Redigerer Sør-Odal

{{Infoboks norsk kommune
| navn = Sør-Odal
| ordførernavn = [[Knut Hvithammer]]
| ordførerparti = [[Arbeiderpartiet|Ap]]
| ordførerår = 2015, 2019, 2023
| varaordførernavn = [[Gunn-Anita Fjukmoen]]
| varaordførerparti = [[Sør-Odal Bygdeliste]]
| varaordførerår = [[2023]]
}}
[[Fil:Strømk2.jpg|thumb|Strøm kirke i Strøm{{byline|Ole Erik Ruud}}]]
[[Fil:Galterud stasjon.jpg|thumb|Galterud stasjon på Kongsvingerbanen{{byline|Mahlum}}]]
'''Sør-Odal''' er en kommune i [[Odalen]] i [[Innlandet]]. Kommunen grenser i nord mot [[Nord-Odal]] og [[Grue]], i øst mot [[Kongsvinger]], i sør mot [[Eidskog]] og i vest mot [[Nes (Akershus)|Nes]]. Kommunen er delt inn i 102 [[Gårdsnummer|matrikkelgarder]] fordelt på de tre [[sogn]]a [[Strøm (sogn)|Strøm]], [[Ullern (Sør-Odal)|Ullern]] og [[Oppstad]]. En person fra Sør-Odal kalles tradisjonelt en «odøling», men i nyere tid brukes også begrepet «sørodøling».

== Geografi ==
Sør-Odal ligger i [[Glåma]]s dal mellom [[Vinger]] og [[Romerike]]. Glåma, ofte bare kalt «elva» lokalt, renner først i nordvestlig retning gjennom bygda Strøm. Ved Os gjør elva en skarp sving og fortsetter å renne gjennom bygda Ullern sørvestover mot [[Viken (fylke)|Viken]]. På Os renner også [[Oppstadåa]] ut i Glåma. Oppstadåa, som også kalles ved det eldre navnet Osa, kommer fra [[Storsjøen (Odalen)|Storsjøen]] og kan renne begge veier gjennom bygda Oppstad.

Det meste av bebyggelsen i Sør-Odal er konsentrert langs [[Glåma]] og [[Oppstadåa]] og rundt [[Storsjøen (Odalen)|Storsjøen]]. Viktige sideelver til Glåma med nærliggende bebyggelse er Sageråa, Sloa, Oppstadåa, Dysta, Skyrudbekken, Mellandsåa, Manga, Hørrjua og Sæteråa. I tillegg er det bebyggelse langs Størja og Kugga som renner ut i Storsjøen og rundt Dølisjøen som er kilden til elveløpet Sloa.

Sør-Odals høyeste punkt er Granberget, som ligger 526 [[meter over havet]]. Kommunens største innsjø er Storsjøen. [[Europavei 16 (Norge)|E16]] langs nordsida av Glåma og jernbanestrekningen [[Kongsvingerbanen]] langs sørsida er kommunens viktigste transportruter.

Viktige naturområder i kommunen er [[Seimsjøen naturreservat|Engene]], [[Nygardsmyrene naturreservat|Nygardsmyrene]], Hølmyra og Ånerudmyra. Trua [[rødlista|rødlistearter]] som finnes er [[knottblom]], [[myrstjerneblom]], [[småmyrull]], pastellkjuke og [[blomsterkjuke]]. Tidligere fantes også rødlistearten [[huldrestry]] i kommunen. Gjennom kommunen vandrer dyrearter som [[elg]], [[bever]], [[Bjørnefamilien|bjørn]], [[ulv]] og [[gaupe]].

=== Klima ===
Sør-Odal har [[innlandsklima]] med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. [[Normal (meteorologi)|Normalverdier]] for perioden 1961–1990 er gitt i tabellen nedenfor.

