Redigerer Søren Lintrup

{{Infoboks biografi}}
'''Søren Lintrup''' (født [[1669]] i Lintrup i [[Jylland]], død [[13. mars]] [[1731]] i [[København]]) var en [[Danmark|dansk]] [[geistlig]], [[pedagog]] og [[vitenskapsmann]], sønn av presten Jacob Sørensen (d. 1678), og svigersønn til [[biskop]] i [[Bjørgvin bispedømme|Bjørgvin]] [[Niels Randulf]] (1630—1711).

Den unge Lintrup la tidlig ypperlige evner for dagen og ble [[student]] fra [[Kolding]] Skole 1686. I København kom han snart i huset til hoffprest, [[Hector Gottfried Masius]]. Her bodde det også en hel del andre unge mennesker, og her både underviste han og var selv elev. Ved de daglige sammenkomstene behandlet de alle slags litterære spørsmål, og beboerne fikk god anledning til å øve seg i forskjellige språk som tysk, fransk så vel som latin.

I virksomhet og natur tilhørte Lintrup helt det «lærde tidsrom». Han satt inne med en stor [[kunnskap]]sfylde i [[teologi]] og [[filologi]], som han fikk mulighet til å fremlegge i [[polemisk]]e skrifter, [[disputas]]er og som utgiver av andres arbeider. Mot slutten av oppholdet hans ved [[Universitetet i København]], tok han i mai 1696 [[magistergraden]] og var allerede utnevnt til [[professor]] i teologi, da han ble kalt til [[rektor]]stillingen ved [[Bergen katedralskole]]. I Bergen giftet han seg med biskopens datter Marie Randulf (d. 1754 i [[Roskilde]]) og arbeidet for å bringe Katedralskolen fremover. 

Elevene, med blant andre [[Ludvig Holberg]], strømmet til skolen for å delta i latindisputereøvelser, dogmatiske emner ble innført, og historier om disse skoledisputaser ble registrert i det utsendte litterære tidsskriftet ''Nova litteraria maris Balthici'' fra [[Lübeck]]. Selv musikkøvelsene ble svært fremelsket ved skolen, og dramatiske konserter ble oppført av skolens elever i Domkirken, og disse vant i høy grad borgernes gunst. 

Da det den [[19. mai]] [[1702]] raste en forferdelig bybrann i [[Bergen]], der omtrent hele byen ble lagt i aske og med det [[Bergen katedralskole|Katedralskolen]] med alle Lintrups bøker og håndskrifter, vendte han tilbake til [[København]]. Her fikk han som [[Regensen]]s ''prost'' samlet de flittigste og flinkeste unge rundt seg til et litterært selskap (''Societas litteraria indagantium''), hvor det ble oppleste, forsvart og kritisert skrifter om alskens ting. I [[1716]] kunne Lintrup endelig få legge sine kunnskaper for dagen fra den teologiske lærestol. 

I [[1720]] blev han kalt til [[biskop]] i [[Viborg]], en virksomhet som på ingen måter tiltalte ham. Ved å stille seg imøtekommende overfor [[Frederik IV]]s ekteskap med [[Anna Sophie Reventlow]] lykkes det ham fire år senere å få stillingen som kongelig skriftefar, en stilling han igjen mistet til [[Johan Frauen]] ved [[Christian VI]]s tronebestigelse.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* {{runeberg.org|salmonsen|2|15|0899.html Lintrup, Søren}}
{{DBL}}

== Eksterne lenker ==
* {{Kilde www|url=https://runeberg.org/dbl/10/0338.html |tittel=Lintrup, Søren - Dansk Biografisk Lexikon / X. Bind: 336-339.}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lintrup, Søren}}
[[Kategori:Ansatte ved Københavns Universitet]]
[[Kategori:Danske lutherske biskoper]]
[[Kategori:Biskoper i Viborg stift]]
[[Kategori:Personer fra Vejen kommune]]
[[Kategori:Rektorer ved Bergen katedralskole]]
[[Kategori:Danske skoleledere]]