Redigerer Russofobi

[[File:We Stand with Ukraine 2022 Helsinki - Finland (51906116955).jpg|thumb|Demonstrasjoner mot [[Russlands invasjon av Ukraina 2022]], her i Finland, omtales av russiske myndigheter som «russofobi». Den russiske regjeringen har anklaget Finland for å være «et av de mest russofobiske landene i Europa, etter Sverige».<ref name=e24 />]]
'''Russofobi''' eller '''russerfiendtlighet''' er en negativ holdning til eller frykt for [[Russland]], [[russere]] eller [[russisk kultur]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1972 | tittel = Gyldendals store konversasjonsleksikon | isbn = 8205002673 | isbn = 8205002681 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082908043 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1980 | tittel = Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon | isbn = 8257300217 | isbn = 8257300349 | isbn = 8257300373 | isbn = 8257300381 | isbn = 8257302430 | isbn = 8257302449 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071005050 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Whitehead, Tony | utgivelsesår = 1986 | tittel = Frykt og fobier | isbn = 8209102761 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051308187 | side = }}</ref> Det er et uttrykk for [[Xenofobi|fremmedfrykt]] mot russere og er det motsatte av [[Russofil|russofili]] Begrepet er omstridt blant annet fordi det blir brukt i politisk argumentasjon som en kritikk av påstått vestlig holdning til Russland. Begrepet blir til dels omtalt i anførselstegn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/russlands-ambassador-teimuraz-ramishvili-skryter-av-norges-behandling-av-russere-1.15930699|tittel=Russlands ambassadør Teimuraz Ramishvili skryter av Norges behandling av russere| besøksdato=2022-06-16| dato=2022-04-13| fornavn=Christian| etternavn=Kråkenes| språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name="minervanett">{{Kilde www|url=https://www.minervanett.no/erlend-loe-krig-russland/frykter-norske-medier-kan-bli-taleror-for-russisk-propaganda/406470|tittel=Frykter norske medier kan bli talerør for russisk propaganda| besøksdato=2022-06-16| dato=2022-05-12| fornavn=Magnus Nordmo| etternavn=Eriksen|språk=nb-no|verk=www.minervanett.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3424125253|tittel=Putin fordømmer «russofobi» på seiersdagen| besøksdato=2022-06-16| dato=2021-05-09| forfatter=NTB|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref><ref name=vl /> Det er blitt brukt hyppigere siden [[Russlands invasjon av Ukraina 2022]], blant annet i [[propaganda i Den russiske føderasjon|russisk propaganda]], der vestlige reaksjoner omtales som «russofobi».<ref name=minervanett /> Demonstrasjoner til støtte for Russlands invasjon av Ukraina har for eksempel blitt omtalt av russiske myndigheter og prorussiske miljøer som demonstrasjoner mot «russofobi».<ref>{{Kilde www|url=https://filternyheter.no/propagandakrigen-dette-hevder-norske-prorussere-er-de-alternative-arsakene-bak-invasjonen-av-ukraina/|tittel=Russlands forsvarere i Norge: Hevder dette er de «alternative» årsakene til Ukraina-krigen| besøksdato=2022-06-16| dato=2022-05-09|fornavn=Marie Lytomt|etternavn=Norum·|språk=nb-NO| verk=Filter Nyheter}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.fvn.no/mening/leder/i/EaMd5A/krigen-har-ikke-to-likeverdige-sider|tittel=(+)Krigen har ikke to likeverdige sider|besøksdato=2022-06-16|dato=2022-04-25|etternavn=Fædrelandsvennen|språk=no|verk=fvn.no}}</ref><ref name="vl">{{Kilde www|url=https://www.vl.no/meninger/kommentar/2022/04/07/vanlege-russarar-ber-eit-stort-ansvar/| tittel=Vanlege russarar ber eit stort ansvar| besøksdato=2022-06-16| forfatter=Emil Erstad|språk=no|verk=Vårt Land}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ao.no/5-128-297472|tittel=Demonstrerer mot «demonisering av russisk kultur»| besøksdato=2022-06-16|dato=2022-04-24|forfattere=Hanne Siri Midtlyng, Ingrid Renate Cogorno, Emma|etternavn=Glimstad|språk=no|verk=Avisa Oslo}}</ref>

==Etymologi og begrepshistorie==
Etter sin etymologi betyr det en [[fobi]] for russere, og skal forstås som et uttrykk for [[Xenofobi|fremmedfrykt]] mot russere, og er det motsatte av [[Russofil|russofili]].

