Redigerer Símun av Skarði

{{Infoboks politiker
| verv = [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtingsmedlem]]
| periode = [[lagtingsvalget på Færøyene 1906|1906]]–[[lagtingsvalget på Færøyene 1914|1914]]
| valgkrets = [[Norðoyar]]
}}
[[Fil:Skardi, Rasmussen and Konoy.jpg|thumb|Símun av Skarði (t.v.), [[Rasmus Rasmussen (færøysk forfatter)|Rasmus Rasmussen]] og [[Símun Pauli úr Konoy]]]]
[[Fil:Faroe stamp 364 rasmussen and skardi.jpg|thumb|Rasmus Rasmussen (t.v.) og Símun av Skarði på et frimerke]]
'''Símun av Skarði''' ({{IPA2|ˈsʊimʊn ɛaf ˈskɛaɹɪ}}) (født [[3. mai]] [[1872]] ved [[Skarð]], død [[9. oktober]] [[1942]] i [[Tórshavn]]) var en [[Færøyene|færøysk]] [[folkehøyskole]]styrer, dikter, skribent og politiker. Han er mest kjent for diktet ''[[Tú alfagra land mítt]]'', utgitt i 1906, som senere ble tonesatt av [[Petur Alberg]] og gjort til [[Tú alfagra land mítt|Færøyenes nasjonalsang]]. Símun av Skarði var grunnleggeren av [[Føroya Fólkaháskúli]] (Færøyenes folkehøyskole) og den første læreren som underviste på [[færøysk]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Andreasen, Poul, Joensen, Fríðfinn og Nielsen, Bjørnfinnur (red.)|år=1989|tittel=Føroya Fólkaháskúli 1899–1989. 90-ára minningarrit|utgivelsessted=Tórshavn|utgiver=Føroya Fólkaháskúlafelag|språk=færøysk}}</ref> Han var innvalgt på det færøyske [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]] fra [[Norðoyar]] fra 1906 til 1914. Han representerte [[Sjálvstýrisflokkurin]].<ref name="Dahl">{{Kilde bok|forfatter=Dahl, Árni |artikkel=Ævisøgur |år=2002 |tittel=Løgtingið 150 – Hátíðarrit |bind=2 |side=350 |forlag=Løgtingið |utgivelsessted=Tórshavn |isbn=978-99918-966-5-6 |url=http://logting.elektron.fo/Ymiskt/L%C3%B8gtingss%C3%B8gan%202.pdf |språk=færøysk |url-status=live |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140104002731/http://logting.elektron.fo/Ymiskt/L%C3%B8gtingss%C3%B8gan%202.pdf |arkivdato=2014-01-04 }}</ref>

== Familie og utdannelse ==
Han ble født inn i en [[fiskerbonde]]familie på [[Kunoy]] nord på Færøyene i 1872. Foreldrene var Elsa (født Matras, fra [[Viðareiði]]) og Johannes Johannessen (fra Skarð). Han ble døpt Simon Johannes Frederik Johannessen, men forandret etternavnet i 1906 til «av Skarði», i betydningen «fra Skarð».<ref>{{Kilde www|url=http://history.fo/document-single?imgid=41649&cHash=90f2ae78c183f32bc4c2d46f29344d36|tittel=Digitalisert kirkebok for Norðoya prestagjald|utgiver=Tjóðskjalasavnið|besøksdato=5. januar 2021}}</ref> Han tok del i forefallende arbeid i bygda, men mistet den ene foten og ble arbeidsudyktig som fiskerbonde.<ref name="Jacobsen">{{Kilde artikkel|forfatter=Jacobsen, Óli|dato=27. januar 2012|tittel=Háskúlin: Ein partur av søguni er í gamla kirkjugarði|avis=Sosialurin|side=17|språk=færøysk|url=https://olijacobsen.files.wordpress.com/2016/10/2012-01-27_sosialurin_-_27-01-2012_print.pdf}}</ref> Han ble tidlig oppdaget for sine store boklige evner; ikke minst var han særs god til å lese. [[Folkeskole]]n på Færøyene var fortsatt dårlig utbygget og manglet lærere. I 1892 var Símun lærer ved alle de tre skolene på Kunoy; i bygdene [[Kunoy (bygd)|Kunoy]], [[Haraldssund]] og Skarð. 