{| class="wikitable"
! Normaler for Skarnes (136 moh.)<ref name="eklima">[http://eklima.met.no ''eklima.no''] {{Wayback|url=http://eklima.met.no/ |date=20040614073527 }}</ref>
! style="width: 3em;" | Jan
! style="width: 3em;" | Feb
! style="width: 3em;" | Mar
! style="width: 3em;" | Apr
! style="width: 3em;" | Mai
! style="width: 3em;" | Jun
! style="width: 3em;" | Jul
! style="width: 3em;" | Aug
! style="width: 3em;" | Sep
! style="width: 3em;" | Okt
! style="width: 3em;" | Nov
! style="width: 3em;" | Des
! style="width: 3em;" | År
|-----
| Temperaturnormal (°C)
| style="text-align: right;" | −8,0
| style="text-align: right;" | −7,2
| style="text-align: right;" | −1,7
| style="text-align: right;" | 3,4
| style="text-align: right;" | 9,9
| style="text-align: right;" | 14,4
| style="text-align: right;" | 15,3
| style="text-align: right;" | 14,0
| style="text-align: right;" | 9,6
| style="text-align: right;" | 5,2
| style="text-align: right;" | −1,6
| style="text-align: right;" | −6,3
| style="text-align: right;" | 3,9
|-----
| Nedbør (mm)
| style="text-align: right;" | 34
| style="text-align: right;" | 29
| style="text-align: right;" | 31
| style="text-align: right;" | 33
| style="text-align: right;" | 46
| style="text-align: right;" | 64
| style="text-align: right;" | 73
| style="text-align: right;" | 72
| style="text-align: right;" | 74
| style="text-align: right;" | 70
| style="text-align: right;" | 58
| style="text-align: right;" | 41
| style="text-align: right;" | 625
|}

== Politikk ==

Se også utfyllende artikkel: [[Kommunestyrevalg i Sør-Odal]].

=== Kommunestyrevalget 2023 ===
{{Valgresultat kommune
|parti1 =	[[Arbeiderpartiet]]	
|parti2 =	[[Høyre]]	
|parti10 =	[[Venstre]]	
|parti7 =	[[Senterpartiet]]	
|parti5 =	[[Fremskrittspartiet]]	
|parti11 = 	[[Miljøpartiet De Grønne]]	
|parti8 =	[[Pensjonistpartiet]]	
|parti6 =	[[Sosialistisk Venstreparti]]	
|parti9 =	[[Rødt]]    
|parti3 =       Sør-Odal bygdeliste
|parti12 =	[[Liberalistene]]
|parti4 =   [[Industri- og Næringspartiet]]
|parti1prosent = 	22,5
|parti2prosent =	16,8
|parti3prosent =	10,6	
|parti4prosent =	 9,4	
|parti5prosent =	 7,8	
|parti6prosent =	 6,7	
|parti7prosent =	 6,6
|parti8prosent =	 6,5
|parti9prosent =	 5,7
|parti10prosent =    5,7
|parti11prosent =    0,9
|parti12prosent =    0,8
|parti1stemmer = 	 852
|parti2stemmer = 	 635	
|parti3stemmer = 	 402		
|parti4stemmer = 	 357
|parti5stemmer = 	 296	
|parti6stemmer = 	 253
|parti7stemmer = 	 250	
|parti8stemmer =     247
|parti9stemmer = 	 215	
|parti10stemmer = 	 214	
|parti11stemmer = 	  33	
|parti12stemmer = 	  31	
|parti1stemmerendring =		−518
|parti2stemmerendring =		+123
|parti3stemmerendring =		−15
|parti4stemmerendring =		+357
|parti5stemmerendring =		+48
|parti6stemmerendring =		+44
|parti7stemmerendring =		−488
|parti8stemmerendring =		+143
|parti9stemmerendring =		+87
|parti10stemmerendring =	+151
|parti11stemmerendring =	−48
|parti12stemmerendring =	+9
|parti1prosentendring = 	−12,7
|parti2prosentendring = 	+3,6	
|parti3prosentendring = 	−0,1
|parti4prosentendring = 	+9,4	
|parti5prosentendring = 	+1,4	
|parti6prosentendring = 	+1,3	
|parti7prosentendring =     −12,4	
|parti8prosentendring = 	+3,9	
|parti9prosentendring = 	+2,4	
|parti10prosentendring = 	+4,0
|parti11prosentendring = 	−1,2
|parti12prosentendring = 	+0,3
|parti1seter = 	6
|parti2seter =  4	
|parti3seter =  3	
|parti4seter =	2	
|parti5seter =	2	
|parti6seter =	2	
|parti7seter =	2	
|parti8seter=	2	
|parti9seter=	2
|parti10seter=	2
|parti11seter=	
|parti12seter=	
|parti1seterendring =	−4	
|parti2seterendring =		
|parti3seterendring =	
|parti4seterendring =	+2
|parti5seterendring =		
|parti6seterendring =	+1
|parti7seterendring =	−3	
|parti8seterendring =	+1	
|parti9seterendring =	+1
|parti10seterendring =	+2	
|parti11seterendring =		
|parti12seterendring =		
|parti1formannskap =	2	
|parti2formannskap =	1	
|parti3formannskap =	1	
|parti4formannskap =		
|parti5formannskap =		
|parti6formannskap =		
|parti7formannskap =	1	
|parti8formannskap =	1
|parti9formannskap =	1	
|parti10formannskap =		
|parti11formannskap =		
|parti12formannskap =		
|valgdeltakelse =	58,1	
|sumstemmer = 	3 844	
|sumseter = 	27	
|sumformannskap = 	7	
|ordfører= [[Knut Hvithammer]]
|ordførerparti = Ap
|varaordfører= 	 Gunn Anita Fjukmoen
|varaordførerparti= SOBY
|merknader = 	Kilde: <ref>[https://valgresultat.no valgresultat.no]</ref> og <ref>{{kilde www |url=https://innsyn.onacos.no/sorodal/wfinnsyn.ashx?response=mote&moteid=1656& |utgiver=Sør-Odal kommune |tittel= Møte i kommunestyret den 17.10.2023}}</ref>	
}}