Russofobi ble blant annet brukt om holdninger i [[Finland]] til Sovjetunionen i etter frigjøringen fra Russland, etterkrigstiden og under [[den kalde krigen]]. Russofobi medvirket blant annet til å styrke den nasjonale enheten etter løsrivelsen i forbindelse den russiske revolusjonen. Russofobi var for en stor del forsvunnet på 1980-tallet.<ref>Luostarinen, H. (1989). Finnish Russophobia: The story of an enemy image. ''Journal of Peace Research'', 26(2), 123-137.</ref>

«Russofobi» ble brukt om russiske/sovjetiske forfattere som på 1980-tallet publiserte verker med anti-russiske holdninger som krenket den nasjonale verdighet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Andrésen, Rolf-Inge Vogt  | utgivelsesår = 1993 | tittel = "April" og vårløsningen i Den sovjetiske forfatterforening | isbn = 8290250592 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetet i Oslo, Slavisk-baltisk avdeling | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009082404023 | side = }}</ref> Den russiske matematikeren og nasjonalisten [[Igor Sjafarevitsj]] hevdet på slutten av 1980-tallet at «et lite folk» (jødene) led av russofobi og var ute etter å knekke «et stort folk» (russerne).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Neumann, Iver B.  | utgivelsesår = 1991 | tittel = Splittelse og samling: Sovjetunionen, EF og den nye europeiske orden | isbn = 8200029484 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110501006 | side = }}</ref>

==Historikk==
[[Bilde:Puck magazine, 1903 April 22.jpg|miniatyr|Det amerikanske magasinet ''[[Puck (magasin)|Puck]]'' fra 1903 fremstiller Russland som en blodtørstig krigshisser på Balkan med Frankrikes president [[Émile Loubet]] i klørne.]]
I det [[1200-tallet|13. århundre]] sprang negative fremstillinger av russerne ut av religiøse holdninger i forbindelse med striden mellom [[Den tyske orden]] og østkirken, som oppsto da kristendommen ble splittet i [[Det store skisma 1054|Det store skisma]] i [[1054]]. For eksempel ble russerne karakterisert som «vantro» plyndrere i den [[Livland|livlandske]] rimkrøniken,  som ble til på 14- og 1500-tallet.

Ved begynnelsen av det 16. århundre fører de seks russisk-[[Litauen|litauiske]] kriger (1487–1570) og [[Livlandskrigen]] (1558–1582) til ytterlige rivalisering mellom forskjellige fyrster, slik at [[Sigismund I av Polen]] skrev til europeiske kongehus og [[pave]]n med en advarsel om at «moskovittene» var kristendommens fiender som hadde slått seg sammen med [[Tyrkia|tyrkere]] og [[tatar]]er for å knuse den.<ref name="Poe">{{kilde bok|forfatter=Marshall T Poe|år= 2001| url=https://books.google.com/books?id=bvLHqFOTLL4C&pg=PA21A1| tittel=People Born to Slavery: Russia in Early Modern European Ethnography, 1478–1748| forlag= Cornell University Press| isbn=ISBN 0-8014-3798-9| side=21}}</ref>