Året etter dro han sørover til lærerseminariet i Tórshavn. Dette var midt i Færøyenes nasjonale vekkelse, som hadde begynt for alvor med [[Julemøtet i 1888]] og dannelsen av [[Føringafelag]]. Símun tok aktivt del i den nasjonale bevegelsen. På lærerseminariet møtte han sin tilkomne, [[Sanna av Skarði|Sanna Jacobsen]] fra Tórshavn. Hun var datter av bøkker Jacob Jacobsen og Elisabeth (Elspa) Djonesen og eldre søster til biblioteks- og museumsdirektør [[Mads Andreas Jacobsen]]. Símun og Sanna ble begge uteksaminert fra seminariet i 1896, og de ble forlovet.<ref name="Jacobsen" />

Allerede da, 24 år gammel, hadde Símun besluttet at han ikke skulle arbeide i folkeskolen, men at de sammen skulle etablere en folkehøyskole. Símun dro vinteren 1896/1897 til [[Askov højskole]] i Danmark, hvor han møtte den 25-årige landsmannen [[Rasmus Rasmussen (færøysk forfatter)|Rasmus Rasmussen]], som snart ble innviet i planene. Etter to år på Askov højskole gikk de ett år på [[Statens Lærerhøjskole]] i København. Símun studerte særlig historie og filologi, mens Rasmussen hadde naturfag som hovedemne. I København kom de i kontakt med andre unge, nasjonalsinnede færøyinger som [[Jakob Jakobsen]], [[Jákup Dahl]] og [[Andreas Christian Evensen]]. Rasmus Rasmussen giftet seg senere med Símuns eneste søster, [[Anna Sofía Rasmussen|Anna Sofía]], som også skulle arbeide på folkehøyskolen.

== Føroya Fólkaháskúli ==
{{Utdypende artikkel|Føroya Fólkaháskúli}}
Like før [[Ólavsøka]] i 1899 kom Símun av Skarði og Rasmussen tilbake til Færøyene med «Smiril», og de begynte straks å planlegge det første [[semester]]et ved den nye Føroya Fólkaháskúli. Føroya Fólkaháskúli begynte vinteren 1899 i foreløpige lokaler i [[Klaksvík]], stilt til rådighet av en lokal kjøpmann. Det var den første skolen på Færøyene hvor det ble undervist på færøysk. Skolen flyttet inn i nye lokaler på Fagralíð i Klaksvík i november 1900. Skolebygningene ble demonert i 1909, og da flyttet til Tórshavn og gjenoppsatt på Frælsin. Skolen eksisterer på stedet den dag i dag, og ble drevet av Símun av Skarði frem til hans død i 1942. Rasmus Rasmussen gikk av med pensjon i 1947, og døde i 1962.

Sanna Jacobsen og Símun av Skarði giftet seg i 1901, og fikk etterhvert barna [[Sigrið av Skarði Joensen|Sigrið av Skarði]] (1908–1975) og [[Jóhannes av Skarði]] (1911–1999).

== Politisk arbeid ==
Både Símun og Rasmus var svært delaktige i stiftelsen av Føringafelag, og dette førte til at de begge tok del i selvstyrepolitikken fra Sjálvstýrisflokkurin ble opprettet som gruppe på Lagtinget i 1906. Símun satt på Lagtinget for Sjálvstýrisflokkurin fra 1906 til 1913, mens Rasmus satt fra [[lagtingsvalget på Færøyene 1914|1914]] til 1927. Også på andre måter tok disse to del i samfunnsstell. Símun var styremedlem i [[Føroya Lærarafelag]], og Rasmus var med på å stifte [[Føroya Fiskimannafelag]], hvor han var sekretær fra 1911 til 1947. Politisk jobbet Símun og Rasmus hardt for å gjøre færøysk til undervisningsspråk og offisielt språk i hovedsak, noe som til slutt ble realisert i 1938.

Gaten ''Símunargøta'' i hovedstaden bærer Símuns navn, mens vennen Rasmus er hedret med parallellgaten ''Rasmusargøta''.

