Redigerer Sørlandet

{{Dablink|Denne artikkelen er om landsdelen. For fullriggeren, se [[SS «Sørlandet»]]. For avisen, se [[Sørlandet (avis)]].}}
{{Infoboks landsdel
| kart = Sorlandet in Norway (plus).svg
| land = Norge
| bilde = 
| bildetekst = 
| fylker = [[Agder]]
| kommuner = 25
| areal = 16 434<ref>{{Kilde www |url=http://www.statkart.no/Documents/Fakta%20om%20Norge/Arealstatistikk_kommuner_2014.pdf |tittel=Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014 |besøksdato=2015-03-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140409010707/http://www.statkart.no/Documents/Fakta%20om%20Norge/Arealstatistikk_kommuner_2014.pdf |arkivdato=2014-04-09 |url-status=død }}</ref>
| befolkning = 316 452<ref>[http://www.ssb.no/218463/folkemengde-og-kvartalsvise-befolkningsendringar.heile-landet-fylke-og-kommunar Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. oktober 2016]</ref>
| befolkningsår = 2023
| høyeste punkt = [[Sæbyggjenuten]] 1&nbsp;507 [[meter over havet|moh.]]
| største øy = [[Tromøya]] 28 km²
| største innsjø = [[Blåsjø]] 84 km²
| lengste elv = [[Otra]] 245 km
| største byer = [[Kristiansand]], [[Arendal]], [[Grimstad]], [[Vennesla (tettsted)|Vennesla]], [[Mandal]], [[Lillesand]], [[Flekkefjord]] 
}}
[[Fil:Arendal_Utsikt_02.JPG|thumb|245px|Sol, sommer, Sørland. Utsikt over [[Arendal]] sentrum. Allerede på 1500-tallet lå det et [[ladested]] her. Ved siden av [[Mandal]], er Arendal det eldste urbane samfunn i det området som i dag kalles Sørlandet. {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]

'''Sørlandet''' er en [[landsdel]] og en [[region]] som omfatter [[Agder]] fylke. Det er den sørligste og minste av [[Norge]]s fem [[Norske landsdeler|landsdeler]]. Agder ble historisk regnet som en del av [[Vestlandet]].

== Navnet Sørlandet ==
[[Agder]] er et eldre navn på omtrent det samme området, men Agder var aldri en landsdel, det var et grenseland mellom [[Østlandet]] og [[Vestlandet]]. Vestlandet begynte ved Telemarks grense, ved [[Rygjarbit]]. Spesielt var det kyststripa og skipsleia med rekken av [[uthavn]]er og små fjordarmer som var viktige. Navnet Agder er ca. 1&nbsp;500 år gammelt, og betyr noe tilsvarende det engelske ''edge'' (= kant), altså kanten på landet mot sjøen, jfr [[Agde]] og [[Cap d'Agde]] på [[Frankrike]]s [[Middelhavet|middelhavskyst]]. 

På folkemunne kan navnet Sørlandet ha vært i bruk langt tilbake i tid. I forbindelse med «Fiskeriudstillingen i Bergen» i [[1865]] omtaler avisen ''[[Den Norske Rigstidende]]'' i en artikkel 1. september 1865 [[regatta]]en og bruker betegnelsen «Sørlands Baadeform» og «Sørlandsform» som en av de østlandske båttyper. I postlister trykket i ''[[Bergens Tidende]]'' lenge før [[1900]] var navnet Sørlandet brukt. I forbindelse med jernbaneutbyggingen skrev ''[[Dagbladet]]'' 18. juni 1889 at med den nye jernbanen vil [[Gudbrandsdalen]] «kunde forsyne hele Sørlandet» med [[skifer]]stein. På 1800-tallet ble nemlig «Sørlandet» brukt som motsetning til «Nordlandet», dvs. betegnelser for Sør-Norge og Nord-Norge. 

Omkring 1900 ble ikke Sørlandet oppfattet som en egen landsdel, men som en del av Vestlandet. Avisen ''[[Vestlandske Tidende]]'' kom ut i [[Arendal]], den gamle hovedveien gjennom landsdelen het [[Vestlandske hovedvei]], og jernbanen som var planlagt fra [[Oslo]] via [[Kristiansand]] til [[Stavanger]] skulle kalles [[Vestlandsbanen]]. Det kystnære området langs [[Skagerrak]] ble gjerne kalt Agdesiden.