[[Peter den stores testamente]], et forfalsket dokument, stimulerte russofobiske forestillinger og holdninger på 1800-tallet. Napoleon sørget personlig for utarbeidelse av propaganda om trusselen fra det barbariske og ufullstendig europeiserte Russland.<ref>Resis, A. (1985). Russophobia and the “Testament” of Peter the Great, 1812–1980. ''Slavic Review'', 44(4), 681-693.</ref> Etter 1815 var fremstillingen av Russland i fransk presse egnet til å skape frykt. Franske utgivere drev nærmest anti-russiske kampanjer og medvirket til at Frankrike deltok i Krim-krigen. Russofobier kan spores i pamfletter og reiselitteratur såvel som i diplomatiets rapporter.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Origins of Russophobia in France: 1812-1830|publikasjon=American Slavic and East European Review|doi=10.2307/3004165|url=https://www.jstor.org/stable/3004165|dato=1958|fornavn=Raymond T.|etternavn=McNally|serie=2|bind=17|sider=173–189|issn=1049-7544|besøksdato=2022-11-02}}</ref> [[Glenn Diesen]] mener å kunne vise at russofobi historiske springer ut av propaganda. Fyodor Tyutchev introduserte begrepet i 1867 for å beskrive den irrasjonelle frykten for russernes anderledeshet. I forestillingen om Europa er Russland ofte utelatt og betraktet som noe annet. Russerne har på denne bakgrunn blitt oppfattet eller fremstilt stereotypt som tilbakestående og underlegent europeisk sivilisasjon.<ref>Diesen, G. (2022). ''Russophobia: Propaganda in International Politics.'' Springer https://link.springer.com/book/10.1007/978-981-19-1468-3</ref>

I Norge og Sverige oppsto på 1800-tallet en viss russofobi knyttet til at Russland krevde grenseforskyvninger helt i nord for å få tilgang til isfrie havner. Innvandring til Finnmark fra det russisk-kontrollerte Finland knyttet minoritetsspørsmål til utenrikspolitikk.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Trekk fra forsvarets historie i Finnmark | utgivelsessted = Alta | forlag = Alta bataljon | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009072100104 | side = }}</ref>

[[Karl Marx]] skal ha hatt en sterk motvilje mot slaviske folk, en russofobi, som grenset til [[rasisme]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Elster, Jon  | utgivelsesår = 1988 | tittel = Hva er igjen av Marx? | isbn = 8200184927 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031406074 | side = }}</ref>

Sovjetunionens kontroll over Øst-Europa etter [[andre verdenskrig]], blant ved at liberaliseringen i [[Tsjekkoslovakia]] (1968) og i Ungarn (1956) ble stanset militært, ledet til anti-sovjetiske og til dels russofobe holdninger.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Werth, Alexander  | utgivelsesår = 1974 | tittel = Russland - håp og frykt | isbn = 8205062242 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071100088 | side = }}</ref>

Under [[Sovjetunionen]] var de sentralasiatiske delrepublikkene for en stor grad dominert av etniske russere. Sentralasiatene oppfattet russere som arrogante og oppdragne fremmede, og etter oppløsningen av Sovjetunionen ble etniske russere omtalt som okkupanter, migranter og fremmede - russiske aviser skrev på 1990-tallet om tiltagende russofobi og russiskfiendtlighet i Sentral-Asia.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Grannes, Alf  | utgivelsesår = 1994 | tittel = Etnisk nasjonalisme: folkegrupper og konflikter i Kaukasia og Sentral-Asia | isbn = 8251832535 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = TANO | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091706011 | side = }}</ref>

== I nyere tid ==

=== Globalt ===
I oktober 2004 offentliggjorde den internasjonale organisasjonen [[Gallup Poll]] en meningsmåling over negative holdninger ovenfor Russland og russere. Meningsmålingen viste at det fortsatt eksisterte en sterk base med negative holdninger om russere i [[Europa]] og [[vesten]] generelt. På global basis viste det seg at Russland var det minst populære landet blant [[G-8]] landene. Den prosentvise andelen av landenes befolkning som hadde en veldig eller en delvis negativ holdning til Russland var 73 % i [[Kosovo]], 62 % i [[Finland]], 57 % i [[Norge]], 42 % i [[Tsjekkia]] og [[Sveits]], 37 % i [[Tyskland]], 32 % i [[Danmark]] og [[Polen]], og 23 % i [[Estland]]. Samlet i disse landene hadde 31 % et positivt syn på Russland.