== Samfunn ==
Kommunen er delt inn i de tre [[sogn]]a [[Strøm (sogn)|Strøm]], [[Ullern (Sør-Odal)|Ullern]] og [[Oppstad]]. Strøm er hovedsognet og den største delen av kommunen. Administrasjonssentrumet i Sør-Odal er [[Skarnes]]. Kommunen har travbane på Sandnes og skytefelt ved sjøen Storbørja.

=== Skoler ===
[[Glommasvingen skole]] er kommunens [[barne- og ungdomsskole]]. Skolen, som ligger på Korsmo, ble åpnet i august 2019 og tar i mot samtlige av kommunens grunnskoleelever. Glommasvingen skole erstattet de tidligere barneskolene samt [[Sør-Odal ungdomsskole]]. [[Skarnes videregående skole]] er den eneste videregående skolen og ligger også på Korsmo. [[Solbakken folkehøgskole]] ligger på Os og har spesialiserte studieretninger innen drama- og teaterfag.

==== Tidligere barneskoler ====
* [[Slåstad skole]]
* [[Sander skole]]
* [[Disenå skole]]
* [[Ullern skole]]
* [[Korsmo skole]]

=== Barnehager ===
* Korsmo barnehage
* Sander barnehage
* Tronbøl barnehage
* Disenå barnehage
* Ullern barnehage
* Tronbølgrinda barnehage
* Slåstad barnehage
* Galterud barnehage

== Næringsliv ==
En stor andel av kommunens næringsliv består av [[landbruk]]. Omtrent 12 prosent av kommunens areal er [[jordbruk|dyrka mark]], mens 70 prosent er [[skogbruk|produktiv skog]]. Jordbruket består hovedsakelig av [[korn]]-, [[potet]]- og grovforproduksjon, men det produseres også [[grønnsak]]er, [[frukt]] og [[bær]].

