Redigerer
Russlands invasjon av Ukraina 2022
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{infoboks slag | navn = Russlands invasjon av Ukraina 2022 | konflikt = [[Krigen i Ukraina]] | sted = [[Ukraina]] | dato = [[24. februar]] [[2022]]– | resultat = Pågående: Russiske bakkestyrker har gått inn i Ukraina fra [[Russland]], [[Krim]] og [[Belarus]]. | bilde = 2022_Russian_invasion_of_Ukraine.svg | part1 = {{flagg|Russland|lenke}} | styrke1 = {{flagg|Russland}} '''Russland:'''<br/>{{formatnum:175000}}–{{formatnum:190000}}<ref>{{Kilde avis|tittel=Russia Positioning Helicopters, in Possible Sign of Ukraine Plans|url=https://www.nytimes.com/2022/01/10/us/politics/russia-ukraine-helicopters.html|avis=The New York Times|dato=2022-01-10|besøksdato=2022-02-24|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Julian E.|etternavn=Barnes|fornavn2=Michael|etternavn2=Crowley|fornavn3=Eric|etternavn3=Schmitt}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Citing U.S. Intelligence, Biden Says Putin Has Decided to Invade Ukraine|url=https://www.nytimes.com/live/2022/02/18/world/russia-ukraine-biden-putin|avis=The New York Times|dato=2022-02-18|besøksdato=2022-02-24|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Michael D.|etternavn=Shear}}</ref><br/> | part2 = {{flagg|Ukraina|lenke}} | kommandant1 = {{flagg|Russland}} [[Vladimir Putin|V. Putin]]<br/> | kommandant2 = {{flagg|Ukraina}} [[Volodymyr Zelenskyj|V. Zelenskyj]]<br/> | styrke2 = {{flagg|Ukraina}} '''Ukraina:'''<br/>{{formatnum:209000}} (forsvaret)<br/>{{formatnum:102000}} (paramilitære)<br/>{{formatnum:900000}} (reserve)<ref>The military balance 2021. Abingdon, Oxon: International Institute for Strategic Studies. 2021. ISBN 978-1-03-201227-8</ref><!---<br> {{flagg|USA}} '''USA:'''<br/>{{formatnum:2500}} (frivillige){{tr}}<br/>---> }} '''Russlands invasjon av Ukraina 2022''' begynte tidlig om morgenen 24. februar, da [[Russlands væpnede styrker|russiske styrker]] gjennomførte et stort angrep på [[Ukraina]]. Dette var en kraftig opptrapping av [[krigen i Ukraina]], som har pågått siden 2014 og blant annet omfattet okkupasjon av [[Krym]]. Invasjonen har ført til titusenvis av døde på hver side, og ledet til Europas største flyktningkrise siden [[andre verdenskrig]]. Om lag 8 millioner ukrainere var [[Flyktning|internflyktninger]] i juni 2022, og over 8 millioner hadde flyktet fra landet i mai 2023. I flere måneder før invasjonen hadde russiske styrker blitt samlet langs Ukrainas grenser, mens russiske talspersoner gjentatte ganger benektet at de planla å angripe. Den 24. februar 2022 kunngjorde Russlands president [[Vladimir Putin]] en «spesiell militær operasjon» for å støtte de russisk-kontrollerte utbryterområdene i [[Folkerepublikken Donetsk|Donetsk]] og [[Folkerepublikken Lugansk|Lugansk]]. Han oppga at målet var å «demilitarisere» og «denazifisere» Ukraina. Putin støttet gjenerobring av russiske områder ([[irredentisme]]), han fornektet Ukrainas rett til å eksistere og hevdet at landet var styrt av [[Nynazisme|nynazister]] som forfulgte den etniske russiske minoriteten. Minutter etter angrep russiske fly- og bakkestyrker fra nord gjennom [[Belarus]] mot [[Kyiv]], fra nordøst mot [[Kharkiv]], fra sørøst mot [[Donbass]] og fra Krym i sør mot [[Kherson]]. Den ukrainske presidenten [[Volodymyr Zelenskyj]] erklærte [[unntakstilstand]] og alminnelig [[mobilisering]]. Som en forklaring på utviklingen på bakken pekes det fra flere hold på god stridsmoral hos de ukrainske forsvarerne, og tilsvarende dårligere stridsmoral hos de russiske styrkene. Grunnet uventet sterk ukrainsk motstand trakk russiske styrker seg tilbake fra den nordlige fronten i april 2022. På den sørlige og sørøstlige fronten erobret Russland byen Kherson i mars 2022 og [[Mariupol]] i mai, etter en ødeleggende beleiring. I april 2022 innledet russiske styrker en fornyet offensiv i Donbass. Russiske styrker fortsatte å bombe både militære og sivile mål langt fra frontlinjen, inkludert Ukrainas strømforsyning. Høsten 2022 begynte ukrainske styrker mot-offensiver i sør og øst. Kort etter kunngjorde Russland den folkerettsstridige anneksjonen av fire delvis okkuperte [[Ukrainas administrative inndeling|ukrainske oblaster]] (tilnærmet norske fylker). I november 2022 frigjorde Ukraina deler av [[Kherson oblast]], inkludert byen Kherson. I februar 2023 mobiliserte Russland nær {{formatnum:200000}} for en fornyet offensiv i Donbass. I juni 2023 iverksatte Ukraina en ny mot-offensiv mot russiske styrker i Kherson, [[Zaporizjzja]] og de vestlige delene av Donetsk oblast. Etter tilbakeslag i invasjonens første uker endret Putin målet med krigen fra avnazifisering og demilitarisering av Ukraina til "frigjøring" av Donbas.<ref>{{Kilde avis|tittel=Has Putin's war failed and what does Russia want from Ukraine?|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-56720589|dato=2021-04-12|besøksdato=2024-03-03|språk=en-GB}}</ref> De militære tapstallene (døde, sårede og savnede) ble i midten av februar 2023 (etter nesten ett år med krig) anslått til å ligge på om lag {{formatnum:150000}} på hver side. Vestlig etterretning har ofte anslått de russiske tapstallene å være noe høyere enn tapene på ukrainsk side. Blant annet anslo britisk etterretning på samme tid de russiske tapstallene til over {{formatnum:175000}}. Russlands invasjon har blitt møtt med bred internasjonal fordømmelse. [[FNs generalforsamling]] vedtok resolusjon ES-11/1 som fordømte invasjonen og forlangte full tilbaketrekning av russiske styrker. [[Den internasjonale domstolen]] (FNs øverste juridiske organ) beordret Russland til å stoppe militære operasjoner og [[Europarådet]] ekskluderte Russland. Mange land innførte [[Sanksjon (folkerett)|sanksjoner]] mot Russland og dets allierte Belarus, og ga humanitær og militær hjelp til Ukraina. Det var protester verden over mot Russlands invasjon, de i Russland ble møtt med arrestasjoner og [[sensur]] av media. Over {{formatnum:1000}} utenlandske firma forlot Russland og Belarus som følge av invasjonen. [[Den internasjonale straffedomstolen]] åpnet etterforskning i mulige [[forbrytelser mot menneskeheten]], [[krigsforbrytelse]]r, [[barnebortføring]]er og [[folkemord]] under invasjonen, og domstolen utstedte en arrestordre mot president Putin i mars 2023. == Bakgrunn == {{utdypende|Den russisk-ukrainske krisen 2021–2022}} Under [[Den russisk-ukrainske krisen 2021–2022|den russisk-ukrainske krisen]] som tok til i 2021 stilte Russland en rekke krav til [[NATO]] og [[Vesten]]. Blant kravene, av Russland kalt «sikkerhetsgarantier», var forsikringer om at Ukraina aldri skal bli medlem av NATO, og at alliansen må trekke ut en rekke styrker fra [[Øst-Europa]].<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Why is Russia invading Ukraine and what does Putin want?|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-56720589|avis=BBC News|dato=2022-02-24|besøksdato=2022-02-24|språk=en-GB}}</ref> NATO avviste kravene, og Russland svarte med å oppmarsjere ([[deployere]]) store styrker mot grensen til Ukraina. Flere private selskaper har satellittfotografier av den militære virksomheten i og rundt Ukraina. Ukrainas forsvar drar nytte av disse bildene. Nytt for denne krigen er at offentligheten har tilgang til slike bilder, blant annet har det amerikanske selskapet Planet Labs lagt bildene fritt tilgjengelig på sine nettsider.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/bildene-som-endrer-krigen/75597693|tittel=Bildene som endrer krigen|besøksdato=2022-03-12|dato=2022-03-12|fornavn=Bjørn|etternavn=Sveen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> ===Energileveranser fra Russland=== Russland sto i 2021 for 45 % av EUs import av gass og dessuten 46 % av EUs import av [[kull]] samt 25 % av EUs oljeimport. EU hadde ved krigens utbrudd ikke alternative kilder som kunne erstatte leveransene fra Russland. Tyskland importerte 55 % av gassforbruket og 34 % av sitt oljeforbruk fra Russland. EU-landene betalte daglig omkring 7 milliarder kroner til Russland for disse leveransene også etter at krigen begynte.<ref>''Dagens Næringsliv'', 7. april 2022, s.2.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/kommentar/krigen-i-ukraina/energi/klima/vladimir-putin-gir-fossil-energi-nadestotet/2-1-1181258|tittel=Vladimir Putin gir fossil energi nådestøtet|besøksdato=2022-03-14|dato=2022-03-10|fornavn=Terje|etternavn=Erikstad|verk=www.dn.no}}</ref> Naturgass fra Russland utgjør 6 til 8 % av EU-landenes totale energiforbruk. Ungarn er mest avhengig av russisk gass ved at denne dekker 40 % av energiforbruket i landet. Italia, Latvia, Slovakia og Tsjekkia får rundt 20 % av sitt energiforbruk dekket av russisk gass. Halvparten av tyske boliger varmes opp med gass og 15 % av Tysklands elektrisitet produseres ved hjelp av russisk gass. Tyskland er den største kjøperen av russisk gass og har få alternativer.<ref>Ei brutal avvening. ''Dag og Tid''. 18. mars 2022, s. 4.</ref> ===Matproduksjon=== Russland og Ukraina står til sammen for nær 30 % av verdens eksport av [[hvete]]. De to landene står til sammen for 60 % verdens produksjon av [[solsikkeolje]].<ref>{{Kilde www|url=https://borsen.dagbladet.no/nyheter/et-russisk-sanksjonsgrep-som-kan-komme/75526829|tittel=- Et russisk sanksjonsgrep som kan komme|besøksdato=2022-03-31|dato=2022-03-05|fornavn=Matias|etternavn=Grinde|språk=no|verk=borsen.no}}</ref><ref>https://www.bbc.com/news/business-60610537</ref> Omtrent 25 % av råvarene til verdens samlede produksjon av [[kunstgjødsel]] kommer fra Russland. Nitrogen, [[kalium]] og fosfor er de viktigste og særlig innenfor kalium er Russland en stor produsent.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/krigen-i-ukraina-gjodselgiganten-yara-er-bekymret-for-hvordan-hoye-gasspriser-vil-pavirke-matsikkerheten/517564|tittel=Krigen i Ukraina: Gjødselgiganten Yara er bekymret for hvordan høye gasspriser vil påvirke matsikkerheten|besøksdato=2022-04-02|dato=2022-02-25|fornavn=Tuva Strøm|etternavn=Johannessen|språk=no|verk=Tu.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/5G4loz|tittel=Yara-sjefen: – Effekten av krigen er en global matmangel|besøksdato=2022-04-02|språk=nb|verk=e24.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/utenriks/yara/sanksjoner/russland/topper-i-russiske-yarapartnere-satt-pa-eus-sanksjonsliste/2-1-1182119|tittel=Topper i russiske Yara–partnere satt på EUs sanksjonsliste|besøksdato=2022-04-02|dato=2022-03-10|fornavn=Jonas|etternavn=Christensen|fornavn2=Emilie|etternavn2=Solberg|verk=www.dn.no}}</ref> ===Advarsler og antatte planer=== [[Fil:Olga Stefanishyna held press conference along with NATO SG Stoltenberg about possible Russia invasion.jpg|miniatyr|Visestatsminister [[Olha Stefanisjyna]] og NATOs generalsekretær [[Jens Stoltenberg]] på konferanse 10. januar 2022 om en potensiell russisk invasjon. {{byline|Office of U.S. Ambassador to NATO}}]] [[Fil:Putin - DNR, LNR (2022-02-21) 06.jpg|miniatyr|[[Vladimir Putin]], Russlands president, signerer 21. februar avtale om samarbeid og gjensidig bistand med «folkerepublikkene» [[Folkerepublikken Donetsk|Donetsk]] og [[Folkerepublikken Lugansk|Lugansk]]. {{byline|kremlin.ru}}]] [[Central Intelligence Agency|CIA]] bidro med avgjørende informasjon til Ukrainas myndigheter i ukene og dagene før invasjonen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/kommentar/krigen-i-ukraina/william-burns/cia/spionkrigen-i-ukraina/2-1-1606142|tittel=CIA med spionreir i Ukraina (+)|besøksdato=2024-03-17|dato=2024-03-03|fornavn=Sverre|etternavn=Strandhagen|språk=nb|verk=DN.no}}</ref> De første amerikanske advarslene kom i mars 2021 på bakgrunn av russiske øvelser i Russland, nær grensen til Ukraina. Utover høsten 2021 begynte USA å formidle etteretning om Russland med Ukrainas ledelse og med offentligheten.<ref>{{Kilde www|url=https://abcnews.go.com/International/wireStory/path-war-ukraine-laid-months-plans-warnings-83127742|tittel=Path to war in Ukraine was laid in months of plans, warnings|besøksdato=2022-02-26|dato=2022-03-26|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=ABC News}}</ref> Det var uvanlig og historisk nytt å offentliggjøre opplysninger fra etterretningstjenestene på denne måten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/listhaug-ut-mot-_usa-hat_-_-refser-norsk-oberstloytnant-1.15889839|tittel=Listhaug ut mot «USA-hat» – refser norsk oberstløytnant|besøksdato=2022-03-12|dato=2022-03-12|fornavn=Mats|etternavn=Rønning|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=– Det er nokså uvanlig å bruke etterretningstjenester i informasjonskrigen. Normalt har disse vært brukt som grunnlag for myndighetene. Det vi så denne gangen var noe helt nytt, sier han [oberstløytnant Tormod Heier] til NRK.}}</ref> [[Nils Andreas Stensønes]], sjef for [[Etterretningstjenesten]] i Norge, kjente til invasjonen før den var i gang og at det ikke er tvil om at den endelige beslutningen ble tatt av Putin selv.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/norge-kjente-til-putins-plan/75524642|tittel=Norge kjente til Putins plan|besøksdato=2022-03-05|dato=2022-03-05|fornavn=Frode Andresen|etternavn=Mia Engenes Bratlie|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> De norske forskerne Karen-Anna Eggen og Tor Bukkvoll ved [[Institutt for forsvarsstudier]] advarte i november 2021 om muligheten for fullskala krig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/innlegg/ukraina/volodymyr-zelenskyj/vladimir-putin/innlegg-gar-det-mot-krig-i-ukraina/2-1-1107359|tittel=Innlegg: Går det mot krig i Ukraina?|besøksdato=2023-09-28|dato=2021-11-29|fornavn=Karen-Anna|etternavn=Eggen|fornavn2=Tor|etternavn2=Bukkvoll|verk=www.dn.no}}</ref> Tidlig i desember var CIA usikre på om Russland ville invadere og at Russland kunne angripe i løpet av vinteren.<ref>{{Kilde avis|tittel=CIA Chief Says Intelligence Agencies Haven’t Concluded Russia Will Invade Ukraine|url=https://www.wsj.com/articles/cia-chief-says-intelligence-agencies-havent-concluded-russia-will-invade-ukraine-11638848453|avis=Wall Street Journal|dato=2021-12-07|besøksdato=2022-02-26|issn=0099-9660|språk=en-US|fornavn=Warren P.|etternavn=Strobel|sitat=U. S. intelligence agencies haven’t concluded that Russian President Vladimir Putin will invade Ukraine, but he has assembled military forces that “could act in a very sweeping way” and may see an opportunity to move this winter,}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/us-news/2022/feb/24/us-uk-intelligence-russian-invasion-ukraine|tittel=US and UK intelligence warnings vindicated by Russian invasion|besøksdato=2022-02-26|dato=2022-02-24|språk=en|verk=the Guardian|sitat=in early December, the Washington Post reported that US intelligence had found that the Kremlin was “planning a multi-front offensive as soon as early next year involving up to 175,000 troops”, from the north, east and south.}}</ref> Amerikanske myndigheter ba 11. februar amerikanske borgere om å forlate Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/11/biden-ukraine-us-russian-invasion-winter-olympics|tittel=US warns of ‘distinct possibility’ Russia will invade Ukraine within days|besøksdato=2022-02-27|dato=2022-02-11|språk=en|verk=the Guardian|sitat=Officials tell Americans to leave Ukraine in next 48 hours}}</ref> Amerikanske myndigheter antok at Putin ville vente med et angrep til etter [[Vinter-OL 2022|olympiske vinterleker i Beijing]] (avsluttet 20. februar), blant annet for å ikke irritere Kinas ledere. Russlands [[Russlands anneksjon av Krim i 2014|okkupasjon av Krim i 2014]] begynte noen dager etter [[Vinter-OL 2014]] i den russiske byen [[Sotsji]]. [[Krigen i Sør-Ossetia 2008]] begynte samtidig som [[Sommer-OL 2008]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/01/26/politics/russia-china-olympics-ukraine/index.html|tittel=US suggests Winter Olympics could influence Russia's military planning in Ukraine|besøksdato=2022-02-27|fornavn=Jennifer Hansler and Jeremy Herb|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Russia could be waiting for Olympics to end to move forward with Ukraine invasion|url=https://www.npr.org/2022/02/20/1082012385/russia-could-be-waiting-for-olympics-to-end-to-move-forward-with-ukraine-invasio|avis=NPR.org|besøksdato=2022-02-27|språk=en}}</ref><ref>https://www.cbc.ca/sports/the-buzzer-russia-invasion-ukraine-sports-1.6363504</ref> Utover vinteren 2022 advarte NATO og [[USA]] mot at et russisk angrep var nært forestående.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/02/03/politics/us-alleges-russian-false-flag-ukraine/index.html|tittel=US alleges Russia planning false flag operation against Ukraine using 'graphic' video|besøksdato=2022-02-22|fornavn=Natasha Bertrand and Jennifer Hansler|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/biden_-russland-kan-angripe-innen-en-uke-1.15861369|tittel=Biden: Russland kan angripe innen en uke|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-18|fornavn=Marit|etternavn=Kolberg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> President Biden orienterte fredag 18. februar president Macron, generalsekretær Stoltenberg og andre NATO-ledere om at Putin hadde bestemt seg for å invadere. Biden fortalte pressen at russiske styrker ville invadere i løpet av få dager eller en uke.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/her-visste-han-putins-plan/75594096|tittel=Her visste han Putins plan|besøksdato=2022-04-17|dato=2022-03-11|fornavn=Trym|etternavn=Mogen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> I dagene før invasjonen anerkjente Russland de selverklærte «folkerepublikkene» [[Folkerepublikken Donetsk|Donetsk]] og [[Folkerepublikken Lugansk|Lugansk]], og 21. februar ble det meldt om at styrker fra [[Russlands forsvar]] ble sendt inn i [[Donbas|Donbas-regionen]] i Øst-Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aljazeera.com/news/2022/2/21/us-warns-of-possible-targeted-killings-by-russia-live-news|tittel=Putin orders Russian forces to Ukraine rebel regions|besøksdato=28. mars 2022|forfattere=David Child og Ramy Allahoum|dato=21. februar 2022|forlag=Al Jazeera Media Network|sitat=Vladimir Putin has ordered Russian troops to “maintain peace” in two breakaway regions in eastern Ukraine, hours after the Russian president recognised Donetsk and Luhansk as independent entities.}}</ref> Mange land evakuerte diplomater og egne borgere før invasjonen. Kina begynte evakuering av egne borgere 1. mars 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/lVknpe/kina-har-begynt-evakueringen-fra-ukraina|tittel=Kina har begynt evakueringen fra Ukraina|besøksdato=2022-03-18|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> === Motiver og begrunnelser === Ifølge [[Bloomberg LP|''Bloomberg News'']] var det Putin selv, sammen med tre «hauker» i toppledelsen, som tok den endelige beslutningen om å invadere Ukraina; forsvarsminister [[Sergej Sjojgu]], leder i Russlands sikkerhetsråd [[Nikolaj Patrusjev]] og sjef for generalstaben [[Valerij Vasiljevitsj Gerasimov|Valerij Gerasimov]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Kremlin Insiders Are Alarmed Over Growing Toll of Putin's War|url=https://www.bloomberg.com/news/articles/2022-04-20/putin-s-war-in-ukraine-has-russian-elites-fearing-global-isolation|avis=Bloomberg.com|dato=2022-04-20|besøksdato=2023-07-20|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/G3Lb5m|tittel=Bloomberg: Disse tok avgjørelsen om å gå til krig|besøksdato=2022-04-20|forfattere=Strøm, Ole Kristian|dato=20. april 2022|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Beslutninger om krigføringen blir ifølge ''The Guardian'' tatt av Putin i samråd med et sikkerhetsråd bestående av «hauker» og teknokrater. Det enkelte medlem av sikkerhetsrådet har relativt liten innflytelse og utenom de ukentlige møtene må tjenestemennene vente til Putin tar kontakt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/apr/02/who-has-putins-ear-inside-the-presidents-inner-circle|tittel=Who has Putin’s ear? Inside the president’s inner circle|besøksdato=2022-04-03|dato=2022-04-02|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Jermey Fleming, leder for den britiske etterretningen [[GCHQ]], hevdet at medarbeiderne er redde for å fortelle Putin sannheten slik at Putin ikke får et riktig bilde av utviklingen. Vestlig etterretning fremstiller Putin som en isolert leder som tar dårlige besltuninger fordi han ikke får presis informasjon og ærlige synspunkter fra medarbeiderne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/mar/30/putin-advisers-russia-ukraine-error-gchq-head-jeremy-fleming-speech|tittel=Putin advisers ‘afraid to tell him truth’ about Ukraine error, says GCHQ head|besøksdato=2022-04-03|dato=2022-03-30|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Ifølge The Guardian (mai 2022) er Putin involvert i detaljerte operative og taktiske beslutninger om krigføringen, på det nivå der beslutninger normalt tas av en oberst eller brigadegeneral.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/may/16/putin-involved-russia-ukraine-war-western-sources|tittel=Putin involved in war ‘at level of colonel or brigadier’, say western sources|besøksdato=2022-05-17|dato=2022-05-16|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> ====Russlands begrunnelser==== I et skrift fra 2021 med tittel ''Om den historiske enhet mellom russere og ukrainere'' vektlegger Putin hovedsakelig historiske og kulturelle forhold, med tilbakeblikk til Russlands røtter tilbake til det gamle «Rus» ([[Kievriket]]) og tilknytningen til ortodoks kristendom etter [[Dåpen av Rus]] (i Kyiv).<ref>[[wikisource:On_the_Historical_Unity_of_Russians_and_Ukrainians|On the historical unity of russians and ukrainians]] Vladimir Putin. 2021. en.wikisource.org attribute www.kremlin.ru. etter original [http://en.kremlin.ru/events/president/news/66181 en.kremlin.ru] sitat:Russians, Ukrainians, and Belarusians are all descendants of Ancient Rus, which was the largest state in Europe. Slavic and other tribes across the vast territory - from Ladoga, Novgorod, and Pskov to Kiev and Chernigov - were bound together by one language (which we now refer to as Old Russian), economic ties, the rule of the princes of the Rurik dynasty, and - after the baptism of Rus - the Orthodox faith. The spiritual choice made by St. Vladimir, who was both Prince of Novgorod and Grand Prince of Kiev, still largely determines our affinity today. </ref> I en tale natt til 24. februar da angrepet startet fokuserte Putin på den nære historien, og en [[Geopolitikk|geopolitisk]] motivert frykt for en østlig utvidelse av NATO til det som oppfattes som Russlands historiske landområder.<ref>[https://www.bloomberg.com/news/articles/2022-02-24/full-transcript-vladimir-putin-s-televised-address-to-russia-on-ukraine-feb-24 Transcript: Vladimir Putin’s Televised Address on Ukraine. Putin Orders 'Special Military Operation' for Ukraine] www.bloomberg.com Bloomberg News datert February 24, 2022, 1:07 PM GMT+1. Sitat: I am referring to the eastward expansion of NATO, which is moving its military infrastructure ever closer to the Russian border. (...) Any further expansion of the North Atlantic alliance’s infrastructure or the ongoing efforts to gain a military foothold of the Ukrainian territory are unacceptable for us. Of course, the question is not about NATO itself. It merely serves as a tool of US foreign policy. The problem is that in territories adjacent to Russia, which I have to note is our historical land, a hostile "anti-Russia" is taking shape. Fully controlled from the outside, it is doing everything to attract NATO armed forces and obtain cutting-edge weapons.</ref> <ref>[https://www.spectator.co.uk/article/full-text-putin-s-declaration-of-war-on-ukraine Full text: Putin’s declaration of war on Ukraine]www.spectator.co.uk </ref> Putin sa at målet med angrepet var å «[[demilitarisere]]» og «[[avnazifisere]]» Ukraina,<ref>{{Kilde avis |url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/24/russia-has-invaded-ukraine-what-we-know-so-far |tittel=Russia has invaded Ukraine: what we know so far |avis=The Guardian |forfatter=Peter Beaumont; Sam Jones |dato=2022-02-24 |besøksdato=2022-02-26 |språk=en}}</ref> ikke å okkupere landet.<ref name="nrkurix1">{{Kilde artikkel|url=https://www.nrk.no/urix/russland-angriper-ukraina-1.15867386|tittel=Russland angriper Ukraina|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|forfattere=Tonje Grimstad; Anne Skifjeld; Andreas Krantz; Marit Kolberg; Jan Espen Kruse; Gro Holm; Eirin Tjoflot; Julia Kirsebom Thommessen; Signe Karin Hotvedt; Ismail Burak Akkan|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Det er ikke klart ut fra Putins tale om det russiske angrepet skal begrenses til Øst-Ukraina, eller om det skal omfatte større deler av landet, eller hele Ukraina. Men presidenten påpekte at Russland ikke ønsker å okkupere nabolandet. (...) Talsmann Igor Konasjenkov for det russiske forsvarsdepartementet fastholder at angrepene bare er rettet mot militære mål og at ukrainske byer ikke vil bli angrepet verken med fly, raketter eller artilleri.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/24/russia-attacks-ukraine-news-vladimir-putin-zelenskiy-russian-invasion|tittel=Russia invades Ukraine as Putin declares war to ‘demilitarise’ neighbour|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|språk=en|verk=The Guardian|forfattere=Luke Harding; Emma Graham-Harrison; Andrew Roth Pjotr Sauer; Julian Borger; Sam Jones}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/24/russia-attacks-ukraine-news-vladimir-putin-zelenskiy-russian-invasion|tittel=Ukraine fighting to stop ‘a new iron curtain’ after Russian invasion|besøksdato=2022-03-18|dato=2022-02-24|språk=en|verk=the Guardian|sitat=In a bid to justify the attack, Putin claimed in his TV address: "A hostile anti-Russia is being created on our historic lands." "We have taken the decision to conduct a special military operation," he said, in what amounted to a declaration of war. He claimed it was for the "demilitarisation and denazification" of Ukraine, echoing a theme of Kremlin propaganda, the false claim that the Kyiv government is controlled by the far right.}}</ref> Putin beskyldte NATO for å true «vår historiske fremtid som nasjon». Putin begrunnet angrepet med å ville beskytte befolkningen mot forfølgelse og [[folkemord]]. Russiske myndigheter hevdet 24. februar at de rettet angrepene mot militære mål og ikke ville angripe byer.<ref name="nrkurix1"/> ====Russlands påstand om nazister i Ukraina==== Propaganda fra Putin har i mange år gitt inntrykk av at sosiale og politiske forhold i Ukraina styres av nazister. Putin forsøker å fremstille angrepet på Ukraina som en fortsettelse av krigen mot nazistene (det vil si [[andre verdenskrig]]) 1941–1945.<ref>{{Kilde avis|tittel=Putin says he will ‘denazify’ Ukraine. Here’s the history behind that claim.| forfatter=Miriam Berger| url=https://www.washingtonpost.com/world/2022/02/24/putin-denazify-ukraine/|avis=Washington Post|besøksdato=2022-03-05|issn=0190-8286|språk=en-US|dato=24. februar 2022|sitat=The rhetoric around fighting fascism resonates deeply in Russia, which made tremendous sacrifices battling Nazi Germany in World War II. Critics say that Putin is exploiting the trauma of the war and twisting history for his own interests.}}</ref> Sovjetunionens rolle som en av [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] i etterkrigstidens Tyskland innebar et fokus på å [[Demilitarisering|demilitarisere]] og [[Avnazifisering|avnazifisere]] Tyskland, og forestillingen om «landet som bekjempet nazistene» ble i 1960-årene fremmet som en del av den sovjetiske identiteten.