Den 22. juni 2022 rapporterte Pew Research at i samtlige 16 land hvor et utvalg av befolkningen var blitt spurt både i 2020 og 2022, hadde innstillingen til Russland blitt mye mer negativ i løpet av de to årene.  Blant de totalt 18 landene som ble undersøkt i 2022, hadde i median en andel på 85 % av befolkningen en negativ innstilling til Russland. <ref>[https://www.pewresearch.org/global/2022/06/22/ratings-for-russia-drop-to-record-lows/ «3. Ratings for Russia drop to record lows»], Pew Research, 22. juni 2022</ref>

=== I Vesten ===
Noen{{Hvem}} russere og vestlige kommentatorer har uttrykt bekymring rundt at de vestlige mediene har et altfor negativt syn på Russland. Noen russere har til og med gått så langt som å kalle det en «informasjonskrig».<ref>[https://web.archive.org/web/20051229023637/http://www.cdi.org/russia/johnson/9328-28.cfm "Pravda" on Potomac], by Edward Lozansky, [[Johnson's Russia List]], December 2005</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20050126094839/http://www.cdi.org/russia/johnson/9023-24.cfm Why are the American media, both liberal and conservative, so unanimously anti-Russian?], by Ira Straus, [[Johnson's Russia List]], January 2005</ref><ref>{{språkikon|Ru}} [http://www.km.ru/infowar/index.asp?data=09.06.2007%2017:40:00&archive=on&noasid=true Western Media "put" Russia "to the place"] {{Wayback|url=http://www.km.ru/infowar/index.asp?data=09.06.2007%2017:40:00&archive=on&noasid=true |date=20080222040522 }}, by km.Ru, June 2007</ref> I 1995 rapporterte the Pew Research Center for the People and the Press at medienes dekning av Russland og dets president [[Boris Jeltsin]] i all hovedsak var negativt rettet, selv om nasjonale meningsmålinger viste at befolkningen i vesten fikk mer positive holdninger til Russland, og stort sett var ukritiske til Jeltsin.<ref>[http://people-press.org/reports/pdf/19951031.pdf 1995 report of the Pew Research Center for the People and the Press]   {{Wayback|url=http://people-press.org/reports/pdf/19951031.pdf |date=20070926002952 }}</ref>. Selv flere tiår etter at den kalde krigen ble avsluttet blir fortsatt russerne fremstilt som  «Hollywood's go-to villains».<ref>{{Cite news|last=Kurutz|first=Steven|title=Russians: Still the Go-To Bad Guys|url=http://www.nytimes.com/2014/01/19/opinion/sunday/why-are-russians-still-the-go-to-bad-guys.html?hp&rref=opinion&_r=0|accessdate=18. januar 2014|newspaper=New York Times|date=17. januar 2014}}</ref>

I media eksisterer det flere [[Klisjé|klisjér]] om Russland og russere generelt. Flere av disse [[Stereotyp|stereotypene]] ble utviklet i løpet av den [[kalde krig]]  og ble brukt i den politiske krigen mot [[Sovjetunionen]]. Flere av disse fordommene eksisterer fortsatt og viser seg ofte når russiske relasjoner blir diskutert.<ref name="prevalence">{{Cite news|url=http://uk.reuters.com/article/topNews/idUKL0824162420070708|title=Envoy complains Britons mistreat Russians|date=2007-07-08|accessdate=2007-07-30|publisher=Reuters|archivedate=2008-02-21|archiveurl=https://web.archive.org/web/20080221194733/http://uk.reuters.com/article/topNews/idUKL0824162420070708|url-status=yes}}</ref><ref>[http://www.guardian.co.uk/comment/story/0,,1809314,00.html "The west's new Russophobia is hypocritical - and wrong"], ''[[The Guardian]]'',  June 30, 2006</ref><ref>Forest, Johnson, Till. Post-totalitarian national identity: public memory in Germany and Russia.  ''Social & Cultural Geography'', Volume 5, Number 3, September 2004. Routledge.</ref>

