-/3/3.html?id=512850 Kapitlet «Sørsamer»] i Stortingsmelding nr. 28 (2007-2008) ''Samepolitikken''
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2007/nou-2007-14.html?id=584312 Samisk naturbruk og retts-situasjon fra Hedmark til Troms] NOU 2007:14
* [https://www.youtube.com/watch?v=EoryK1Mq-aM Sydsamisk dräkt]; film fra Västerbottens museum 2016; youtube.com
* [https://archive.today/20150522085025/http://tronderskbyggeskikk.no/show.aspx?p=223 Sørsamisk byggeskikk]; tronderskbyggeskikk.no
* [http://www.norgeshistorie.no/merovingertid/artikler/0714-sorsamisk-forhistorie.html ''Sørsamisk forhistorie''], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Samer}}

{{Anbefalt}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sørsamene| ]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*