<ref name="db-garder">{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/nazi-lognen-ar-med-propaganda/75514776|tittel=«Nazi-løgnen»: - År med propaganda|besøksdato=2022-03-05|dato=2022-03-05|fornavn=Johannes Fjeld|etternavn=Jorun Gaarder|språk=no|verk=dagbladet.no|sitat= Historieprofessor og Russland-ekspert ved Forsvarets høgskole Sven G. Holtsmark sier at det er to røtter til denne nazi-retorikken: - Den ene er at det en reell forekomst av ekstreme høyrekrefter i Ukraina. Det var en realitet, og det er en realitet. Blant annet har en del av disse frivillige styrkene en sterk høyreorientert ideologi, sier han, og understreker: - Den ukrainske regjeringen er ikke preget av denne ideologien. I ethvert samfunn vil det være ekstreme krefter, og ikke minst i Russland selv. Men det er ikke disse kreftene som preger dagens Ukraina. Putin forsøker å spille på det historieprofessoren omtaler som et identitetsskapende og tungt minne i den russiske befolkningen: nemlig sårene fra Den store fedrelandskrigen 1941-1945. Det er den andre roten til Putins retorikk.(...) - På 1960-tallet utviklet Sovjetunionen et narrativ om «landet som bekjempet nazistene». Moderne Russland arvet dette narrativet, med sin 9. mai-kultus (Seiersdagen - Tyskland kapitulerte 9. mai i Moskvas tidssone, red.anm.), svarer analytiker Vitalii Rybakk.}}</ref><ref>{{kilde www| url=https://snl.no/antifascisme| tittel= Antifascisme| sitat=Siden antifascismen eksisterte i kraft av å være en motreaksjon, svant den hen etter de alliertes seier over nazismen og fascismen etter andre verdenskrigs avslutning i 1945. Sovjetunionen benyttet seg imidlertid av antifascismen som et virkemiddel for å skape et kollektivt minne av seieren over nazismen, og fremmet det som en sentral del av den sovjetiske identiteten.| utgiver=[[Store norske leksikon]]| forfattere=Fredrik Fosaas, Jacob Aasland Ravndal og Kurt Dørum| språk=nb-NO}}</ref> Russiske myndigheter i mange år før bygget opp en forestilling om at Ukraina driver folkemord og at Ukraina er styrt av fascister som støttes av Vesten. Informasjonskampanjen om drap og overgrep på etniske russere er ofte emosjonelt fremstilt og med vanskelig etterprøvbare påstander. Opprinnelig rettferdiggjorde denne fremstillingen konflikten i Donbas fra 2014, i 2022 brukes det til å rettferdiggjøre krigen i Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.faktisk.no/artikler/z41xo/russland-sprer-desinformasjon-ved-hjelp-av-store-nettverk|tittel=Russland sprer desinformasjon ved hjelp av store nettverk|besøksdato=2022-03-25|språk=no|verk=www.faktisk.no}}</ref> === Militære styrker og utrustning === [[Fil:Mil Mi-24, Russia - Air Force AN1267493.jpg|miniatyr|Både Russland og Ukraina bruker helikoptre av typen [[Mil Mi-24|Mi-24]], foto fra Sibir 2007. {{byline|Gleb Osokin}}]] {{se også|Russlands væpnede styrker|Ukrainas forsvar}}I september 2024 beordret Putin utvidelse av Russlands hær med 180.000 vervede soldater til totalt 2,38 millioner hvorav 1,5 millioner er i aktiv tjeneste. Dette var tredje gang hæren ble utvidet siden invasjonen i 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/ekspert_-putins-militaere-evne-er-svekket-_-ber-om-180.000-nye-soldater-1.17045832|tittel=Ekspert: Putins militære evne er svekket – ber om 180.000 nye soldater|besøksdato=2024-09-17|dato=2024-09-16|fornavn=Ole Reinert|etternavn=Omvik|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> ==== Ukraina før invasjonen ==== [[Ukrainas forsvar]] har blitt reformert og noe oppgradert siden 2014,<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.france24.com/en/europe/20220120-is-the-ukrainian-military-really-a-david-against-the-russian-goliath|tittel=Is the Ukrainian military really a David against the Russian Goliath?|besøksdato=2022-02-25|dato=2022-01-20|språk=en|verk=France 24}}</ref> blant annet med våpen (inkludert [[FGM-148 Javelin]] [[panservernmissil]], patruljebåter, kjøretøy, rifler for [[skarpskytter]], [[drone]]r (både militære og sivile) og elektronisk utstyr) fra vestlige land samt fra Polen, Litauen og Tyrkia.<ref name=":8">{{Kilde avis|tittel=Mapping Ukraine and Russia on the edge of war|url=https://graphics.reuters.com/RUSSIA-UKRAINE/dwpkrkwkgvm/|avis=Reuters|besøksdato=2022-02-27|språk=en|dato=26. januar 2022}}</ref><ref name=":2" /><ref name=":6">{{Kilde www|url=https://www.euronews.com/next/2022/02/24/how-does-ukraine-s-army-size-up-to-the-russian-war-machine-the-numbers-make-for-grim-readi|tittel=A balanced fight? This is how the armies of Russia and Ukraine compare|besøksdato=2022-02-25|dato=2022-02-24|språk=en|verk=euronews}}</ref> [[CIA]] innledet i 2015 opplæring av spesialstyrker og etterretningspersonell i Ukraina.<ref name=":9">''Dagens Næringsliv'', 28. februar 2022, s.22</ref> De tyrkiske dronene [[Baykar Bayraktar TB2|Bayraktar TB2]] har et vingespenn på 12 meter og flyr relativt sakte (220 km/t) og er sårbare for håndvåpen på bakken samt elektronisk krigføring. De kan være i luften i opp til ett døgn, frakt 150 kg våpen og styres av en operatør 300 km unna. Disse dronene er relativt stillegående, avgir lite varme som kan brukes av varmesøkende våpen og flyr så lavt at de ikke oppdages av [[radar]]. Bayraktar TB2 kan utrustes med fire laserstyrte missiler med stor treffsikkerhet. Slike droner er gunstige for land som Ukraina med presset offentlig økonomi (Ukraina betalt 10-20 millioner kroner for hver). [[Aserbajdsjan]] brukte med stor suksess slike tyrkiske droner i krigen med Armenia i 2020.<ref>Robotkrigen. ''Dag og Tid'', 25. mars 2022, s. 8.</ref> Ukrainas hær hadde per februar 2022 omkring {{formatnum:145000}} soldater (mot 64 000 i 2014), 850 stridsvogner og 1184 andre pansrede kjøretøy til bruk i strid, 1818 artillerienheter, minst 75 luftvernbatterier og 90 [[Ballistisk missil|ballistiske missiler]] med kort rekkevidde. Den ukrainske forsvarsmakten hadde generelt mye utstyr som stridsvogner og artilleri, og en del av dette er gammelt som vel 700 [[T-64]] stridsvogner..<ref name=":8" /><ref name=":4" /><ref name=":3" /><ref name=":7" /> En av det ukrainske forsvarets tidligere svake punkter var militærdoktriner overtatt fra Sovjetunionen noe som gjorde det forutsigbart for russiske styrker. Det ukrainske militæret har siden 2014 realistisk erfaring fra konflikten øst i landet med preg av geriljakrig og små trefninger. Det ukrainske flyvåpenet har ikke blitt brukt ved konflikten i øst. Ukrainas militære fly er for det meste fra før 1991, og pilotene har lite trening.<ref name=":2" /> ===== Mannskap og ressursbruk sammenlignet ===== Ukraina hadde {{formatnum:900000}} reservister (personer som har gjort militærtjeneste de siste 5 årene), mot Russlands 2 millioner. Russlands forsvarsbudsjett var de foregående årene på rundt 40 milliarder [[amerikanske dollar]], mens Ukrainas forsvarsbudsjett har vært på 1 til 3 milliarder dollar.<ref name="sky" /> Ukrainas forsvarsbudsjett økte fra 1,5 % av [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]] i 2014 til 4 % i 2020; Russlands forsvarsbudsjett var i 2020 på omtrent samme andel av BNP.<ref name=":2" /> Ifølge Reuters er Ukrainas forsvarsbudsjett på om lag 3 % av BNP, og en like stor andel har årlig blitt brukt på innenlands sikkerhet.<ref name=":8" /> Russlands forsvarsbudsjett er omtrent 10 ganger så stort som Ukrainas.<ref name=":6" /> Russland bruker en langt større andel av BNP på militære formål enn de fleste europeiske land, og på samme måte som det var i Sovjetunionen, representerer militærbudsjettet en stor belastning på landets totale økonomi.<ref name=":5" /> ==== Russland før invasjonen ==== [[Russlands flyvåpen]] er Ukrainas helt overlegent i utrustning. I 2022 hadde Russland 800 [[angrepsfly]] (mot under 50 i Ukraina), 400 [[Kamphelikopter|angrepshelikoptre]] (mot 30 i Ukraina) og 250 [[jagerfly]] (mindre enn 100 i Ukraina).<ref name=":12" /> Det russiske flyvåpenet har en svakhet når det gjelder luftetterretning som kan oppdatere bildet av motstanderens posisjoner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/kronikk/russland/luftmakt/luftvern/kronikk-luftkrigen-i-ukraina-sa-langt-undervurderingens-pris/2-1-1181773|tittel=Kronikk: Luftkrigen i Ukraina så langt – undervurderingens pris?|besøksdato=2022-03-10|dato=2022-03-10|fornavn=Dag|etternavn=Henriksen|fornavn2=Lars Peder|etternavn2=Haga|verk=www.dn.no}}</ref> Det russiske militæret er overlegent med hensyn til rekognosering, etterretning og elektronisk krigføring. Russlands bakkestyrker bestod av rundt {{formatnum:400000}} soldater, hvorav {{formatnum:280000}} er i hæren, {{formatnum:50000}} er luftbårne og 35 000 er [[marineinfanterist]]er. Russland hadde 2840 stridsvogner og 5220 andre kampkjøretøyer, 4684 artillerienheter, minst 1500 luftvernbatterier og 150 ballistiske missiler.<ref name=":8" /><ref name=":4">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Ukrainas forsvar|url=http://snl.no/Ukrainas_forsvar|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-11-14|besøksdato=2022-02-24|språk=nb|fornavn=Yngve|etternavn=Jarslett}}</ref><ref name=":3" /><ref name=":7">{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/24/war-ukraine-kyiv-map-where-has-russia-attacked|tittel=War in Ukraine: where has Russia attacked?|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Ifølge forskeren [[Ståle Ulriksen]] ved [[Forsvarets høgskole]] er logistikk et svakt punkt for russiske styrker: De er avhengig av jernbane og har liten kapasitet til å etterforsyne styrker i felt.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3424236285|tittel=Putin slo til bare dager etter OL i 2014. Spørsmålet er om det samme skjer i år|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-01-26|fornavn=Thomas|etternavn=Paust|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> Ukrainsk luftvern er for en stor del fra Sovjetunionen<ref>{{Kilde www|url=https://www.nbcnews.com/politics/national-security/didnt-us-allies-provide-ukraine-better-air-defense-system-rcna17317|tittel=Why didn't the U.S. provide Ukraine with a better air defense system?|besøksdato=2022-02-24|dato=23. februar 2022|språk=en|verk=NBC News}}</ref> og regnes som et svak punkt. Det ukrainske forsvaret er utstyrt med nytt anti-tank-våpen blant amerikanskprodusert og luftvernskyts med kort rekkevidde.<ref name=":6" /> Russlands militære styrker var i dårlig forfatning rundt år 2000, da Putin tok over. [[Krigen i Sør-Ossetia 2008|Krigen i Sør-Ossetia i 2008]] avslørte betydelige svakheter i det tekniske utstyret, for eksempel hva angikk driftssikkerheten til kjøretøyene og radiokommunikasjon. Under Putins ledelse har den russiske hæren blitt sterkt oppgradert og modernisert i form av moderne våpen, reformert kommandostruktur og profesjonelle soldater – kjernen i militæret består av 400 000 vervede soldater. I årene 2010–2020 anskaffet det russiske forsvaret 1000 nye fly, deriblant [[Sukhoj Su-35|Su-35S]] som er Russlands mest avanserte kampfly. Deltakelsen i [[Borgerkrigen i Syria|krigen i Syria]] ga russiske styrker trening og mulighet til å prøve ut våpen. Russlands evne til [[elektronisk krigføring]] antas per 2022 å være klart overlegent USAs tilsvarende evne.<ref name=":5">{{Kilde avis|tittel=Russia’s Military, Once Creaky, Is Modern and Lethal|url=https://www.nytimes.com/2022/01/27/world/europe/russia-military-putin-ukraine.html|avis=The New York Times|dato=2022-01-27|besøksdato=2022-02-25|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Anton|etternavn=Troianovski|fornavn2=Michael|etternavn2=Schwirtz|fornavn3=Andrew E.|etternavn3=Kramer}}</ref> Russland hadde per februar 2022 rundt {{formatnum:150000}} mannskap i marinen med 74 krigsskip og 51 ubåter. Ukraina hadde per februar 2022 rundt {{formatnum:15000}} soldater i marinen med to krigsskip (samt mindre patrulje- og hjelpefartøy). Russlands luftforsvar hadde per februar 2022 rundt {{formatnum:165000}} mannskap med 1328 fly (inkludert MiG-29 og Su-24) og minst 478 helikoptre (inkludert Mi-24 og Ka-52). Ukraina hadde på samme tidspunkt {{formatnum:35000}} i luftforsvaret med 146 fly (inkludert [[Mikojan-Gurevitsj MiG-29|MiG-29]], [[Sukhoj Su-27|Su-27]] og [[Sukhoj Su-24|Su-24]]) og 42 helikoptre (inkludert kamphelikoptre av typen [[Mil Mi-24|Mi-24]]).<ref name="sky">{{Kilde www|url=https://news.sky.com/story/russia-ukraine-crisis-how-big-are-their-militaries-12542052|tittel=Russia-Ukraine crisis: How big are their militaries?|besøksdato=2022-02-24|språk=en|verk=Sky News}}</ref><ref name=":4" /> Russlands krigsskip er relativt gamle, men er ofte utrustet med moderne [[kryssermissil]]er.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/the-strengths-and-weaknesses-of-russias-military/a-43293017|tittel=The strengths and weaknesses of Russia's military {{!}} DW {{!}} 07.04.2018|besøksdato=2022-02-25|dato=7. april 2018|fornavn=|etternavn=|språk=en-GB|verk=DW.COM|sitat=Still, while Russia's battleships are old, they are often equipped with very modern cruise missiles, according to Golts.}}</ref> I 2021 ble det anslått at Russland hadde 10.000 stridsvogner (det er uklart hvor mange av disse var reelt operative).<ref name="SZdes2022" /> Dersom det blir erklært krig kan myndighetene i Russland kalle inn vernepliktig og reservister utover de opprinnelig styrkene utplassert for å delta i invasjonen. Verneplikten omfatter i prinsippet en stor del av befolkningen. Oberstløytnant Joakim Paasikivi i den svenske hæren tror det i praksis kan dreie seg om 100.000 til 200.000 soldater.<ref>https://www.dagbladet.no/nyheter/putins-nye-haer/75991012</ref> ====Vurderinger før invasjonen==== Ifølge ''[[Foreign Policy]]'' er knapt 200 000 soldater trolig klart for lite til å opprettholde en fiendtlig okkupasjon av et så stort land som Ukraina. Under den andre krigen i [[Tsjetsjenia]] var det rundt 90 000 russiske soldater i et lite land med rundt 1 million innbyggere. [[Warszawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia]] omfattet opprinnelig 250 000 soldater og ble økt til 500 000 etter kort tid.<ref>{{Kilde www|url=https://foreignpolicy.com/2022/02/03/russia-couldnt-occupy-ukraine-if-it-wanted-to/|tittel=Russia Couldn’t Occupy Ukraine if It Wanted to|besøksdato=2022-02-26|dato=3. februar 2022|fornavn=Alexander|etternavn=Clarkson|språk=en-US|verk=Foreign Policy}}</ref> Ukrainas forsvars- og sikkerhetsråd anslo per februar 2022 at det trengtes én million soldater for å okkupere et så stort land.<ref>{{Kilde avis|tittel=As it weighs action in Ukraine, Russia showcases its new military prowess|url=https://www.washingtonpost.com/national-security/russia-miiitary-advances-ukraine/2022/01/26/25f959b0-7ec4-11ec-a844-86749890616a_story.html|avis=Washington Post|besøksdato=2022-02-27|issn=0190-8286|språk=en-US}}</ref> I forkant av angrepet ble det antatt at ved en eventuell okkupasjon ville den ukrainske befolkningen trolig være negativt innstilt til okkupanten, og at Ukrainas store areal og lange grenser til NATO-land ga gode forutsetninger for motstandsbevegelser.<ref name=":9" /> Fred Kagan ved [[American Enterprise Institute]] anslo tidlig i januar 2022 at det ville være behov for over 300 000 soldater for å holde Kyiv samt 3-4 hovedbyer sør og øst i landet. Han ventet at en russisk invasjon ville komme langs fire ruter: fra nord mot Kyiv og mot Kharkiv, fra øst via utbryterrepublikkene, og fra Krim mot Kherson. Invasjonen var ventet i februar mens det fortsatt var tele som kunne bære de tunge kjøretøyene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/jan/10/what-would-be-russia-military-options-in-ukraine-invasion|tittel=What would be Russia’s military options in Ukraine?|besøksdato=2022-02-27|dato=2022-01-10|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.csis.org/analysis/russias-possible-invasion-ukraine|tittel=Russia’s Possible Invasion of Ukraine|besøksdato=2022-02-27|språk=en|verk=www.csis.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.understandingwar.org/sites/default/files/Ukraine%20Invasion%20Forecast%20Series%20Part%202%20ISW%20CT%20December%202021.pdf|tittel=FORECAST SERIES: Putin’s Likely Course of Action in Ukraine|besøksdato=30. mars 2022|dato=desember 2021|forlag=understandingwar.org}}</ref> Ifølge Seth Jones, ved CSIS, er 150 000 russiske soldater (3,4 soldater per 1000 innbygger) langt fra nok til å holde et land som Ukraina okkupert. Jones viser til [[den allierte okkupasjonen av Tyskland]] der det var 90 soldater per 1000 innbyggere, [[IFOR]] i Bosnia hadde 17 per 1000 og [[KFOR]] hadde 19 per 1000. Ifølge Jones er den russiske styrken heller ikke store nok til å holde de store byene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/ALgvmM/militaerekspert-russiske-styrker-er-strukket-for-langt-i-ukraina|tittel=Militærekspert: Russiske styrker er strukket for langt i Ukraina|besøksdato=2022-03-01|dato=1. mars 2022|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> En krig inne i en storby som Kyiv er angrep med bakkestyrker risikabelt og det anslås at angriperen trenger fem ganger så mange soldater som forsvarerne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/mar/16/uneasy-wait-in-kyiv-continues-as-russian-advance-appears-stalled|tittel=Uneasy wait in Kyiv continues as Russian advance appears to have stalled|besøksdato=2022-03-16|dato=2022-03-16|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Før invasjonen ble medlemmer av kongressen i USA gitt informasjon, hvor konklusjonen fra USAs ledelse var at krigen ville være over i løpet av tre dager, og at deretter måtte USA begrense seg til å støtte en motstandsbevegelse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.19fortyfive.com/2022/06/poll-u-s-support-for-ukraines-defense-against-russia-remains-strong/|tittel=Poll – U.S. Support For Ukraine’s Defense Against Russia Remains Strong|besøksdato=21. juni 2022|forfattere=Victoria Coates|dato=21. juni 2022|forlag=19fortyfive.com|sitat=Meanwhile, senior administration officials briefed Congress that the war would be over in three days and the U.S. would be supporting an insurgency.}}</ref> ==== Kommandanter ==== [[Aleksandr Dvornikov]] overtok i april 2022 ledelsen av de samlede russiske styrkene i angrepet mot Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://hindustannewshub.com/russia-ukraine-news/bbc-putin-replaces-military-commander-in-ukraine-the-moscow-times/|tittel=Trending news: BBC: Putin replaces military commander in Ukraine - The Moscow Times|besøksdato=2022-04-09|dato=2022-04-08|språk=en-US|verk=Hindustan News Hub|arkiv-dato=2022-04-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220409085406/https://hindustannewshub.com/russia-ukraine-news/bbc-putin-replaces-military-commander-in-ukraine-the-moscow-times/|url-status=yes}}</ref> ==== Styrkeforhold NATO - Russland ==== [[File:Army2016demo-075.jpg|thumb|Iskander-M kan også utstyres med atomvåpenstridshode.]] Russland har anklaget den vestlige alliansen [[NATO]] for å drive en fordekt krig mot landet ved å støtte Ukraina med våpen. NATO-landene har samlet et [[bruttonasjonalprodukt]] om lag 30 ganger større enn Russlands, og bruker rundt 15 ganger mer på forsvar enn hva Russland gjør.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nato.int/nato_static_fl2014/assets/pdf/2022/3/pdf/220331-def-exp-2021-en.pdf|tittel=Defence Expenditure of NATO Countries (2014-2021)|besøksdato=21. august 2022|dato=31. mars 2022|forlag=NATO}}</ref> Før invasjonen ble Russland regnet som verdens nest største militærmakt, bare forbigått av USA.<ref>{{Kilde avis|tittel=Europe—but Not NATO—Should Send Troops to Ukraine|url=https://www.foreignaffairs.com/ukraine/europe-not-nato-should-send-troops-ukraine|avis=Foreign Affairs|dato=2024-04-22|besøksdato=2024-04-23|issn=0015-7120|språk=en-US|fornavn=Alex|etternavn=Crowther|fornavn2=Jahara|etternavn2=Matisek|fornavn3=Phillips P.|etternavn3=O’Brien}}</ref> Ifølge en studie publisert i 2024 har USA i løpet av de foregående årene fått stadig større og bedre slagkraft, sårlig i form av missiler, relativt til Russland. Studien anslår at USA kan uskadeliggjøre alle Russlands utskytingsanlegg for atomvåpen ved hjelp av konvensjonelle våpen.<ref>{{Kilde avis|tittel=US arms advantage over Russia and China threatens stability, experts warn|url=https://www.theguardian.com/world/article/2024/sep/05/us-arms-advantage-over-russia-and-china-threatens-stability-experts-warn|avis=The Guardian|dato=2024-09-04|besøksdato=2024-09-06|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Dan|etternavn=Sabbagh|fornavn2=Dan Sabbagh|etternavn2=Defence|fornavn3=security|etternavn3=editor}}</ref> === Styrkeutvidelser etter invasjonen === I september 2024 ble det klart at Ukraina løslater fanger fra soning i fengsel til militærtjeneste; tjeneste er frivillig. Russland begynte i 2022 å løslate fanger og skal ha løslatt 100.000 fanger til krigstjeneste i 2022 og 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/xl/ukraina-loslater-fanger-for-a-kjempe-ved-fronten-1.17019841|tittel=– De er sterkere, smartere og modigere|besøksdato=2024-09-22|dato=2024-09-22|fornavn=Kari|etternavn=Skeie|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> == Krigshandlinger == {{utdypende|Tidslinje for Russlands invasjon av Ukraina}} [[Fil:SETC17- Ukraine (33731777604) (cropped).jpg|miniatyr|Ukraina bruker fortsatt [[T-64]] stridsvogner opprinnelig utviklet i 1960-årene (foto fra 2017). {{byline|7th Army Training Command}}]] Rundt klokken 04.00 [[sentraleuropeisk tid]] (05.00 [[UTC+02.00|Ukraina-tid]]) kunngjorde Russlands president [[Vladimir Putin]] at en militæroperasjon var i gang i østlige Ukraina. Kort tid etter ble flere ukrainske byer og flybaser rammet av missilangrep ([[kryssermissil]]er og [[Ballistisk missil|ballistiske missiler]]), blant dem hovedstaden [[Kyiv]]. Ukrainas grensetjeneste meldte samtidig at landets grenseoverganger mot Russland og [[Belarus]] (også kjent som Hviterussland) var under angrep.<ref>{{Kilde www|url=https://edition.cnn.com/europe/live-news/ukraine-russia-news-02-23-22/h_ec5f24d5accb8f8503aabdc63e3fd22d|tittel=Russian military vehicles enter Ukraine from Crimea|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-23|fornavn=Jessie Yeung, Adam Renton, Rob Picheta, Ed Upright, Aditi Sangal, Adrienne Vogt, Melissa Macaya og Maureen Chowdhury|etternavn=|språk=en|verk=CNN}}</ref><ref name=":12" /> Klokken 07.00 sentraleuropeisk tid rykket bakkestyrker inn i Ukraina, og flere nye angrep fulgte utover dagen.<ref name=":0" /> <ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/24/russia-has-invaded-ukraine-what-we-know-so-far|tittel=Russia has invaded Ukraine: what we know so far|besøksdato=2022-02-26|dato=2022-02-24|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Det russiske angrepet er det mest omfattende i Europa siden andre verdenskrig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newsweek.com/joe-biden-marshals-american-allies-russia-europe-faces-darkest-hour-since-ww2-1682172|tittel=Joe Biden marshals U.S. allies as Europe faces darkest hour since WW2|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|språk=en|verk=Newsweek|sitat=The U.S. and its allies have also warned that such an invasion would be a major conflict as around 150,000 to 190,000 Russian troops are amassed along Ukraine's borders. A military offensive of that size hasn't taken place in Europe since World War II.}}</ref> [[Ramzan Kadyrov]], Tsjetsjenias leder, uttalte 26. februar at tsjetsjenske styrker var sendt til Ukraina og han oppfordret ukrainerne til å avsette regjeringen i landet. Kadyrov mente at russiske styrker lett ville ta Kyiv og andre hovedbyer i landet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.reuters.com/world/europe/russias-chechen-leader-says-his-forces-deployed-ukraine-2022-02-26/|tittel=Chechen leader, a close Putin ally, says his forces have deployed to Ukraine|dato=2022-02-26|besøksdato=2022-02-26|språk=en|verk=Reuters|side=MOSCOW, Feb 26 (Reuters) - Ramzan Kadyrov, the leader of Russia's Chechnya region and an ally of Russian President Vladimir Putin, said on Saturday that Chechen fighters had been deployed to Ukraine and urged Ukrainians to overthrow their government.}}</ref> Rundt 200.000 russiske soldater ble satt inn i selve invasjonen, inkludert soldater rekruttert i utbryterregionene øst i Ukraina. Det reelle tallet soldater kan ha vært betydelig lavere.<ref name="SZdes2022" /> Ifølge britisk etterretning utgjorde angrepsstyrken 65 % av de russiske landstyrkene.<ref name=":26">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/Bj9vRE/russlands-forsvarssjef-besoekte-fronten-det-er-neppe-et-tegn-paa-at-krigen-gaar-som-planlagt|tittel=Russlands forsvarssjef besøkte fronten. Det er neppe et tegn på at krigen går som planlagt.|besøksdato=2022-05-02|dato=2. mai 2022|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Den 9. juni ble det anslått at Russland kontrollerte om lag 20 % av Ukrainas territorium, opp fra om lag 7 % før krigen brøt ut (okkupasjon av Krym og den østlige delen av Donbass fra 2014).<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/RrMAM5/hvor-lenge-vil-ukraina-krigen-vare-russerne-og-ukrainerne-er-enige-om-en-ting|tittel=Hvor lenge vil Ukraina-krigen vare? Russerne og ukrainerne er enige om én ting.|besøksdato=9. juni 2022|forfattere=Per Anders Johansen|dato=9. juni 2022|forlag=Aftenposten|sitat=Før invasjonen i februar okkuperte Russland om lag 7 prosent av Ukrainas territorium. Nå, etter snart fire måneder med krig, har dette økt til 20 prosent.}}</ref> Rett etter invasjonen i februar 2022 kontrollerte Russland om lag 25 % av Ukrainas territorium, andelen var redusert til om lag 15 % i februar 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/nQmR8Q/frihetens-pris|tittel=Frihetens pris|besøksdato=19. februar 2023|forfattere=Nina Grieg Riisnæs|dato=16. februar 2023|forlag=Aftenposten|sitat=På ett tidspunkt okkuperte Russland 25 prosent av Ukraina. Etter at den russiske hæren gjorde retrett fra Kyiv i mars og ukrainske styrker gjenerobret Kharkiv-regionen og deler av Kherson-regionen i november, anslår eksperter at prosentandelen har sunket til 15 prosent.}}</ref> I løpet av krigens første år begynte russiske myndigheter å sende rekrutter med lite opplæring til fronten i Donbas, blant dem en del soldater rekruttert fra fengsler (opp mot 50 000 straffedømte ifølge estiske myndigheter).<ref>{{Kilde avis|tittel=Soaring Death Toll Gives Grim Insight Into Russian Tactics|url=https://www.nytimes.com/2023/02/02/us/politics/ukraine-russia-casualties.html|avis=The New York Times|dato=2023-02-02|besøksdato=2023-03-09|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Helene|etternavn=Cooper|fornavn2=Eric|etternavn2=Schmitt|fornavn3=Thomas|etternavn3=Gibbons-Neff}}</ref> ===Utvikling=== [[Fil:2022 Russian Invasion of Ukraine animated.gif|miniatyr|Animert kart over utviklingen av den russiske invasjonen av Ukraina over tid.]] Russiske styrker tok kontroll over [[Kherson oblast]] i løpet av 24. februar og det pågikk kamper ved [[Hostomel-flyplassen]] utenfor Kyiv (etter russisk angrep med helikoptre). Flyplassen ble først okkupert av russerne, og deretter gjenerobret av ukrainske styrker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/russerne-kan-ha-mott-sterkere-motstand-enn-ventet-1.15869452|tittel=Russerne kan ha møtt sterkere motstand enn ventet|besøksdato=2022-02-25|dato=2022-02-25|fornavn=Camilla|etternavn=Wernersen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Et militært kommandosenter i [[Kharkiv]] ble truffet av russiske raketter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/russland-angriper-ukraina-1.15867386|tittel=Russland angriper Ukraina|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|fornavn=Anne|etternavn=Skifjeld|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/23/the-ukraine-russia-crisis-explained-a-complete-visual-guide|tittel=Russia’s war on Ukraine explained: a complete visual guide|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Ifølge ''The Guardian'' krysset de russiske styrkene grensen rett nord for Kyiv og ved [[Kharkiv]] (der den militære flyplassen ble bombet). I sør krysset styrkene delelinjen mot Krim samt fra den opprørskontrollerte delen av [[Luhansk oblast]]. Styrkene som rykket nordover fra Krim møtte liten motstand.