=== Næringsområder ===
* Maarud industriområde
* Slomarka næringsområde
* Tronbøl industriområde
* Mangåa næringsområde
* Korsmoenga industriområde
* Disenå industriområde
* Hærnesmoen næringspark
* Odal næringshage

=== Viktig industrivirksomhet ===
* [[Maarud]] (snacksproduksjon)
* [[Bergene Holm|Bergene Holm AS avd. Skarnes]] (trelast og bygningsartikler)
* Veflen Entreprenør AS (maskinentreprenør)
* Lilleseth kjetting AS (kjetting)

{{seksjonstubb}}

== Historie ==
De eldste faste boplassene i Sør-Odal antas å være Strøm, Os og Hamar. Litt senere kom Røyser i Ullern og [[Øyen]] i Oppstad opp som tidlige boplasser. De eldste plassene ble bosatt noen århundrer før [[Kristi fødsel]]. Mange stedsnavn i Odalen bærer arv fra [[den norrøne mytologien]]. Eksempler på dette er Fresvoll ([[Frøy]]s slette), Skøyen ([[Skade]]s havnegang), Øyen (tidligere Ullarøy, [[Ull (norrøn mytologi)|Ulls]] øy), Disen ([[Diser|disas]] havnegang) og Jelsnes ([[Jarl|erilens]]/[[Herulere|erulens]] nes).

Da Norge ble kristna ble de seks kirkene i Odalen bygd. Disse var [[Strøm kirke|Strøm]], [[Ullern kirke (Sør-Odal)|Ullern]], [[Oppstad kirke|Oppstad]], [[Øyset kirke|Øyset]], [[Sand kirke (Nord-Odal)|Sand]] og [[Mo kirke (Nord-Odal)|Mo]]. De to siste ligger i [[Nord-Odal]] og Øyset kirke ble borte like etter [[reformasjonen]] og hører til [[Vinger]]. Både Strøm og Ullern kirker ble viet til [[Sankt Olav]], mens Oppstad ble viet til [[Sankt Hallvard]]. Sognepresten har bodd på Strøm (Sør-Odal prestegard), og den residerende kapellanen har i nyere tid holdt til på Nordre Nust (kalt Prestegarden) i Oppstad. I hundreåra fram til svartedauden dukka det opp spredte gardsbruk langs hele Glåma, Oppstadåa, Storsjøen og Dølisjøen, og flere av de gamle gardene ble delt i mindre parter. I disse tider hørte Odalen til Øvre [[Romerike]] under [[Oslo]] stift. I 1349 slo [[svartedauden]] til i Odalen og rundt to tredeler av odølingene døde. Mange garder ble lagt øde og brukt som jorder for nabogarder. På 1600-tallet hadde befolkningen igjen nådd den samme mengden som før pesta. I perioden 1350 til 1600 ble derfor nesten ingen nye boplasser rydda. Noen av de nedlagte [[ødegard]]ene var de første til å bli tatt i bruk igjen. Seinere, særlig på 1700- og 1800-tallet vokste befolkningen kraftigere enn før og mengden [[gård|gardsbruk]] og [[husmannsplass]]er økte enormt. Gardene ble delt i stadig mindre deler og klasseskillene ble tydeligere.

I begynnelsen av 1700-tallet ble [[Odals Verk|Odalens jernverk]], eller Odals Verk som det nå heter, grunnlagt. Dette jernverket kjøpte opp flere av de store gardene i Taulbygda med store områder tilhørende skog. Verket danna en stor oppgangstid for kommunen og skapte grunnlaget for mange arbeidsplasser. Denne virksomheta var grunnen til at blant annet Kjaberg skole og Sander bru ble bygd. På 1800-tallet ble gruvedrifta nedlagt, men Verket var i 1950 fortsatt den høyest skyldsatte eiendommen i kommunen.