[[Vilhelm Krag]]s forslag i ''[[Morgenbladet]]'' 16. mars [[1902]] gikk ut på at det området som dekket Agder, skulle bli kalt Sørlandet, gå ut av Vestlandet og bli en selvstendig landsdel.<ref>Jostein Andreassen: «Begrepet Sørlandet - en historisk oversikt» (1993) og J.A. (red.): «Festskrift til Sørlandets 100-årsdag» - 16. mars 2002</ref> 

I kronikken skrev Krag: «''Men om de unge Mennesker kaldte sig Sørlændinger? Og om de kaldte sin Hjemstavn Sørlandet? Blev først Navnet brugt, og fik først Vanen slidt bort den uvante Smag, der altid hænger ved Ord, der laves og ikke laver sig selv, da vilde sikkerlig Navnet vise sig praktisk, og Sørlandet vilde ligesaalidt forvexles med [[Syden]], som [[Østlandet]] nu forvexles med [[Østerland]].''»<ref>[[Vilhelm Krag]]: ''Nordmænd''. [[Kronikk]] i ''[[Morgenbladet]]s'' søndagsbilag 16.mars 1902</ref> I et intervju trykt i ''[[Verdens Gang]]'' 17. mai 1903, uttalte han: «''Vi har jo Nordlandet, Vestlandet og Østlandet, hvorfor skulde vi ikke da have Sørlandet?''»<ref>[https://www.aftenposteninnsikt.no/viten/da-s-rlandet-ble-s-rlandet Magnus Helgerud: «Da Sørlandet ble Sørlandet», ''Aftenposten innsikt]</ref>

Da han utga ''Vestlandsviser'' i 1898, innledet han med verslinjen «O, Vestland, du min Moderjord -». Denne verslinjen endret han straks han kunne til «O, Sørland -», og dermed var Vestlandets grense flyttet fra rundt Arendal til nord for Lista.<ref>[[Edvard Beyer]]: «Litteraturen», ''Stå vakt om naturen'', Vestlandske naturvernforening, 1969</ref>

Ifølge en annen sørlandsforfatter, [[Gabriel Scott]], er det egentlige Sørlandet kun en kyststrime som strekker seg fra [[Åna-Sira]] i vest til [[Oksefjorden (Tvedestrand)|Oksefjorden]] ved [[Tvedestrand]] i øst, og som i nord har en grense som bukter seg opp og ned fra 30 til 50 km inn i landet. Dette er ifølge Scott «den bløde kyststribe», hvor [[dialekt]]en særpreges av bruken av stemte [[konsonant]]er. Området han refererer til, het fra gammelt av [[Agdesiden len|Agdesiden]]. I nord går grensen for Agdesiden ifølge Scott mot området som i gammel tid hadde navnet [[Råbyggelaget]]. I dag omfatter Sørlandet et område som er betraktelig større enn Gabriel Scotts betegnelse. Sørlandslaget i Oslo hadde stor betydning for hvordan navnet etterhvert fikk øket utbredelse.<ref>[[Dag Hundstad]]: ''Regionsbygging i sør. I Regionen.'' Kristiansand 2009</ref>

«Sørlandet» som oppslagsord dukket første gang op i ''[[Illustreret norsk konversationsleksikon]]'' i [[1913]]. Samme år vedtok [[Stortinget]] med 83 mot 40 stemmer å omdøpe den planlagte jernbanestrekningen Oslo–[[Kongsberg]]–Kristiansand–Stavanger fra Vestlands- til [[Sørlandsbanen]]. Folk i Stavanger - som var endestasjon - hisset seg opp over dette, og ville «''afstaa den Ære der er os tiltænkt, at bli en [[Provins]] under den digterisk anløbne [[skjærgård|Skjærgaard]], som Vilhelm Krag har døpt Sørlandet''».<ref>https://www.historieblogg.no/?p=1145</ref>