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/24/war-ukraine-kyiv-map-where-has-russia-attacked|tittel=War in Ukraine: where has Russia attacked?|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Ifølge ''The Guardian'' og [[Julie Wilhelmsen]] ved [[Norsk utenrikspolitisk institutt|NUPI]] var målet å omringe Kyiv og fremtvinge regimeskifte. Marianne Riddervold ved NUPI uttalte at Putin ønsker sikkerhetsbuffer mellom Russland og vesten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/russerne-kan-ha-mott-sterkere-motstand-enn-ventet-1.15869452|tittel=Russerne kan ha møtt sterkere motstand enn ventet|besøksdato=2022-02-25|dato=2022-02-25|fornavn=Camilla|etternavn=Wernersen|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=– Rett og slett å gjennomføre et regimeskifte og få en prorussisk ledelse på plass. Samtidig sier Wilhelmsen at det virker «vanskelig, nesten urealistisk» å skulle tro at et nytt russiskvennlig styre skulle bli akseptert av Ukrainas befolkning.}}</ref><ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3424248708|tittel=Russland-forsker: Putin vil bruke makt for å oppnå regimeskifte|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|etternavn=NTB|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> Den ukrainske overkommandoen fikk natt til 22. februar sikker og sensitiv etterretning om det forestående angrepet og flyttet i full fart deler av flyvåpenet og andre styrker. Dette medvirket til at det russiske angrepet ikke var så vellykket som ventet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Putin ble lurt trill rundt|avis=Dagens Næringsliv|dato=24. september 2022}}</ref> Per 11. mars hadde russiske styrker kontroll over en stripe langs den nordlige grensen fra [[Tsjornobyl|Tsjernobyl]] til Kharkiv, inkludert byen [[Konotop]]. I øst hadde russiske styrker kontroll over vesentlige deler av Donbas. I sør hadde russiske styrker tatt kontroll over områdene nærmest Krim inkludert byene Kherson og [[Melitopol]] samt [[Zaporozjzjya kjernekraftverk]]. Mariupol var omringet.<ref name=":14" /> Det var små endringer frontlinjene i løpet av de syv foregående dagene.<ref name=":15" /> Russiske styrker trakk seg i slutten av mars ut av områdene ved Kyiv. Ukrainske myndigheter hevdet ukrainske styrker også tok tilbake kontrollen over områdene mellom Sumy og grensen i nord.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/zelenskyj_-slaget-om-donbas-er-i-gang-1.15935290|tittel=Zelenskyj: Slaget om Donbas er i gang|besøksdato=2022-04-19|dato=2022-04-18|fornavn=Julia Kirsebom|etternavn=Thommessen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I slutten av april ble det meldt at russisk og pro-russiske styrker i [[Transnistria]] mobiliserte.<ref name=":25">{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/ukraina-krisa/kart|tittel=Kart over Ukraina: Her invaderer Russland Ukraina|besøksdato=2022-05-01|språk=nb-no|verk=dagbladet.no}}</ref> Det var opprinnelig ventet at Russland raskt ville ta kontroll over Ukraina og at det ukrainske forsvaret ville kollapse. I slutten av april var det klart at de russiske styrkene møtte mye motstand. De russiske styrkene hadde tatt kontroll over en stripe land i sør fra [[Kherson]] til Donetsk; og de russiske styrkene hadde på dette tidspunktet ikke erobret særlig land i fylkene Luhansk og Donetsk. Russiske styrker hadde ikke lykkes å erobre Kharkiv som er 40 km fra grensen.<ref name="Godzimirski">{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14739811/|tittel=Dette kan være en dyrekjøpt seier eller slutten på Putins regime|besøksdato=2022-05-02|forfattere=Jakub M. Godzimirski|dato=2022-04-28|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=TV 2}}</ref> Den russiske ledelsen hadde opprinnelige regnet med å ta Kharkiv på 3 dager. Etter bombing og inntrenging i Kharkiv var det harde kamper i ukrainske styrker drev tilbake de russiske styrkene. Noen av de russiske styrkene ble helt utslettet av de ukrainske.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/et-halvt-ar-med-krig-i-ukraina_-pa-knaerne_-men-ikke-slatt-1.16077340|tittel=Et halvt år med krig i Ukraina: På knærne, men ikke slått|besøksdato=2022-08-25|dato=2022-08-24|fornavn=Morten|etternavn=Jentoft|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Ifølge britisk etterretning var en fjerdedel av de russiske angrepsstyrkene kampudyktige per 1. mai 2022.<ref name=":26" /> 9. september 2022 iverksatte ukrainske styrker et omfattende motangrep i retning [[Kharkiv]]. I forberedelsesfasen, omkring 29. august, hadde Ukrainas hær kunngjort og gjennomført en rekke angrep sør i landet for å lokke russiske tropper bort fra hovedangrepet, hva som lyktes, idet Russland omgrupperte viktige hærenheter til den sørlige sektoren. De russiske gjenværende russiske styrkene ved Kharkiv var uforberedt på det omfattende angrepet. Desinformasjon om forestående stort angrep ved Kherson ble spredt blant annet via internett samtidig som store ukrainske styrker i det stille ble ble flyttet nord til Kharkiv.<ref>{{Cite web |last= Realfonzo |first=Ugo |date=2022-09-11 |title=Ukraine using disinformation tactics to recapture territory in Kharkiv region |url= https://www.brusselstimes.com/world-all-news/287513/ukraine-using-disinformation-tactics-to-recapture-territory-in-kharkiv-region |access-date=2022-09-13 |website = Brussels Times}}</ref><ref name= "Guardian-disinformation">{{cite news |last1=Koshiw |first1=Isobel |last2=Tondo |first2=Lorenzo |last3= Mazhulin |first3=Artem |title= Ukraine's southern offensive 'was designed to trick Russia' |url= https://www.theguardian.com/world/2022/sep/10/ukraines-publicised-southern-offensive-was-disinformation-campaign |access-date= 2022-09-11 |work= ''The Guardian'' |date=2022-09-10}}</ref><ref name= "reuters1">{{cite news |last1=Hunder |first1=Max |last2=Balmforth |first2= Tom |date=2022-09-09 |title=Ukraine retakes territory in Kharkiv region as Russian front crumbles |work=Reuters |url= https://www.reuters.com/world/europe/blinken-visits-ukraine-pivotal-moment-kyiv-claims-gains-2022-09-08/ |access-date=2022-09-11}}</ref><ref name=":0" /><ref>{{cite news |last1=Axe |first1=David |title= Russian Troops Are Dashing Around Ukraine Trying To Block Ukrainian Counterattacks |work= Forbes |url= https://www.forbes.com/sites/davidaxe/2022/09/08/russian-troops-are-dashing-around-ukraine-trying-to-block-ukrainian-counterattacks/ |access-date=2022-09-11}}</ref> Motangrepet ble utført med strategisk rådgivning fra blant annet USA, og var avhengig av vestlig militærmateriell, slik som [[HIMARS]]- og AGM-88 [[HARM]]-missiler, som var blitt levert på forhånd.<ref>{{kilde www| url=https://www.nytimes.com/2022/09/13/us/politics/ukraine-russia-pentagon.html?unlocked_article_code=jXX5mrop-5Vrm7zE17zsUVaU5ZttQWVaQNQ2kkMx3bBqpuzgwmGprO1M_BSa1HOqfOU7e6-NuKyARdjQ2E_Z6qkT7eDiYFrkqyfZot-jFpQR01hVxVVJ3MUSfI6OAQIYl1ldUMtduZ3SMLnBD-308yIAAgMSyg_CGCQPuFYp6NVPMO6n5yiQiuc_PClSBrDwfcyOJ7kI5uQiPY5alCl3qkNVyXM_9FwNUhEttNstbIZahePXR15A9yu0ZVQ8XMBroal3jAtVwL1y0q-g6564woOPfAiEEjvTfoCyY096nnHuNYcXpad3IAD0NKUC_uPpUJCg_DpsQ9kJaJ9NR46WPlfm8Fo&smid=share-url | tittel=The Critical Moment Behind Ukraine’s Rapid Advance| utgiver=''The New York Times''| dato=2022-09-13| besøksdato=2022-09-15| forfattere=Julian E. Barnes, Eric Schmitt og Helene Cooper| språk=en}}</ref> I sin daglige tale 12. september hevdet president Zelenskyj at landets tropper hadde gjenerobret rundt {{formatnum:6000}} kvadratkilometer territorium.<ref>{{kilde www| url=https://www.theguardian.com/world/2022/sep/13/ukraine-has-retaken-6000-sq-km-zelenskiy-says-as-he-calls-for-air-defence-aid| tittel=Ukraine has retaken 6,000 sq km, Zelenskiy says, as he calls for air defence aid| utgiver=''The Guardian''| dato=2022-09-13| besøksdato=2022-09-15| språk=en| forfatter=Dan Sabbagh}}</ref> The Economist meldte at til slutten av september hadde ukrainske styrker sikret seg minst 380 russiske stridsvogner.<ref name=":28" /> Ifølge Forbes har russiske styrker til slutten av september mistet minst 1000 stridsvogner (ødelagt eller kapret av ukrainske styrker) hvorav over 750 [[T-72]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.forbes.com/sites/davidhambling/2022/10/06/ukraine-capturing-more-antique-tanks-is-such-bad-news-for-russia/|tittel=Why Ukraine Capturing So Many Antique Tanks Is Bad News For Russia|besøksdato=2022-10-08|dato=6. oktober 2022|fornavn=David|etternavn=Hambling|språk=en|verk=Forbes}}</ref> Ukrainske myndigheter hevdet at Russland hadde mistet minst 2000 stridsvogner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newsweek.com/russia-tanks-destroyed-war-ukraine-1739258|tittel=Russia Has Lost Over 2,000 Tanks Since War Began—Ukraine|besøksdato=2022-10-08|dato=2022-09-02|fornavn=Isabel van|etternavn=Brugen|språk=en|verk=Newsweek}}</ref> Russland gjennomførte 10-11. oktober 2022 [[missil]]angrep mot flere byer i Ukraina. Dette var det største missilangrepet siden krigen begynte og omfattet omkring 80 krysserraketter av typen [[Kalibr-missilet|kalibr]]. Hvert missil koster ifølge Reuters over 6,5 millioner dollar slik at angrepet kostet rundt 500 millioner dollar. USA lovet avanserte luftforsvarssystemer til Ukraina etter det russiske angrepet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Explainer: Why Russia's missiles on Ukraine have limited impact|url=https://www.reuters.com/world/europe/why-russias-missiles-ukraine-have-limited-impact-2022-10-11/|avis=Reuters|dato=2022-10-12|besøksdato=2022-10-12|språk=en|fornavn=Peter|etternavn=Graff}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/nye-russiske-rakettangrep-mot-ukraina-1.16134789|tittel=Nye russiske rakettangrep mot Ukraina|besøksdato=2022-10-12|dato=2022-10-11|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name=":29" /> Angrepet antas å være svar på eksplosjonen på Kertsjbroen noen dager tidligere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/oct/10/explosions-kyiv-ukraine-war-russia-crimea-putin-bridge|tittel=Putin warns of further retaliation as Ukraine hit by massive wave of strikes|besøksdato=2022-10-12|dato=2022-10-10|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref name=":29">{{Kilde artikkel|tittel=Ukraine: Biden promises advanced air defense systems following Russian strikes — as it happened {{!}} DW {{!}} 10.10.2022|url=https://www.dw.com/en/ukraine-biden-promises-advanced-air-defense-systems-following-russian-strikes-as-it-happened/a-63387895|fornavn=Deutsche|etternavn=Welle (www.dw.com)|språk=en-GB|besøksdato=2022-10-12}}</ref> Etter at den planlagt raske erobringen mislykkes i begynnelsen av krigen gikk Russland over til tradisjonell taktikk med bruk av overlegen ildkraft. I løpet av august 2022 avfyrte russiske styrker rundt 60.000 granater daglig mot ukrainske stillinger. Russiske styrker fikk i løpet av 2022 knapphet på ammunisjon. Våpensystemer sendt fra vestlige land er overlegne når det gjelder presisjon, og til dels i sprengkraft og mobilitet. En del russisk utstyr som 2S3 SPG ble produsert på tidlig 1970-tallet og er teknologisk utdatert. I september 2022 tok russiske styrker i bruk den iranske dronen [[Shahed-136]] som detonerer når den treffer målet og kan brukes på samme måte som en krysserrakett. Shahed-136 koster rundt 20.000 dollar. Høsten 2022 sendte russiske myndigheter stadig flere [[T-62]]-stridsvogner til fronten; denne modellen ble produsert på 1960-tallet og regnes som utdatert. Innen utgangen av 2022 hadde russiske styrker avfyrt over 16.000 missiler mot Ukraina, tildels mot byer og infrastruktur. Missilene ble avfyrt fra bakken, fra skip i Svartehavet og fra fly. I sist del av 2022 brukte Russland i økende grad missiler. Ukrainsk luftvern, blant annet det tyske [[IRIS-T]], fikk samtidig stadig bedre treffsikkerhet med for eksempel rundt 75 % nedskytninger på en dag i november. Noen missiler er kostbare: For eksempel koster et eksemplar av [[Kalibr-missilet|Kalibr]] (kryssermissil) rundt 6,5 millioner doller.<ref name="SZdes2022">Putins militær problem er enorme. ''Dag og Tid'', 9. desember 2022. Oversatt fra ''[[Süddeutsche Zeitung]]''.</ref> I november ble amerikanskskaffede [[Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System|NASAMS]] operativt med nedskytinger av missiler og droner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.businessinsider.com/suicide-drones-much-cheaper-launch-than-shoot-down-ukraine-nyt-2023-1|tittel=Iranian-made drones cost as little as $20,000 to make but up to $500,000 to shoot down, a growing concern in Ukraine, report says|besøksdato=2023-01-07|fornavn=Mia|etternavn=Jankowicz|språk=en-US|verk=Business Insider}}</ref> ====Tsjernobyl==== Russiske styrker trakk seg 31. mars ut av [[Tsjernobyl kjernekraftverk]] som de hadde kontrollert siden 24. februar. Ukrainsk personell overtok deretter kontrollen. [[IAEA]] ble orientert om overføringen.<ref>https://www.dagbladet.no/studio/nyhetsstudio/5?post=89804</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/iaea_-ukrainsk-personell-har-kontrollen-pa-kjernekraftverket-i-tsjernobyl-1.15915060|tittel=IAEA: Ukrainsk personell har kontrollen på kjernekraftverket i Tsjernobyl|besøksdato=2022-03-31|dato=2022-03-31|fornavn=Ola|etternavn=Mjaaland|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> ====Vestlige områder==== De første dagene av angrepet var områdene vest for elva Dnipro lite berørt av krigshandlinger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/norsk-offiser_-langt-fra-for-sent-a-sende-vapen-til-ukraina-1.15871672|tittel=Norsk offiser: Langt fra for sent å sende våpen til Ukraina|besøksdato=2022-02-27|dato=2022-02-27|fornavn=Kristian|etternavn=Elster|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> ====De sørlige områdene==== Per 26. februar hadde russiske styrker inntatt [[Melitopol]] og var i ferd med å etablere en korridor mellom Donetsk og Krim via [[Mariupol]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/28/belarus-troops-ukraine-russia-invasion|tittel=Belarus may be about to send its troops into Ukraine, US official says|besøksdato=2022-02-28|dato=2022-02-28|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> [[Kherson]] ble inntatt av russiske styrker 2. mars, dette var den første hovedbyen erobret av russiske styrker.<ref>{{Kilde avis|tittel=A regional capital in Ukraine falls to Russia for the first time|url=https://www.economist.com/europe/2022/03/02/a-regional-capital-in-ukraine-falls-to-russia-for-the-first-time|avis=The Economist|dato=2022-03-02|besøksdato=2022-03-03|issn=0013-0613}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=What Happened on Day 7 of Russia’s Invasion of Ukraine|url=https://www.nytimes.com/live/2022/03/02/world/ukraine-russia-war|avis=The New York Times|dato=2022-03-02|besøksdato=2022-03-03|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Marc|etternavn=Santora}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Mariupol under siege: 'We are being completely cut off'|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-60601235|avis=BBC News|dato=2022-03-03|besøksdato=2022-03-03|språk=en-GB}}</ref> Russiske styrker tok 4. mars kontroll over [[Zaporozjzjya kjernekraftverk|kjernekraftverket Zaporozjzjya]] ved elven [[Dnipro (elv)|Dnipro]] i byen [[Enerhodar]]. Verket er det største i Europa, det har seks reaktorer og står for 20 % av landets elektrisitetsproduksjon. Det var krigshandlinger med bombenedslag og brann ved verket før de russiske styrkene tok kontroll.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/66gy4e|tittel=Ukrainske myndigheter: Russiske styrker har tatt kontroll på Europas største atomkraftverk|besøksdato=2022-03-04|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/ukraine-says-russian-forces-seize-control-of-nuclear-plant-live-updates/a-61007081|tittel=Ukraine says Russian forces seize control of nuclear plant — live updates {{!}} DW {{!}} 04.03.2022|besøksdato=2022-03-04|fornavn=Deutsche|etternavn=Welle (www.dw.com)|språk=en-GB|verk=DW.COM}}</ref> I den innledende fasen av krigen ble den befestede [[Slangeøya]] (ved Odesa) angrepet av russiske skip under ledelse av krysseren [[«Moskva»]] og inntatt av russiske styrker. I slutten av juni 2022 ble det meldt at øya var gjenerobret av ukrainske styrker.<ref>{{Kilde avis|tittel=The battle for Snake Island|url=https://www.economist.com/europe/2022/06/27/the-battle-for-snake-island|avis=The Economist|besøksdato=2022-07-01|issn=0013-0613|dato=30. juni 2022}}</ref> =====Kherson===== Britisk etterretning meldte 28. juli at de russiske styrkene i Kherson i stor grad var avskåret fra øvrige erobrede områder etter ukrainsk motoffensiv. Den russiske ledelsen kan ha gjort feil å satse både på Donbas og Kherson, uttalte [[Arne Bård Dalhaug]], pensjonert generalløytnant. Kherson er vesentlig for en eventuell russisk fremrykning mot Odesa over land.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/den-strategiske-tabben-slar-tilbake/76744861|tittel=Den strategiske tabben slår tilbake|besøksdato=2022-08-03|dato=2022-07-28|fornavn=Ralf|etternavn=Lofstad|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/meninger/slaget-om-kherson/76746225|tittel=Slaget om Kherson|besøksdato=2022-08-03|dato=2022-07-28|fornavn=Morten|etternavn=Strand|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Rundt 4. november beordret Putin evakuering av sivile fra Kherson med omland trolig i påvente av et større slag om byen. Hver dag ble 5000 sivile fraktet over til østsiden av elven Dnipro. I ukene før hadde ukrainske styrker gjenerobret store områder i [[Kherson oblast]], men fremrykningen gikk sakter da de nærmet seg elven. I slutten av oktober forlot den regionale administrasjonen vestsiden av elven. Kherson er en havneby ved Dnipros nedre del nær utløpet til Svartehavet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/krigen-i-ukraina_-faller-kherson-na_-1.16164665|tittel=Krigen i Ukraina: Faller Kherson nå?|besøksdato=2022-11-05|dato=2022-11-04|fornavn=Morten|etternavn=Jentoft|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/nov/04/vladimir-putin-says-civilians-must-be-evacuated-from-kherson-war-zone|tittel=Vladimir Putin says civilians must be evacuated from Kherson war zone|besøksdato=2022-11-05|dato=2022-11-04|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Det ble 9. november meldt at den russiske forsvarsledelsen hadde beordret tilbaketrekking fra Dnipros vestlige side og ut av Kherson. Det ble samtidig meldt at ukrainske styrker rykket stadig nærmere Kherson og sto bare 15 kilometer fra byen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/den-russiske-haeren-trekker-seg-ut-fra-kherson-1.16173294|tittel=Den russiske hæren trekker seg ut fra Kherson|besøksdato=2022-11-09|dato=2022-11-09|fornavn=Jan Espen|etternavn=Kruse|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Kherson var den eneste regionale hovedstad som russiske styrker hadde erobret fullt ut.<ref>{{Kilde www|url=https://foreignpolicy.com/2022/11/10/russia-kherson-withdrawal-ukraine-war/|tittel=What Russia’s Kherson Retreat Means for the War|besøksdato=2022-11-10|dato=10. november 2022|fornavn=Christina|etternavn=Lu|språk=en-US|verk=Foreign Policy|sitat=Kherson was the only regional capital that Moscow had successfully seized since launching its invasion, and its decision to abandon the city marks a humiliating battlefield setback that could worsen already-dismal morale among the Russian ranks.}}</ref> Bakgrunnen for tilbaketrekkingen fra Kherson var ukrainsk motoffensiv som begynte 29. august og tidlig i november 2022 sto russiske styrker i fare for å bli omringet. Tilbaketrekkingen omtales som en betydelig seier for Ukraina og et de største tapene for Russland. Kontroll over Kherson gir ukrainske styrker et fortrinn med hensyn til å angripe russiske stillinger. Samtidig har russiske styrker befestet sine stillinger på elvens østside der de utnytter naturlige barrierer som kanaler og våtmarker.<ref>{{Kilde avis|tittel=Military briefing: how Russia’s Kherson retreat changes Ukraine war|avis=Financial Times|url=https://www.ft.com/content/396db8b9-87c3-4b31-8b78-3c14ffcba3a7|dato=10. november 2022}}</ref> Kontroll over Kherson bidrar til kontroll over Dnipro som løper midt gjennom Ukraina. Kherson og omland er forbindelsen til Krim som Russland okkuperte i 2014.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine war: Why is control of Kherson so important?|url=https://www.bbc.com/news/world-63511626|avis=BBC News|dato=2022-11-08|besøksdato=2022-11-10|språk=en-GB}}</ref> Det ble 11. november meldt om harde kamper ved Kherson og russiske styrker hadde problemer under tilbaketrekking blant annet på grunn av at broene over Dnipro var sprengt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/melder-om-store-russiske-tap-i-kherson-1.16175504|tittel=Melder om store russiske tap i Kherson|besøksdato=2022-11-11|dato=2022-11-11|fornavn=Hallvard|etternavn=Sandberg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Ukrainske styrker nådde sentrum av Kherson 11. november.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/nov/11/reports-of-wounded-soldiers-being-abandoned-as-russia-retreats-from-kherson-city|tittel=Ukraine troops enter centre of Kherson as Russians retreat in chaos|besøksdato=2022-11-11|dato=2022-11-11|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/jubel-i-kherson---ingen-russiske-soldater-i-sentrum-av-byen-1.16176038|tittel=Jubel i Kherson - ingen russiske soldater i sentrum av byen|besøksdato=2022-11-11|dato=2022-11-11|fornavn=Hallvard|etternavn=Sandberg|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Innbyggerne i den sør-ukrainske byen Kherson går nå ut på gatene med ukrainske flagg. De første ukrainske soldatene er nå kommet til sentrum av byen.}}</ref> Det ble 12. november meldt at alle russiske soldater hadde krysset elven og Kherson var under ukrainsk kontroll<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/nov/12/russia-ukraine-war-at-a-glance-what-we-know-on-day-262-of-the-invasion|tittel=Russia-Ukraine war at a glance: what we know on day 262 of the invasion|besøksdato=2022-11-12|dato=2022-11-12|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> og vestlige journalister reiste inn i byen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/11/12/europe/kherson-city-ukraine-russia-intl/index.html|tittel=No water, power or internet -- only euphoria in newly liberated Kherson|besøksdato=2022-11-13|dato=2022-11-12|fornavn=Nic Robertson,Amy Woodyatt|etternavn=CNN|språk=en|verk=CNN}}</ref> Tapet av Kherson er et stort prestisjenederlag for Putin og han har problemer med å forklare dette hjemme i Russland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/kherson-retreat-going-down-badly-in-russia-nick-connolly/video-63735856|tittel=Kherson retreat going down badly in Russia: Nick Connolly – DW – 11/12/2022|besøksdato=2022-11-13|dato=12. november 2022|språk=en|verk=dw.com}}</ref> Putin erklærte Kherson-regionen som en del av Russland seks uker tidligere. Russiske kommentatorer og tjenestemenn har unngått å kalle det en tilbaketrekning, og omtaler det i stedet som omgruppering av styrkene til bedre stillinger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/11/10/europe/russia-withdrawal-kherson-ukraine-analysis-intl-hnk/index.html|tittel=Russia's withdrawal from half of Kherson is both humiliating and unsurprising|besøksdato=2022-11-13|dato=2022-11-10|fornavn=Tim|etternavn=Lister|språk=en|verk=CNN}}</ref> Etter gjenerobringen av byen Kherson var fortsatt 70 % av Kherson-regionen under russisk kontroll. Kherson med omland er porten til Krim og med kontroll over omlandet kan ukrainske styrker angripe russiske stillinger på Krime og ukrainske myndigheter kan kontrollere ferskvannstilgangen på Krim.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theweek.in/news/world/2022/11/13/explained-why-the-southern-city-of-kherson-is-strategically-significant.html|tittel=Explained: Why the southern city of Kherson is strategically significant|besøksdato=2022-11-13|dato=13. november 2022|språk=en|verk=The Week}}</ref> ====Mariupol==== [[Mariupol]] ble omringet og bombet samtidig med Kherson 2. mars. Mariupol er strategisk viktig fordi kontroll over byen vil danne en landveis korridor mellom Donetsk og Krim.<ref>{{Kilde avis|tittel=A regional capital in Ukraine falls to Russia for the first time|url=https://www.economist.com/europe/2022/03/02/a-regional-capital-in-ukraine-falls-to-russia-for-the-first-time|avis=The Economist|dato=2022-03-02|besøksdato=2022-03-03|issn=0013-0613}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=What Happened on Day 7 of Russia’s Invasion of Ukraine|url=https://www.nytimes.com/live/2022/03/02/world/ukraine-russia-war|avis=The New York Times|dato=2022-03-02|besøksdato=2022-03-03|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Marc|etternavn=Santora}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Mariupol under siege: 'We are being completely cut off'|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-60601235|avis=BBC News|dato=2022-03-03|besøksdato=2022-03-03|språk=en-GB}}</ref> Mariupol er Ukrainas nest viktigste havneby.<ref name=":20" /> Byen hadde anslagsvis 450.000 innbyggere før krigen, og 21. april 2022 meldte NRK at det fleste hadde flyktet og det var 100.000 sivile igjen i byen mens sluttkampene pågikk.<ref name=":21">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/putin-stanser-storming-av-stalverk-i-mariupol-1.15938417|tittel=Putin stanser storming av stålverk i Mariupol|besøksdato=2022-04-21|dato=2022-04-21|fornavn=Jan Espen|etternavn=Kruse|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Lørdag 5. mars ble forsøkt å opprettholde en våpenhvile for å evakuere sivile fra Mariupol.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/mar/05/zelenskiy-lashes-out-at-nato-over-no-fly-zone-as-russian-attacks-intensify|tittel=Mariupol evacuation postponed as Russia accused of breaking ceasefire|besøksdato=2022-03-05|dato=2022-03-05|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Nytt forsøk på evakuering 6. mars lyktes ikke.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/mariupol_-_-klarer-ikke-a-samle-alle-likene-fra-gatene-1.15880843|tittel=Mariupol: – Klarer ikke å samle alle likene fra gatene|besøksdato=2022-03-06|dato=2022-03-06|fornavn=Ola|etternavn=Mjaaland|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Evakueringskonvoien med lokalbefolkningen har heller ikke søndag klart å forlate Mariupol. Det melder både Røde Kors og myndighetene i byen.