Redigerer Söderbergelektroden

[[Fil:Carbidofen-Elektrode, System Söderberg, Hürth-7609.jpg|miniatyr]]
'''Söderbergelektroden''' er en kontinuerlig, selvbrennende karbon[[elektrode]] som anvendes i [[elektrometallurgisk industri|elektrometallurgiske]] smelteovner og som [[katode]] i [[elektrolyse]]baserte [[smelteverk]]. Før utviklingen av denne kullelektroden som brant direkte og kontinuerlig brukte man forhåndsbakte elektroder som krevde at en operatører måtte stoppe smelteovnene for å montere nye elektroder når den gamle var brukt opp.

Söderbergelektroden var en oppfinnelse som de norske ingeniørene Carl Wilhelm Søderberg, [[Jens Westly]] og Matias Sem stod bak. Den muliggjorde at metall kunne smeltes kontinuerlig, det vil si uten at prosessen måtte stoppes helt for å skifte elektrode. Elektroden ble fremstilt fortløpende mens den ble forbrukt. I mellomkrigstiden ble elektroden tatt i bruk av aluminiumsindustrien overalt i verden.<ref name=Rinde>{{Kilde bok|etternavn=Rinde|fornavn=Harald|redaktør-etternavn=Nielssen|redaktør-fornavn=Alf Ragnar|utgivelsesår=2015|tittel=Nordlands historie. Bind 3: Etter 1900 – Det moderne fylket|utgave=|utgivelsessted=|forlag=Fagbokforlaget|isbn=978-82-450-1832-5|id=|side=227–230}}</ref>{{sfn|Lindberg|1993|p=16–18}}

== Historie ==
Elektroingeniøren Carl Wilhelm Söderberg (1876–1955) fikk den opprinnelige ideen til den kontinuerlige elektroden i 1916. Sammen med dr. ing. Mathias Ø. Sem ved Det norske selskab for Elektrokjemisk Industri ([[Elkem]] ASA) drev han forsøk på å utvikle en kontinuerlig elektrode ved å fylle en elektrodemasse av [[kull]], [[tjære]] og [[bitumen]] inn i et jernrør med en jernkjerne som ble koplet til elektrisk kraft. Sammen med ingeniør [[Jens Westly]] utviklet han en modell med langsgående ribber på innsiden av elektrodemantelen for å bedre kontakten mellom denne og den bakte delen av elektroden. Til oppfinnelsens hovedpatent fra 1918 er det knyttet over 300 patenter.

Söderbergelektrodens stålmantel fylles idag med en pasta bestående av kalsinert [[antrasitt]], [[petrolkoks]] og [[bek]]. Elektrodemassen brennes til en fast karbonelektrode etterhvert som den forbrukes og mates nedover i ovnen. Når elektroden brukes i prosesser der jern ikke er skadelig for produktet, som ved fremstilling av råjern, mates stålmantelen ned og forbrukes sammen med elektroden. Nye seksjoner kan da sveises på oventil. Fra 1924 ble søderbergelektroden også tatt i bruk  [[aluminium]]industrien. Ved bruk i aluminiumelektrolyse er mantelen stasjonær og bare selve karbonelektroden mates inn i elektrolysebadet.

Oppfinnelsen førte til at Elkem ble et teknologiselskap med hele verden som arbeidsområde. En regner med at rundt 75 % av alle smelteverk basert på elektrisk kraft og [[reduksjonsovn]]er verden over har kjøpt teknologien og utstyret fra Elkem. Selskapets forskningssenter ved [[Fiskaa bruk]] i [[Vågsbygd]], like utenfor [[Kristiansand]], er i dag en av verdens fremste laboratorium for [[ferrolegering]]sindustrien.

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://www.museumsnett.no/ntm/no/forskning/ingeniorbragd/bragd8_soderberg.htm kandidat, århundrets ingeniørbragd]; museumsnett.no
* [http://www.freepatentsonline.com/4897170.html  Manufacture of a Soderberg electrode incorporating a high carbon-contributing phenolic sacrificial binder]; freepatentsonline.com
* {{NBL|Wilhelm_Söderberg|Wilhelm Söderberg}}
* [https://snl.no/s%C3%B6derbergelektroden Söderbergelektroden]; i Store Norske Leksikon

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Elektrokjemi]]
[[Kategori:Prosessindustri]]
[[Kategori:Metallurgisk industri]]
[[Kategori:Elektrolyse]]
[[Kategori:Norsk industri]]
[[Kategori:Norske oppfinnelser]]