I [[1925]] vedtok [[Rogaland]] [[fylkeskommune]] offisielt at de fortsatt ikke var noen del av Sørlandet. Innlandsbygdene identifiserte seg ikke med kystidyllen som var skapt. Befolkningen der foretrakk navnet Agder, ikke Sørlandet. De [[sjablong]]aktige sørlandsvisene kom ikke fra noen gammel kultur.<ref>Olav Slettebø: «Sympatiske sørlendinger under lupen», ''[[Bergens Tidende]]'' 24. februar 2013</ref>

== Landets yngste landsdel ==
Landsdel er i dag ikke et anerkjent nivå i norsk offentlig administrasjon og statistikk. Inndelingen av Norge i landsdeler er derfor hverken statisk eller strengt objektivt begrunnet og fundamentert. Men de såkalte [[landsdelshovedstad|landsdelshovedstedene]] er å sammenlikne med et nest øverste nivå for tjenesteyting der hovedstaden er det øverste nivå. Landsdelene defineres i stor grad av sine landsdelshovedsteder. Avstander, kommunikasjonsforhold, utbygging av veier, og overgang fra sjøtransport til veitransport avgjør i stor grad tilhørigheten til landsdelshovedstedene: Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Kristiansand. Historisk har disse byene vært [[stiftsstad]]er.
Sørlandet er Norges yngste landsdel, og den fremkom som begrep kort tid etter Nord-Norge. Trolig er det her en sammenheng. Betegnelsen ''Sørlandet'' passer språklig godt sammen med andre norske landsdeler i nord, øst og vest.<ref>Dag Hundstad: Regionsbygging i sør. I Regionen. Kristiansand 2009.</ref> 

I 2002 feiret Sørlandet hundre år som landsdel. De to tidligere [[Agder]]-fylkene en omfattende markering av sitt 100-årsjubilum som landsdel, ni måneder til ende, med en rekke kulturarrangement og mye festivitas. Arrangementet ble kalt ''Sørlandet i 100''. 

== Natur ==
Sørlandet er den sørligste landsdel i Norge. Om sommeren kommer lavtrykkene som regel inn over Norge lenger vest og lenger nord. Nærheten til kysten gjør likevel at vintrene blir relativt milde, mens somrene heller ikke blir veldig varme, landsdelen har et typisk kystklima. Sørlandet er en populær landsdel om sommeren. Mange fra hovedstadsområdet og fra nabofylket i vest, Rogaland, har fritidseiendommer i landsdelen.

Landsdelen Sørlandet dekker 16&nbsp;435 kvadratkilometer,<ref>{{Kilde www |url=http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=29963 |tittel=statkart.no: fylkesareal |besøksdato=2007-11-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140327234445/http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=29963 |arkivdato=2014-03-27 |url-status=død }}</ref> med til sammen 285&nbsp;184 innbyggere (1. oktober 2011)<ref>[http://www.ssb.no/folkendrkv/ ssb.no: befolkningsendringer]</ref> fordelt på 30 [[kommuner]]. Dette gjør også Sørlandet til den desidert minste landsdelen, med 5,7 % av befolkningen og 5,1 % av fastlandsarealet i [[Norge]]. Befolkningstettheten er 17,4/km². 

[[Arendal]] (ladested fra 1500-tallet), [[Risør]] (ladested fra 1630) og [[Mandal]] (ladested fra 1632) er landsdelens eldste bysamfunn, mens [[Kristiansand]] har vært den viktigste og største byen siden den ble opprettet i 1641. Sørlandet har tilsammen ti [[Liste over norske byer|byer]].

De andre landsdelene i Norge er [[Østlandet]], [[Vestlandet]], [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]].

===Befolkning===
Sørlandets andel av Norges befolkning var på sitt historisk høyeste nivå i 1769 med 8,8 %,<ref>[http://www.ssb.no/vis/histstat/hist02.html Statistisk sentralbyrå: Historisk befolkningsstatistikk]</ref> og på sitt laveste nivå i 1950 med 5,3 %.<ref>[http://www.ssb.no/histstat/tabeller/3-2.html Statistisk sentralbyrå: Historisk statistikk. Hjemmehørende folkemengde, etter fylke.]</ref> Sørlandet hadde 5,4 % av landets totale befolkningsvekst i perioden fra 2001 til 2009. 