}}</ref> Etter mange dagers [[beleiring]] ble det 19. mars meldt at kampen om Mariupol hadde flyttet seg inn i selve bygatene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/dette-har-skjedd-i-ukraina-i-natt-1.15899671|tittel=Dette har skjedd i Ukraina i natt|besøksdato=2022-03-19|dato=2022-03-19|fornavn=Kristian|etternavn=Elster|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Omkring 3500 soldater forsvarte byen mot {{formatnum:14000}} russiske soldater.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hundreds of thousands face catastrophe in Mariupol|url=https://www.economist.com/europe/2022/03/21/hundreds-of-thousands-face-catastrophe-in-mariupol|avis=The Economist|dato=2022-03-21|besøksdato=2022-03-22|issn=0013-0613}}</ref> I slutten av april sto kampene særlig omkring [[Azovstal|stålverket Azovstal]] som er et av verdens største. Det store anlegget med sitt omfattende nettverk av relativt bombesikre underjordiske ganger og kommunikasjonssystemer gir forsvarerne et stort fortrinn. Stålverket dekker rundt 10 kvadratkilometer langs sjøkanten og ble opprinnelig oppført under sovjetisk styre i mellomkrigstiden. Verket ble rasert i kamp mot tyske styrker under andre verdenskrig og gjennombygget. Mariupol var midt i april den siste vesentlige byen i Donetsk utenfor full russisk kontroll. Azovstal utgjorde sammen med det andre stålverket i Mariupol omtrent 30 % av Ukrainas stålproduksjon og sysselsatte 40.000 personer.<ref name=":20">{{Kilde avis|tittel=How a Mariupol steel plant became a holdout for the city’s resistance|url=https://www.washingtonpost.com/world/2022/04/18/azovstal-mariupol-steel-iron/|avis=Washington Post|besøksdato=2022-04-20|issn=0190-8286|språk=en-US|dato=18. april 2022}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel='The fortress of the Azov': What we know about the Azovstal steelworks siege|url=https://www.abc.net.au/news/2022-04-19/what-we-know-about-the-azovstal-steelworks-siege/100998694|avis=ABC News|dato=2022-04-19|besøksdato=2022-04-20|språk=en-AU}}</ref> Russiske myndigheter anslo 21. april at 2000 ukrainske soldater hadde forskanset seg inne på området; Ukrainske myndigheter meldte at det dessuten var 1000 sivile og 500 sårede soldater der.<ref name=":21" /> Putin uttalte 21. april at han ville stanse stormingen av Azovstal og i stedet «blokkere stålverket så ikke en flue slipper inn».<ref name=":21" /> Tre dager senere rapporterte Ukraina at russiske styrker igjen angrep stålverket.<ref>{{Kilde www|url=https://apnews.com/article/russia-ukraine-kyiv-business-europe-moscow-07659d866eb9496caf00842c3a90f36c|tittel=Ukraine battered again; Zelenskyy says US officials to visit|besøksdato=2022-05-20|dato=2022-04-23|språk=en|verk=AP NEWS}}</ref> ====De østlige områdene==== I slutten av april konsentrerte russiske styrkene angrep i [[Donbas]], og 29. april ble meldt om russisk offensiv fra flere retninger mot [[Kramatorsk]].<ref name=":25" /> [[File:Spoilt.exile DSC01707 СУФ (9105563697).jpg|thumb|Jernbanestasjonen i [[Lyman]] (foto fra 2012).]] [[Svitlodarsk]] i Donetsk fylke ble rundt 23. mai erobrert av russiske styrker støttet av lokale separatister, ifølge reportasjer 26. mai. Det russiske flagget ble heist på byens administrasjonsbygg. De ukrainske styrkene trakk seg raskt ut for å unngå å bli omringet. Ukrainske myndigheter beskrev kampene som de mest intense så langt i krigen. Byen fikk store skader under kamper med separatistene 2014-2016.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/stor-by-erobret-av-russland-i-donbas-_-de-ukrainske-styrkene-pa-defensiven-1.15980737|tittel=Stor by erobret av Russland i Donbas – de ukrainske styrkene på defensiven|besøksdato=2022-05-27|dato=2022-05-26|fornavn=Morten|etternavn=Jentoft|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Rundt 10. juni var striden om Donbas konsentrert om [[Sievjerodonetsk]]. Det ble 11. juni meldt at russiske styrker hadde kontroll over store deler av byen. Kampene pågikk i bygatene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/06/11/europe/severodonetsk-control-mariupol-deaths-russia-ukraine-intl/index.html|tittel=Russia is now in control of much of Severodonetsk, the epicenter of the battle for Ukraine's eastern Donbas region|besøksdato=2022-06-11|fornavn=Josh Pennington, Irene Nasser and Jorge Engels|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref> Dersom Russland får kontroll over [[Sievjerodonetsk]] samt nabobyen [[Lysytsjansk]] vil Russland ha erobret Luhansk fylke. Krigen hadde på dette tidspunkt et statisk preg med relative lite bevegelse i frontlinjene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/frykter-ny-fase/76323742|tittel=Frykter ny fase|besøksdato=2022-06-11|dato=2022-06-11|fornavn=Jesper Nordahl|etternavn=Finsveen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/slagene-kan-bli-avgjorende/76289190|tittel=Slagene kan bli avgjørende|besøksdato=2022-06-11|dato=2022-06-09|fornavn=Jesper Nordahl|etternavn=Finsveen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Det ble 25. juni meldt at russiske styrker hadde kontroll over Sievjerodonetsk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14894892/|tittel=Ordfører: Hele Sievjerodonetsk er falt til russerne|besøksdato=2022-06-25|dato=2022-06-25|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref> [[File:Т-90М.jpg|thumb|Russisk T-90M av typen som ble erobret stort sett intakt ved Kharkiv (foto fra oppvisning i 2021)]] I løpet av september 2022 gjenerobret ukrainske styrker store deler av Kharkiv-regionen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/oct/01/ukraine-forces-encircle-thousands-of-russian-troops-in-key-city|tittel=Ukrainian forces perform victory dance after liberating eastern city of Lyman|besøksdato=2022-10-02|dato=2022-10-01|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Da russiske styrker ved Kharkiv trakk seg tilbake etterlot de et stort antall stridsvogner og ukrainske styrker fikk blant annet tak i et stort sett intakt eksemplar av den moderne [[T-90]]M (tatt i bruk i 2020). Informasjonen fra denne T-90M er av stor verdi for ukrainsk militære og vestlig etterretning. T-90M er den meste moderne i den russiske hæren og antas å være utstyrt med det nyeste av teknologi.<ref name=":28">{{Kilde avis|tittel=Why the capture of a Russian T-90M tank matters|url=https://www.economist.com/the-economist-explains/2022/09/26/why-the-capture-of-a-russian-t-90m-tank-matters|avis=The Economist|besøksdato=2022-10-08|issn=0013-0613|dato=26. september 2022}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine captures Russia’s advanced T-90M tank|url=https://www.thetimes.co.uk/article/ukraine-captures-russias-advanced-t-90m-tank-fwtkplbjq|besøksdato=2022-10-08|issn=0140-0460|språk=en|fornavn=Michael|etternavn=Evans}}</ref><ref>https://www.focus.de/politik/ausland/ukraine-krise/warum-die-beutenahme-eines-russischen-t-90-m-panzers-wichtig-ist_id_159670414.html</ref><ref>https://militarywatchmagazine.com/article/ukraine-captures-russia-s-most-capable-battle-tank-in-unprecedented-gain-t-90m-likely-to-be-shipped-to-nato</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.newsweek.com/ukraine-finds-one-russias-best-tanks-abandoned-perfect-condition-1744183|tittel=Ukraine Finds One of Russia's Best Tanks Abandoned in 'Perfect Condition'|besøksdato=2022-10-08|dato=2022-09-19|fornavn=Zoe|etternavn=Strozewski|språk=en|verk=Newsweek}}</ref> Ukrainske styrker meldte 1. oktober 2022 at de hadde gjenerobret byen [[Lyman]] i Donetsk oblast etter harde kamper. Byen hadde vært under russisk kontroll siden juni.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/ukrainske-styrker-erklaerer-seier-i-lyman-1.16123365|tittel=Ukrainske styrker erklærer seier i Lyman|besøksdato=2022-10-02|dato=2022-10-01|fornavn=Laila Ø|etternavn=Bakken|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Lyman regnes som strategisk viktig blant annet fordi den er et jernbaneknutepunkt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine war: Russian troops forced out of eastern town Lyman|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-63102220|avis=BBC News|dato=2022-10-01|besøksdato=2022-10-02|språk=en-GB}}</ref> Russiske myndigheter meldte 1. oktober at deres styrker ble trukket tilbake fra Lyman, trolig av frykt for å bli omringet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/xg8lLB/russland-erkjenner-tap-i-lyman-derfor-er-den-ukrainske-byen-saa-viktig|tittel=Russland erkjenner tap i Lyman. Derfor er den ukrainske byen så viktig.|besøksdato=2022-10-02|dato=1. oktober 2022|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> ====Ved Kyiv==== Omkring 3. mars ble en flere mil lang kolonne med russiske militærkjøretøy (inkludert stridsvogner) stående i flere dager nord for Kyivs Hostomel-flyplass. Konvoien sto stille på samme sted 8. mars. Kolonnen ble fotografert av en satellitt tilhørende Maxar Technologies. Det ble antatt at kjøretøyene var en del av en landstyrke som skulle innta eller omringe Kyiv. Konvoyen ble angrepet fra siden av ukrainske styrker med panserbrytende raketter og med [[drone]]r ovenfra. Kjørtøyene stanset trolig opp på grunn av mangel på forsyninger (drivstoff), tekniske problemer med kjøretøyene, traffikkork, ukrainsk motstand og gjørme i vårløsningen (russisk: ''rasputitsa''). Området er preget av myrer og skog noe som gjør det vanskelig kom forbi gjennom terrenget. En bro på vei mot Kyiv var ødelagt og forsinket trolig fremdriften.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/veldig-sarbar/75554778|tittel=- Veldig sårbar|besøksdato=2022-03-09|dato=2022-03-07|fornavn=Ragna Kristine Sandholt, Line|etternavn=Brustad|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/derfor-star-militaerkolonnen-stille-1.15879557|tittel=Derfor står militærkolonnen stille|besøksdato=2022-03-05|dato=2022-03-04|fornavn=Svein Vestrum|etternavn=Olsson|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-60596629|tittel=Why has Russia's 64km convoy stopped moving?|besøksdato=2022-03-04|dato=2022-03-03|språk=en-GB|verk=BBC News}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Why a huge Russian convoy remains stalled north of Kyiv|url=https://www.economist.com/europe/2022/03/04/why-a-huge-russian-convoy-remains-stalled-north-of-kyiv|avis=The Economist|dato=2022-03-04|besøksdato=2022-03-05|issn=0013-0613}}</ref> Ukrainske fly skal også ha angrepet konvoien.<ref name=":15">{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/krigens-andre-uke-handlet-i-panikk/75587640|tittel=Krigens andre uke: - Handlet i panikk|besøksdato=2022-03-11|dato=2022-03-10|fornavn=Benedicte Øhren Danielsen, Trym Mogen, Tore Meek, Asle|etternavn=Hansen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Oversvømmelser i det flate terrenget kan ha vært skapt med vilje for å hindre russiske fremrykning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/bildene-avslorer-militaer-effekt/75594208|tittel=Bildene avslører: - Militær effekt|besøksdato=2022-03-12|dato=2022-03-11|fornavn=Henrik Myhrvold Simensen, Stian Drake, Magnus|etternavn=Paus|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Straks etter invasjonen begynte åpnet ukrainske styrker en demning i elven Irpin slik at over 100.000 [[dekar]] i Kyivs nordvestlige utkant ble oversvømmet og gjort ufremkommelig. Før demningen ble anlagt av Sovjetunionen var området en naturlig [[våtmark]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/environment/2022/may/11/ukraine-hero-irpin-river-helped-save-kyiv-but-what-now-for-its-newly-restored-wetlands-aoe|tittel=Ukraine’s ‘hero river’ helped save Kyiv. But what now for its newly restored wetlands?|besøksdato=2022-05-16|dato=2022-05-11|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Ifølge ''Los Angeles Times'' er den russisk hæren godt forberedt på å kjøre i gjørme. Det ble før invasjonen antatt at den russiske hæren var avhengig av [[Tele (jord)|tele]] nord for Kyiv for å kunne invadere. Raspusitsa stanset Napoleons fremdrift i 1812 og den tyske hærens fremdrift i 1941.<ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/world-nation/story/2022-02-14/russian-invasion-ukraine-mud-no-obstacle|tittel=In a Russian assault on Ukraine, would mud matter?|besøksdato=2022-03-05|dato=2022-02-14|etternavn=|etternavn2=|fornavn3=|etternavn3=|etternavn4=|etternavn5=|etternavn6=|etternavn7=|fornavn8=|etternavn8=|etternavn9=|språk=en-US|verk=Los Angeles Times}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Will Ukraine’s muddy ground halt Russian tanks?|url=https://www.economist.com/the-economist-explains/2022/02/07/will-ukraines-muddy-ground-halt-russian-tanks|avis=The Economist|besøksdato=2022-03-05|issn=0013-0613|dato=7. februar 2022}}</ref> Forsøket på å omringe Kyiv tok lenger tid en ventet og hadde per 10. mars ikke lykkes.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/spokelset-som-kan-knekke-russerne/75588048|tittel=«Spøkelset» som kan knekke russerne|besøksdato=2022-03-11|dato=2022-03-11|fornavn=Stian|etternavn=Drake|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Fredag 11. mars ble det meldt at konvoien hadde fordelt seg utover og var i langsom bevegelse til dels i retning Kyiv.<ref name=":14">{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/z7yGzb|tittel=Russisk kolonne i bevegelse|besøksdato=2022-03-11|dato=11. mars 2022|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> <ref>https://www.theguardian.com/environment/2022/may/11/ukraine-hero-irpin-river-helped-save-kyiv-but-what-now-for-its-newly-restored-wetlands-aoe</ref> Lørdag 12. mars ble det meldt at konvoien som hadde stått stille på veien omkring om en uke var spredt og det var en delvis vellykket russisk fremrykning mot Kyiv.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/dette-er-den-siste-utviklingen-i-ukraina-1.15889735|tittel=Dette er den siste utviklingen i Ukraina|besøksdato=2022-03-12|dato=2022-03-12|fornavn=Kirsti Haga|etternavn=Honningsøy|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Ukrainas militærledelse bekreftet natt til lørdag at en russiske fremrykking fra nord mot hovedstaden Kyiv delvis er vellykket.}}</ref> Kyivs forsteder i vest ([[Irpin]]) og i øst ([[Brovary]]) ble angrepet av russiske styrker fra 12. mars.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/cnn_-eksplosjoner-hort-i-kyiv-1.15889556|tittel=CNN: Eksplosjoner hørt i Kyiv|besøksdato=2022-03-16|dato=2022-03-12|fornavn=Ida Kristin|etternavn=Rønning|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Russiske styrker har nærmet seg byen, og 16. mars ble det meldt om kraftig motstand ved de ytre forstedene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/xl/kyivs-forsvarere-1.15886982|tittel=Kyivs forsvarere|besøksdato=2022-03-16|dato=2022-03-16|fornavn=Anja|etternavn=Strønen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Ifølge ''[[The Guardian]]'' hadde de russiske styrkene problemer med å krysse Irpin-elven. Mens de russiske styrkene har nærmet seg langsomt har innbyggerne i Kyiv forberedt forsvaret av byen blant annet med fysiske hindringer for militære kjøretøy og ved at en del har meldt seg frivillig som reservister for hæren.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/mar/16/uneasy-wait-in-kyiv-continues-as-russian-advance-appears-stalled|tittel=Uneasy wait in Kyiv continues as Russian advance appears to have stalled|besøksdato=2022-03-16|dato=2022-03-16|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Russiske styrker tok kontroll over [[Hostomel-flyplassen]] (også kjent som Antonov-flyplassen) ved Kyiv 24. februar straks etter invasjonen. Satellittbilder offentliggjort 2. april viser at russiske styrker trakk seg ut av flyplassen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.businessinsider.com/russian-forces-have-withdrawn-from-antonov-airport-satellite-images-show-2022-4|tittel=Satellite images show Russian troops have withdrawn from Antonov Airport outside Kyiv|besøksdato=2022-04-02|fornavn=Katherine|etternavn=Tangalakis-Lippert|språk=en-US|verk=Business Insider}}</ref> ====Russisk flyvåpen==== Russland brukte mindre flyangrep enn det de på forhånd var antatt å ha kapasitet til. Ekspertene var overrasket over dette, og det er usikkert hvorfor flyvåpenet har blitt lite brukt. De russiske flyene har stort sett fløyet to sammen, og få fly er i luften i samtidig i store operasjoner eller formasjoner. De russiske flyene har stort sett flydd lavt der de er mindre utsatt for luftvern og radarovervåking. Ukraina har amerikanske [[stinger]]-antiflymissiler som søker mot varmen fra jetmotorer og er effektive mot fly og helikoptre i lav høyde. Ved innledningen til invasjonen sendte russiske styrker missiler mot flybaser i et forsøk på å slå ut Ukrainas flystyrker og luftvern; dette angrepet ga lite resultat og Ukraina spredte sitt luftvern slik at det ble vanskeligere å lokalisere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/det-russiske-flyvapenet-overrasker-1.15885423 |tittel=Det russiske flyvåpenet overrasker|besøksdato=2022-03-10|dato=2022-03-10 |fornavn=Hallvard|etternavn=Sandberg |språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name=":12">{{Kilde avis|tittel=The curious case of Russia’s missing air force|url=https://www.economist.com/interactive/2022/03/08/curious-case-russias-missing-air-force |avis=The Economist|besøksdato=2022-03-10|issn=0013-0613 |dato=8. mars 2022}}</ref> Ukraine varslet luftangrep med luftalarm og smarttelefoner.<ref>{{cite web |last1=Hope-Paulsrud |first1=Oskar |title=Google sender flyalarm-varsel på Android-enheter i Ukraina |url=https://www.digi.no/artikler/google-sender-flyalarm-varsel-pa-android-enheter-i-ukraina/518002 |website=[[Digi.no]] |date=2022-03-11}}</ref> Ifølge [[BBC]] skal russiske myndigheter den 18. mars 2022 ha delt en video på [[Twitter]] som viser øyeblikket våpenlageret i byen Deliatyn, som ligger 10 mil fra grensa til [[Romania]] ble truffet av et [[Kh-47M2 Kinzjal]] missil.<ref>{{Kilde www|url=https://www.msn.com/nb-no/nyheter/news/russland-hevder-%c3%a5-ha-skutt-hypersonisk-missil-%e2%80%93-en-advarsel-til-vesten/ar-AAVgFSa?ocid=msedgntp|tittel=Russland hevder å ha skutt hypersonisk missil: – En advarsel til Vesten|besøksdato=31. mars 2022|forfattere=Silje Robertsen|dato=19. mars 2022|forlag=abc nyheter|sitat=Dermed bekrefter landet at de for første gang har tatt i bruk denne typen missil i en konflikt. Missilet var av typen Kh-47M2 Kinzjal, et luftbåret missil som har en rekkevidde på mer enn 2000 kilometer. Ifølge russiske myndigheter skal målet ha vært et militært våpendepot tilhørende det ukrainske forsvaret, skriver BBC.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/krigen-i-ukraina-1.11480927|tittel=Krigen i Ukraina|besøksdato=2022-03-20|dato=2014-01-19|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Det har i ettertid blitt påvist at missilet traff en gård i øst-Ukraina<ref>{{Kilde www|url=https://www.thedrive.com/the-war-zone/44840/we-have-questions-about-russias-claimed-kinzhal-hypersonic-missile-use-in-ukraine|tittel=We Have Questions About Russia's Claimed Kinzhal Hypersonic Missile Use In Ukraine (Updated)|besøksdato=2022-03-20|fornavn=Tyler Rogoway and Stetson|etternavn=Payne|språk=en|verk=The Drive}}</ref>. ====Svartehavet==== Missilkrysseren [[«Moskva»]] sank 14. april etter ukrainsk angrep. Dette er det Russlands største tap av marinefartøy siden andre verdenskrig og blir av ''The Economist'' beskrevet som et avgjørende øyeblikk i krigen.<ref>{{Kilde avis|tittel=A Russian warship has sunk. Ukraine claims it struck it|url=https://www.economist.com/europe/2022/04/14/a-russian-warship-has-sunk-ukraine-claims-it-struck-it|avis=The Economist|besøksdato=2022-05-04|issn=0013-0613}}</ref> Senkingen hadde stor betydning for moralen og gjorde et eventuelt russisk fremstøt mot [[Odesa]] vanskeligere. Senkingen av [[ARA «General Belgrano» (1951)]] i 1982 var forrige gang et skip av denne størrelsen ble senket.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/04/15/europe/russia-guided-missile-cruiser-moskva-sinks-intl-hnk-ml/index.html|tittel=Analysis: What really happened to the pride of Russia's fleet?|besøksdato=2022-05-04|fornavn=Analysis by Brad Lendon|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref> Etter senkingen av Moskva og flere ukrainske angrep med droner og missiler har Russland siden høsten 2023 trukket krigsskip bort fra Krim. Det siste forlot Krim i juli 2024.<ref>{{Kilde www|url=https://www.businessinsider.com/russia-black-sea-fleet-retreat-exposes-empty-putin-threats-expert-2024-7|tittel=The 'humiliating' retreat of Russia's fleet from Crimea proves its threats don't mean anything, expert says|besøksdato=2024-08-11|fornavn=Thibault|etternavn=Spirlet|språk=en-US|verk=Business Insider}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Russia Withdraws Black Sea Fleet Vessels From Crimea Base After Ukrainian Attacks|avis=Wall Street Journal|url=https://www.wsj.com/world/russia-withdraws-black-sea-fleet-vessels-from-crimea-base-after-ukrainian-attacks-51d6d4f5|dato=4. oktober 2023}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.newsweek.com/russia-ukraine-war-last-black-sea-fleet-patrol-ship-departs-crimea-sevastopol-1925224|tittel=Last Russian Black Sea fleet patrol ship departs Crimea: Kyiv|besøksdato=2024-08-11|dato=2024-07-15|fornavn=Ellie Cook|etternavn=Security|fornavn2=Defense|etternavn2=Reporter|språk=en|verk=Newsweek}}</ref> ====Krim==== [[File:Вид с горы Митридат на Крымский мост.jpg|thumb|[[Kertsjbroen]], også kjent som Krim-broen, oppført etter annektering av Krim. Det er Europas største bro.<ref>https://www.dagbladet.no/nyheter/ekspert-advarer-om-putin-hevn/77403189</ref>]] Tidlig i august 2022 var det eksplosjoner på den russiske flybasen Saky på [[Krim]]. Flere russiske krigsfly ble ødelagt i det som antas å ha vært et ukrainsk angrep.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/aug/11/russian-warplanes-destroyed-in-crimea-saky-airbase-attack-satellite-images-show|tittel=Russian warplanes destroyed in Crimea airbase attack, satellite images show|besøksdato=2022-10-08|dato=2022-08-11|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Noen dager senere eksploderte et våpenlager i Maiske på Krim.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine war: Russia blames sabotage for new Crimea blasts|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-62560041|avis=BBC News|dato=2022-08-16|besøksdato=2022-10-08|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/08/17/europe/crimea-explosions-russia-ukraine-intl/index.html|tittel=Ukraine admits it was behind three explosions in Crimea. Here's what we know|besøksdato=2022-10-08|dato=2022-08-17|fornavn=Vasco Cotovio,Tara|etternavn=John|språk=en|verk=CNN}}</ref> Ukrainske myndigheter tok i september på seg ansvaret for eksplosjonen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Saky airfield: Ukraine claims Crimea blasts responsibility after denial|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-62821044|avis=BBC News|dato=2022-09-07|besøksdato=2022-10-08|språk=en-GB}}</ref> På [[Kertsjbroen]] var det 8. oktober 2022 en stor eksplosjon. Deler av veibane kollapset og falt i vannet og videoopptak viser at flere jernbanevogner lastet med drivstoff i full fyr. Jernbanenlinjen på broen går parallelt med veibanen. Russiske myndigheter uttalte samme dag at det var en lastebil som eksploderte. En talsperson for Ukrainas president antydet at det var et ukrainsk angrep.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/oct/08/crimea-kerch-bridge-explosions-russia-ukraine|tittel=Key bridge linking Crimea to Russia hit by huge explosion|besøksdato=2022-10-08|dato=2022-10-08|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Moscow says truck explosion destroys part of Russia-Crimea bridge|url=https://www.reuters.com/world/europe/russias-ria-state-agency-reports-fuel-tank-fire-kerch-bridge-crimea-2022-10-08/|avis=Reuters|dato=2022-10-08|besøksdato=2022-10-08|språk=en|etternavn=Reuters}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Crimean bridge: What's next, asks Ukraine, after explosion|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-63183404|avis=BBC News|dato=2022-10-08|besøksdato=2022-10-08|språk=en-GB|sitat=An adviser to Ukraine's President Zelensky, Mykhailo Podolyak, did not directly claim Ukrainian responsibility, but wrote: "Crimea, the bridge, the beginning. Everything illegal must be destroyed, everything stolen must be returned to Ukraine, everything occupied by Russia must be expelled."}}</ref> Eksplosjonen har militærstrategisk betydning fordi det er viktigste forbindelse mellom Russland og Krim; øvrige veiforbindelser fra Russland går gjennom områder erobret fra Ukraina i 2022. Bil- og togtrafikken ble stanset etter eksplosjonen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/kraftig-brann-pa-broen-mellom-russland-og-krim-1.16132347|tittel=Kraftig brann på broen mellom Russland og Krim|besøksdato=2022-10-08|dato=2022-10-08|fornavn=Kristian|etternavn=Elster|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> For de russiske styrkene i det sørlige Ukraina, rundt [[Kherson]] og [[Zaporizjzja]], er dette trolig den viktigste forsyningsruten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forbes.com/sites/davidaxe/2022/10/08/russian-has-one-main-bridge-into-southern-ukraine-someone-just-blew-it-up/|tittel=Russian Has One Main Bridge Into Southern Ukraine. Someone Just Blew It Up.|besøksdato=2022-10-08|fornavn=David|etternavn=Axe|språk=en|verk=Forbes}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Blast Damages Crimea Bridge, Dealing Blow to Russian War Effort|url=https://www.nytimes.com/live/2022/10/08/world/russia-ukraine-war-news|avis=The New York Times|dato=2022-10-08|besøksdato=2022-10-08|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Andrew E.|etternavn=Kramer|fornavn2=Michael|etternavn2=Schwirtz|sitat=Any serious impediment to traffic on the bridge could have a profound effect on Russia’s ability to wage war in southern Ukraine, where Ukrainian forces have been fighting an increasingly effective counteroffensive.}}</ref> Broen ble delvis gjenåpnet noen timer etter eksplosjonen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Crimea bridge partly reopens after huge explosion - Russia|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-63183404|avis=BBC News|dato=2022-10-08|besøksdato=2022-10-08|språk=en-GB}}</ref> Svartehavsflåten i [[Sevastopol]] ble 29. oktober utsatt for et omfattende angrep med droner i luften og i sjøen. Russiske myndigheter hevdet at britiske styrker medvirket i angrepet. Skadeomfanget på den russiske flåten er usikkert. Det ble meldt om eksplosjoner i havnen og utenfor.<ref>{{Kilde avis|tittel='Massive' drone attack on Black Sea Fleet - Russia|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-63437212|avis=BBC News|dato=2022-10-29|besøksdato=2022-10-29|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/oct/29/russia-suspends-ukraine-grain-deal-after-attack-on-sevastopol-naval-base|tittel=Russia suspends Ukraine grain deal after attack on Sevastopol naval base|besøksdato=2022-10-29|dato=2022-10-29|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Amatørvideoer skal ha vist angrep på fregatten [[«Admiral Makarov»]] (som erstattet flaggskipet [[«Moskva»]] som ble senket i april).