EUVsDisinfo.eu, et nettsted drevet av [[EU]] for å avdekke og svare på russiske desinformasjonskampanjer, hevder at påstander om «russofobi» er en teknikk for å lære det russiske folk å frykte og hate verden rundt dem, og at russiske statskontrollerte media bruker uttrykket for å bortforklare utenlandsk kritikk av russisk politikk.<ref>[https://euvsdisinfo.eu/the-russophobia-myth-appealing-to-the-lowest-feelings/# «The "Russophobia" myth: Appealing to the owest feeings»], EUVsDisinfo.eu, 3. juli 2017</ref>

I en tale i [[Sikkerhetsrådet]] i [[Forente Nasjoner]] under [[Russlands invasjon av Ukraina 2022]] beskrev historikeren [[Timothy Snyder]] de russiske påstandene om russofobi som en strategi dels for å rettferdiggjøre russiske angrep og krigsforbytelser mot andre nasjoner, dels for å få oppmerksomheten bort fra russiske overgrep og over på angivelig rettferdige følelser blant russere. Russiske følelser settes høyere enn livene til ikke-russere. Aggressoren Russland framstiller seg selv som et offer for russofobi fra andre.  Ifølge Snyder er referansen til «fobi» er en antydning om at motstanderne lider av mental sykdom og må bekjempes. At land som Ukraina motsetter seg angrep og okkupasjon blir dermed en russisk begrunnelse for å angripe og okkupere dem. Snyder mener at i virkeligheten er skaden på det russiske folk og russisk kultur en direkte følge av en lang rekke handlinger fra den russiske ledelsen; han nevner 10 områder hvor han mener dette er tilfelle, blant annet ødeleggelse av ytringsfrihet og fri journalistikk i Russland, russiske massedrap i Ukraina hvor russisksråklige ukrainere blir rammet, og russiske soldater som omkommer under russiske angrep.<ref>[https://snyder.substack.com/p/playing-the-victim «Playing the Victim»], Timothy Snyder, 15. mars 2023</ref>

Fergus John Eckersley, Storbritannias utsending til Forente Nasjoners Sikkerhetsråd, har beskrevet påstander om russofobi som bare én av mange unnskyldninger for Russlands angrep mot Ukraina.<ref name="FN">[https://press.un.org/en/2023/sc15226.doc.htm «‘Russophobia’ Term Used to Justify Moscow’s War Crimes in Ukraine, Historian Tells Security Council»], pressemelding fra Forente Nasjoner, 14. mars 2023</ref>

Diara Dime Labille, Frankrikes utsending til Forente Nasjoners Sikkerhetsråd, har hevdet at Russland ikke vil vinne krigen mot Ukraina ved å dyrke myten om russofobi.<ref name="FN"/>

Arian Spasse, Albanias utsending til Forente Nasjoners Sikkerhetsråd, har sagt at grunnen til at Russland blir isolert, ikke skyldes russofobi, men at verden ikke godtar Russlands brudd på internasjonal lov.<ref name="FN"/>

===I Norge===
{{Objektivitet-seksjon|Forsøk på diskredittering av begrepet}}
På norsk var begrepet lite brukt i skriftlige kilder før [[Russlands anneksjon av Krim i 2014]].{{tvilsomt}} Betegnelsene forekommer 13 ganger i norske aviser i perioden 1950–2000.<ref name=nb>[https://www.nb.no/search?q=Russofobi&mediatype=aviser&sort=datedesc&fromDate=20000101&toDate=20221231 Treff i aviser], Nasjonalbiblioteket.</ref>{{ikke i angitt kilde}} I 2014 gjorde [[Stein Ørnhøi]] begrepet kjent i en kommentarartikkelen "Russofobi"; denne, og hans artikkel "Vi som hater USA", ble «oversatt til russisk og delt hundrevis av ganger av russiske nasjonalister og høyreekstreme».<ref>{{ Kilde avis | dato = 2014-12-10 | tittel = Får uønskede Russland-venner|avis=Fremtiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_20141210_129_286_1 | side = }}</ref> Siden 2014 har begrepet blitt brukt sporadisk, noen ganger omtalt i anførselstegn, vanligvis knyttet til [[Den russisk-ukrainske krigen]] og reaksjoner på denne krigen, typisk gjennom at russiske myndigheter og prorussiske miljøer hevder at ulike vestlige reaksjoner eller demonstrasjoner mot Russland, bunner i «russofobi».<ref name=nb /> En norsk diplomat sa i juli 2022 at "jeg hater russere", mens hun var i en hotellresepsjon i byen Murmansk. Murmansk-guvernør Andrej Tsjibis hevdet at dette var utslag av norsk russofobi.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/norsk-diplomat-i-russland_-_-jeg-hater-russere-1.16053147|tittel=Norsk diplomat i Russland: – Jeg hater russere|besøksdato=2022-10-30|forfattere=Pedja Kalajdzic, Hilda Lishaugen Nyfløt, Kristina Kalinina|dato=2022-07-30|fornavn=Pedja|etternavn=Kalajdzic|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

