Redigerer Ryggsøyle

[[Fil:Gray 111 - Vertebral column.png|thumb|upright|Ryggsøyla til mennesket sett fra siden.]]
'''Ryggsøylen''' (''columna''), også kalt '''ryggraden''',<ref> [https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=ryggsøyle&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «ryggsøyle»], ''Bokmålsordboka''. Sitat: «virvelsøyle, ryggrad»</ref> består av små enkeltknokler kalt '''virvler''' eller '''ryggvirvler''' og finnes hos alle [[virveldyr]]. [[Menneske]]r har normalt 33–34 virvler, men antallet varierer hos andre [[art]]er. Mellom virvlene er det mellomvirvelskiver av brusk med et mykt geléaktig materiale i midten. Den fungerer som støtpute.

Mellom hver virvel finnes også sideledd (styringsledd), som sammen med flere lag muskler tillater bevegelser og sørger for stabilitet. De ytre lagene med store muskler er viktigst for ryggens bevegelse. De innerste lagene med mindre muskler sørger mest for stabilitet. Noen betegner dem som bardunene som holder masten på plass.

Satt sammen danner virvlene en fleksibel søyle – ryggsøylen.

== Opphav og inndeling ==
Ryggsøylen har sitt opphav i [[ryggstreng]]en hos lavere [[ryggstrengdyr]]. Hos virveldyrene er ryggstrengen helt eller delvis erstattet av segmenter av [[beinvev]]. Hos [[bruskfisker]] er ryggvirvlene spoleformede og delvis av brusk, mens de fleste beinfisk har en mer kompleks bygning av ryggknokler av bein. Hos [[tetrapoda|landlevende virveldyr]] må ryggsøylen bære dyrets vekt på land, og ryggsøylen er kraftigere og mer spesialisert. Over ryggsøylen ligger [[ryggmarg|ryggnerven]], og denne er beskyttet av en serie bueformede elementer kalt neuralbuer. Disse er mer eller mindre fast sammenvokst med virvlene, slik at hver virvel består av et mer eller mindre sylindrisk hovedelement og en beinbue med åpning for ryggnerven.

For å kunne bære dyr på land er lemmene festet i ryggsøylen. Virvlene over hofta er spesialiserte og utgjør en del av hoftebeinet ([[korsbein]]et hos [[pattedyr]]. Skulderbladene er ikke like fast festet i ryggsøylen, men likevel er det gjerne tydelig forskjell på bryst- og halsvirvler. De fremre virvlene i kroppen bærer også [[ribbein]], slik at det totalt blir fem distinkte regioner av ryggsøylen:

* Halsvirvler (også kalt nakkevirvler og cervikalvirvler, de fleste pattedyr har 7, fugler kan ha mange)
* Brystvirvler (med ribbein)
* Bukvirvler (med ribbein hos fisk og enkelte typer [[krypdyr]]
* Korsvirvler (Sammenvokst til et tydelig [[korsbein]] hos frosk, de fleste pattedyr og krypdyr.
* Halevirvler (har en struktur som likner neuralbuene på undersiden som beskytter [[aorta]])

Antall og lengde på de enkelte elementene kan variere, men hos pattedyr er den med svært får unntak 7 halsvirvler, selv hos [[sjiraff]].

== Virvler hos mennesket ==
Ryggsøylen har en spesiell funksjon hos menneskene. Siden vi er det største dyret på to fot i verden må ryggsøylen ta av støtet fra hele overkroppen når vi går og løper. For å gjøre dette er ryggsøylen svakt s-formet. Som en stiv metallfjær er ryggsøylen svært fleksibel og demper sammen med en tykk isolasjon av brusk støtet svært effektivt. Uten denne egenskapen ville hjernen utsettes for et enormt trykk.

Inne i ryggsøylen går det en tykk nervebunt. Ryggmargen er en livsviktig "telefonkabel" som opprettholder kontakten mellom hjernen og resten av kroppen. De store og kraftige knoklene beskytter disse livsviktige nervene. Ryggsøylen består av:

* 7 [[halsvirvel|halsvirvler]] (''cervicalcolumna'')
* 12 [[bryst]]virvler (se også [[thorax]]) (''thoracalcolumna'')
* 5 [[lende]]virvler/[[bukvirvler]] (''lumbalcolumna'')
* 5 [[korsbein]]svirvler/[[korsvirvler]] (''sacrum'')
* 4-5 [[haleben|halevirvler]] (''coccyx'')

== Virvlenes oppbygging ==
Hver virvel består av en massiv [[bein]]blokk, som er nesten [[sylinder]]formet. De er flate over og under der det er en [[brusk]]skive mellom virvlene. I midten av bruskskiven er det en liten klump med et [[gele]]aktig stoff. Dersom det blir en sprekk i bruskskiven kan denne geleaktige massen presses bakover mot ryggmargen og nerverøttene som er nervegrenene fra ryggmargen som går ut til begge sider. Denne tilstanden kalles [[prolaps]]. På baksiden av hver ryggvirvelcorpus går det en beinbro som danner [[ryggmargskanal]]en og som [[neuralbue]]ne er festet på.

Fra de 12 brystvirvlene går det [[ribbein]] ut til begge sider som danner [[brystkassen]]. [[Sakralvirvel|Sakralvirvlene]] vokser sammen senere til [[korsbein]]et (''os sacrum''). De 4–5 [[halevirvel|halevirvlene]] vokser sammen til [[halebein]]et (''os coccygis'') hos [[primater]] uten [[hale]]. Fordi søylene har mange virvler og ikke bare en enkelt knokkel blir [[bol]]en og [[hode]]t uavhengig bevegelig gjennom [[hals]]ens bevegelighet.

== Se også ==
* [[Spinalnerve]]
* [[Skjelett]]
* [[Thorax]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}


{{Stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Anatomi]]
[[Kategori:Skjelettet]]