<ref>{{Kilde avis|tittel=Russia pauses grain deal after Ukraine strikes warships in Crimea|url=https://www.washingtonpost.com/world/2022/10/29/russia-ukraine-grain-deal-crimea/|avis=Washington Post|besøksdato=2022-10-30|issn=0190-8286|språk=en-US|dato=29. oktober 2022}}</ref> Russiske myndigheter uttalte at et droneangrep ble slått tilbake av marinen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aljazeera.com/news/2022/10/29/drone-attack-repelled-in-sevastopol-moscow-installed-official|tittel=Russian navy ‘repels’ drone attack on Crimea’s Sevastopol|besøksdato=2022-10-29|språk=en|verk=www.aljazeera.com}}</ref> Russland svarte at de ikke ville følge opp avtalen om transport av korn fra Ukraina ut via Svartehavet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/russia-ukraine-updates-moscow-suspends-un-brokered-grain-export-deal/a-63592759|tittel=Updates: Russia suspends UN-brokered grain deal with Ukraine – DW – 10/29/2022|besøksdato=2022-10-29|språk=en|verk=dw.com}}</ref> ==== Ukrainas motoffensiv sommeren 2023 ==== Ukrainas forventede motoffensiv sommeren 2023 begynte for fullt 4. juni.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine’s counter-offensive is speeding up|url=https://www.economist.com/graphic-detail/2023/09/01/ukraines-counter-offensive-is-speeding-up|avis=The Economist|besøksdato=2023-09-02|issn=0013-0613|dato=1. september 2023}}</ref> Motoffensiven gikk på forsommeren sakte blant annet på grunn av omfattende russiske [[minefelt]] (trolig flere hundretusen eller millioner miner) og solide russiske befestninger. De russiske forsvarsverkene langs frontlinjen er de meste omfattende siden andre verdenskrig. I midten av august ble det meldt om små fremrykninger (10-20 km i flere retninger) og mindre taktiske seire. Ukrainsk fremrykning har blant annet gått i retning av [[Melitopol]] og Berdjansk ved Asov-havet. Ukrainske myndigheter ønsker med dette å bryte landforbindelsen mellom Krim og øvrige russiskkontrollerte områder; denne landforbindelsen er viktig for russiske forsyninger vestover (den andre forbindelsen går over Kertsjbroen). Vestlige stridsvogner og andre tunge våpen har begrenset nytte uten støtte av kampfly.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine Makes ‘Tactically Significant’ Progress in Its Counteroffensive|url=https://www.nytimes.com/2023/08/12/world/europe/russia-ukraine-war.html|dato=2023-08-12|besøksdato=2023-08-13|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Ukrainian counteroffensive’s slow going offers reality check but could yet pay off|url=https://www.theguardian.com/world/2023/aug/02/ukraine-counter-offensive-russia-war|avis=The Guardian|dato=2023-08-02|besøksdato=2023-08-13|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Julian|etternavn=Borger}}</ref> Frontlinjen i Øst-Ukraina er 1500 km lang. Etterretning fra vestlige om russiske styrker er trolig den viktigste militære bistanden til Ukraina. I august 2023 pågikk det kamper øst for Kharkiv, ved Bakhmut, ved Zaporizja og Kherson. Ukrainas ventede motoffensiv begynte tidlig i juni og i løpet to sommermåneder frigjorde ukrainiske styrker 170 km<sup>2</sup>. Ukrainske styrker angrep russiske styrkers bakre områder med droner og raketter, mens selve fronten ble angrepet med artilleri. Palle Ydstebø ved Krigsskolen beskriver det som en skyttergravskrig med langsom bevegelse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/halvannet-ar-med-krig-i-ukraina_-slik-er-situasjonen-pa-slagmarken-1.16512280|tittel=Halvannet år med krig i Ukraina: Slik er situasjonen på slagmarken|besøksdato=2023-08-19|dato=2023-08-18|fornavn=Jan Espen|etternavn=Kruse|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> ====Avdijivka==== Ukrainske styrker trakk seg i februar 2024 ut av byen [[Avdijivka]] nær [[Donetsk]] by. Dette skjedde etter flere måneder med harde kamper. Dette regnes som den største seieren for Russland siden Bakhmut i mai 2023 og regnes som symbolsk viktig for Putin. Avdijivka lå i en lomme langs frontlinjen og russiske styrker kunne angripe fra tre kanter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/ukrainske-styrker-naer-donetsk_-matte-gi-tapt-1.16769008|tittel=Ukrainske styrker nær Donetsk: Måtte gi tapt|besøksdato=2024-02-20|dato=2024-02-19|fornavn=Morten|etternavn=Jentoft|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/eksperter-kunne-vaert-unngatt/80997856|tittel=Eksperter: Kunne vært unngått|besøksdato=2024-02-20|dato=2024-02-20|fornavn=Madeleine Hatlo, Jesper Nordahl|etternavn=Finsveen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Byen har vært et viktig støttepunkt for Ukraina etter tapet av Donetsk by i 2014.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukrainian forces withdraw from Avdiivka to avoid encirclement, army chief says|url=https://www.theguardian.com/world/2024/feb/16/ukrainian-forces-give-up-some-positions-in-avdiivka-as-russian-assault-continues|avis=The Guardian|dato=2024-02-17|besøksdato=2024-02-20|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Shaun|etternavn=Walker}}</ref> Etter kampene i 2023-2024 er byen for en stor del ødelagt og mindre enn 1000 av byens 30.000 innbyggere var igjen da russiske styrker overtok. Anslagsvis en halv million kilogram bomber har blitt sluppet fra fly på et 30 km<sup>2</sup> område.<ref>{{Kilde avis|tittel=The Death Throes of a Ukrainian City|url=https://www.nytimes.com/2024/02/18/world/europe/ukraine-russia-avdiivka.html|avis=The New York Times|dato=2024-02-18|besøksdato=2024-02-20|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Marc|etternavn=Santora|fornavn2=Tyler|etternavn2=Hicks}}</ref> Erobringen av Avdijivka gjør det lettere for russiske styrker å beskytte Donetsk by.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/eksperter-kunne-vaert-unngatt/80997856|tittel=Eksperter: Kunne vært unngått|besøksdato=2024-02-24|dato=2024-02-20|fornavn=Madeleine Hatlo, Jesper Nordahl|etternavn=Finsveen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> ==== Ukrainsk angrep inne i Russland ==== I august 2024 krysset ukrainske styrker grensen, gikk omkring 20 km inn i [[Kursk oblast|Kursk]]-provinsen og tok kontroll over et lite område på russisk side, inkludert jernbanebyen [[Sudzja]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine surprises with a high-stakes raid into Russia|url=https://www.economist.com/europe/2024/08/08/ukraine-surprises-with-a-high-stakes-raid-into-russia|avis=The Economist|besøksdato=2024-08-08|issn=0013-0613}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine justifies Kursk attack in first acknowledgment of incursion into Russia|url=https://www.theguardian.com/world/article/2024/aug/08/ukraine-justifies-attack-on-kursk-in-first-acknowledgement-of-its-russian-incursion|avis=The Guardian|dato=2024-08-08|besøksdato=2024-08-08|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Dan|etternavn=Sabbagh|fornavn2=Pjotr|etternavn2=Sauer}}</ref> Angrepet viser militær svakhet på russiske side ifølge [[Palle Ydstebø]] og er en politisk belastning for Putin ifølge [[Julie Wilhelmsen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-1949008|tittel=Dette sier ekspertene om Ukrainas angrep i Russland|besøksdato=2024-08-09|dato=2024-08-08|fornavn=Mario Andrès Neira|etternavn=Torres|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> Det ble 10. august meldt at kampene hadde pågått i 5 dager og at opp mot 76.000 innbyggere på russisk side var evakuert unna grenseområdet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/russland-bekrefter-fortsatte-kamper-i-kursk-regionen-1.16997634|tittel=Russland bekrefter fortsatte kamper i Kursk-regionen|besøksdato=2024-08-10|dato=2024-08-10|fornavn=Kari|etternavn=Skeie|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Det ble 17. august meldt at 200.000 mennesker var evakuert på russisk side.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/ukrainsk-offensiv-i-russland_-_-det-er-jo-pinleg-pa-alle-matar-1.17006395|tittel=Ukrainsk offensiv i Russland: – Det er jo pinleg på alle måtar|besøksdato=2024-08-18|dato=2024-08-17|fornavn=Fathia Mahmoud|etternavn=Farah|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> Formålet med angrepet er trolig å skape uro internt i Russland og å trekke russiske styrker bort fra fronten i det østlige Ukraina samt styrke Ukrainas posisjon ved en eventuell forhandling. Angrepet styrker trolig den ukrainske moralen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine justifies Kursk attack in first acknowledgment of incursion into Russia|url=https://www.theguardian.com/world/article/2024/aug/08/ukraine-justifies-attack-on-kursk-in-first-acknowledgement-of-its-russian-incursion|avis=The Guardian|dato=2024-08-08|besøksdato=2024-08-11|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Dan|etternavn=Sabbagh|fornavn2=Pjotr|etternavn2=Sauer}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine aims to ‘destabilise Russia’ with thousands of troops in Kursk incursion|url=https://www.theguardian.com/world/article/2024/aug/11/thousands-of-ukrainian-troops-aim-to-destabilise-russia-with-kursk-incursion|avis=The Guardian|dato=2024-08-11|besøksdato=2024-08-11|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Agence|etternavn=France-Presse|etternavn2=Reuters}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine appears to expand Russia incursion, in morale boost for Kyiv|url=https://www.washingtonpost.com/world/2024/08/10/ukraine-belgorod-kursk-russia-occupied-war/|avis=Washington Post|dato=2024-08-10|besøksdato=2024-08-14|issn=0190-8286|språk=en-US|fornavn=Isabelle|etternavn=Khurshudyan}}</ref> Dette er første gang siden andre verdenskrig Russland har blitt invadert.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine’s Surprise Incursion Into Russia Turns the Tables on Putin|url=https://www.bloomberg.com/news/newsletters/2024-08-08/ukraine-s-surprise-incursion-into-russia-turns-the-tables-on-putin|avis=Bloomberg.com|dato=2024-08-08|besøksdato=2024-08-14|språk=en}}</ref> Ifølge [[Carl Bildt]] gir angrepet Putin et innenrikspolitisk forklaringsproblem.<ref>{{Kilde www|url=https://foreignpolicy.com/2024/08/14/kursk-ukraine-russia-offensive-war-putin-turning-point-military-assistance/|tittel=Ukraine’s Kursk Offensive Is a Turning Point in the War|besøksdato=2024-08-16|dato=2024-08-28|fornavn=Carl|etternavn=Bildt|språk=en-US|verk=Foreign Policy}}</ref> [[Sverre Diesen]] mener Ukraina tok en stor risiko med angrepet og kan tape strategisk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/globalt/krigen-i-ukraina/russland/vladimir-putin/ukrainas-strategiske-utfordring/2-1-1694000?url=/globalt/krigen-i-ukraina/russland/vladimir-putin/ukrainas-strategiske-utfordring/2-1-1694000&statusCode=404&statusMessage=%5Bnuxt%5D+instance+unavailable&message=%5Bnuxt%5D+instance+unavailable&stack|tittel=Ukrainas strategiske utfordring (+)|besøksdato=2024-08-19|dato=2024-08-18|fornavn=Sverre|etternavn=Diesen|språk=nb|verk=DN.no}}</ref> Det ble 14. august 2024 meldt om ukrainske angrep også mot [[Belgorod oblast|regionen Belgorod]], øst for Kursk-regionen som ble angrepet noen dager tidligere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/news/articles/c17gqq0djdgo|tittel=Russia's Belgorod declares state of emergency after Ukraine shelling|besøksdato=2024-08-14|dato=14. august 2024|språk=en-GB|verk=www.bbc.com}}</ref> ===Belarus' medvirkning=== Amerikanske myndigheter hevdet 28. februar 2022 at belarusiske styrker var klare til å gå inn i Ukraina i løpet av noen dager.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/28/belarus-troops-ukraine-russia-invasion|tittel=Belarus may be about to send its troops into Ukraine, US official says|besøksdato=2022-03-18|dato=2022-02-28|fornavn=Peter|etternavn=Beaumont|språk=en|verk=The Guardian|forlag=Guardian Media Group|sitat=Belarus may be preparing to send its soldiers into Ukraine in support of the Russian invasion, perhaps as soon as this week, according to a US defence official, amid mounting concern about Minsk’s military preparations.}}</ref> Ukrainske myndigheter hevdet 1. mars at belarusiske styrker hadde krysset grensen til Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.co.uk/news/world/europe/belarus-ukraine-russia-war-putin-b2025596.html|tittel=Ukraine claims Belarus troops have crossed border as Russia attack intensifies|besøksdato=2022-03-01|dato=2022-03-01|språk=en|verk=The Independent}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/belarusiske-styrker-pa-vei-inn-i-ukraina-1.15874164|tittel=belarusiske styrker på vei inn i Ukraina|besøksdato=2022-03-01|dato=2022-03-01|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Lukasjenko opplyste 2. mars at han flyttet belarusiske styrker til grensen mot Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/studio/nyhetsstudio/5?post=86892|tittel=Nyhetsstudio - Lukasjenko sier han flytter styrker til Ukrainas grense|besøksdato=2022-03-02|språk=no|verk=dagbladet}}</ref> Sårede russiske soldater ble evakuert blant annet til Mazyr i [[Homjel voblasts]] i Belarus.<ref>{{Kilde avis|tittel=WSJ News Exclusive {{!}} Russia Evacuates Wounded Soldiers to Belarus as Its Casualties in Ukraine War Rise|url=https://www.wsj.com/articles/russia-evacuates-wounded-soldiers-to-belarus-as-its-casualties-in-ukraine-war-rise-11646239336|avis=Wall Street Journal|dato=2022-03-02|besøksdato=2022-03-03|issn=0099-9660|språk=en-US|fornavn=Evan|etternavn=Gershkovich}}</ref> ===Attentat på Ukrainas president=== Ifølge den britiske avisen ''[[The Times]]'' (28. februar 2022) hadde Russland sendt leiesoldater fra [[Wagnergruppen]] inn i Ukraina for ta livet av president [[Volodymyr Zelenskyj]]. Angrep fra leiesoldatene ble slått tilbake.<ref>{{Kilde avis|tittel=What is the Wagner Group, Russia’s mercenary organisation?|url=https://www.economist.com/the-economist-explains/2022/03/07/what-is-the-wagner-group-russias-mercenary-organisation|avis=The Economist|besøksdato=2022-03-12|issn=0013-0613|dato=7. mars 2022}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Volodymyr Zelensky: Russian mercenaries ordered to kill Ukraine’s president|url=https://www.thetimes.co.uk/article/volodymyr-zelensky-russian-mercenaries-ordered-to-kill-ukraine-president-cvcksh79d|besøksdato=2022-03-12|issn=0140-0460|språk=en|fornavn=Manveen|etternavn=Rana|avis=The Times|dato=28. februar 2022}}</ref> The Times meldte 3. mars at Zelenskyj hadde blitt utsatt for minst tre angrep fra Wagnergruppen og fra [[Tsjetsjenia|tsjetsjenske]] spesialstyrker.<ref>{{Kilde avis|tittel=Volodymyr Zelensky survives three assassination attempts in days|url=https://www.thetimes.co.uk/article/zelensky-survives-three-assassination-attempts-in-days-xnstdfdfc|besøksdato=2022-03-12|issn=0140-0460|språk=en|fornavn=Manveen|etternavn=Rana|avis=The Times|dato=3. mars 2022}}</ref> Ifølge ukrainske ble Zelenskyj utsatt for over ti angrep de to første ukene av krigen.<ref>{{Kilde www|url=https://nypost.com/2022/03/09/zelensky-has-survived-more-than-a-dozen-assassination-attempts-aide-says/|tittel=Zelensky has survived ‘more than a dozen’ assassination attempts, aide says|besøksdato=2022-03-12|dato=2022-03-09|fornavn=View Author|etternavn=Archive|fornavn2=Get author RSS|etternavn2=feed|språk=en-US|verk=New York Post}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.newsweek.com/volodymyr-zelenskyy-assassination-attempt-killing-ukraine-president-russia-1686329|tittel=Zelensky has survived over a dozen assassination attempts, Ukraine claims|besøksdato=2022-03-12|dato=2022-03-09|fornavn=Gerrard|etternavn=Kaonga|språk=en|verk=Newsweek}}</ref> ===Vurderinger og analyser=== Sjef for [[Etterretningstjenesten]] i Norge, viseadmiral [[Nils Andreas Stensønes]], uttalte 17. mars 2022 at Putin og den russiske ledelsen gjorde flere betydelig feilvurderinger blant annet når det gjelder Ukrainas evne og vilje til å yte motstand. Stensønes uttalte at den russiske planen opprinnelig var å bruke lette styrker som raskt ville innta Kyiv og ta kontroll. Angrep flere steder samtidig skulle ifølge den russiske planen føre til at det ukrainske forsvaret ville gå i oppløsning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/e-sjefen_-_-putin-har-gjort-en-del-grove-feilvurderinger-1.15897504|tittel=E-sjefen: – Putin har gjort en del grove feilvurderinger|besøksdato=2022-03-18|dato=2022-03-17|fornavn=Martin H. W.|etternavn=Zondag|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Den pensjonerte norske generalløytnanten [[Arne Bård Dalhaug]] uttalte 18. mars at de russiske bakkestyrkene tilsynelatende ikke hadde kapasitet til å omringe Kyiv.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/ikke-all-verdens-punch/75640631|tittel=- Ikke all verdens «punch»|besøksdato=2022-03-19|dato=2022-03-18|fornavn=Johannes Fjeld, Marthe Småkasin Lien, Tore Meek, Trym|etternavn=Mogen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Dalhaug uttalte 2. april 2022 at den russiske krigføringen har vært preget av dårlig planlegging og mangel på disiplin.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/en-massiv-tragedie/75738623|tittel=- En massiv tragedie|besøksdato=2022-04-02|dato=2022-04-02|fornavn=Benedicte Øhren Danielsen, Madeleine|etternavn=Hatlo|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Ukrainas standhaftighet mot den russiske invasjonen, ved både ukrainske sivile og militæres vilje til å forsvare landet, synes å ha vært en avgjørende faktor for at den innledende fasen av angrepet ikke nådde sine mål. En kommentar fra en ansatt hos den britiske [[tankesmie]]n [[Royal United Services Institute]] (RUSI) peker på den ukrainske sidens moral som vesentlig, og tilsvarende manglende moral og motivering hos de russiske angripernes styrker.<ref>{{Kilde www|url=https://rusi.org/explore-our-research/publications/commentary/slava-ukraini-assessing-ukrainian-will-fight|tittel=Slava Ukraini: Assessing the Ukrainian Will to Fight|besøksdato=23. mars 2022|forfattere=Ed Arnold|dato=23. mars 2022|forlag=Royal United Services Institute|sitat=In the first month of this war, the Ukrainian will to fight has lived up to the sentiment in these words attributed to Winston Churchill. It has been decisive, with leadership and morale being the central performance differentiator between the two sides. It has echoed beyond the borders of Ukraine, giving European leaders an example to follow and a reason to stiffen their resolve.}}</ref> Tor Bukkvoll, sjefsforsker ved [[Forsvarets forskningsinstitutt]] peker også på høy moral hos de ukrainske styrkene, og tilsvarende lav moral hos de angripende russiske soldatene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/L5xa6R/de-var-i-mindretall-og-daarlig-utrustet-likevel-fikk-de-russerne-til-aa|tittel=De var i mindretall og dårlig utrustet. Likevel fikk de russerne til å gi opp.|besøksdato=25. mars 2022|forfattere=Vilde Skorpen Wikan, Arnfinn Mauren, Øystein Tronsli Drabløs|dato=24. mars 2022|forlag=Aftenposten|sitat=Basert på beretningene som er kommet ut, er det helt tydelig at kampmoralen blant de lokale var avgjørende for utfallet av kampene i Voznesensk. Bukkvoll understreker likevel at dette også må vurderes opp mot moralen hos motstanderen. – Dette handler ikke bare om høy moral blant ukrainere, men også om begrenset eller manglende kampmoral blant russerne.}}</ref> ''[[New York Times]]'', [[BBC]] og ''[[The Guardian]]'' vektlegger lav moral hos de russiske styrkene, og tilsvarende høy moral hos de ukrainske forsvarerne som vesentlig for utviklingen av krigen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nytimes.com/2022/03/16/us/politics/russia-troop-deaths.html?action=click&module=RelatedLinks&pgtype=Article|tittel=As Russian Troop Deaths Climb, Morale Becomes an Issue, Officials Say|besøksdato=25. mars 2022|forfattere=Helene Cooper, Julian E. Barnes og Eric Schmitt|dato=16. mars 2022|forlag=New York Times|sitat=Pentagon officials say that a high, and rising, number of war dead can destroy the will to continue fighting. The result, they say, has shown up in intelligence reports that senior officials in the Biden administration read every day: One recent report focused on low morale among Russian troops and described soldiers just parking their vehicles and walking off into the woods.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/news/world-60798352|tittel=Ukraine: What have been Russia's military mistakes?|besøksdato=25. mars 2022|forfattere=Jonathan Beale|dato=19. mars 2022|forlag=BBC|sitat=Western officials say there is also evidence of dwindling morale among Russian fighters, with one saying it was "very, very, low". Another said the troops were "cold, tired and hungry" as they had already been waiting in the snow for weeks in Belarus and Russia before they were given the order to invade.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/mar/04/russian-soldiers-ukraine-anger-duped-into-war|tittel=Demoralised Russian soldiers tell of anger at being ‘duped’ into war|besøksdato=25. mars 2022|forfattere=Luke Harding|dato=4. mars 2022|forlag=The Guardian|sitat=But low morale among invading troops might be one reason why Russia’s blitzkrieg plan to overwhelm Ukraine appears not to have progressed at the speed Putin would have wanted. The assumption in Moscow was that the operation would be swift and successful. Soldiers were given food and fuel supplies for only two or three days, the videos suggest.}}</ref> Den britiske forsvarssjefen, admiral [[Tony Radakin]], uttalte 31. mars 2022 i et intervju med den britiske avisen ''[[Financial Times]]'' at de russiske styrkenes moral var synkende, grunnet misnøye blant både soldater og offiserer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ft.com/content/8dec0226-bef9-40c9-88e1-7894e88f6be2|tittel=Morale falling among Russian troops in Ukraine, says British military chief|besøksdato=1. april 2022|forfattere=John Paul Rathbone|dato=31. mars 2022|forlag=Financial Times|sitat=“We are, unsurprisingly, seeing disquiet at all levels within Russia’s armed forces,” said Admiral Tony Radakin, chief of the defence staff, the UK’s most senior military officer. “You’ve seen it at the most junior level . . . We are also seeing the pressure that exists with their tactical and operational commanders . . . and then you get up to their most senior commanders who are clearly under pressure too.”}}</ref> Britisk etterretning hevdet at russiske soldater har sabotert krigføringen ved å gjøre sabotasje på eget utstyr og ved å ikke følge ordre.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/beskyldninger-om-massiv-sabotasje/75746589|tittel=Beskyldninger om «massiv sabotasje»|besøksdato=2022-04-02|dato=2022-04-01|fornavn=Henrik Myhrvold|etternavn=Simensen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Krigens innretning og mål var et regimeskifte i Ukraina. Med henvisning til [[Carl von Clausewitz|Clausewitz]]'s forståelse av at det finnes to typer krig, den ene typen har avgrensede mål, den andre typen har som mål å velte fienden fullstendig - uttaler den franske krigsteoretikeren Edouard Jolly til ''Morgenbladet'' en måned ut i krigen - «Nå vet vi ikke hvilken krig vi står overfor.»<ref>[https://www.morgenbladet.no/aktuelt/2022/03/24/er-det-mulig-a-vinne-en-krig-i-2022/ Er det mulig å vinne en krig i 2022?] Morgenbladet.no (betalingsmur) (eller Morgenbladet nr 12 25-31.mars 2022) Ingrid Grønli Åm. Interview med den franske krigsfilosofen Edouard Jolly. sitat: - La oss gå tilbake til Clausewitz. Han forklarer at det finnes to typer krig. Den ene har avgrensede mål, som da Russland okkuperte Krim-halvøya i 2014. Den andre typen er en krig der målet er å velte fienden fullstendig. Det kan innebære å ta livet av presidenten og fjerne regjeringen. Flere kilder har rapportert om at det er blitt sendt ut ordre om å drepe Zelenskyj. Da vil vi være i en slik krig. Men mens krigen skjer, er det friksjon, overraskelse, oppskalering og variasjon i det politiske spillet. I løpet av krigen kan man gå fra ett mål til ett annet. Når krigen er utløst, og fiendtlighetene er åpne, har vi dette spillet. Nå vet vi ikke hvilken krig vi står overfor.</ref> {{sitat|Det er ingen som har gjort mer for å etablere den ukrainske nasjonen enn Putin [...] Tidligere kunne ikke innbyggerne i det østlige Ukraina forstå oss i det vestlige Ukraina og hvorfor hatet vi Russland for alle overgrepene under andre verdenskrig. Nå forstår de.{{efn|There is no man who has done more to establish the Ukrainian nation than Putin [... ] Previously, the people of eastern Ukraine couldn’t understand us in western Ukraine, and why we hated Russia for all the atrocities of the Second World War. Now they understand}}|Yaroslav Azhnyuk, ukrainsk gründer, til nettstedet [[Politico]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.eu/article/forged-by-war-ukraines-new-sense-of-nationhood/|tittel=Forged by war: Ukraine’s new sense of nationhood|besøksdato=24. april 2022|forfattere=Jamie Dettmer|dato=20. april 2022|forlag=Politico|sitat=“There is no man who has done more to establish the Ukrainian nation than Putin,” Azhnyuk says. “Previously, the people of eastern Ukraine couldn’t understand us in western Ukraine, and why we hated Russia for all the atrocities of the Second World War. Now they understand,” he adds.}}</ref>}} Ifølge en artikkel fra nettstedet [[Politico]] synes den russiske invasjonen av Ukraina å ha ledet til en vesentlig sterkere følelse av nasjonal samhørighet i landet. Før invasjonen den 24. februar beskriver artikkelen eksempler på forskjell i holdning mellom de østlige og sørlige delene av landet (med flere russisktalende) og de vestlige (med et flertall ukrainsktalende). Invasjonen endret holdningene raskt, eksempelvis ble det etter invasjonen mer vanlig for tospråklige i sør og øst å bruke ukrainsk som dagligspråk, som en form for protest mot invasjonen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.eu/article/forged-by-war-ukraines-new-sense-of-nationhood/|tittel=Forged by war: Ukraine’s new sense of nationhood|besøksdato=24. april 2022|forfattere=Jamie Dettmer|dato=20. april 2022|forlag=Politico|sitat=The Russian-speakers among her friends and family never thought Moscow would invade in the first place. They expected Putin would be satisfied with a bigger land grab in the eastern Donbas region. When the invasion came, and civilian infrastructure was targeted and towns and villages left in smoldering ruins, they were shocked. In disgust, many Russian-speakers have been switching to Ukrainian as a form of personal protest.}}</ref> Den russiske offiseren og forhenværende agent i [[FSB (Russland)]], [[Igor Vsevolodovitsj Girkin]] (kjent som Igor Strelkov), ble av [[Politico]] gjengitt som kritisk til den russiske krigføringen i Ukraina. I artikkelen i Politico ble det vist til at Girkin mente den russiske invasjonen begynte å feile allerede den femte dagen, at de russiske styrkene hadde lidd nederlag ved Kyiv, og at det var fare for at de også ville lide nederlag i kampene ved Donbass. Girkin hevdet at invasjonen feilet fordi den var basert på at innbyggerne i Ukraina ikke ville kjempe, og at den nå (pr. 21. april 2022) har stanset opp på alle frontavsnitt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.eu/article/soldier-spy-strelkov-snipes-from-sidelines-at-russias-setbacks-in-ukraine/|tittel=Soldier-spy ‘Strelkov’ snipes from the sidelines at Russia’s setbacks in Ukraine|besøksdato=23. april 2022|forfattere=Douglas Busvine|dato=21. april 2022|forlag=Politico|sitat=Now, he’s telling the Kremlin that the full-scale offensive launched by Russian forces this week to capture the entire Donbas region — with vastly greater numbers and firepower — is at serious risk of failure. [...] “That the operation wasn’t going to plan became obvious on about the fifth day. On the sixth day, I received a lot of information, and I understood that my instincts were absolutely right,” he said in a video interview at the end of March. “The operation is clearly not going to plan, because the plan was full of contradictions.” Russia’s attack was based on a deeply flawed assessment of Ukraine; assumed that its army would not fight or would defect; and counted on the people shifting their allegiance to Russia. “The operation is stuck on all fronts,” he concluded.