9,0 % av befolkningen er per 1. januar 2009 innvandrere eller født av to utenlandskfødte foreldre, noe som tilsvarer 24&nbsp;709 mennesker. Disse utgjør 4,9 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Til sammenligning bor 5,8 % av den etnisk norske delen av folket i landsdelen.<ref>[http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2009-04-30-09.html Statistisk sentralbyrå: Innvandrere og norskfødte med innvandrerfordeldre, etter landbakgrunn. Fylke. 1. januar 2009]   {{Wayback|url=http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2009-04-30-09.html |date=20100420142019 }}</ref>

==Landsdelshovedstaden==
[[Fil:Bystranda, Kristiansand.png|thumb|245px|[[Kristiansand]] blir populært kalt ''Sørlandets hovedstad'']]
Det viktigste var at [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] hadde ambisjoner om å gjøre [[Kristiansand]] til landsdelshovedstad, på linje med Bergen, Trondheim og Tromsø. Etter flere befaringer i området bestemte kongen hvor byen skulle ligge i 1641. I 1682 ble [[Christiansand stift]] opprettet da bispesetet ble flyttet fra Stavanger til Kristiansand. Byen ble da [[stiftsstad]]. Forut for dette hadde handels- og borgerprivilegiene vært todelt siden høymiddelalderen: Handelsborgerne i [[Tønsberg]] hadde generelt enerettigheter til eksport i store deler av Agder, mens byborgerne i [[Landskrona]] siden [[1300-tallet]] hadde hatt tilsvarende rettigheter i deler av Vest-Agder. Arendal hadde ikke bystatus, men med grunnleggelsen av Kristiansand fikk Agder sin egen privilegieby som alle eksportører og byborgere måtte bosette seg i.

Kristiansand og [[Arendal]] er i nyere tid landsdelens eneste større byer. De er begge administrasjonsbyer for Agder fylke, og oppfatter seg tidvis som rivaler i ulike sammenhenger. Da kongen i 1641 bestemte at alle borgere i landsdelen skulle flytte til byen Kristiansand, nektet kjøpmennene i ladestedet Arendal å flytte, og slapp unna med å betale en årlig avgift til den nye byen ved Otra. Selv etter at Arendal i 1723 fikk egen [[bystatus]] måtte denne avgiften betales. Det området som i dag er storkommunen Arendal hadde helt fram til ca. 1950 et større folketall enn Kristiansand. Fylkessammenslåing, plassering av [[Sørlandet sykehus|sykehus]] og kulturell rivalisering knyttet til [[musikkfestival]]er har vært aktuelle temaer for striden i perioden 2005 – 2010.

==Ett eller to fylker på Sørlandet==
[[Fil:Fylkesgrense midt i Agder.jpg|thumb|Landsdelen var frem til 2018 delt av en fylkesgrense.  Dette skiltet sto på kommunegrensen mellom [[Kristiansand]] i [[Vest-Agder]], og [[Lillesand]] i [[Aust-Agder]]. {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
[[Agder fylke]] ble opprettet da [[Aust-Agder]] og [[Vest-Agder]] ble slått sammen [[1. januar]] [[2020]] etter vedtak i [[Stortinget]] [[8. juni|8.juni]] [[2017]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/forskrifter-om-sammenslaing-av-kommuner-og-fylkeskommuner-er-fastsatt/id2581559/|tittel=Forskrifter om sammenslåing av kommuner og fylkeskommuner er fastsatt|besøksdato=2018-06-24|dato=2017-12-11|utgiver=Kommunal- og moderniseringsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Spørsmålet har vært debattert heftig i mange år. 