I 1862 kom [[jernbane]]n til Sør-Odal. Flere [[jernbanestasjon|stasjoner]] ble bygd på sørsida av elva. Disse var Disenå stasjon, Skarnes stasjon, Mangbakken stasjon, Sander stasjon, Mellandsmoen stasjon og Galterud stasjon. Skarnes var tidligere et naturlig knutepunkt for båttransporten som foregikk langs Glåma til [[Kongsvinger]] og [[Akershus]] og [[Oslo]] og langs Oppstadåa og Storsjøen til [[Sand (Nord-Odal)|Sand]] og [[Mo (Nord-Odal)|Mo]]. Etter at jernbanestasjonen ble bygd på Skarnes vokste det fram et [[tettsted]] der som tok over mye av sentrumsoppgavene som området ved Strøm kirke tidligere hadde hatt. Midt på 1900-tallet vokste tettstedet seg også utover Tronbøl i sør og Korsmo på andre sida av elva. I dag befinner blant annet [[skole]]r, [[barnehage]]r, [[lensmannskontor]], [[butikk]]er og et [[kjøpesenter]] seg i [[Administrasjonssenter|administrasjonssentret]].

Skoler har i det siste hundreåret blitt satt opp blant annet på Nordset (Slåstad skole), Sander, Skøyen (Disenå og Ullern skoler) og Korsmo og har skapt nye kretser som delvis har erstatta de gamle kirkesogna og tradisjonelle bygdene i kommunen.

=== Navnet ===
Navnet på landskapet har i mange hundre år vært ''Odal'' eller ''[[Odalen]]''. I et [[Diplomatarium Norvegicum|oldbrev]] datert [[1386]] dukker formen ''i Odali'' opp. Etter preposisjoner som ''i'' og ''på'' bruktes [[dativ]] på [[gammalnorsk]]. ''Odali'' representerer nominativformen ''Ódalr''. Navnet betyr «å-dalen» og er gitt området fordi dalen med den mektige elva (åa) begynte her, ifølge de gamle romerikingene. I de eldste tidene var det nemlig ingen bebyggelse i [[Solør]] og oppover [[Østerdalen]]. Opprinnelig hører navnet ''Odalen'' til den sørligste av de to Odals-kommunene, men siden de to hørte sammen helt til [[1819]] fortsatte også den nordre delen å benytte landskapsnavnet i sitt kommunenavn.

Selv om ''Odalen'' er et gammalt navn ble det ikke brukt som navn på kommunen før omgjøringa fra [[prestegjeld]] til kommuner tidlig på 1800-tallet. Før dette het prestegjeldet ''Strøm'' etter hovedsognet, som de fleste andre kommuner i dag. Fram til kommunedelinga den 10. april 1819 fungerte Odalen som én enhet. Etter delinga fikk de to nyskapte kommunene navna ''Søndre Odalen'' og ''[[Nord-Odal|Nordre Odalen]]''. I [[1917]] ble skrivemåten ''Søndre Odalen'' erstatta med ''Sør-Odal''. Det er fortsatt vanlig å kalle kommunen ''Odalen'' i bestemt form og med [[tykk l]]. Blant odølinger høres også formen ''sinnre odarn'' (egentlig ''Syndre Odalen'') for å skille fra ''nørdre odarn'' (''Nørdre Odalen'').

== Kultur ==
I kommunens innsjøer og i [[Glåma]] er det muligheter for båtliv, fiske og bading. Sør-Odal har også idretts- og aktivitetspark, tur- og skiløyper, idrettshall, svømmehall, kulturskole, ungdomshus, bibliotek, flere grende- og kulturhus, gamle kirker og prestegard. Av severdigheter finnes [[Oppstad kirke]], [[Odals Verk]], [[Maarud Gaard]], [[Odalstunet]] og [[Galleri Lyshuset]].

Kommunens tusenårssted er [[Galleri Lyshuset]] som er en permanent utstilling av kunstneren [[Kåre Tveter]]s originalarbeider.