}}</ref> Girkin hadde en sentral rolle ved [[Russlands anneksjon av Krim i 2014]], i den påfølgende [[krigen i Donbas]], og er av nederlandske myndigheter ettersøkt som [[Krigsforbrytelse|krigsforbryter]] etter hans antatte rolle i nedskytingen av [[Malaysia Airlines Flight 17]] i 2014 over Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.eu/article/soldier-spy-strelkov-snipes-from-sidelines-at-russias-setbacks-in-ukraine/|tittel=Soldier-spy ‘Strelkov’ snipes from the sidelines at Russia’s setbacks in Ukraine|besøksdato=23. april 2022|forfattere=Douglas Busvine|dato=21. april 2022|forlag=Politico|sitat=In April 2014, a former Russian soldier and spy who assumed the nom de guerre of Igor Strelkov captured the eastern Ukrainian city of Sloviansk with a band of irregular troops and went on to become defense minister of the breakaway Donetsk People’s Republic. [...] Western analysts seeking clues as to Russia’s next steps are paying attention to Strelkov, who has been charged with murder by a Dutch court over the downing of Malaysian Airlines Flight 17 over eastern Ukraine in July 2014.}}</ref> Ifølge den ukrainske overkommandoen var anti-tank missiler (blant annet [[FGM-148 Javelin|Javelin]]) viktig for å forsinke den russiske fremrykkingen, men tungt [[artilleri]] var avgjørende for å motstå de russiske styrkene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Artillery is playing a vital role in Ukraine|url=https://www.economist.com/europe/2022/05/02/artillery-is-playing-a-vital-role-in-ukraine|avis=The Economist|besøksdato=2022-05-04|issn=0013-0613}}</ref> The Economist beskriver (30. april) invasjonen av Ukraina som en katastrofe for de russiske militære med store tap av soldater, tap av tusenvis av kjøretøy (hvorav minst 1600 pansrede ifølge britiske myndigheter) og tap av flaggskipet ''[[«Moskva»]]''. Det som skulle være det avgjørende angrepet på Kyiv var kaotisk og mislykket.<ref>{{Kilde avis|tittel=How rotten is Russia’s army?|url=https://www.economist.com/leaders/2022/04/30/how-rotten-is-russias-army|avis=The Economist|besøksdato=2022-05-04|issn=0013-0613|dato=30. april 2022}}</ref> Etterretningssjef Stensønes uttalte 8. mai at russiske styrkene på den tiden hadde kjørt seg fast: De tok noen nye områder, tapte andre og hadde relativt liten fremgang.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/putin-har-gatt-seg-fast/76032708|tittel=Putin har gått seg fast|besøksdato=2022-05-08|dato=2022-05-08|fornavn=Tharald|etternavn=Halvorsen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Oberstløytnant [[Palle Ydstebø]] ved [[Krigsskolen]] beskriver det russiske angrepet som et kuppforsøk ved at invasjonsstyrken forsøkte å ta Kyiv som raskt som mulig. Ifølge Ydstebø spilte angrep med [[Panservernmissil|panserbrytende raketter]], [[Molotovcocktail|molotovcocktails]], droner og artilleri en vesentlig rolle for å forsinke eller stanse den russiske fremrykkingen. Forsyningskonvoien nord for Kyiv stanset blant annet på grunn av lite fremgang ved fronten og konvoien ble da utsatt for angrep. Ved [[Tsjernihiv]] stanset 1. stridsvognsbrigade (med 120 stridsvogner og 4000 soldater) den russiske fremrykkingen i fem uker. Ifølge Ydstebø ble de russiske soldatene overrasket over den sterke motstanden. I slutten av mars var de russiske styrkene i nord utmattet og Putin måtte endre tilnærming. I månedsskiftet mars/april ble de russiske styrkene trukket tilbake fra grenseområdene nord for Kyiv, ved Tsjernihiv og ved Sumy. I første del av mai tapte de russiske styrkene terreng ved Kharkiv mens områder i Donbas ble erobret.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/tre-manadar-med-krig_-difor-feila-putins-plan-1.15963263|tittel=Her trur han dei store slaga vil stå|besøksdato=2022-05-28|dato=2022-05-24|fornavn=Hans Ivar Moss|etternavn=Kolseth|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> [[Tormod Heier]] ved Forsvarets høgskole uttalte i juli 2022 at Russland er i ferd med å tape krigen. Heier mener at Russland måtte hatt minst 500.000 soldater mer enn de 190.000 som ble satt inn i invasjonen for å vinne. Russland har ifølge Heier også tapt politisk på krigen og han tror at situasjonen i Ukraina gir økt fare for at Russland vil bruke [[Kjernefysiske våpen|atomvåpen]]. [[Katarzyna Zysk]] ved [[Institutt for forsvarsstudier]] mener vesten bør være forberedt på militær konflikt med Russland. Andreas Østhagen ved [[Fridtjof Nansens Institutt]] uttalte i juli 2022 at det på kort sikt er lite fare for konflikt mellom Russland og NATO. Østhagen fremholder at Russlands militærmakt, med unntak for atomvåpen, er ubetydelig sammenlignet med NATO og at Russland ikke har kapasitet til flere militær aksjoner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/krigen-i-ukraina_-professor-tror-russland-taper_-men-det-oker-atomfaren-1.16050073|tittel=Mener Russland er i ferd med å tape krigen: – Øker atomfaren|besøksdato=2022-07-29|dato=2022-07-29|fornavn=Markus|etternavn=Thonhaugen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Professor [[Øyvind Østerud]] skisserte i juni 2022 flere scenarier for utgangen av krigen. Ukrainsk seier og russisk tilbaketrekking anslo han som den minst sannsynlige utviklingen. Full russisk seier er ifølge Østerud lite trolig og det er uklart om russisk seier i så fall vil begrense seg til full kontroll over og annektering av Donbas. Østerud tror at en langvarig krig med permanent krigstilstand er mulig og vil innebære et stadig mer ødelagt Ukraina og økende politisk splittelse blant vestlige land. Full krig mellom NATO og Russland er det verst tenkelige scenariet. Østerud anslår at en forhandlet løsning er mest sannsynlig og det eneste som kan føre til fred; en forhandlet løsning vil innebære politiske eller territorielle innrømmelser noe som vil være politisk svært vanskelig for Zelenskyj. Tom Røseth ved [[Forsvarets høgskole]] tror det blir en langvarig utmattelseskrig der begge ønsker å vinne militært, mens Ukraina vil ha problemer med å gjenvinne territorium og frontlinjene trolig vil bli stillestående.<ref>Krig uten sigerherrar. ''Dag og Tid'', 10. juni 2022, s. 4.</ref> [[Richard Dannatt]], Storbritannias tidligere hærsjef, uttalte i august 2022 at krigen har utviklet seg helt annerledes enn Putin og at krigen har blitt et mareritt for Putin. Dannatt tror at Putin håpet på en rask seier ved å invadere fra belrusisks territorium og ta kontroll over Ukraina ved å avsette regjeringen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/aug/22/russia-ukraine-war-latest-what-we-know-on-day-180-of-the-invasion|tittel=Russia-Ukraine war latest: what we know on day 180 of the invasion|besøksdato=2022-08-23|dato=2022-08-22|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>https://www.nettavisen.no/nyheter/krigen-har-blitt-putins-verste-mareritt/s/5-95-614279</ref> Oberst Palle Ydstebø ved Krigsskolen mener det var tre vendepunkter i krigen: (1) Det planlagte raske angrepet på Kyiv møtte problemer på invasjonens første dag da russiske styrker ikke klarte få rask kontroll over Hostomel-fyplassen. Deretter stoppet angrepet med 30.000 russiske soldater i en lange rekke kjøretøy og stridsvogner opp. Den russiske ledelsen ventet at Kyiv ville være tatt på 2 dager. (2) Per 25. mars hadde den russiske ledelsen gitt opp å ta politisk kontroll over Ukraina og skiftet ambisjon til å få kontroll over regionene Donetsk og Luhansk. Dette målet var innenfor rekkevidde med den kapasiteten de russiske styrkene hadde, men i løpet av 3 måneder hadde de russiske styrkene beveget seg bare 10-15 kilometer ifølge Ydstebø. (3) Det vellykkede ukrainske motangrepet ved Kharkiv og Kherson var krigens tredje vendepunkt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/xl/tre-vendepunkter-i-krigen-mellom-ukraina-og-russland-1.16170819|tittel=Tre vendepunkter i krigen mellom Ukraina og Russland|besøksdato=2022-11-20|dato=2022-11-13|fornavn=Kari|etternavn=Skeie|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Ifølge Ydstebø lykkes Ukraina fordi hele landet er i en eksistensiell krig. Det ukrainske militæret har siden 2014 gjennomgått en omfattende reform bort fra det toppstyrte systemet som ble arvet fra Sovjetunionen. I tillegg har det kommet betydelig militærhjelp fra vestlige land.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/xl/tre-vendepunkter-i-krigen-mellom-ukraina-og-russland-1.16170819|tittel=Tre vendepunkter i krigen mellom Ukraina og Russland|besøksdato=2022-11-20|dato=2022-11-13|fornavn=Kari|etternavn=Skeie|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Pensjonert general Arne Bård Dahlhaug er overrasket over hvor mislykket den russiske krigføringen har vært. Dahlhaug mener det er misforhold mellom Putins ambisjoner og den militære kapasiteten. Han mener ingen av målene satt av den russiske ledelsen er nådd. I midten av november 2022 anslo Dahlhaug at de russiske styrkene ikke hadde kapasitet til å være offensive.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/tidlegare-generalloytnant-meiner-russiske-tap-er-underkommuniserte-1.16184992|tittel=Tidlegare generalløytnant meiner russiske tap er underkommuniserte|besøksdato=2022-11-20|dato=2022-11-18|fornavn=Magnus|etternavn=Midtun|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> Journalisten Hans-Wilhelm Steinfeld fremholder at med støtte fra vesten er det ikke mulig for Russland å vinne krigen: USA og EU har til sammen nesten 1 milliarder innbyggere mot Russlands 140 millioner; Russland har en økonomi på størrelse med Italia; NATOs samlede militærbudsjett er 25 ganger større enn Russlands.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/bok/slutten-pa-putin/77793656|tittel=- Slutten på Putin|besøksdato=2022-11-27|dato=2022-11-27|fornavn=Line|etternavn=Fransson|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Ifølge Halvor Tjønn var beslutning og planlegging styrt av Putin og forsvarsminister Sjojgu, som ikke er militære, mens generalene i stor grad og nesten helt frem til 24. februar ble holdt uvitende om hva Putin planla. Da ordren plutselig kom var de militære ikke forberedt og Tjønn mener det var amatørmessig.<ref name="Tjonn2023">{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/samfunn/demokratia-vinn-autokratia-tapar-6.121.28600.7313e1ccf5|tittel=Demokratia vinn, autokratia tapar|besøksdato=2023-06-04|forfattere=Halvor Tjønn|dato=2023-02-24|språk=nn|verk=www.dagogtid.no}}</ref> I første del av 2024 brukte Russland stadig mer gamle stridsvogner ifølge International Institute for Strategic Studies fordi 3000 stridsvogner av nyere generasjon var tapt i strid. Ifølge Palle Ydstebø ved Krigsskolen har man ikke sett slike tap av stridsvogner og kjøretøy siden Østfronten under andre verdenskrig. Ukraina har fått forsyninger fra Vesten og har fått materiall av nyere generasjon og bedre kvalitet. Stort forbruk av ammunisjon og tap av materiell betyr at krigsindustriens kapasitet antas å være avgjørende for krigens utfall.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/ekspert_-_-krigen-i-ukraina-blir-avgjort-i-vapenfabrikkene-1.16771306|tittel=Ekspert: – Krigen i Ukraina blir avgjort i våpenfabrikkene|besøksdato=2024-02-24|dato=2024-02-22|fornavn=Jan Espen|etternavn=Kruse|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> [[Julie Wilhelmsen]] uttalte i september 2024 at Putin etterhvert har endret målet med krigen. Ifølge Wilhelmsen har Putin gått bort fra opprinnelig plan om å ta kontroll over hele Ukraina og gått over til å fokusere på Øst-Ukraina. Bakgrunnen er blant annet at Putin har problemer med å legitimere krigen internt i Russland. Wilhelmsen fremholdt at Putin i løpet av krigen har unngått å komme i direkte konfrontasjon med NATO-land.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/forsker-julie-wilhelmsen-mener-putin-har-endret-malet-med-krigen-i-ukraina-1.17040549|tittel=Mener Putin har nytt mål for Ukraina-krigen|besøksdato=2024-09-13|dato=2024-09-12|fornavn=Joakim|etternavn=Reigstad|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> ====Rettslige vurderinger==== [[Den europeiske menneskerettsdomstolen]] konkluderte i januar 2023 med at Russland hadde vært til stede i øst-Ukraina fra 2014 og at det ikke var en borgerkrig i Donbas. Bakgrunnen var søksmål fra Ukraina og Nederland, og spørsmålet var om Russland kunne holdes ansvarlig for nedskyting av [[Malaysia Airlines Flight 17]] i 2014. Domstolen fant det bevist at russiske militære var i Donbas og at Russland i realiteten hadde kontroll over området. De såkalte separatislederne i Donbas var ifølge domstolen russiske offiserer som tok ordre fra Moskva og Russland har forsynt området med våpen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/framsida/russlands-krig-i-ni-ar-6.3.28611.0c68388e50|tittel=Russlands krig i ni år|besøksdato=2023-06-04|forfattere=Eirik Holmøyvik|dato=2023-02-24|språk=nn|verk=www.dagogtid.no}}</ref> Ukraina har gått til sak mot Russland i [[Den internasjonale domstolen]] i [[Haag]] i [[Nederland]], hvor Ukraina hevder at Russland lyver om grunnlaget for invasjonen av landet, da Russland har påstått at det skjedde fordi Ukraina utførte et folkemord i den østre delen av landet. Rettssaken begynner 25. september 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/russland-ber-fn-domstol-avvise-ukrainas-skuldingar-1.16561332|tittel=Forskar: – Dette er maktkamp på aller høgaste nivå|besøksdato=19. september 2023|forfattere=Bjørne Østrem Djukastein, Øyvind Nyborg|dato=18. september 2023|forlag=NRK|sitat=Hadde Russland rett til å invadere for å stoppe eit folkemord, eller har nettopp Russland gjort seg skuldig i det? Det skal Den internasjonale domstolen i Haag no ta stilling til.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/ukraine-vs-russia-proceedings-over-genocide-convention-at-uns-top-court/a-66816377|tittel=Ukraine vs. Russia: Genocide proceedings at UN's top court|besøksdato=19. september 2023|forfattere=Lucia Schulten|dato=17. september 2023|forlag=Deutsche Welle|sitat=The case goes back to the early days of the war in Ukraine when Russia used genocide allegations in regions in eastern Ukraine to justify what Russia called a "special military operation."Kyiv is accusing Moscow of falsely claiming acts of genocide, thus violating the convention.}}</ref> ====Atomvåpen==== Bjørn Aksel Sund ved Institutt for forsvarsstudier mener at tanken om russisk bruk av [[taktiske atomvåpen]] mot ukrainske styrker er helt urealistisk: Ukraina er et stort land og landets styrker er spredt over store områder slik at noen få taktiske atomvåpen ikke vil ha betydning, det vil ifølge Sund være nødvendig med et massivt angrep. Før et massivt angrep må russiske soldater trekkes ut, et angrep vil føre til radioaktivt nedfall over Russland og Belarus, og slagmarken i Ukraina vil være radioaktiv.<ref>Sund, Bjørn Aksel: Hva kan Putin egentlig oppnå med atomvåpen. ''Dagens Næringsliv'', 17. oktober 2022, s. 3.</ref> Fabian Hoffmann ved Universitetet i Oslo fremholder at bruk av taktiske atomvåpen stort er effektivt bare til å spre eller ødelegge konsentrerte styrker særlig pansrede kolonner. Et stridshode på størrelse med Hiroshima-bomben vil kunne ødelegge stridsvogner innenfor en radius på rundt 370 meter, noe som forutsetter at Ukrainske styrker er nokså konsentrerte. Kampene har så langt foregått med relativt små konsentrasjoner av styrker, Kharkiv-offensiven skal fra ukrainsk side ha involvert 14 stridsvogner. Bruk av større stridshoder vil i liten grad kompensere fordi effekten avtar raskt med avstanden. Hoffmann mener i tillegg at bruk av atomvåpen vil være brudd med viktig norm og isolere Russland ytterligere internasjonalt.<ref>Fabian Hoffmann: "Nei, Putin vil ikke bruke atomvåpen". ''Morgenbladet'', 21. oktober 2022 s. 24.</ref> I forbindelse med et møte i [[G20]] (en gruppe velstående land) i november 2022 understreket den amerikanske presidenten [[Joe Biden]] og den kinesiske lederen [[Xi Jinping]] deres motstand mot bruk av atomvåpen og trusler om samme, inkludert i forbindelse med krigen i Ukraina.<ref>{{Kilde avis|tittel=Xi and Biden Send Putin a Warning on Nuclear Threats|avis=Bloomberg|url=https://www.bloomberg.com/opinion/articles/2022-11-16/xi-and-biden-warn-putin-over-ukraine-nuclear-threats|etternavn=Stavridis|fornavn=James|dato=16. november 2022|sitat=According to a White House readout of the meeting, “President Biden and President Xi reiterated their agreement that a nuclear war should never be fought and can never be won, and underscored their opposition to the use or threat of use of nuclear weapons in Ukraine.”}}</ref> == Bistand til Ukraina == [[Ukraine Defense Contact Group]] ble etablert 26. april 2022 for å koordinere donasjonen av militærhjelp til Ukraina som da var gitt. USA hadde per 27. juni 2022 bevilget over 50 milliarder dollar til militær og humanitær bistand til Ukraina.<ref>https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/g683ja/nupi-forsker-vestens-press-mot-russland-minner-om-krig</ref> USA hadde per 15. januar 2023 gitt eller lovet 44 milliarder euro i militær støtte, mens Storbritannia som den nest største hadde gitt vel 5 milliarder euro. EU hadde gitt rundt 30 milliarder euro i finansiell støtte, mens USA hadde gitt 25 milliarder. For alle typer bistand samlet hadde USA gitt mer en alle andre land til sammen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/russias-war-on-ukraine-in-numbers/a-64785451|tittel=Russia's war on Ukraine in numbers – DW – 02/23/2023|besøksdato=2023-02-24|språk=en|verk=dw.com}}</ref> USAs kongress vedtok 19. april 2024 en ny støttepakke på 62 milliarder dollar. Vedtaket skjedde etter fire måneders tautrekking og sterk motstand mot videreføring av støtten særlig fra høyresiden i det republianske partiet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/en-skjebnedag-for-ukraina-og-mike-johnson-1.16851798|tittel=En skjebnedag for Ukraina og Mike Johnson|besøksdato=2024-04-21|dato=2024-04-20|fornavn=Tove|etternavn=Bjørgaas|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Flertallet (112) av [[Det republikanske parti (USA)|republikanerne]] i [[Representantenes hus (USA)|representantenes hus]] stemte mot støtten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.businessinsider.com/which-house-republicans-voted-against-ukraine-russia-aid-2024-4|tittel=These 112 House Republicans voted against Ukraine aid|besøksdato=2024-04-25|fornavn=Bryan|etternavn=Metzger|språk=en-US|verk=Business Insider}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.washingtonpost.com/politics/2024/04/20/house-vote-ukraine-israel-aid-johnson/|tittel=House approves Ukraine, Israel aid bills|besøksdato=2024-04-25|dato=2024-04-20|språk=en|verk=Washington Post}}</ref> USA har gitt våpen til Ukraina med forbehold om at for eksempel missiler ikke skulle brukes mot mål inne i Russland. Ifølge NRK åpnet [[Anthony Blinken]] 16. mai 2024 for at Ukraina kan bruke amerikanske våpen mot mål i selve Russland.<ref name=":18" /> USAs forsvarsdepartement sier samtidig at amerikanske våpen skal brukes innenfor Ukrainas grenser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.defense.gov/News/Transcripts/Transcript/Article/3778372/deputy-pentagon-press-secretary-sabrina-singh-holds-a-press-briefing/https%3A%2F%2Fwww.defense.gov%2FNews%2FTranscripts%2FTranscript%2FArticle%2F3778372%2Fdeputy-pentagon-press-secretary-sabrina-singh-holds-a-press-briefing%2F|tittel=Deputy Pentagon Press Secretary Sabrina Singh Holds a Press Briefing|besøksdato=2024-05-18|språk=en-US|verk=U.S. Department of Defense}}</ref> Storbritannias utenriksminister [[David Cameron]] uttalte at Ukraina har rett til å bruke britiske våpen mot russiske mål utenfor Ukraina.<ref name=":18">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/usa-lar-ukraina-bruke-vestlige-vapen-mot-mal-i-russland-1.16885781|tittel=USA lar Ukraina bruke vestlige våpen mot mål i Russland|besøksdato=2024-05-18|dato=2024-05-16|fornavn=Jan Espen|etternavn=Kruse|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Blinken uttalte at Ukraina selv må bestemme om de vil angripe mål inne i Russland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaretsforum.no/ukraina-usa-utenriks/blinken-ukraina-ma-selv-avgjore-om-de-vil-angripe-russland/377988|tittel=Blinken: Ukraina må selv avgjøre om de vil angripe Russland|besøksdato=2024-05-18|dato=2024-05-16|etternavn=NTB|språk=nb-NO|verk=www.forsvaretsforum.no}}</ref><ref name=":19">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/urix-forklarer-om-opptrapping-av-krigen-i-ukraina-1.16900431|tittel=Urix forklarer om opptrapping av krigen i Ukraina|besøksdato=2024-05-29|dato=2024-05-28|fornavn=Jan Espen|etternavn=Kruse|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Jens Stoltenborg, NATOs generalsekretær, uttalte 7. mai at Ukraina har rett til å angripe mål inne i Russland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/politikk/jens-stoltenberg/david-cameron/krigen-i-ukraina/nato-sjefen-ukraina-har-rett-til-a-angripe-mal-i-russland/2-1-1639869|tittel=Nato-sjefen: Ukraina har rett til å angripe mål i Russland (+)|besøksdato=2024-05-18|dato=2024-05-07|fornavn=Tore|etternavn=Gjerstad|språk=nb|verk=DN.no}}</ref> President Zelenskyj har bedt om tillatelse til å bruke vestlige våpen mot mål i Russland. Russiske styrker har tatt i bruk glidebomber som kan slippes fra fly i russisk luftrom og som ved hjelp av vinger og satelittnavigasjon kan treffe mål 70 km unna. Russland har trolig flere hundretusen kraftige bomber på lager fra sovjetisk tid og disse oppgraderes med vinger og satelittnavigasjon. Bombene er på rundt 1000 kg og Russland utvikler nye bomber på opp mot 3000 kg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/russiske-glidebomber-er-en-stor-trussel-i-ukraina-1.16892211|tittel=Russiske glidebomber er en stor trussel i Ukraina|besøksdato=2024-05-29|dato=2024-05-25|fornavn=Jan Espen|etternavn=Kruse|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name=":19" /><ref>{{Kilde avis|tittel=The Russian glide bombs changing the face of the Ukraine-Russia war|url=https://www.independent.co.uk/news/world/europe/glide-bomb-russia-ukraine-air-strikes-weapons-b2526347.html|avis=The Independent|dato=2024-04-10|besøksdato=2024-05-29|språk=en|fornavn=Tom|etternavn=Watling}}</ref> I slutten av mai 2024 ga tyske myndigheter tillatelse til bruk av tyske våpen mot militære mål i Russland; tillatelsen gjaldt i grenseregionen ved Kharkiv i tråd med folkeretten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/kwRglQ|tittel=Tyskland sier Ukraina kan bruke tyske våpen i Russland|besøksdato=2024-05-31|dato=2024-05-31|språk=no|verk=VG}}</ref> President Joe Biden ga i slutten av mai 2024 samme tillatelse for amerikanske våpen i grenseområdet ved Kharkiv. Norge og Frankrike har gitt samme tillatelse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/blinken-bekrefter_-ukraina-far-bruke-amerikanske-vapen-mot-russland-1.16906924|tittel=Blinken bekrefter: Ukraina får bruke amerikanske våpen mot Russland|besøksdato=2024-06-02|dato=2024-05-31|fornavn=Simen|etternavn=Ekern|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Tillatelsen kommer riktignok med en begrensning, de amerikanske våpnene skal kun brukes i og rundt Kharkiv-regionen. Kharkiv, Ukrainas nest største by, har de siste ukene vært under kraftige luftangrep.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-1846416|tittel=USA gir Ukraina grønt lys til å angripe i Russland|besøksdato=2024-05-31|dato=2024-05-30|etternavn=NTB|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> === Militært utstyr === [[Fil:U.S. F-16C Fighting Falcon and Polish Mikoyan-Gurevich MiG-29A over Krzesiny air base, Poland - 20050615.jpg|miniatyr|alt=Polsk jagerfly MiG-29|[[Polen|Polsk]] MiG-29 med F-16 fra US Airforce {{byline|U.S. Air Force, Tech. Sgt. Shaun Kerr}}]] {{Utdypende|Operasjon Ellisiv#Forsvarets donasjoner av militært materiell}} Den 25. februar 2022 organiserte [[Storbritannia|Storbritannias]] forsvarsminister [[Ben Wallace]] en digital donorkonferanse for militær støtte til Ukraina. [[NATO]] var også representert på konferansen, der Storbritannia, [[USA]] og 25 andre land ble enige om å forsyne Ukraina med ammunisjon, pansergjennomtrengende våpen og luftvernskyts, samt medisinsk utstyr. Den 27. februar 2022 opplyste [[Utenriksdepartementet|det norske utenriksdepartementet]] at land som hadde kjøpt ammunisjon produsert i Norge, hadde lov til å videreeksportere dette til Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/ALg2bA|tittel=Forsvarsministeren: Sannsynlig at Norge vil sende militært utstyr|besøksdato=2022-02-27|dato=2022-02-27|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Samme dag sa forsvarsminister [[Odd Roger Enoksen]] at det var riktig å [[Donasjon|donere]] militært utstyr til Ukraina, og at Norge i første omgang ville bidra med [[hjelm]]er og [[Skuddsikker vest|beskyttelsesvester]], fordi Ukraina konkret hadde bedt om dét. Han sa videre at [[Jonas Gahr Støres regjering|den norske regjeringen]] vurderte eventuelle andre behov fortløpende.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/7dg0mW|tittel=Norge trekker oljefondet ut av Russland|besøksdato=2022-02-27|dato=2022-02-27|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Den 20. april 2022 kunngjorde [[Forsvarsdepartementet (Norge)|Forsvarsdepartementet]] at Norge har sendt over 100 [[luftvernmissil]]er av typen [[Mistral (missil)|Mistral]], samt utskytnigsenheter, til Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-har-donert-luftvernsystem-til-ukraina/id2908807/|tittel=Norge har donert luftvernsystem til Ukraina|besøksdato=2022-04-20|dato=2022-04-20|etternavn=Forsvarsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> 29. juni ble det kunngjort at det er donert langtrekkende rakettartilleri av typen [[M270 MLRS|MLRS]] til Storbritannia. Da de norske skytsene har behov for oppgradering ble det avtalt at Storbritannia mottar de norske skytsene, og sender sitt eget skyts til Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-og-storbritannia-gir-langtrekkende-rakettartilleri-til-ukraina/id2921395/|tittel=Norge og Storbritannia gir langtrekkende rakettartilleri til Ukraina|besøksdato=2022-10-01|dato=2022-06-29|etternavn=Forsvarsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Den 27. februar 2022 kunngjorde [[EU|EUs]] utenrikssjef [[Josep Borrell]] at EU skal levere våpen til en verdi av 450 millioner [[euro]]. Den 28. februar 2022 kunngjorde [[EU|EUs]] seniorrådgiver [[Alexandre Krauss]] at EU hadde besluttet å sende jagerfly av typen [[Mikojan-Gurevitsj MiG-29|MiG-29]] til Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.republicworld.com/world-news/russia-ukraine-crisis/russia-ukraine-war-eu-states-to-send-fighter-jets-to-ukraine-for-countering-moscow-articleshow.html|tittel=Russia-Ukraine War: EU states to send fighter jets to Ukraine for countering Moscow|besøksdato=2022-03-12|dato=2022-02-28|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=Republic World}}</ref> Bulgaria og Slovakia uttalte 1. mars at de ikke kom til å donere jagerfly til Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newsweek.com/eu-ukraine-fighter-jet-promise-falling-apart-russia-advances-slovakia-poland-bulgaria-1683588|tittel=EU's Ukraine fighter jet promise falling apart as Russia advances|besøksdato=2022-03-01|dato=2022-03-01|fornavn=David|etternavn=Brennan|språk=en|verk=Newsweek}}</ref> Den 28. februar 2022 bekreftet den norske regjeringen at Norge ville donere inntil 2000 panservernvåpen av typen [[M72]] produsert av [[Nammo]] på Raufoss.