Redigerer Søren H. H. Larsen

{{Infoboks biografi}}
'''Søren H. Hagerup Larsen''' (født [[9. juni]] [[1920]] i [[Kristiania]], død [[30. august]] [[1997]]) var en norsk fysiker som arbeidet med måling av [[ozonlaget]].<ref>{{Kilde www|url=http://snl.no/S%C3%B8ren_H._H._Larsen|tittel=Søren H. H. Larsen|utgiver=Store norske leksikon}}</ref>

Etter Einar Tønsberg og [[Kaare Langlo]] sine målinger med Dobson-instrument over Tromsø i 1937, og [[Sigurd Einbu]] og sønnen Per sine over Dombås fra 1940-46, ble Larsen den tredje<ref>{{Kilde www|url=http://www.mn.uio.no/fysikk/om/tall-og-fakta/historie/biofysikk-historie.pdf|tittel=Biofysikk og miljøfysikk ved Universitetet i Oslo. En historisk oversikt|forfatter=[[Thormod Henriksen]]}}</ref> ozonmåler i landet da han i 1948 målte  over [[Longyearbyen]],<ref>{{Kilde www|url=http://www.mn.uio.no/fysikk/forskning/grupper/biofysikk/Temahefte-ozon.pdf|tittel=Ozonlag, UV-stråling, Drivhuseffekt|forfatter=[[Thormod Henriksen]], Ellen K. Henriksen og Tove Svendby|forlag=[[Fysisk institutt (UiO)]]|utgivelsesår=1997}}</ref> og arbeidet (under veiledning av [[Kaare Langlo]]) med ytterligere måling over Tromsø, ga Larsen en [[cand.real.]] 1950 fra [[Universitetet i Oslo]].  Larsens målinger fra [[Svalbard]] i 1951 varierte annerledes enn de andre gjorde på [[Antarktis]] noen år senere. Han fortsatte like godt med en [[dr.philos.]] 1958 på avhandlingen ''A study of atmospheric ozone'', men under ozonpionér<ref>{{Cite news|title=Søren H. H. Larsen, nekrolog|author=[[Thormod Henriksen]]|publisher=[[Aftenposten]]|date=9.9.1997}}</ref> Gordon M. B. Dobson ved [[Oxford University]], selv om han var [[amanuensis]] ved [[Nordlysobservatoriet]] i 1955, etterfulgt av et stipendiat fra [[NAVF]] som muliggjorde oppholdet i Oxford. Med doktorgraden i lomma var han universitetslektor og førsteamanuensis i Oslo fra 1959 til 1987, dog avbrutt da han dro til [[Amerika|USA]] for å oppholde seg ved [[University of Chicago]] 1962-63, der han studerte ozonmåling ved hjelp av [[Kunstig satellitt|satellitt]].  Året efter var han ved ''National Center for Atmospheric Research'' i [[Boulder]] 1963-64.

I 1968 gjorde han de første forsøk med [[ballong]]. For nevnte [[NAVF]] var han seniorforsker fra 1987 til 1990. Larsen mottok diplom på Ozonsymposiet i [[Göttingen]] 1988, og vant sågar [[Framkomiteens Nansenbelønning]] på 15 000 kroner i 1989.  I 1993 mottok han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]]. Ikke uventet ble han medlem av den internasjonale ozonkommisjon i 1970 og satt der til 1976.

== Referanser ==
<references />


{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Larsen, Søren H.}}
[[Kategori:Norske fysikere]]
[[Kategori:Vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]