===Russisk syn===
I perioden 2001 til 2013 brukte det russiske utenriksdepartementet ordet «russofobi» sjeldent.  Bruken økte kraftig i 2014 og utover.<ref>«"Russophobia" in Official Russian Political Discourse», forskningsrapport av Neil Robertson, University of Limerick, januar 2020</ref>

<!-- hele setningen er ren videreformidling av Kremls versjon, basert på en «slideshare»-side som «kilde»: Negative synspunkter om Russland i [[Massemedier|massemediene]] kan på lik linje med de negative stereotypene av russerne, skape et bilde der russerne er 
innrammet som fienden.<ref>[http://www.slideshare.net/zarycki/Postcolonial-Debate-in-Poland-and-its-Relationship2 Post-Colonial Debate in Poland]</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.kuwi.europa-uni.de/de/lehrstuhl/vs/anthro/habilprom/macgilchrist_felicitas/index.html |tittel=Framing Russia: The construction of Russia and Chechnya in the western media. |besøksdato=2014-06-29 |arkiv-dato=2014-02-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140201202236/http://www.kuwi.europa-uni.de/de/lehrstuhl/vs/anthro/habilprom/macgilchrist_felicitas/index.html |url-status=død }}</ref>-->
Som reaksjon på [[Finland]]s og [[Sverige]]s søknad om [[NATO]]-medlemskap, påstod Vladimir Putins personlige utsending Sergej Markov at «Finland er et av de mest russofobiske landene i Europa, etter Sverige».<ref name="e24">{{Kilde www|url=https://e24.no/i/Qo8wLJ|tittel=Russland advarer Finland mot å bli Nato-medlem|besøksdato=2022-06-16|språk=nb|verk=e24.no}}</ref>

Putin hevdet i sin tale 30. september 2022 at den vestlige russofobien og den utilslørte ondskapen mot Russland hos de vestlige eliter skyldes at Russland ikke lot seg kolonisere og i stedet var en likeverdig partner.<ref>{{Kilde avis|tittel=7 key moments in Putin’s annexation speech|url=https://www.washingtonpost.com/world/2022/09/30/putin-speech-ukraine/|avis=Washington Post|besøksdato=2022-11-02|issn=0190-8286|språk=en-US|sitat=“I emphasize that one of the reasons for the centuries-old Russophobia, the undisguised malice of these Western elites toward Russia is precisely that we did not allow ourselves to be robbed during the period of colonial conquests. We forced the Europeans to trade for mutual benefit,” he said.}}</ref>  Under seremonien der han erklærte de ukrainske oblastene Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja som innlemmet i Russland, hevdet han at russofobi ikke er noe annet enn rasisme.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/VP9PxJ/putin-vestens-russofobi-er-ikke-annet-enn-rasisme «Putin: − Vestens russofobi er ikke annet enn rasisme»], VG, 30. september 2022</ref>

I oktober 2022 signerte Russland, Belarus, Bolivia, Kina, Etiopia, Iran, Myanmar, Nicaragua, Nord-Korea, Syria og Venezuela et opprop til FNs Menneskerettsråd om å fordømme russofobisk hysteri samt diskriminering og forfølgelse av russere og russisktalende fra slutten av februar 2022.<ref>[https://tass.com/world/1517261 «Eleven participants in UN Human Rights Council session condemn Russophobia»], TASS, 3. oktober 2022</ref>