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/norge-sender-vapen-til-ukraina-1.15872918|tittel=Norge sender våpen til Ukraina|besøksdato=2022-03-12|dato=2022-02-28|fornavn=Lena|etternavn=Jarstad|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Den 30. mars 2022 ble det kjent at Norge har donert ytterligere 2000 M72.<ref>{{Kilde www|url=https://forsvaretsforum.no/krig-regjeringen-ukraina/norge-har-gitt-ytterligere-2000-panservernvapen-til-ukraina/257728|tittel=Norge har gitt ytterligere 2.000 panservernvåpen til Ukraina|besøksdato=2022-03-30|dato=2022-03-30|etternavn=NTB|språk=nb-no|verk=forsvaretsforum.no}}</ref> Den amerikanske generalen [[Mark A. Milley]], [[Chairman of the Joint Chiefs of Staff]], opplyste 7. april 2022 til [[USAs senat|det amerikanske senatet]] at vestlige land har levert 60 000 våpen mot stridsvogner og 25 000 luftvernsystemer til Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.reuters.com/business/aerospace-defense/ukraine-supplied-25000-anti-aircraft-weapons-by-us-allies-us-general-2022-04-07/|tittel=Ukraine supplied 25,000 anti-aircraft weapons by US, allies-US general|besøksdato=15. april 2022|forfattere=Phil Stewart og Idrees Ali|dato=7. april 2022|forlag=Reuters|sitat=Ukraine has received about 25,000 anti-aircraft weapons systems from the United States and its allies, helping Kyiv prevent Russia from establishing air superiority that would have aided Moscow's ground invasion, the top U.S. general said on Thursday. Army General Mark Milley, chairman of the Joint Chiefs of Staff, said the United States and its allies had also supplied Ukraine with 60,000 anti-tank systems.}}</ref> {{sitat|Amerikanerne, britene og alle Ukrainas allierte må forstå én sak. Du kan ikke være halvveis gravid... Det er enten helt inn eller helt ute. Dette 'vi kan ikke gi dere dette, men vi kan kanskje gi dere dette' er meningsløst.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ft.com/content/18184ed1-d96f-4c4b-a5e9-8e22e10a2890|tittel=Ukrainian billionaire Dmitry Firtash: ‘Putin will go further. What will Europe do then?’|besøksdato=2022-07-29|forfatter=Sam Jones|dato=2022-07-29|utgiver=Financial Times|sitat=The Americans, the British and all Ukraine’s allies need to understand one thing. You cannot be half pregnant ... It’s all in or all out. This ‘we can’t give you this, but we might give you this’ is nonsense.}}</ref> |Dmytro Firtash, ukrainsk oligark, i intervju med ''[[Financial Times]]''}} USA har per 28. september gitt våpen og militær støtte verdt 184 milliarder kroner blant annet [[Mil Mi-8|Mi-17]] helikoptre, artillerisystemer, ammunisjon, håndvåpen, radarer, droner og over 8500 Javelin-missiler<ref>{{Kilde www|url=https://www.defense.gov/News/Releases/Release/Article/3173378/11-billion-in-additional-security-assistance-for-ukraine/https%3A%2F%2Fwww.defense.gov%2FNews%2FReleases%2FRelease%2FArticle%2F3173378%2F11-billion-in-additional-security-assistance-for-ukraine%2F|tittel=$1.1 Billion in Additional Security Assistance for Ukraine|besøksdato=2022-10-01|språk=en-US|verk=U.S. Department of Defense}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.csis.org/analysis/united-states-running-out-weapons-send-ukraine|tittel=Is the United States Running out of Weapons to Send to Ukraine?|besøksdato=2022-10-01|språk=en|verk=www.csis.org}}</ref>. Polen donerte i april 200 stridsvogner.<ref>https://www.nettavisen.no/nyheter/vapenstotten-som-kan-vippe-krigen-ukrainas-vei-helt-avgjorende/s/5-95-483026</ref> 29. juli ble det kunngjort at Norge donerte pansrede kjøretøy av typen IVECO LAV III til Ukraina<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-donerer-pansrede-patruljekjoretoy-til-ukraina/id2923198/|tittel=Norge donerer pansrede patruljekjøretøy til Ukraina|besøksdato=2022-10-01|dato=2022-07-29|etternavn=Forsvarsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> og 8. september ble det kunngjort donasjoner av [[AGM-114 Hellfire|Hellfire missiler]] og [[Lysforsterker|nattoptikk]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/donerer-hellfire-missiler-og-nattoptikk-til-ukraina/id2926713/|tittel=Donerer Hellfire missiler og nattoptikk til Ukraina|besøksdato=2022-10-01|dato=2022-09-08|etternavn=Forsvarsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> USA hadde til 2022 våpenboikott av [[Kypros]] på grunn av konflikten der. USA fjernet sanksjonene mot Kypros i september 2022 for å overføre russisk-produserte våpen fra Kypros til Ukraina. Kypros har stort lager av russisk-produserte bakke-til-luft-missiler og pansrede kjøretøy som landet ønsker å bytte mot moderne amerikanske våpen. Tyrkiske myndigheter var svært misfornøyde med at sanksjonene mot Kypros ble fjernet.<ref>{{Kilde avis|tittel=The Hunt to Arm Ukraine Leads to Difficult Choices|url=https://www.nytimes.com/2022/10/11/world/europe/ukraine-cyprus-arms-race.html|avis=The New York Times|dato=2022-10-11|besøksdato=2022-10-23|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Lara|etternavn=Jakes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://apnews.com/article/russia-ukraine-antony-blinken-cyprus-ec7bfc0ad527a56da5eec88836d0cb2f|tittel=Cyprus hails US decision to fully lift weapons embargo|besøksdato=2022-10-23|dato=2022-09-17|språk=en|verk=AP NEWS}}</ref> I februar 2023 ble det meldt at USAs militære øker produksjonen av artillerigranater (særlig 155 millimeter) fra 15.000 per måned til 70.000<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2023/02/17/politics/us-weapons-factories-ukraine-ammunition/index.html|tittel=Ukraine is burning through ammunition faster than the US and NATO can produce it. Inside the Pentagon's plan to close the gap {{!}} CNN Politics|besøksdato=2023-02-18|dato=2023-02-17|fornavn=Haley Britzky,Oren|etternavn=Liebermann|språk=en|verk=CNN}}</ref> eller 90.000 per måned.<ref>{{Kilde avis|tittel=Pentagon Will Increase Artillery Production Sixfold for Ukraine|url=https://www.nytimes.com/2023/01/24/us/politics/pentagon-ukraine-ammunition.html|avis=The New York Times|dato=2023-01-24|besøksdato=2023-02-25|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=John|etternavn=Ismay|fornavn2=Eric|etternavn2=Lipton}}</ref> I januar 2023 ble det anslått at ukrainske styrker skjøt 4000 til 7000 artillerigranater daglig (i november anslått til 4000 daglig). Dette er mye lavere enn antallet skutt fra russisk side, anslagene ligger på rundt 20.000 daglig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2023/01/10/politics/russian-artillery-fire-down-75-percent-ukraine/index.html|tittel=Russian artillery fire down nearly 75%, US officials say, in latest sign of struggles for Moscow {{!}} CNN Politics|besøksdato=2023-02-25|dato=2023-01-10|fornavn=Natasha Bertrand,Oren Liebermann,Alex|etternavn=Marquardt|språk=en|verk=CNN|sitat=US and Ukrainian officials have offered widely different estimates of Russian fire, with US officials saying the rate has dropped from 20,000 rounds per day to around 5,000 per day on average. Ukraine estimates that the rate has dropped from 60,000 to 20,000 per day.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nbcnews.com/politics/national-security/russia-ukraine-war-ammo-rcna56210|tittel=Russia and Ukraine are firing 24,000 or more artillery rounds a day|besøksdato=2023-02-25|dato=10. november 2022|språk=en|verk=NBC News}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Artillery Is Breaking in Ukraine. It’s Becoming a Problem for the Pentagon.|url=https://www.nytimes.com/2022/11/25/us/ukraine-artillery-breakdown.html|avis=The New York Times|dato=2022-11-25|besøksdato=2023-02-25|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=John|etternavn=Ismay|fornavn2=Thomas|etternavn2=Gibbons-Neff}}</ref> I september 2022 ble det meldt at USA alene hadde donert 1 million artillerigranater til Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.businessinsider.com/us-wants-to-build-artillery-shells-as-it-supplies-ukraine-2022-9|tittel=The US has given Ukraine nearly 1 million 155 mm artillery shells. Now it's looking for US companies to build more of them.|besøksdato=2023-02-25|dato=14. september 2022|fornavn=Michael|etternavn=Peck|språk=en-US|verk=Business Insider}}</ref> ====Stridsvogner==== [[Fil:Leopard 2A6 tank - ILÜ 2012.jpg|miniatyr|Leopard 2A6 er en tyskprodusert stridsvogn.]] De ukrainske styrkene har for en stor del basert seg på stridsvogner fra Sovjetunionen, særlig den gamle [[T-72]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2023/jan/22/russia-claims-advances-zaporizhzhia-nato-squabbles-tanks-ukraine|tittel=German minister says it ‘would not stand in way’ of Poland sending tanks to Ukraine|besøksdato=2023-01-22|dato=2023-01-22|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2023/01/22/europe/ukraine-military-trained-western-weapons-intl-cmd/index.html|tittel=With a Russian offensive looming, Ukrainian officials battle to train military up with new Western weapons|besøksdato=2023-01-22|dato=2023-01-22|forfattere=Tim Lister, Fred Pleitgen, Matthias Somm|språk=en|verk=CNN}}</ref> Ukraina begynte vinteren 2022–2023 å få små lager av ammunisjon og reservedeler til dette sovjetiskproduserte materiellet. [[File:Ukraine President Volodymyr Zelenskyy speaks live via video at the at the the eighth Ukraine Defense Contact Group meeting at Ramstein Air Base, Germany on January 20, 2023 - 230120-D-XI929-1005.jpg|thumb|President Volodymyr Zelenskyj taler på videolink til møte i kontaktgruppen for Ukraina, [[Ramstein Air Base]], 20. januar 2023. {{byline|USAs forsvarsminister}}]] Landet ønsket seg tilførsel av flere hundre nye stridsvogner som særlig vil være nyttig ved fremrykking under gjenvinning av territorium, blant annet [[Leopard 2]], som er relativt enkle å bruke og vedlikeholde, og ventes å kunne være et vesentlig bidrag til de ukrainske styrkenes kampevne. Leopard har mer ildkraft og beskyttelse av personellet enn de sovjetiskproduserte. Leopard 2 har 120 mm kanon og toppfart på 70 km/t.Leopard er primært et offensivt våpen og brukes i front ved angrep og erobring av territorium. Det tar flere uker med opplæring for å få fullt utbytte av Leopard.<ref>{{kilde www| url=https://www.nrk.no/urix/dette-er-den-tyske-stridsvognen-leopard-2-1.16267501| tittel=Stridsvognen Leopard kan skyte presist mens den kjører i full fart| forfatter=Hallvard Sandberg| utgiver=NRK| språk=nb-NO}}</ref> 15. januar 2023 ble det klart at britiske myndigheter vil sende stridsvogner av typen [[Challenger 2|Challenger]].<ref>{{Kilde avis|tittel=UK to send Challenger 2 tanks to Ukraine, Rishi Sunak confirms|url=https://www.bbc.com/news/uk-64274755|avis=BBC News|dato=2023-01-14|besøksdato=2023-01-22|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.spectator.co.uk/article/ukraine-is-lucky-to-have-britains-challenger-2-tanks/|tittel=Ukraine is lucky to have Britain’s Challenger 2 tanks|besøksdato=2023-01-22|dato=2023-01-21|fornavn=James|etternavn=Jeffrey|språk=en-US|verk=The Spectator}}</ref> Flere land har moderne tyskproduserte stridsvogner av typen Leopard 2. Salg eller overføring av dem til tredjeland har vært avhengig av tillatelse fra tyske myndigheter, og dette var et tema under et stort møte mellom forsvarsministre på [[Ramstein Air Base|Ramstein-basen]] 20. januar 2023. Tyskland var under sterkt internasjonalt press for å tillate at Leopard ble sendt til fronten. Den tyske regjeringen ga 25. januar klarsignal til overføring av Leopard-vognene til Ukraina og kunngjorde at Tyskland selv vil bidra med fjorten Leopard 2A6.<ref>{{kilde www| url=https://www.theguardian.com/world/live/2023/jan/25/russia-ukraine-war-live-us-and-germany-expected-to-reveal-tanks-deal-zelenskiy-warns-of-new-wave-of-aggression| tittel=Russia-Ukraine war live: Germany to send 14 tanks to Ukraine and will permit exports by other countries| utgiver=The Guardian| dato=2023-01-25| besøksdato=2023-01-25| språk=en}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Leopard-Panzer für die Ukraine: Scholz liefert keine Oldtimer|url=https://www.faz.net/aktuell/politik/ausland/leopard-panzer-fuer-die-ukraine-scholz-liefert-keine-oldtimer-18628573.html|avis=FAZ.NET|besøksdato=2023-01-27|issn=0174-4909|språk=de|fornavn=Peter|etternavn=Carstens|etternavn2=Berlin}}</ref> Det finnes i Europa omkring 2500 Leopard 2 i tjeneste eller på lager, hvorav over 500 i Tyskland.<ref>''Dagens Næringsliv, 25. januar 2023, s. 19</ref> Ifølge rapporter ville USA også begynne å forsyne landet med mer moderne stridsvogner av typen [[M1 Abrams]], i første omgang 31.<ref>{{kilde www| url=https://www.theguardian.com/us-news/2023/jan/24/us-abrams-tanks-ukraine| tittel=US poised to send dozens of Abrams tanks to Ukraine in policy U-turn| forfattere=Kate Connolly og nyhetsbyråer| dato=2023-01-25| besøksdato=2023-01-25| språk=en| utgiver=''[[The Guardian]]''}}</ref><ref>{{kilde www| url=https://www.nytimes.com/live/2023/01/25/world/russia-ukraine-news#biden-announces-31-abrams-tanks-for-ukraine-but-says-the-move-is-not-meant-to-escalate-the-war| tittel=Biden announces 31 Abrams tanks for Ukraine, but says the move is not meant to escalate the war.| forfatter=Peter Baker| dato=2023-01-25| besøksdato=2023-01-25| språk=en| utgiver=''[[The New York Times]]''}}</ref> Polen meddelte i januar 2023 at landet ville levere 60 stridsvogner, hvorav 14 [[Leopard 2]] og 30 [[PT-91|PT-91 Twardy]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine-Liveblog: Polen liefert 60 Kampfpanzer an die Ukraine|url=https://www.faz.net/aktuell/politik/ukraine-liveticker-polen-liefert-60-kampfpanzer-an-die-ukraine-18495964.html|avis=FAZ.NET|besøksdato=2023-01-27|issn=0174-4909|språk=de}}</ref> Norge meddelte i februar 2023 at landet ville levere åtte stridsvogner av Leopard-typen og fire støttevogner, i tillegg til ammunisjon og annet utstyr.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/brusselnyhet/id2963053/|tittel=Norge med omfattende stridsvognpakke til Ukraina|besøksdato=2023-02-15|dato=2023-02-14|etternavn=Forsvarsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> ==== Missiler ==== I slutten av april 2024 tok Ukraina i bruk langtrekkende amerikanske raketter av typen [[MGM-140 ATACMS|ATACMS]] med en rekkevidde på 300 km. USA sendte disse til Ukraina i hemmelighet etter at USA i utgangspunktet fryktet at missilene ville bli brukt mot russisk terrirtorium. Våpenet ble 17. april brukt mot en flybase på Krim. Våpen med lang rekkevidde tvinger motstanderen til å flytte seg lenger unna frontlinjen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/usa-har-i-hemmelighet-sendt-langtrekkende-raketter-til-ukraina-1.16858443|tittel=USA har i hemmelighet sendt langtrekkende raketter til Ukraina|besøksdato=2024-04-25|dato=2024-04-25|fornavn=Jan Espen|etternavn=Kruse|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Ifølge The Economist kan disse missilene nå alle russiske mål på Krim og har gjort halvøya til en "dødsfelle" for russiske styrker.<ref>{{Kilde avis|tittel=In Crimea, Ukraine is beating Russia|url=https://www.economist.com/europe/2024/06/02/in-crimea-ukraine-is-beating-russia|avis=The Economist|besøksdato=2024-06-02|issn=0013-0613|dato=2. juni 2024}}</ref> === Militær opplæring og rådgivere === Ifølge avisen ''Dagens Næringsliv'' deltar soldater både fra Storbritannia og USA i krigen. De britiske soldatene kommer fra elitestyrken [[Special Air Service]] (SAS), mens de amerikanske soldatene skal tilhøre [[Delta Force|Deltastyrken]]. Deres oppgaver skal være opplæring og etterretning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/kommentar/spesialstyrker/etterretning/nato/nato-land-tar-stor-risiko-for-a-hjelpe-ukraina/2-1-1203492|tittel=Nato-land tar stor risiko for å hjelpe Ukraina|besøksdato=26. april 2022|forfattere=Sverre Strandhagen|dato=20. april 2022|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=Spesialstyrker sammen med vestlig etterretning spiller en viktig rolle, og kan være med å forklare hvorfor ukrainske styrker har lykkes så godt i krigen. Mange av de vellykkede operasjonene har vært etterretningsstyrte. Dessuten ble det russiske forsøket på et strategisk overfall på hovedstaden Kyiv mislykket. Forsøk på likvidering av president Zelenskyj og på regimeskifte i Kyiv måtte gis opp. Russerne måtte ta store tap. Spesialstyrkene har trolig en todelt oppgave. Den ene er å bistå og beskytte vestlig etterretning. Den andre er å gi veiledning og opptrening av ukrainske spesialstyrker.}}</ref> ===Etterretning=== Det amerikanske mediekonsernet [[NBCUniversal|NBC News]] meldte 26. april at amerikansk etterretning har assistert ukrainske styrker med informasjon, blant annet koordinater (posisjon) for russiske styrker. Det har dels tillatt ukrainske styrker å flytte sine enheter så de ikke ble angrepet, dels latt ukrainske enheter beskyte russiske, blant annet ble et transportfly med flere hundre russiske soldater skutt ned i begynnelsen av invasjonen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nbcnews.com/politics/national-security/us-intel-helped-ukraine-protect-air-defenses-shoot-russian-plane-carry-rcna26015|tittel=U.S. intel helped Ukraine protect air defenses, shoot down Russian plane carrying hundreds of troops|besøksdato=27. april 2022|forfattere=Ken Dilanian, Courtney Kube, Carol E. Lee og Dan De Luce|dato=26. april 2022|forlag=NBC News|sitat=As Russia launched its invasion, the U.S. gave Ukrainian forces detailed intelligence about exactly when and where Russian missiles and bombs were intended to strike, prompting Ukraine to move air defenses and aircraft out of harm’s way, current and former U.S. officials told NBC News. That near real-time intelligence-sharing also paved the way for Ukraine to shoot down a Russian transport plane carrying hundreds of troops in the early days of the war, the officials say, helping repel a Russian assault on a key airport near Kyiv.}}</ref> Ifølge ''New York Times'' har ukrainske styrker brukt amerikansk etterretning til å målrette angrep på russiske generaler. Opprinnelig hadde CIA forbud mot å medvirke til offensive operasjoner. Angrep på skipet [[«Moskva»]] skal ha skjedd dels på grunnlag av amerikansk etterretning.<ref>''Dagens Næringsliv'', 11. mai 2022, s. 26.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/kommentar/krigen-i-ukraina/william-burns/cia/spionkrigen-i-ukraina/2-1-1606142|tittel=CIA med spionreir i Ukraina (+)|besøksdato=2024-03-17|dato=2024-03-03|fornavn=Sverre|etternavn=Strandhagen|språk=nb|verk=DN.no}}</ref> === Økonomisk bistand === Den norske regjering kunngjorde 6. februar 2023 at landets bistand til Ukraina ville beløpe seg til ca. 75 milliarder kroner, som tilsvarte ca 7 milliarder [[euro]]. Beløpet gjaldt den kommende femårsperiode og skulle gå til både sivile og militære formål. Bistanden fikk navnet «[[Nansen-programmet for Ukraina]]».<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine-Liveticker: Selenskyj reist nach Brüssel {{!}} FAZ|url=https://www.faz.net/aktuell/politik/ukraine-liveticker-selenskyj-reist-nach-bruessel-faz-18495964.html|avis=FAZ.NET|besøksdato=2023-02-06|issn=0174-4909|språk=de}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/humanitart-arbeid/naboland_hjelp/id2908141/|tittel=Norsk støtte til Ukraina og nabolandene|besøksdato=2023-02-06|dato=2023-01-06|etternavn=Utenriksdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/bred-politisk-enighet-om-flerarig-ukraina-program/id2963374/|tittel=Bred politisk enighet om flerårig Ukraina-program|besøksdato=2023-02-16|dato=2023-02-16|fornavn=Statsministerens|etternavn=kontor|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> ==Konsekvenser for sivilbefolkningen== [[Mariupol]] var per 20. mars særlig berørt av krigshandlinger etter at byen ble omringet og bombet av russiske styrker. Satellittbilder fra Maxar viser at mange boligblokker og butikker i sentrum har fått stor skader.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hundreds of thousands face catastrophe in Mariupol|url=https://www.economist.com/europe/2022/03/21/hundreds-of-thousands-face-catastrophe-in-mariupol|avis=The Economist|dato=2022-03-21|besøksdato=2022-03-22|issn=0013-0613}}</ref> Ifølge NRK/BBC har 90 % av byen skader etter bombing og kamper.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/derfor-er-mariupol-sa-viktig-for-putin-1.15902427|tittel=Derfor er Mariupol så viktig for Putin|besøksdato=2022-03-22|dato=2022-03-22|fornavn=Svein Vestrum|etternavn=Olsson|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Togene internt i Ukraina, blant annet mellom Kyiv og Odesa, fortsatte for en stor del å gå mens krigshandlingene pågikk i februar-mars 2022. En stor del av flyktningene har reist med tog og natten går togene helt mørklagt. Etter invasjonen ble det iverksatt en hemmelig plan for drift av jernbane og tog i tilfelle nasjonal krise. Blant annet ble pensjonerte arbeidere satt i arbeid igjen og den sentrale ledelsen er om bord i tilfeldige tog og nesten i konstant for å unngå i bli truffet. Stasjonsmestre har fått vide fullmakter og arbeider sammen med militærpoliti for å holde stasjonene gående.<ref>{{Kilde avis|tittel=Trains run through the dark to keep Ukraine going|url=https://www.economist.com/europe/2022/03/18/trains-run-through-the-dark-to-keep-ukraine-going|avis=The Economist|dato=2022-03-18|besøksdato=2022-03-21|issn=0013-0613}}</ref> === Humanitær bistand til Ukraina === Den norske regjering økte den 24. februar den humanitære bistanden til Ukraina med 200 millioner kroner. <ref> {{kilde www | url=https://www.bistandsaktuelt.no/bistand-norge-og-europa-ukraina/regjeringen-blar-opp-200-millioner-ekstra-til-ukraina/304351 | tittel=Norge fordømmer de russiske krigshandlingene i Ukraina og gir 250 millioner kroner i bistand til Ukraina. Dette er en økning på 200 millioner fra tidligere | utgiver=Bistandsaktuelt | dato = 2022-02-24 | besøksdato = 2022-02-28}}</ref> Den 27. februar satte regjeringen av ytterligere inntil to milliarder kroner til humanitær bistand til Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-vil-gi-militart-utstyr-til-ukraina-og-oker-pengestotten-til-to-milliarder-kroner/id2902406/|tittel=Pressemelding: Norge øker støtten til Ukraina og gir militært utstyr|besøksdato=2022-02-28|dato=2022-02-28|språk=nb|utgiver=Statsministerens kontor}}</ref> 7. april opplyste [[Tine]] at de ville sende 40 000 liter melk til Ukraina på forespørsel fra [[Ukrainas ambassade i Oslo]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/tine-sender-40.000-liter-melk-til-ukraina-1.15924556|tittel=Tine sender 40.000 liter melk til Ukraina|besøksdato=2022-04-08|dato=2022-04-07|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> === Flyktninger === I løpet av de fire første dagene etter den russiske invasjonen flyktet rundt 500 000 mennesker fra Ukraina, omtrent halvparten til Polen, ifølge FN. Polen slapp inn alle som kom til grensen. Ungarske myndigheter uttalte at alle fra Ukraina ville slippe inn. [[Romania|Rumenske]] myndigheter satte i løpet av krigens første dager i all hast opp flyktningmottak med provisorisk innkvartering ved grensen. Ukrainske myndigheter tillot ikke menn mellom 18 og 60 år å forlate landet, ettersom de ble ansett som stridsdyktige og var vernepliktige. FN venter at flere millioner vil forsøkte å flykte fra Ukraina.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine invasion: Family 'overwhelmed' by donations for refugees|url=https://www.bbc.com/news/uk-england-stoke-staffordshire-60554998|avis=BBC News|dato=2022-02-28|besøksdato=2022-02-28|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.euronews.com/my-europe/2022/02/27/ukraine-war-european-nations-open-their-doors-as-nearly-120-000-ukrainian-refugees-flee|tittel=More than 500,000 refugees have fled Ukraine in just four days - UN|besøksdato=2022-02-28|dato=2022-02-27|fornavn=Aleksandar|etternavn=Brezar|språk=en|verk=euronews}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://time.com/6151880/ukraine-refugees-russia-romania/|tittel=A Warm Welcome for Ukrainian Refugees in Romania|besøksdato=2022-03-01|dato=27. februar 2022|språk=en|verk=Time}}</ref> EU anslo i begynnelsen av mars 2022 at mellom 5 millioner og 7 millioner mennesker kunne komme til å forlate Ukraina i forbindelse med krigen.<ref name=":13">{{Kilde avis|tittel=How will the loss of so many refugees change Ukraine?|url=https://www.economist.com/the-economist-explains/2022/03/10/how-will-the-loss-of-so-many-refugees-change-ukraine|avis=The Economist|besøksdato=2022-03-11|issn=0013-0613|dato=10. mars 2022}}</ref> [[Fil:Volunteer help the refugee in Przemyśl Główny train station 20220228.jpg|miniatyr|Frivillige hjelper flyktninger på jernbanestasjonen i [[Przemyśl]], Polen, 28. februar {{byline|Pakkin Leung}}]] [[Fil:Refugee center in Manej Athletics Center, Chișinău, Moldova - mar 2022 - 03.jpg|miniatyr|Innkvartering av flyktninger i en idrettshall i [[Chișinău]], [[Moldova]], 4. mars {{byline|Gikü}}]] Til Slovakia kom 10 000 flyktninger den første dagen av invasjonen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Slovak government to give money to those sheltering refugees from Ukraine|url=https://www.reuters.com/world/europe/slovak-government-give-money-those-sheltering-refugees-ukraine-2022-02-26/|avis=Reuters|dato=2022-02-26|besøksdato=2022-03-01|språk=en|etternavn=Reuters}}</ref> [[Slovakia]] kunngjorde 26. februar at landet ville ta i mot alle inkludert personer uten reisedokumenter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.schengenvisainfo.com/news/slovakia-permits-entry-for-ukrainians-fleeing-the-war-without-valid-travel-documents/|tittel=Slovakia Permits Entry for Ukrainians Fleeing the War Without Valid Travel Documents|besøksdato=30. mars 2022|dato=26. februar 2022|forlag=schengenvisainfo.com|sitat=The Slovakian Ministry of the Interior has announced that all Ukrainians fleeing the war will be permitted to enter the country, including those who do not have a valid travel document.}}</ref> I løpet av de fem første dagene hadde 70 000 flyktninger tatt seg inn i [[Moldova]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukrainian refugees find help in tiny neighbouring Moldova|url=https://www.theglobeandmail.com/podcasts/the-decibel/article-ukrainian-refugees-find-help-in-tiny-neighbouring-moldova/|avis=The Globe and Mail|dato=2022-03-01|besøksdato=2022-03-01|språk=en-CA}}</ref> Innen 3. mars hadde ifølge [[FNs høykommissær for flyktninger|UNHCR]] rundt 1 million flyktet til nabolandene, omtrent halvparten av disse til Polen. Moldova hadde tatt i mot nær 100 000 flyktninger, rundt 140 000 hadde krysset grensen til Ungarn og knapt 50 000 hadde flyktet til Russland. Samtidig var flere hundre tusen på vei eller ventet på å komme seg over grensene. På noen grenseoverganger var det opp til 60 timer ventetid for å komme over. Noen flyktninger hadde gått til fots i flere dager for å komme til grensen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/stormet-togstasjon-full-av-flyktninger/75507424|tittel=Stormet togstasjon full av flyktninger|besøksdato=2022-03-03|dato=2022-03-03|fornavn=Marie Røssland, Kristian|etternavn=Ridder-Nielsen|språk=no|verk=dagbladet.no|sitat=En ny opptelling fra FN torsdag viser at rundt én million mennesker så langt har flyktet til nabolandene i uka etter at russerne invaderte Ukraina.