== Forfatterskap ==
Mens Rasmus i dag er best kjent for sitt poetiske språk, er Símun av Skarði kanskje mer kjent som faglittærer forfatter enn som [[prosa]]forfatter. Símuns arbeid kan lett deles opp i to deler: Oversettelser og bladforfatterskap. Oversettelsene hans omfatter «Víggja Glúms søga» (1920), eventyret «[[Snøhvit (eventyr)|Snjóhvíta]]» (1925) og historien «Strondin bláa» (1937) etter den [[island]]ske forfatteren [[Kristmann Guðmundsson]], samt skuespillet «[[Hærmændene paa Helgeland|Víkingarnir á Hálogalandi]]» etter [[Norge|norske]] [[Henrik Ibsen]]. Dessuten skrev han selv jule- og nyttårsbøker fra 1903 til 1906, samt skuespillet «Vár» (1904). Símun skrev også boken ''Jólasálmar og morgun- og kvøldsálmar'' (1913) sammen med Jákup Dahl, og var innom som redaktør en periode i avholdsbladet ''[[Dúgvan]]'' fra 1927 til 1928. I januar 1907 kom barne- og ungdomsbladet ''Ungu Føroyar'' for første gang ut, med Símun av Skarði og [[Símun Pauli úr Konoy]] som ansvarlige redaktører.

== Bibliografi ==
* 1906 – ''[[Tú alfagra land mítt]]''
* 1913 – ''Jólasálmar og morgun- og kvøldsálmar''. Med [[Jákup Dahl]]. 30 sider. Forlagið Fram
* 1906 – ''Vár: sjónleikur í fimm pørtum'', 2. utgave. 67 sider. Ungu Føroyar
* 1920 – ''Víggja Glúms søga'', oversettelse
* 1925 – ''Snjóhvíta'', oversettelse
* 1937 – ''Strondin bláa'', oversettelse
* 1949 – ''Víkingarnir á Hálogalandi''
* 1998 – ''Streingir, ið tóna I: Yrkingar''. 176 sider. Forlagið Fannir. ISBN 99918-49-20-3
* 1999 – ''Streingir, ið tóna II: Søguligar greinir, skaldskapur og søga''. 257 sider. Forlagið Fannir. ISBN  99918-49-25-4
* 2000 – ''Streingir, ið tóna III: Skald og skaldskapur, mál og upplýsing, mentan ....''. 446 sider. Forlagið Fannir. ISBN 99918-49-27-0
* 2001 – ''Streingir, ið tóna IV: Søgur og ævintýr''. 274 sider. Forlagið Fannir. ISBN 99918-49-31-9. 
* 2002 – ''Streingir, ið tóna V: Søgur og ævintýr''. 102 sider. Forlagið Fannir. ISBN 99918-49-31-9. 
* 2003 – ''Streingir, ið tóna VI: Vár og Víkingarnir á Hálogalandi''. 161 sider. Forlagið Fannir. ISBN 99918-49-37-8
* 2005 – ''Streingir, ið tóna VII: Skaldsøgan Strondin bláa eftir Kristmann Guðmundsson''. Forlagið Fannir. ISBN 99918-49-38-6

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.snar.fo/alfroei/alfroei/rithoevundar/skari_simun_av/ Símun av Skarði]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} på ''snar.fo'' {{Språkikon|færøysk|færøysk}}
* [http://www.denstoredanske.dk/index.php?title=Erhverv%2C_karriere_og_ledelse/P%C3%A6dagogik_og_uddannelse/H%C3%B8jskoler_og_oplysningsforbund/S%C3%ADmun_av_Skar%C3%B0i Símun av Skarði] i Den Store Danske Encyklopædi {{Språkikon|dansk|dansk}}

{{Portal|Litteratur|Færøyene}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Skardi, Simun}}
[[Kategori:Færøyske pedagoger]]
[[Kategori:Færøyske forfattere]]
[[Kategori:Færøyske lyrikere]]
[[Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer]]
[[Kategori:Portal:Færøyene/artikler]]
[[Kategori:Fødsler i 1872]]
[[Kategori:Dødsfall i 1942]]