Ved kommunevalget i 2011 ble det arrangert en spesiell rådgivende folkeavstemning i [[Aust-Agder]]. Befolkningen i fylket ble bedt om å stemme ja eller nei til å slå sammen fylkene Aust-Agder og Vest-Agder. Avstemningen var en foreløpig kulminasjon i en lang debatt om hva regionen og de enkelte kommunene er best tjent med: Ett eller to fylker. Noen hevder – og mange av dem er fra Vest-Agder – at de to fylkene er for svake til å tale landsdelens sak utad og hevde Sørlandets plass i det norske samfunn. Dessuten er det tilfeller der en ikke har de samme interesser. Vest-Agder fylkesting har med klart flertall gått inn for at de to fylkene slåes sammen. Andre hevder at to fylker veier mer i debatten enn ett, og at særlig den østlige del av regionen trenger [[Arendal]] som fylkeshovedstad. I god tid før valgkampen i 2011 ble det organisert to frivillige organisasjoner, en for og en mot sammenslåing. Etter at mer enn 60% av befolkningen i Aust-Agder stemte nei til sammenslåing er dette uaktuelt for fylkespolitikerne fram til 2015. 

I [[Lillesand]] kommune ble det i tillegg arrangert en kommunal rådgivende folkeavstemning, der befolkningen ble spurt: Dersom flertallet i Aust-Agder stemmer nei til fylkessammenslåing, skal da Lillesand søke om overflytting fra Aust-Agder til Vest-Agder? Flertallet i Lillesand ønsket at det skulle sendes en slik søknad. I oktober 2011 søkte fire grensekommuner i Aust-Agder: Lillesand, Iveland, Birkenes og Evje og Hornnes, om å bli overflyttet fra Aust-Agder til Vest-Agder som et resultat av denne problemstillingen. Disse kommunene har ca. 19&nbsp;000 av Aust-Agders 110&nbsp;000 innbyggere.<ref>[http://www.agderposten.no/article/20111013/LOKAL8/111019919/1007/ABONNEMENT Kaster seg ut i flyttebølgen], besøkt 26. oktober 2011</ref> For ytterligere å understreke problematikken for ett Agder-fylke vil møte har [[Gjerstad]] kommune søkt om overflytting til Telemark fylke.

==Aviser og handelsomland==
Avisenes abonnementsdekning er et kriterium på hvor langt byenes handelsomland strekker seg. Kristiansands største avis, ''[[Fædrelandsvennen]]'', dekker på ingen måte hele Sørlandet, slik f.eks. ''[[Adresseavisen]]'' dekker Trøndelag, ''[[Bergens Tidene]]'' dekker Vestlandet eller ''[[Aftenposten]]'' Østlandet.{{tr}} ''Fædrelandsvennens'' grense mot øst går mellom Lillesand og Grimstad, ved Kaldvellfjorden i Lillesand, der ''[[Agderposten]]'' overtar som største regionavis, og hvor ''Aftenposten'' har en større andel av markedet enn avisen fra Kristiansand. I vest er ''Fædrelandsvennen'' den dominerende avis i kommunene til og med Farsund. De vestligste kommuner i Vest-Agder har nær kontakt med Rogaland.{{tr}}

Det finnes også lokalaviser i de fleste kommuner, f.eks. [[Lillesands-Posten]], [[Setesdølen]] og [[Grimstad Adressetidende]]

==Sørlandet og levekårstatistikken==
Deler av Sørlandet var fra slutten av 1800-tallet en tung industriregion, spesielt innenfor prosessindustri. De senere årene har omstilling og effektivisering ført til store nedbemanninger. Dette er en av årsakene til at landsdelen i dag har store utfordringer på en rekke ulike områder, og at man ikke bare kan tegne et glansbilde av Sørlandet.

[[Levekår]]sstatistikken til [[Helsedirektoratet]] og [[Statistisk sentralbyrå]] (SSB) som kom ut høsten 2008, viser at levekårsutfordringene er store i Aust- og Vest-Agder. 25 av de 30 kommunene i de to fylkene ligger over landsgjennomsnittet for [[sosialhjelp]], [[dødelighet]], [[uføretrygd]] og [[attføring]]. 21 av kommunene er blant de 20 prosent kommunene i landet med høyest antall personer på uføretrygd. I Tvedestrand er hele 31 prosent av den yrkesaktive befolkningen på ulike stønader.<ref>http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article2732697.ece</ref>