I november 2022 erklærte Europarådet at Russland drev med «statsstøttet terrorisme» under [[Russlands invasjon av Ukraina 2022 | Russlands invasjon av Ukraina]].  Det fikk [[Dmitrij Peskov]], talsmann for den russiske presidenten Vladimir Putin, til å hevde at situasjonen «renner over» av «vanvittig russofobi»i Vesten.<ref>[https://www.dagbladet.no/studio/nyhetsstudio/5?post=115029 «Talsmann: - Hatet renner over»], Dagbladet/RIA Novosti/Russia 1, 27. november 2022</ref>

I februar 2023 tok Valery Fadeyev, leder for Russlands menneskerettighetsrå, initiativ for å gjøre russofobi straffbart, både innenfor og utenfor Russland, i tråd med ønsker fra Vladimir Putin.<ref>[https://meduza.io/en/news/2023/02/28/russia-moves-to-criminalize-russophobia «Russia moves to criminalize ‘Russophobia’»], Meduza, 28. februar 2023</ref> 

I mars 2023 uttrykte Putin støtte til en konferanse i Moskva for Russland-elskere og oppstart av «Den Internasjonale Russofile Bevegelsen», som mottrekk mot russofobi.<ref>[https://www.themoscowtimes.com/2023/03/14/moscow-hosts-first-russia-lovers-gathering-a80475 «Moscow Hosts First ‘Russia Lovers’ Gathering»], Moscow Times, 14. mars 2023</ref>

15. mars 2023, under [[Russlands invasjon av Ukraina 2022 | Russlands invasjon av Ukraina]], hevdet Russlands FN-ambassadør Vasily Nebenzya at så lenge Ukraina fortsetter sin «russofobiske kampanje», er det umulig for Russland å oppnå fred og godt naboskap.<ref>[https://www.republicworld.com/world-news/russia-ukraine-crisis/normal-ties-with-ukraine-impossible-if-kyiv-remains-russophobic-russias-un-envoy-articleshow.html «'Zelenskyy's clique is...' | 'Normal Ties With Ukraine Impossible If Kyiv Remains Russophobic': Russia's UN Envoy»], Republic World, 15. mars 2023</ref>

== Se også ==
* [[Ukrainofobi]]
* [[Polonofobi]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.questia.com/PM.qst?a=o&d=3495927 The Genesis of Russophobia in Great Britain]
* [http://www.carnegieendowment.org/publications/index.cfm?fa=view&id=626 Anatol Lieven, ''Against Russophobia''] {{Wayback|url=http://www.carnegieendowment.org/publications/index.cfm?fa=view&id=626 |date=20180923111559 }}, 
* [[The New York Times]] ''[https://web.archive.org/web/20140218225559/http://query.nytimes.com/gst/abstract.html?res=F30710F83A5E0C708CDDAE0894DD404482&incamp=archive:search After Centuries of Enmity, Relations Between Poland and Russia Are as Bad as Ever]
* [http://www.sptimes.ru/story/7071 Sergei Yastrzhembsky: Russophobia Still Rampant]
* [http://english.pravda.ru/mailbox/22/101/398/13583_BBC.html More Russophobia in International Press]
* [http://www.themoscowtimes.com/news/article/corruption-russophobia-weigh-on-poland/225569.html Corruption, Russophobia Weigh on Poland]
* [http://jpr.sagepub.com/cgi/content/abstract/26/2/123 Finnish Russophobia: The Story of an Enemy Image]
* [http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2008/dec/13/russia-west-media-stereotypes Battling Russophobia], Guardian, 2008, av Anna Matveeva
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Russland]]
[[Kategori:Sosialfilosofi]]
[[Kategori:Forskjellsbehandling]]
[[Kategori:Ikke-medisinske fobier]]
[[Kategori:Rasisme]]
[[Kategori:Hat]]
[[Kategori:Propaganda]]