Redigerer Ryfylkeheiane

{{Infoboks fjell
| bilde = Lysebotn Lysefjord 2004 2.jpg
| bildetekst = Lysebotn er utgangspunktet for den urgamle «Skinnveien» over til Setesdalen.
| andre navn = 
| høyde = 
| pf = 
| kommune = [[Odda]], [[Suldal]], [[Hjelmeland]], [[Forsand]], [[Gjesdal]], [[Bjerkreim]], [[Lund (Rogaland)|Lund]]
| område =Skogløse områder i [[Ryfylke]] i<br />[[Rogaland]] 
| koord utm = 
| første = 
| kartblad = 
}}
'''Ryfylkeheiane''' er en samlebetegnelse for fjellområdene i [[Ryfylke]], og vest for [[Blåsjø]]. Heiene ligger vest for [[Setesdalsheiene]] Avgrensningen i nord er [[Hardangervidda]] ved [[Røldal]]-[[Haukelifjell]]. De viktigste kommunene hvor fjellene ligger, er [[Suldal]], [[Hjelmeland]], [[Forsand]], [[Gjesdal]], [[Bjerkreim]], og [[Lund (Rogaland)|Lund]]. Skillet mot Setesdals vesthei mot øst er ikke skarpt og ofte betrakter man Setesdalsheiene-Ryfylkeheiane samlet.

Det er få topper over 1.300 meter. Heiene består av [[grunnfjell]], og har typisk høyfjellsflora. Det er flokker av [[villrein]] i Ryfylke- og Setesdalsheiene, og en del vandreruter og [[turisthytte]]r tilhørende [[Stavanger turistforening]]. Ryfylkeheiane er utbygd med meget betydelig [[vannkraft]]-produksjon, noen av landets kraftigste vannkraftverk omfatter [[Suldal I kraftverk|Suldal I-II]], [[Blåsjø]] ([[Ulla-Førrekraftverkene]] med bl.a [[Saurdal kraftverk|Saurdal]] og [[Kvilldal kraftverk|Kvilldal]], Norges kraftigste) som alle har en effekt over 300 [[MW]]. Innsjøen Blåsjø har et produksjonspotensial på nesten 8 TWh, tilsvarende seks-sju prosent av all norsk kraftproduksjon.

==Natur og geografi==
Ryfylkeheiane er den del av det [[svekonorvegiske grunnfjellsskjold]], som er 1 milliard år gammelt eller noe mer. Grunnfjellet har sprekke- og svakhets soner som strekker seg som rutenett nordøst-sørvest, og mange av de store innsjøene i øst ligger orientert etter disse sonene.<ref name="Honoria Bjerknes Hamre 2006">Honoria Bjerknes Hamre, ''Fjellet'', Cappelen 2006, side 148-149.</ref> For ca 600 millioner år siden sank grunnfjellet i havet og ble gjennom millioner av år dekket av noen tusen meter tykke sedimenter hvor det nederst ble dannet [[fyllitt]]. Under den [[kaledonske fjellkjedefolding]] 200 millioner år senere ble dette sedimentære dekket hevet opp, og noen steder førte fjellfoldingen til at eldre gneis ble lagt som en kappe over de nå hevede sedimentmassene. I [[kvartær]]-tiden ble sediment- og fyllitt-dekket slitt bort, og man finner i dag bare de nederste (eldste) lagene av dette fyllitt-dekket helt i nord mot Haukeli, nord og vest for [[Blåsjø]], og på enkelte topper utover dette.<ref name="Honoria Bjerknes Hamre 2006"/>

Siste istid avsatte både flyttblokker og [[bunnmorene]], og noen steder finner man [[dødisgrop]]er. Trollgaren er en to kilometer lang morene skapt i [[yngre dryas]] for 9.700 år siden. Det er også noen steder avsatt [[esker]]e. Mange steder er fjellet svært blankskurt, med noe flyttblokker og beskjedne mengder [[jord]]-dekke og en relativt sparsom vegetasjon. Den sure grunnfjellsbunnen gir mest grobunn for hardføre arter av [[gress]] og [[lyng]]. I de mer basiske (kalkrike) fyllitt-områdene og fyllitt-morenene finner vi mer varmekjære fjellarter som [[reinrose]], [[snøsildre]] og [[gulsildre]].