De to sørlandsfylkene hadde en verdiskapning på 66 mrd kroner i 2006,<ref>{{Kilde www |url= http://www.ssb.no/fnr/tab-2009-03-03-01.html |tittel= Bruttoprodukt etter fylke og næring/hovedkategori av næring/kategori av virksomhet 2006. Basisverdi. Millioner kroner (Rettet 17. mars 2009 kl. 1430) |besøksdato= 2009-09-16 |dato= 2009-03-17 |utgiver= [[Statistisk sentralbyrå]]}}</ref> 4,8% av Norges totale verdiskapning.<ref>Andel av Norges totale verdiskapning, eksklusive "ekstrafylket".</ref> Bruttonasjonalprodukt per innbygger i landsdelen er 278&nbsp;815 kroner, litt under landsgjennomsnittet på 336&nbsp;667 kroner (2006).<ref>{{Kilde www |url= http://www.ssb.no/fnr/ |tittel= Hovedtall. Fylkesfordelt nasjonalregnskap 2006, per innbygger og per sysselsatt. |besøksdato= 2009-09-16 |dato= 2009-03-27 |utgiver= [[Statistisk sentralbyrå]]}}</ref>

== Kunstnere fra Sørlandet ==
En del kunstmalere født i landsdelen kom stadig tilbake til naturen og lysforholdene, kanskje spesielt i [[skjærgård]]en. Mest kjent som sørlandskunstner er kanskje [[Amaldus Nielsen]] fra [[Mandal]]. Hans ''Morgen i Ny-Hellesund'' hører til blant de mest populære malerier fra «gullalderen» i norsk malekunst. Hans noe eldre kollega [[Johan Martin Nielssen]] fra Kristiansand var den første som skildret sørlandskysten i norsk kunsthistorie. [[Gustav Vigeland]] og broren [[Emmanuel Vigeland|Emmanuel]] stammet fra flinke treskjærere, og tok gjerne opp motiver fra sørlandshistorien. Det meste av det de laget er av mer universell karakter. Av nyere dato er kristiansanderen [[Kjell Nupen]] som har skildret sørlandsnaturen i karakteristiske nyanser av blått.

Få har beskrevet sørlandsnaturen mer inngående enn [[Gabriel Scott]] gjorde i ''[[Kilden (roman)|Kilden]]'' eller ''«Evangeliet om fiskeren Markus».''  En annen kjent skikkelse i Gabriel Scotts forfatterskap er fantasifiguren [[Pider Ro]]. Flere andre [[sørlandsforfattere]] har knyttet sine bøker til lokale [[myte]]r, [[sagn]] og historiske hendelser. [[Henrik Ibsen]] startet sitt forfatterskap som apotekerlærling i Grimstad, og han har gjort den stridbare og hardt arbeidende sørlendingen udødelig gjennom diktet ''«[[Terje Vigen]]»''.

== Politikk ==
===Stortingsvalget 2013===
{{utdypende|Stortingsvalget 2013}}

Fylkesvise valgresultater og resultat for landsdelen samlet:

