Redigerer Søndre Brekke gård

{{Infoboks bygning
| zoom = 14}}
[[Fil:Brekke søndre, lystgård, Skien kommune, Telemark.jpg|thumb|Hovedbygningen på Søndre Brekke gård {{Byline|Bohuslen}}]]
'''Søndre Brekke gård''' ligger i [[Skien]], og er en viktig del av [[Telemark museum]]. Gården ble skilt ut fra Nordre Brekke rundt år [[1400]], og dagens hovedbygning ble bygget i [[1780]]. I eierperiodene til gårdens to siste private eiere, skipsrederne [[Hans Hoell]] og [[Nils P. Høyer]], bodde en rekke kusiner av [[Henrik Ibsen]] på gården; Høyer solgte gården til museet i 1909.<ref name="byvandring" /> Gården danner utgangspunktet for [[Brekkeparken]] og Brekke museum, som nå inngår i Telemark museum. Hovedbygningene er bygget i empirestil, og fremstår slik som de var da [[Niels Aall]] eide bygget på begynnelsen av 1800-tallet.<ref name="plankett" />

==Historie==
Handelsminister [[Niels Aall]] kjøpte Søndre Brekke i 1810, og bodde der i noen år. Prins [[Christian Frederik]], den senere kongen, besøkte Niels Aall på Søndre Brekke i 1813; prinsen var i godt humør og det ble arrangert festligheter til hans ære. [[Henrik Johan Paus]], far til to senere fruer på Søndre Brekke og som var tilstede med bl.a. [[Knud Ibsen]], fortalte at prinsen «svang [...] sig lystig med bondepiger og piger fra Skiens by» på gårdsplassen.<ref>[[Jørgen Haave]], ''Familien Ibsen'', Museumsforlaget, 2017</ref>

Niels Aall fikk etterhvert store økonomiske problemer, og i 1830 solgte han Søndre Brekke til sønnen, kammerjunker Hans Aall, og flyttet selv til Ulefoss hovedgård. Hans Aall bodde aldri selv på Søndre Brekke, og forpaktet bort gården til kjøpmann Christian Myhre for 200 spd. i året mellom 1832 og 1855.<ref name="Jensen">{{ Kilde bok | forfatter = Jensen, Jens Per | utgivelsesår = 1965 | tittel = Snipetorp og Søndre Brekke: borgerhus og herregård i Skien | forlag = Selskapet for Skiens bys vel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031806034 | side = }}</ref>

Skipsreder [[Hans Hoell]] forpaktet gården fra Hans Aall fra 1855 og eide den fra 1864 til sin død i 1889. Han var etter tur gift med to kusiner av [[Henrik Ibsen]], Sofie Henriette Paus (1832–1862) og Nina Paus (1839–1866), begge døtre av [[Henrik Johan Paus]] som var [[Knud Ibsen]]s bror, [[Marichen Altenburg]]s fetter og som hadde vokst opp i [[Altenburggården]]. I folketellingen i 1865 bestod husstanden av Hans Hoell, ektefellen Nina og hennes søster Tina Paus (de hadde navnene fordi de var niende og tiende barn), sønnen fra første ekteskap Herman, og fire tjenestefolk; dessuten bodde Sophie og Hannah [[Blom (slekt fra Skien)|Blom]] som losjerende på gården.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01038129004110 Folketelling 1865 for Søndre Brekke gård]</ref> Eneste barn i andre ekteskap Nina Henriette Hoell ble født i 1866. Etter å ha mistet begge sine ektefeller henholdsvis 30 og 27 år gamle giftet ikke Hoell seg flere ganger, men ansatte en husbestyrerinne; i folketellingen i 1875 var det seks tjenestefolk på gården.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01052163004808 Folketelling 1875 for Søndre Brekke gård]</ref>

Etter Hoells død solgte hans to gjenlevende barn Herman og Nina (gift [[Arneberg (slekt)|Arneberg]]) gården til skipsreder [[Nils P. Høyer]] som var gift med deres kusine Christiane Sophie Hielm; hennes mor Louise Paus var søster av Hans Hoells to ektefeller. Nils P. Høyer solgte i 1909 gården til det som ble Brekke museum.<ref name="Jensen" />

I 1840-årene hadde amtmann [[Carl Valentin Falsen|Falsen]] kontor på Søndre Brekke; amtmennene [[Ulrik Frederik Christian Arneberg|Arneberg]] og [[Otto Benjamin Andreas Aubert|Aubert]] hadde kontor der i 1880- og 1890-årene; datteren på gården Nina Hoell ble gift med en nevø av amtmann Arneberg. Bratsberg [[Fylkesting|amtsting]] holdt møtene sine i den store salen i nordfløyen.<ref name="Jensen" />

== Den grå dame ==
Søndre Brekke har også sitt eget gjenferd, i form av ''[[Den grå dame]]''. Sagnet knytter seg til et besøk prins [[Christian Frederik]] avla godseier Niels Aall på Brekke i 1813. Under festlighetene som ble arrangert i forbindelse med besøket, ble det ikke tatt hensyn til at en dame på gården lå og var meget syk. Det er denne kvinne som etter sin død skal ha vandret hvileløst omkring på hovedgården.<ref>[http://telemarkmuseum.no/artikler/fagartikler/ølfugl-bykultur-og-den-grå-dame ''Ølfugl, bykultur og den grå dame'', telemarkmuseum.no. Besøkt 25. oktober 2013]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Et rom i bygningens annen etasje kalles «Den grå dames værelse».<ref>{{Kilde www|url=https://www.telemarkmuseum.no/wp-content/uploads/gra_dame_ferdig.pdf|tittel=Den grå dame (pdf)|besøksdato=2025-01-09|forlag=Telemark Museum}}</ref> 

== Tidligere eiere ==
Gården har hatt en rekke eiere fra 1400-tallet og frem til Telemark Museum overtok i 1909.<ref name="plankett" />
* [[Mariakirken i Skien]] ( &ndash;1689)
* Hans Jacobsen Falck (1689&ndash;1694)
* [[Henrik Nielsen Adeler|Henrik Adeler]] (ca. 1694&ndash;1711)
* Petter Russel (ca. 1711–1725)
* Joachim Schweder (ca. 1727&ndash;1741)
* Simon Laur. Schweder (1741&ndash;1775)
* [[Jochum Adtzlew]] (1775&ndash;1791)
* Petter Adtzlew (1791–1806)
* Susanna H. [[Ording]] (1806&ndash;1810)
* Niels Aall (1810&ndash;1830)
* Hans Aall (1830&ndash;1864)
* [[Hans Hoell]] (1864&ndash;1889; forpaktet gården 1855–1864)
* Søskenene Herman Hoell og Nina Arneberg f. Hoell, forriges arvinger (1889–1890)
* [[Nils P. Høyer]] (1890&ndash;1909)

== Se også ==
* [[Brekkeparken]]
* [[Telemark Museum]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="byvandring">{{Kilde bok| redaktør=Morten Krogstad | utgivelsesår=1995 | tittel=Byvandring i Skien | utgivelsessted=Skien | forlag=Skiens Kommune / Fortidsminneforeningen | isbn=82-90052-49-9}}</ref> 
<ref name="plankett">Plakett laget av Telemark museum, montert ved hovedbygget (lest 2009-07-09)</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kulturminne|86861}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk i Skien]]
[[Kategori:Kulturminner i Skien]]
[[Kategori:Telemarks historie]]
[[Kategori:Telemark Museum]]