Dyrelivet omfatter blant annet [[rådyr]], [[rødrev]], [[hare]], [[lemen]], [[fjellrype]], [[villrein]] og [[gaupe]]. Det har historisk vært forekomster av [[Bjørnefamilien|bjørn]] og [[ulv]] men dette har vært lite observert de siste tiårene. I Ryfylke- og Setesdalsheiene finnes en villreinstamme på 3-4.000 dyr - med utbredelse i kommunene Odda, Suldal, Hjelmeland, Forsand, Gjesdal, Kvinesdal, Sirdal, Åseral, Hægebostad, Bygland, Bykle, Valle, Vinje, Tokke, Fyresdal og Åmli. Kraftutbyggingen har redusert beitemarkene og stengt trekkveier, med det resultat at reinstammen er presset og i dårlig form.<ref>Honoria Bjerknes Hamre, ''Fjellet'', Cappelen 2006, side 150.</ref> Området har også [[kongeørn]] med spesielt mange par nettopp i Ryfylkeheiane. [[Sur nedbør]] har redusert mange [[ørret]]-stammer i området. De kalkrike fyllitt-områdene i nord og midt i fjellområdet har noe ørret, mens [[bekkerøye]] er satt ut i de surere vannene.

==Historie==
Ryfylkeheiane er et eldgammelt [[jakt]]-område, i [[steinalderen]] var fjellområdene her og lengre nord viktige reinområder for de tidlige nordmennene. Nær Byrkjedal er det funnet rester etter jakt for 9.600 år siden. Viktige kulturminner fra denne tiden er hellere, dyregraver, ledegjerder og [[bogestelle]]r - levegger som jegerne gjemte seg bak i ly for reinens synsfelt. Det er dyregraver ved Krossvatnhytta og øst for Blåsjø. Ferdselsveiene gikk ofte i fjellet - det er lettere å vandre der enn i skogen nede i dalene. De aller viktigste ferdselsveiene går øst-vest, ikke minst mellom «Skinnvegen» mellom Setesdalen i øst, og [[Lysebotn]]. Her førte setesdølene [[skinn]] og andre naturprodukter, som de byttet mot [[korn]], [[salt]] og [[tekstil]]er fra folk i dagens Rogaland.<ref>Honoria Bjerknes Hamre, ''Fjellet'', Cappelen 2006, side 151.</ref> [[Heller]]e ved stedsnavn som ender på ''hidleren'', vitner om ferdsel og vandringsveger med overnatting i fjellet for minst 8.000 år siden.

Senere ble [[driftekar]]er vanlige i fjellet - de kjøpte unge [[storfe]] på fjordgårdene ved kysten i Ryfylke, og lot disse gresse i fjellet hele sommeren for så å selge dem om høsten i Kristiansand, Arendal eller på Østlandet. De overnattet under hellere eller i enkle steinhytter. I vikingtiden ble støler mer vanlige, mens faktiske fjellgårder oppstod først fra [[middelalderen]].

==Se også==
*[[Setesdal Vesthei – Ryfylkeheiane Landskapsvernområde]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://ut.no/omrade/4.1261/ Turforslag til Ryfylkeheiane på DNT og NRKs nettsted ut.no] 
* [http://www.villrein.no/Regionaleplaner/Setesdalsheiene/tabid/9580/Default.aspx Setesdalsheiene (og Ryfylkeheiane)]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - ''Norsk villreinsenter''.
* A. Mossing, [http://www.villrein.no/Portals/norskvillreinsenter/Kart%20og%20databaser/villrein_setesdal_arealbrukskart_28102009_800dpi.pdf Arealbrukskart]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - over villreinstammen i Ryfylkeheiane.
{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Rogalands geografi]]
[[Kategori:Ryfylke]]