{| class="wikitable" width=70%
|-
!rowspan=3|Fylke<ref>[http://www.valgresultat.no/bs4_.html valgresultat.no: Stortingsvalget 2013. Resultater for Aust-Agder og Vest-Agder] {{Wayback|url=http://www.valgresultat.no/bs4_.html |date=20131007192627 }}</ref>
!colspan=3|Rødgrønne
!colspan=4|Borgerlige
!colspan=1 rowspan=3|Andre
|width=1px bgcolor="gray" rowspan=150| 
!rowspan=2|Ap+Sp+SV
!rowspan=2|H+FrP+KrF+V
!rowspan=3|Ledelse
|-
!width=40px|[[Arbeiderpartiet|Ap]]
!width=40px|[[Senterpartiet|Sp]]
!width=40px|[[Sosialistisk Venstreparti|SV]]
!width=40px|[[Høyre|H]]
!width=40px|[[Fremskrittspartiet|FrP]]
!width=40px|[[Kristelig Folkeparti|KrF]]
!width=40px|[[Venstre|V]]
|-
|bgcolor="#FF0000"| 
|bgcolor="#009d5f"| 
|bgcolor="#bc2149"| 
|bgcolor="#6698FF"| 
|bgcolor="#477EB3"| 
|bgcolor="#ff9900"| 
|bgcolor="#7FE817"| 
|bgcolor="FF8080"|
|bgcolor="80C0FF"| 
|-
|align="left"|[[Aust-Agder]]
|align="center"|28,0%
|align="center"|4,5%
|align="center"|2,6%
|align="center"|25,9%
|align="center"|17,9%
|align="center"|11,2%
|align="center"|4,8%
|align="center"|5,2%
|align="center"|35,1%
|align="center"|'''59,8%'''
|bgcolor="80C0FF"| '''+24,7'''
|-
|align="left"|[[Vest-Agder]]
|align="center"|23,8%
|align="center"|3,0%
|align="center"|2,6%
|align="center"|27,5%
|align="center"|18,3%
|align="center"|13,9%
|align="center"|4,3%
|align="center"|6,5%
|align="center"|29,4%
|align="center"|'''64,0%'''
|bgcolor="80C0FF"| '''+34,6'''
|-
|bgcolor="gray" colspan="15"|
|-
|align="left"|Agder
|align="center"|25,4%
|align="center"|3,6%
|align="center"|2,6%
|align="center"|26,9%
|align="center"|18,2%
|align="center"|12,8%
|align="center"|4,5%
|align="center"|6,0%
|align="center"|31,6%
|align="center"|'''62,4%'''
|bgcolor="80C0FF"|'''+30,8'''
|-
|bgcolor="gray" colspan="15"|
|-
|align="left"|Norge<ref>[http://www.valgresultat.no/bs5.html valgresultater.no: Stortingsvalget 2013. Landsoversikt.]  {{Wayback|url=http://www.valgresultat.no/bs5.html |date=20131114055558 }}</ref>
|align="center"|30,8%
|align="center"|5,5%
|align="center"|4,1%
|align="center"|26,8%
|align="center"|16,3%
|align="center"|5,6%
|align="center"|5,2%
|align="center"|5,7%
|align="center"|40,4%
|align="center"|'''53,9%'''
|bgcolor="80C0FF"| '''+13,5'''
|}

Agders 10 [[Stortingsrepresentant|stortingsrepresentanter]] ble for [[Liste over stortingsrepresentanter 2013–2017|perioden 2013–2017]] fordelt slik på [[Politisk parti|partiene]]:

{| class="wikitable" width=70%
|-
!rowspan=3|Fylke<ref>[http://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/?tab=fylke stortinget.no: Representantfordeling etter fylke]</ref>
!colspan=3|Rødgrønne
!colspan=4|Borgerlige
!colspan=1 rowspan=3|Andre
|width=1px bgcolor="gray" rowspan=150| 
!rowspan=2|Ap+Sp+SV
!rowspan=2|H+FrP+KrF+V
!rowspan=3|Ledelse
|-
!width=40px|[[Arbeiderpartiet|Ap]]
!width=40px|[[Senterpartiet|Sp]]
!width=40px|[[Sosialistisk Venstreparti|SV]]
!width=40px|[[Høyre|H]]
!width=40px|[[Fremskrittspartiet|FrP]]
!width=40px|[[Kristelig Folkeparti|KrF]]
!width=40px|[[Venstre|V]]
|-
|bgcolor="#FF0000"| 
|bgcolor="#009d5f"| 
|bgcolor="#bc2149"| 
|bgcolor="#6698FF"| 
|bgcolor="#477EB3"| 
|bgcolor="#ff9900"| 
|bgcolor="#7FE817"| 
|bgcolor="FF8080"|
|bgcolor="80C0FF"| 
|-
|align="left"|[[Aust-Agder]]
|align="center"|1
|align="center"|0
|align="center"|0
|align="center"|1
|align="center"|1
|align="center"|1
|align="center"|0
|align="center"|0
|align="center"|1
|align="center"|'''3'''
|bgcolor="80C0FF"| '''+2'''
|-
|align="left"|[[Vest-Agder]]
|align="center"|2
|align="center"|0
|align="center"|0
|align="center"|2
|align="center"|1
|align="center"|1
|align="center"|0
|align="center"|0
|align="center"|2
|align="center"|'''4'''
|bgcolor="80C0FF"| '''+2'''
|-
|bgcolor="gray" colspan="15"|
|-
|align="left"|Agder
|align="center"|3
|align="center"|0
|align="center"|0
|align="center"|3
|align="center"|2
|align="center"|2
|align="center"|0
|align="center"|0
|align="center"|3
|align="center"|'''7'''
|bgcolor="80C0FF"|'''+4'''
|}

