Redigerer Sørøykjempemoa

{{Taksoboks
| bilde=Dinornis robustus, South Island Giant Moa - three quarter view on black YORYM 2004 20.jpg
| vitenskapsnavn=''Dinornis robustus''
| synonymer=''D. giganteus'', <br />''D. struthoides''
| autor=[[Richard Owen|Owen]]
| autorår=[[1846]]
| norsknavn=sørøykjempemoa
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Dinornithiformes]]
| familia = [[Dinornithidae]]
| genus = ''[[Dinornis]]''
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[terrestrisk]], flygeudyktig
| utbredelse=var [[endemisk]] for [[Sørøya (New Zealand)|Sørøya]] på [[New Zealand]]
}}
'''Sørøykjempemoa''' (''Dinornis robustus'') var den fysisk største av [[moafugler|moafuglene]] (Dinornithiformes) på [[New Zealand]], og den var [[endemisk]] for [[Sørøya (New Zealand)|Sørøya]]. Arten er én av to arter i slekten ''[[Dinornis]]'', som videre inngår i [[kjempemoafamilien]] (Dinornithidae). Sørøykjempemoaen var utryddet lenge før [[James Cook]] kom til øyene i 1769. Ifølge Hume (2017) ble den trolig utryddet av [[maorier|maoriene]] i tidsrommet 1350–1450.<ref name="Hume (2017)"/>

== Biologi ==
Moaer var superlative fugler, og sørøykjempemoaen var den største av dem alle. Voksne hunner var opptil 2 meter høye på ryggen, og de kunne [[beite]] på løvverk opptil 3,6 meter fra bakken, noe som gjør den til den høyeste fuglearten som er kjent. Sørøykjempemoaen var fysisk større enn [[nordøykjempemoa]]en (''D. novaezealandiae''). Hunnene var 1–2 ganger større enn hannene. Hannene veide {{nowrap|34–85 kg}} og ble opp til 240 cm høye, mens hunnene veide {{nowrap|76–249 kg}} og kunne bli opp til 360 cm høye.<ref name="Szabo (2013)"/> Arten hadde en relativt slank kropp og et relativt lite, men bredt hode med et robust buet [[nebb]].<ref name="Szabo (2013)"/>

Sørøykjempemoaen var vidt utbredt over alle vegeterte [[habitat]]er, fra kystdyner til innlands buskskog, skoger og subalpine urtemarker og gressletter på Sørøya og på [[D'Urville Island]].<ref name="Szabo (2013)"/> Begge artene i slekten ''Dinornis'' hadde lengre og kraftigere halser enn de andre moaartene, med sine tre ekstra [[ryggvirvel|ryggvirvler]].<ref name="Szabo (2013)"/> Disse artene utviser også større forskjell i størrelse mellom hunner og hanner enn noen annen fugleart.<ref name="Szabo (2013)"/>

== Inndeling ==
Inndelingen følger Worthy & Scofield (2012).<ref name="Worthy & Scofield (2012)"/>
{{Tre}}
* [[Primitive nåtidsfugler|Palaeognathae]], primitive nåtidsfugler
** [[Notopalaeognathae]]
*** [[Nandufamilien|Rheiformes]], nandufugler
*** [[Novaeratitae]], [[Kasuarfamilien|kasuarfugler]], elefantfugler og kivifugler
*** [[Tinamufamilien|Tinamiformes]], tinamufugler (pampashøns)
*** †[[Dinornithiformes]], moafugler
**** †[[Megalapteryidae]], fjellmoafamilien
**** †[[Dinornithidae]], kjempemoafamilien
***** ''[[Dinornithidae|Dinornis]]'', kjempamoaer
****** ''[[sørøykjempemoa|D. robustus]]'', sørøykjempemoa
****** ''[[nordøykjempemoa|D. novaezealandiae]]'', nordøykjempemoa
**** †[[Emeidae]], (småmoafamilien)

== Slektskap ==
Kladogrammet under følger Bunce ''et al.'' (2009).<ref name="Bunce ''et al.'' (2009)"/>
{{clade| style=font-size:80%;line-height:80%
|label1='''[[Dinornithiformes]]'''&nbsp;
|1={{clade
  |1={{clade
    |label1=&nbsp;[[Megalapteryx didinus|Megalapteryidae]]
    |1={{clade
     |1=''&nbsp;[[Megalapteryx didinus]]''
       }}
    |label2=[[Dinornithidae]]
    |2={{clade
      |label1=''[[Dinornithidae|Dinornis]]''&nbsp;
      |1={{clade
        |1=''[[Sørøykjempemoa|D. robustus]]''
        |2=''[[nordøykjempemoa|D. novaezealandiae]]''
         }}
       }}
     }}
  |label2=&nbsp;[[Emeidae]]&nbsp;
  |2={{clade
    |label1=&nbsp;''[[Pachyornis]]''&nbsp;
    |1={{clade
      |1=''[[Pachyornis australis|P. australis]]''
      |2={{clade
        |1=''[[Pachyornis elephantopus|P. elephantopus]]''
        |2=''[[Pachyornis geranoides|P. geranoides]]''
         }}
       }}
    |2={{clade
      |1=''[[Anomalopteryx didiformis]]''
      |2={{clade
        |1=''[[Emeus crassus]]''
        |2=''[[Euryapteryx curtus]]''
         }}
       }}
     }}
   }}
}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="Bunce ''et al.'' (2009)">{{Cite journal | last1 = Bunce | first1 = M. | last2 = Worthy | first2 = T. H. | last3 = Phillips | first3 = M. J. | last4 = Holdaway | first4 = R. N. | last5 = Willerslev | first5 = E. | last6 = Haile | first6 = J. | last7 = Shapiro | first7 = B. | last8 = Scofield | first8 = R. P. | last9 = Drummond | first9 = A. | last10 = Kamp | doi = 10.1073/pnas.0906660106 | first10 = P. J. J. | last11 = Cooper | first11 = A. | title = The evolutionary history of the extinct ratite moa and New Zealand Neogene paleogeography | journal = Proceedings of the National Academy of Sciences | volume = 106 | issue = 49 | pages = 20646–20651 | year = 2009 | pmid =  19923428| pmc = 2791642| bibcode = 2009PNAS..10620646B | url = http://researchrepository.murdoch.edu.au/id/eprint/5109/1/extinct_ratite_moa.pdf | doi-access = free }}</ref>
<ref name="Hume (2017)">Hume, Julian P. (2017) Extinct Birds. Bloomsbury Publishing, 2017. p. 560. ISBN 9781472937452</ref>
<ref name="Szabo (2013)">Szabo, M.J. 2013 [updated 2017]. South Island giant moa. In Miskelly, C.M. (ed.) New Zealand Birds Online. https://nzbirdsonline.org.nz/species/south-island-giant-moa</ref>
<ref name="Worthy & Scofield (2012)">Worthy, T. H.; Scofield, R. P. (2012). Twenty-first century advances in knowledge of the biology of moa (Aves: Dinornithiformes): a new morphological analysis and moa diagnoses revised. ''New Zealand Journal of Zoology'' '''39''' (2): p. 87–153. doi: https://doi.org/10.1080/03014223.2012.665060.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Notopalaeognathae]]
[[Kategori:Utdødde fugler]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1846]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Richard Owen]]
[[Kategori:New Zealands fauna]]