=== Kommunevåpenet ===
Sør-Odals [[kommunevåpen]] består av tre gullnøkler stilt i trepass på rød bunn. Våpenet ble vedtatt av [[kommunestyre]]t 7. mai 1991 og godkjent ved [[kongelig resolusjon]] 10. januar 1992. Nøklene har dobbel symbolikk og representerer både de tre sogna kommunen består av og de tre vannveiene; Glåma, Oppstadåa og Storsjøen. Nøkkelen er også et symbol som åpner, stenger, binder og løser og kan representere rettferdighet, kunnskap og noe positivt. Motivet ble tidligere benyttet av både historielaget og realskolen før det ble valgt som offisielt kommunevåpen. Om våpenet ikke kan trykkes eller produseres med de riktige fargene skal det alltid gjengis som hvite nøkler på svart bakgrunn.

Som rektangulært [[flagg]], når kommunestyret har møter, kan de samme nøklene benyttes i gul farge i samme mønster på varmrød bakgrunn. Til dekorativ bruk kan våpenet brukes som tverrskårede bordflagg, [[vimpel|vimpler]] og hengende [[banner]]e. Som med andre kommunevåpen er våpenet i utgangspunktet reservert til bruk av den sentrale administrasjonen og kommunale institusjoner. Navnet på en kommunal [[etat]] eller [[institusjon]] kan innskrives i en ring langs kanten i stedet for å bruke skjoldinnfatningen.

=== Idrettslag ===
* Galterud idrettslag
* Slåstad idrettslag
* [[Sander Idrettslag]]
* Disenå idrettslag
* [[Fjelltun Idrettslag]]
* Skarnes idrettslag
* Oppstad idrettslag

== Kjente personer fra Sør-Odal ==
* [[Peder Sæther]] (1810&ndash;1886), bankmann og grunnlegger av College of California
* [[Georg Robert Schirmer]] (1845&ndash;1917), visedikter, sorenskriver på Ringerike og stortingsrepresentant for Buskerud
* [[Tora Østbye]] (1876&ndash;1967), forfatter
* [[Carl Vestaberg]] (1888&ndash;1936), forfatter
* [[Sigvardt Pran]] (1898&ndash;1975), offiser og krigshelt
* [[Kåre Tveter]] (1922&ndash;2012), billedkunstner
* [[Kari Borg Mannsåker]] (1922&ndash;1998), programleder ([[NRK]])
* [[Bjørn Hernæs]] (1936&ndash;), [[stortingsrepresentant]] ([[H]]) 1993&ndash;2005
* [[Lars Jacob Krogh]] (1938&ndash;2010), journalist og nyhetsreporter
* [[Henning Myrvang]] (1946&ndash;2020), ordfører i Sør-Odal gjennom 32 år
* [[Øystein Sunde]] (1947&ndash;), visesanger
* [[Elias Akselsen]] (1947&ndash;), musiker
* [[Ivar Hoff]] (1948&ndash;), fotballspiller, fotballtrener og fotballjournalist
* [[Marianne Mannsåker]] (1951&ndash;), kunstner
* [[Amund Sjøbrend]] (1952&ndash;), skøyteløper
* [[Arvid Moss]] (1952&ndash;), [[næringslivsleder]] og [[statssekretær]]
* [[Vidar Sanderud]] (1958&ndash;), fotballspiller
* [[Charles Berstad]] (1964&ndash;), fotballspiller
* [[Kårstein Eidem Løvaas]] (1967&ndash;), [[stortingsrepresentant]] ([[H]]) for [[Vestfold]] 2013-2021
* [[Gerd Monica Lillehagen ]] (1969&ndash;), skytter
* [[Magnus Gullerud]] (1991&ndash;), håndballspiller
* [[Martin Linnes]] (1991&ndash;), fotballspiller

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{SNL}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.ssb.no/kommunefakta/sor-odal Kommunefakta Sør-Odal] - Statistisk sentralbyrå
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20070120064945/http://www.mamut.com/lyshuset Galleri Lyshuset]

{{Sør-Odal}}
{{Innlandet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sør-Odal| ]]