===Lokalpolitikk===
* Etter [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011|kommunestyrevalget i 2011]] bor 64,6 % av innbyggerne på Sørlandet i en kommune med [[ordfører]] fra [[Høyre]] (jfr. tabelloversikten [[Norges kommuner]]).
* Vest-Agder fylkeskommune styres i perioden 2011-2015 av en koalisjon av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. 
* Aust-Agder fylkeskommune styres av en koalisjon av Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet og Pensjonistpartiet.

==Sørlandsdialekt==
{{Hoved|Sørlandsk}}
===Aust-Agder===
<gallery widths="80px" heights="40px">
Fil:Risørdialekt2.ogg|Kvinne fra Risør: Stedsnavn nevnt
Fil:Tvedestrand1.ogg|Tvedestrand: Stedsnavn nevnt
Fil:Arendal1.ogg|Tromøya i Arendal: Stedsnavn nevnt
Fil:Arendal2.ogg|Strømmen i Arendal: Stedsnavn nevnt
Fil:Arendal3.ogg|Eydehavn i Arendal: Stedsnavn nevnt
Fil:Lillesand1.ogg|Lillesand: Stedsnavn nevnt
</gallery>
===Vest-Agder===
<gallery widths="80px" heights="40px">
Fil:Søgne1.1.ogg|Søgnedialekt
Fil:Vigeland1.2.ogg|Vigeland: Stedsnavn ikke nevnt
Fil:Vigeland1.1.ogg|Vigeland: Stedsnavn nevnt
Fil:Mandal1.1.ogg|Mandal
Fil:Farsund1.2.ogg|Farsund, stedsnavn ikke nevnt
Fil:Flekkefjord1.2.ogg|Flekkefjord: Stedsnavn ikke nevnt
Fil:Flekkefjord1.1.ogg|Flekkefjord: Stedsnavn nevnt
</gallery>
== Se også ==
[[Fil:Vista_a%C3%A9rea_de_Kristiansand.jpg|thumb|[[Kristiansand]]]]
[[Fil:Mandal sentrum og Mandalselva.jpg|thumb|[[Mandal]]]]
* [[Tettsteder i Agder]]
* [[Lister]]
* [[Lindesnesregionen]]
* [[Kristiansandregionen]]
* [[Setesdal]]
* [[Østre Agder]]
==Referanser==
<references />

==Litteratur==
*[[Jostein Andreassen]]: ''Begrepet Sørlandet; En historisk oversikt''. Kristiansand 1994. [https://www.nb.no/items/f8c3f5dc3061521243e75a6cd5039998?page=13&searchText=Levek%C3%A5rsunders%C3%B8kelsen%20S%C3%B8rlandet Begrepet Sørlandet. Bokhylla.no]
*[[Bjørg Seland]] (red.): ''[[Region]]en. Historiske perspektiver, aktuelle utfordringer''. [[Agderseminaret]] 2008. Kristiansand 2009. [[ISBN 978-82-7634-836-1]].

*[[May-Brith Ohman Nielsen]]: ''Mennesker, makt og mikrober – epidemibekjempelse og hygiene på Sørlandet 1830-1880 i Europeisk perspektiv''. Bergen 2008.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.visitsorlandet.com/ Sørlandets offisielle reiselivsportal]
* [https://web.archive.org/web/20081222214731/http://www.sorlandet.com/ Reiselivsportal til Kristiansand]

{{Landsdel}}
{{Norges fylker}}
{{Byer på Sørlandet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sørlandet| ]]
[[Kategori:Agder]]
[[Kategori:Undernasjonale områder i Norge‎]]