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/fn_-rundt-en-million-mennesker-pa-flukt-fra-ukraina-1.15876852|tittel=FN: Rundt én million mennesker på flukt fra Ukraina|besøksdato=2022-03-03|dato=2022-03-03|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/ma-gjore-noe-na/75493496|tittel=- Må gjøre noe nå!|besøksdato=2022-03-03|dato=2022-03-02|fornavn=Ingunn Dorholt, Kjetil Kjær Andersland, Steinar Suvatne, Magnus|etternavn=Kallelid|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/news/world-60555472|tittel=Where have the million Ukrainian refugees gone?|besøksdato=2022-03-05|dato=2022-02-28|språk=en-GB|verk=BBC News}}</ref> Fra invasjonen begynte til og med 5. mars hadde 750 000 reist til Polen.<ref name=":10">{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/global-development/2022/mar/05/poland-rush-to-aid-ukraine-refugees-russia-war|tittel=‘We understand what war means’: Poles rush to aid Ukraine’s refugees|besøksdato=2022-03-05|dato=2022-03-05|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/global-development/2022/mar/05/ukraine-un-says-more-than-13-million-have-fled-since-russian-invasion-began|tittel=Ukraine: UN says more than 1.3 million have fled since Russian invasion began|besøksdato=2022-03-06|dato=2022-03-05|språk=en|verk=the Guardian|sitat=Most Ukrainians (53%) are heading west into Poland, which has so far welcomed about 756,303 people, followed by Hungary, with 157,004.}}</ref> Reuters meldte 6. mars at så langt hadde 1,5 millioner flyktet. [[FNs høykommissær for flyktninger]] beskrev dette som den største flyktningkrisen i Europa siden andre verdenskrig.<ref name=":11">{{Kilde avis|tittel=Putin tells Ukraine to stop fighting amid new ceasefire calls|url=https://www.reuters.com/world/europe/top-wrap-1-ukrainian-refugees-near-15-million-russian-assault-enters-11th-day-2022-03-06/|avis=Reuters|dato=2022-03-06|besøksdato=2022-03-06|språk=en|fornavn=Pavel|etternavn=Polityuk|fornavn2=Aleksandar|etternavn2=Vasovic|sitat=Ukrainians continued to spill into Poland, Romania, Slovakia and elsewhere. U.N. High Commissioner for Refugees Filippo Grandi said more than 1.5 million people had fled in the fastest growing refugee crisis in Europe since World War Two}}</ref> Dette er det største registrerte antallet flyktninger fra et land på så kort tid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/flukten-fra-krigen-1.15877469|tittel=Flukten fra krigen|besøksdato=2022-03-06|dato=2022-03-05|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Per mandag 7. mars 2022 var det registrert ca. 1,735 millioner flyktninger, og ifølge Unicef var halvparten av dem barn.<ref name=":16">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/fn-meiner-den-andre-flyktningbolga-vil-bli-toffare-1.15883182|tittel=FN meiner den andre flyktningbølga vil bli tøffare|besøksdato=2022-03-10|dato=2022-03-08|fornavn=Anne|etternavn=Skifjeld|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> Av disse hadde 1 028 000 reist til Polen, 128 000 til Slovakia, 180 000 til Ungarn, 79 000 til Romania og 82 000 til [[Moldova]]. Ca. 183 000 var reist til andre stater i vest. Russland hadde mottatt 56 000 flyktninger og Belarus ca. 500.<ref>{{Kilde avis|tittel=Russlands Invasion der Ukraine: Lage des Krieges|url=https://www.faz.net/aktuell/politik/ausland/ukraine-krieg-russlands-invasion-in-karten-und-grafiken-17843248.html|avis=FAZ.NET|besøksdato=2022-03-09|issn=0174-4909|språk=de|fornavn=Jens|etternavn=Giesel|fornavn2=Gabriel|etternavn2=Rinaldi|fornavn3=Oliver|etternavn3=Schlömer}}</ref> FNs høykommissær uttalte at trolig rundt 4 millioner flykte fra landet før sommeren 2022, og i verste fall 10 millioner.<ref name=":16" /> Per 8. mars hadde 2 millioner forlatt Ukraina etter at invasjonen begynte; 1,2 millioner hadde flyktet til Polen og omkring 200 000 hadde reist videre fra Ukrainas nærmeste naboland til andre deler av Europa.<ref>{{Kilde avis|tittel=How many refugees have fled Ukraine and where are they going?|url=https://www.bbc.com/news/world-60555472|avis=BBC News|dato=2022-03-08|besøksdato=2022-03-08|språk=en-GB}}</ref> Per 9. mars hadde 2,3 millioner flyktet til nabolandene, hvorav 1,4 millioner flyktninger hadde søkt tilflukt i Polen. De fleste flyktningene er kvinner og barn. Borgermesteren i Kyiv, [[Vitalij Klitsjko]], sa 10. mars at halvparten av innbyggerne hadde forlatt Kyiv.<ref name=":13" /> Per 14. mars hadde 2,8 millioner flyktet til nabolandene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newsweek.com/ukraine-news-live-russia-war-update-putin-renaud-china-latest-1687600|tittel=Ukraine News Live: U.N. announces $40 Million in humanitarian aid|besøksdato=2022-03-14|dato=2022-03-14|språk=en|verk=Newsweek}}</ref> Per 15. mars hadde over 3 millioner krysset grensen til nabolandene. I tillegg var omtrent 2 millioner [[Internt fordreven person|interne flyktninger]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.cbsnews.com/news/russia-ukraine-nearly-3-million-people-have-fled-ukraine-due-to-senseless-war-u-n-says/|tittel=Three million people have fled Ukraine due to "senseless war," U.N. says|besøksdato=2022-03-16|dato=15. mars 2022|språk=en-US|verk=www.cbsnews.com|sitat=In addition to the nearly three million refugees, almost two million Ukrainians have been internally displaced, according to the U.N.'s humanitarian agency. The U.N. said it is now the fastest-growing refugee crisis in Europe since World War II.}}</ref> Per 18. mars hadde Moldova tatt i mot over 350 000 flyktninger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.france24.com/en/live-news/20220318-over-3-25-million-have-fled-ukraine-most-to-poland|tittel=Over 3.25 million have fled Ukraine, most to Poland|besøksdato=2022-03-18|dato=2022-03-18|språk=en|verk=France 24}}</ref> Afrikanske og asiatiske studenter som forsøkte å komme seg ut av Ukraina opplevde forskjellsbehandling og problemer med å krysse grensene i vest.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/02/28/europe/students-allege-racism-ukraine-cmd-intl/index.html|tittel=Foreign students fleeing Ukraine say they face segregation, racism at border|besøksdato=2022-03-06|dato=2022-03-04|språk=en|verk=CNN}}</ref> Den 9. mars 2022 ble det åpnet en flyktningekorridor fra [[Sumy]] til [[Poltava]]. Fra Poltava skulle flyktningene reise videre til [[Lviv]] og naboland i [[Den europeiske union|EU]]. Andre flyktningekorridorer gikk fra [[Izium]] til [[Lozova]] og fra til [[Enerhodar]] til [[Zaporizjzja]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine-Liveblog: EU weitet Sanktionen gegen Russland und Belarus aus|url=https://www.faz.net/aktuell/politik/ausland/ukraine-liveticker-eu-weitet-sanktionen-gegen-russland-und-belarus-aus-17804564.html|avis=FAZ.NET|besøksdato=2022-03-09|issn=0174-4909|språk=de|dato=9. mars 2022|sitat=Tausende konnten die Großstadt Sumy über einen Fluchtkorridor in das weiter südlich gelegene Poltawa verlassen. Die weiteren Fluchtrouten führen etwa nach Lwiw oder in benachbarte EU-Länder.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine-Liveblog: Ukraine fordert Feuerpause zur Reparatur von Tschernobyl|url=https://www.faz.net/aktuell/politik/ausland/ukraine-liveticker-ukraine-fordert-feuerpause-bei-tschernobyl-17804564.html|avis=FAZ.NET|besøksdato=2022-03-09|issn=0174-4909|språk=de|fornavn=Philipp|etternavn=Johannßen|fornavn2=Lorenz|etternavn2=Hemicker|fornavn3=Simon|etternavn3=Hüsgen}}</ref> Det ble ventet 60.000 flyktninger til Norge i løpet av 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/forskjellsbehandler-europa-kristne-og-muslimske-flyktninger_-1.15928579|tittel=Forskjellsbehandler Europa kristne og muslimske flyktninger?|besøksdato=2022-04-20|dato=2022-04-10|fornavn=Yama|etternavn=Wolasmal|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> De fleste flyktet til Polen som tok i mot flere flyktninger enn alle andre land til sammen. Rundt 600.000 ukrainere bor hjemme hos polske familier, de øvrige bor hos slektninger og venner, i hoteller og sovesaler. Polske myndigheter har omgjort kontorer og andre næringsbygg til flyktningemottak. I Polen arbeidet det før krigen rundt 110.000 ukrainske lastebilsjåfører, rundt 40.000 av disse reiste til Ukraina for å delta i krigen. Fra rundt 9. mai var det flere ukrainere som returnerte enn som forlot landet. Dette skjedde etter at russiske styrker trakk seg tilbake fra området ved Kyiv og Kharkiv, og situasjonen ble oppfattet som tryggere.<ref>{{Kilde avis|tittel=As Russia’s invasion stalls, Ukraine’s refugees return home|url=https://www.economist.com/europe/2022/05/24/as-russias-invasion-stalls-ukraines-refugees-return-home|avis=The Economist|besøksdato=2022-05-28|issn=0013-0613|dato=24. mai 2022}}</ref> Ved slutten av januar 2023 var det ifølge UNHCR over 8 millioner flyktninger fra Ukraina i andre europeiske land:<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/russias-war-on-ukraine-in-numbers/a-64785451|tittel=Russia's war on Ukraine in numbers – DW – 02/23/2023|besøksdato=2023-02-24|språk=en|verk=dw.com}}</ref> * Russland 2,8 millioner * Polen 1,5 millioner * Tyskland 1,05 millioner * Tsjekkia 486.000 * Italia 169.00 * Spania 161.000 * Storbritannia 158.000 * Frankrike 118.000 * Moldova 108.000 * Romania 108.000 * Slovakia 107.000 === Opinion om krigen internt i Ukraina === Meningsmålinger våren 2022 viste at 73,4 % av de spurte mente landet skulle fortsette å kjempe inntil det vant over Russland. 18,3 % oppga at det var avhengig av kompromisser ved fredsforhandlinger, mens 6,1 % svarte at det var avhengig av hvor store tap Ukraina fikk.<ref>{{Kilde www|url=https://rusi.org/explore-our-research/publications/commentary/resilient-ukraine|tittel=Resilient Ukraine|besøksdato=11. juli 2022|forfattere=Andrew Wilson|dato=7. juli 2022|forlag=The Royal United Services Institute for Defence and Security Studies (RUSI)|sitat=When asked ‘Should Ukraine continue fighting […]?’, 73.4% backed the option ‘As long as it takes, to victory’, while 18.3% chose ‘Till we can get compromises, a peace agreement’, and 6.1% ‘It depends how many losses we suffer’.}}</ref> Før den russiske invasjonen viste meningsmålinger at selv i den østlige delen av Ukraina var det et klart mindretall (maksimalt 18 % i Donbass) som ønsket at Russland og Ukraina skulle bli ett land.<ref>{{Kilde www|url=https://edition.cnn.com/interactive/2022/02/europe/russia-ukraine-crisis-poll-intl/index.html|tittel=Half of Russians say it would be right to use military force to keep Ukraine out of NATO|besøksdato=1. oktober 2022|forfattere=Richard Allen Greene|dato=23. februar 2022|forlag=CNN|sitat=Ukrainians overwhelmingly feel Russia and Ukraine should be two separate countries, with 85% saying so, 9% saying they should be one country, and 6% responding that they did not know.}}</ref> I en meningsmåling utført i Ukraina i august 2023 svarte 90,4 % at de ikke godtok å anerkjenne de okkuperte områdene som en del av Russland. Mindre enn 5 % av ukrainere var villig til å avgi territorium for å få en slutt på krigen.<ref>{{Kilde www|url=https://euromaidanpress.com/2023/08/22/poll-overwhelming-majority-of-ukrainians-oppose-territorial-concessions-to-russia/|tittel=Poll: Overwhelming majority of Ukrainians oppose territorial concessions to Russia|besøksdato=1. september 2023|forfattere=SERGE HAVRYLETS|dato=22. august 2023|forlag=Euromaidanpress|sitat=According to the poll, 90,4% of Ukrainians do not agree with recognizing the Russian-occupied territories as part of Russia. The poll was conducted by the Ilko Kucheriv Democratic Initiatives Foundation in cooperation with the Razumkov Center’s Sociological Service. According to the poll, less than 5% of Ukrainians are ready to make territorial concessions to end the war.}}</ref> ===Økonomiske konsekvenser=== Konsekvensene internt i Ukraina:<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/russias-war-on-ukraine-in-numbers/a-64785451|tittel=Russia's war on Ukraine in numbers – DW – 02/23/2023|besøksdato=2023-02-24|språk=en|verk=dw.com}}</ref> * 35 % fall i [[brutto nasjonalprodukt]] * 60 % av innbyggerne lever under [[fattigdomsgrense]]n (mot 18 % i 2021) * [[Inflasjon|Inflasjonen]] økt fra 9 % til 30 % * 30 % fall i produksjon av korn * 138 milliarder [[amerikanske dollar]] i skade på infrastruktur ==Døde og sårede== {{utdypende|Døde og sårede under krigen i Ukraina}} ===Russiske soldater=== [[File:Andrey Paliy.jpg|thumb|Andrei Paliy (Андрей Николаевич Палий, født 1971 i Kyiv) var [[kommandør]] i den russiske marinen og ble drept 20. mars i kampene om Mariupol. Han var nestkommanderende i [[Svartehavsflåten]].<ref>https://www.reuters.com/world/europe/russias-military-hit-by-high-ranking-losses-ukraine-2022-03-23/</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dailymail.co.uk/news/article-10632485/Putin-loses-commander-Black-Sea-Fleet-captain-51-shot-dead-near-Mariupol.html|tittel=Russian Black Sea Fleet captain, 51, is 'shot dead near Mariupol'|besøksdato=2022-04-30|dato=2022-03-20|forfatter=Will Stewart|verk=Mail Online|sitat=Ukraine said it has shot dead the deputy commander of Russia's Black Sea Fleet. First rank captain Andrey Paliy, 51, is the only senior naval officer allegedly killed. It would mark yet another significant blow to Vladimir Putin's invading forces}}</ref>]] Ifølge britiske myndigheter var det per 26. april 2022 15 000 drepte russiske soldater.<ref name=":22">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/britisk-etterretning_-na-vil-russerne-ta-ost-ukraina-1.15943876|tittel=Britisk etterretning: Nå vil russerne ta Øst-Ukraina|besøksdato=2022-04-26|dato=2022-04-26|fornavn=Iselin Elise|etternavn=Fjeld|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Til sammenligning mistet Sovjetunionen 15 000 soldater i [[Den afghansk-sovjetiske krig|krigen i Afghanistan i løpet av 10 år]] og 35 000 sovjetiske soldater ble såret i Afghanistan.<ref>Ferguson, Niall: Feilberegningen. ''Klassekampen'', 26. mars 2022, s. 22.</ref> Fire russiske [[general]]er (blant andre Oleg Mitjajev og Andrej Sukhovetskyj), av totalt omkring 20, ble drept de tre første ukene; det regnes som uvanlig at generaler blir drept i strid.<ref name=":17">{{Kilde avis|tittel=Russian soldiers appear to be dying in Ukraine at a remarkably high rate|url=https://www.economist.com/graphic-detail/2022/03/17/russian-soldiers-appear-to-be-dying-in-ukraine-at-a-remarkably-high-rate|avis=The Economist|dato=2022-03-17|besøksdato=2022-03-17|issn=0013-0613}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/et-gigantisk-nederlag/75634170|tittel=- Et gigantisk nederlag|besøksdato=2022-03-19|dato=2022-03-18|fornavn=Victoria|etternavn=Løvik|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Ifølge ''the Economist'' overgår de russiske tapstallene det første året av krigen summen av alle sovjetiske/russiske tap i krig siden 1945.<ref>{{Kilde avis|tittel=How many Russians have been killed in Ukraine?|url=https://www.economist.com/graphic-detail/2023/03/08/how-many-russians-have-been-killed-in-ukraine|avis=The Economist|besøksdato=2023-03-09|issn=0013-0613|dato=8. mars 2023}}</ref> Ifølge britiske myndigheter hadde Russland tapt (såret eller drept) 350.000 soldater i løpet av fullskala krigens første to år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/ekspert_-_-krigen-i-ukraina-blir-avgjort-i-vapenfabrikkene-1.16771306|tittel=Ekspert: – Krigen i Ukraina blir avgjort i våpenfabrikkene|besøksdato=2024-02-24|dato=2024-02-22|fornavn=Jan Espen|etternavn=Kruse|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> ''The Economist'' meldte at mellom 290.000 og 460.000 russiske soldater var drept, såret eller savnet.<ref>{{Kilde avis|tittel=How many Russian soldiers have died in Ukraine?|url=https://www.economist.com/graphic-detail/2024/02/24/how-many-russian-soldiers-have-died-in-ukraine|avis=The Economist|besøksdato=2024-02-25|issn=0013-0613|dato=25. februar 2024}}</ref> BBC meldte at minst 45.000 navngitte russiske soldater er drept de to første årene, basert på åpne kilder.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine war: Zelensky says 31,000 troops killed since Russia's full-scale invasion|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-68397525|dato=2024-02-25|besøksdato=2024-02-25|språk=en-GB}}</ref> ===Ukrainske soldater=== Den ukrainske presidenten uttalte 25. februar 2024 at 31.000 ukrainske soldater var drept på de to årene; dette var første gang uttalte seg om egne tapstall.<ref>{{Kilde avis|tittel=Zelensky says 31,000 Ukrainian troops have been killed since invasion|url=https://www.washingtonpost.com/world/2024/02/25/ukraine-war-casualties-zelensky-russia/|avis=Washington Post|dato=2024-02-25|besøksdato=2024-02-25|issn=0190-8286|språk=en-US|fornavn=David L.|etternavn=Stern}}</ref> Anonyme amerikanske etterretningskilder oppgav i februar 2024 de ukrainske dødstallene til 70.000.<ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.co.uk/news/world/europe/ukraine-war-russia-anniversary-deaths-statistics-b2501334.html|tittel=Two years of war in Ukraine: Russia’s invasion in numbers|besøksdato=2024-02-25|dato=2024-02-24|språk=en|verk=The Independent}}</ref> ===Sivile tap=== I november 2022 anslo [[The Pentagon|Pentagon]] at om lag 40 000 sivile hadde blitt drept eller såret.<ref name=":32">{{Kilde avis|tittel=‘Well over’ 100,000 Russian troops killed or wounded in Ukraine, U.S. says|url=https://www.washingtonpost.com/world/2022/11/10/number-russian-troops-killed-injured-ukraine/|avis=Washington Post|besøksdato=2023-02-23|issn=0190-8286|språk=en-US|dato=2022-11-10}}</ref> Det ble 16. mars meldt at journalistene Pierre Zakrzewski, Oleksandra Kuvshynova (arbeidet for [[Fox News]]) og amerikanske Brent Renaud hadde omkommet. Renaud arbeidet for ''Times''.<ref>{{Kilde www|url=https://abcnews.go.com/International/fox-news-journalist-injured-ukraine-day-journalist-killed/story?id=83442056|tittel=3 journalists, including Fox News cameraperson, killed in Ukraine|besøksdato=3. april 2022|forfattere=Alexandra Svokos og Emily Shapiro|dato=16. mars 2022|forlag=ABC news|sitat=Ukrainian producer and fixer Oleksandra "Sasha" Kuvshynova, 24, and Fox News cameraperson Pierre Zakrzewski, 55, were both killed in Gorenka, outside Kyiv, in a shelling on Monday, according to the United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization (UNESCO).}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://time.com/6157144/brent-renaud/|tittel=A Statement from TIME on the Death of Journalist Brent Renaud|besøksdato=3. april 2022|forfattere=From TIME Editor in Chief and CEO Edward Felsenthal and President and COO of TIME and TIME Studios Ian Orefice:|dato=13. mars 2022|forlag=Time Magazine|sitat=We are devastated by the loss of Brent Renaud. As an award-winning filmmaker and journalist, Brent tackled the toughest stories around the world often alongside his brother Craig Renaud. In recent weeks, Brent was in the region working on a TIME Studios project focused on the global refugee crisis.}}</ref> == Tap av militært materiell == Det britiske tidsskrifet ''[[The Economist]]'' skrev at russiske styrker har tapt fire ganger så mye utstyr som ukrainske styrker. Anslåtte tall (inkludert materiell tatt av motparten) til 14. mars:<ref>{{Kilde avis|tittel=Russia’s armed forces are suffering substantial losses in Ukraine|url=https://www.economist.com/graphic-detail/2022/03/14/russias-armed-forces-are-suffering-substantial-losses-in-ukraine|avis=The Economist|dato=2022-03-14|besøksdato=2022-03-17|issn=0013-0613}}</ref> *Lastebiler og lette kjørtøy: Russland 400; Ukraina 80 *Stridsvogner: Russland 200; Ukraina 50 *Pansrede stridskjøretøy: Russland 120; Ukraina 45 *Helikopter og fly: Russland 25; Ukraina 10 Britiske myndigheter anslo at russiske styrker per 26. april hadde mistet 2000 pansrede kjøretøy samt 60 helikoptre og jagerfly.<ref name=":22" /> Den nederlandske nettsiden Oryxspioenkop som baserer seg på [[frikildeetterretning]] har per oktober 2022 dokumentert over 6800 russiske ødelagte, overtatte og forlatte kjøretøy.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oryxspioenkop.com/2022/02/attack-on-europe-documenting-equipment.html|tittel=Attack On Europe: Documenting Russian Equipment Losses During The 2022 Russian Invasion Of Ukraine|besøksdato=2022-10-09|forlag=Oryxspioenkop}}</ref> Oryx anslo at i november 2022 at Russland hadde mistet minst 1520 hovedstridsvogner, det reelle tallet er trolig høyere. En stor del av stridsvognene ble etterlatt og deretter tatt i bruk av ukrainske styrker.<ref name="SZdes2022" /> Russiske styrker skal ha mistet 364 stridsvogner og 748 pansrede kjøretøy i slaget om [[Avdijivka]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vox.com/2024/2/22/24079595/avdiivka-ukraine-russia-war-artillery|tittel=Are Ukraine’s defenses starting to crumble?|besøksdato=2024-02-24|dato=2024-02-22|fornavn=Joshua|etternavn=Keating|språk=en|verk=Vox}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.newsweek.com/russia-avdiivka-losses-casualties-ukraine-soviet-union-afghanistan-war-1871177|tittel=Russia's Avdiivka losses higher than entire Soviet-Afghan war|besøksdato=2024-02-24|dato=2024-02-19|fornavn=Ellie Cook|etternavn=Security|fornavn2=Defense|etternavn2=Reporter|språk=en|verk=Newsweek}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.newsweek.com/russia-losses-equipment-tanks-avdiivka-ukraine-1870987|tittel=Russia's staggering Avdiivka losses laid bare by Ukraine|besøksdato=2024-02-24|dato=2024-02-18|fornavn=Ellie Cook|etternavn=Security|fornavn2=Defense|etternavn2=Reporter|språk=en|verk=Newsweek}}</ref> == Mulige krigsforbrytelser og eventuell straffeforfølgelse== {{utdypende|Mulige krigsforbrytelser under krigen i Ukraina}} === Av Russland eller russiske styrker === [[File:Движение техники по понтонной переправе через Северский Донец 005.png|thumb|Russisk stridsvogn krysser [[Donets]] på en provisorisk bro.{{byline|Russlands forsvardepartement}}]] Invasjonen anses av folkerettsjurister som et brudd på [[De forente nasjoners pakt|FN-pakten]] og en angrepskrig eller aggresjonsforbrytelse (''crime of aggression'') etter [[internasjonal strafferett]].<ref name="OpinioJuris_aggression">{{cite news |date=4. februar 2022 |title=A Reminder of the Importance of the Crime of Aggression: Considering the Situation of Russia and Ukraine |work=Opinio Juris |url=http://opiniojuris.org/2022/02/04/a-reminder-of-the-importance-of-the-crime-of-aggression-considering-the-situation-of-russia-and-ukraine/ |url-status=live |access-date=26. februar 2022 |archive-url=https://web.archive.org/web/20220225114043/http://opiniojuris.org/2022/02/04/a-reminder-of-the-importance-of-the-crime-of-aggression-considering-the-situation-of-russia-and-ukraine |archive-date=25. februar 2022}}</ref><ref name="Conversation_intl_law_powerless">{{cite news |last1=Guilfoyle |first1=Douglas |last2=McIntyre |first2=Juliette |last3=Paige |first3=Tamsin Phillipa |date=24. februar 2020 |title=Is international law powerless against Russian aggression in Ukraine? No, but it's complicated |work=The Conversation|url=https://theconversation.com/is-international-law-powerless-against-russian-aggression-in-ukraine-no-but-its-complicated-177905 |url-status=live |access-date=26. februar 2022 |archive-url=https://web.archive.org/web/20220225123605/https://theconversation.com/is-international-law-powerless-against-russian-aggression-in-ukraine-no-but-its-complicated-177905 |archive-date=25. februar 2022}}</ref><ref name="Courthousenews_UA_legal_options">{{cite news |date=24. februar 2022 |title=Ukraine has few legal options to hold Russia accountable for invasion |work=Courthouse News Service |url=https://www.courthousenews.com/ukraine-has-few-legal-options-to-hold-russia-accountable-for-invasion |url-status=live |access-date=26. februar 2022 |archive-url=https://archive.today/20220226121559/https://www.courthousenews.com/ukraine-has-few-legal-options-to-hold-russia-accountable-for-invasion/ |archive-date=26. februar 2022 }}</ref> Invasjonen var også et brudd på [[Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.icc-cpi.int/sites/default/files/RS-Eng.pdf|tittel=Rome Statute of the International Criminal Court|besøksdato=2022-06-24|forlag=International Criminal Court}}</ref><ref>{{cite web |last=Dworkin |first=Anthony |date=25. februar 2022 |title=International law and the invasion of Ukraine – European Council on Foreign Relations |url=https://ecfr.eu/article/international-law-and-the-invasion-of-ukraine/ |url-status=live |archive-url=https://ghostarchive.org/archive/20220301/https://ecfr.eu/article/international-law-and-the-invasion-of-ukraine/ |archive-date=1. mars 2022 |access-date=25. februar 2022 |website=[[European Council on Foreign Relations]]}}</ref> Flere stater, folkerettsjurister og kommentatorer har tatt til orde for å straffeforfølge Putin, hans regjering og russiske soldater for krigsforbrytelser, [[forbrytelser mot menneskeheten]] og angrepskrig, enten ved [[Den internasjonale straffedomstolen]] eller gjennom etablering av et eget krigsforbrytertribunal etter mønster av blant annet [[Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia]].<ref name=cnn-krig>{{Kilde www |url =https://edition.cnn.com/2022/03/03/politics/putin-war-crimes-russia-ukraine-us-what-matters/index.html |tittel =Everything you need to know about war crimes and how Putin could be prosecuted |besøksdato = 2022-03-06 |verk =[[CNN]] |dato = }}</ref><ref>{{Kilde www |url =https://forsvaretsforum.no/krigsforbrytelser-meninger-russland/putins-vei-fra-kriminell-gategutt-til-krigsforbryter/250758 |tittel =Putins vei fra kriminell gategutt til krigsforbryter |besøksdato = 2022-03-06 |verk =[[Forsvarets forum]] |dato = }}</ref><ref>{{Kilde www |url =https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/pW5141/putin-kan-tiltales-i-fn-domstol |tittel =Putin kan tiltales i FN-domstol |besøksdato = 2022-03-06 |verk =[[VG]] |dato = }}</ref><ref>{{Kilde www |forfatter=[[Sofie Høgestøl]] |url =https://www.bt.no/btmeninger/kommentar/i/oWzRrj/putin-og-hans-regime-maa-straffes-paa-lik-linje-med-nazistene |tittel =Putin og hans regime må straffes på lik linje med nazistene |besøksdato = 2022-03-06 |verk =[[Bergens Tidende]] |dato = }}</ref><ref>{{Kilde www |url =https://www.politico.eu/article/boris-johnson-accuse-vladimir-putin-war-crime/ |tittel =Boris Johnson: Vladimir Putin guilty of war crimes |besøksdato = 2022-03-06 |verk =Politico |dato = }}</ref><ref>{{Kilde www |url =https://news.sky.com/story/ukraine-invasion-former-prime-minister-gordon-brown-calls-for-special-tribunal-to-punish-vladimir-putin-for-russian-aggression-12557197 |tittel =Ukraine invasion: Former prime minister Gordon Brown calls for special tribunal to punish Vladimir Putin for Russian aggression |besøksdato = 2022-03-06 |verk =Sky News |dato = }}</ref><ref>{{Kilde www |url =https://rett24.no/articles/philippe-sands-foreslar-eget-tribunal-for-a-straffeforfolge-putin|tittel =Philippe Sands foreslår eget tribunal for å straffeforfølge Putin |besøksdato = 2022-03-06 |verk =Rett24 |dato = }}</ref><ref>{{Kilde www |url =https://neweasterneurope.eu/2022/03/01/de-putinisation-the-politics-of-justice/|tittel =De-Putinisation: The politics of justice |besøksdato = 2022-03-06 |verk = |dato = }}</ref> USAs president [[Joe Biden]] har uttalt at Putin er en krigsforbryter.<ref>[https://www.cnbc.com/2022/03/16/biden-says-russian-leader-putin-is-a-war-criminal-for-ukraine-attacks.html Biden says Russian leader Putin ‘is a war criminal’ for Ukraine attacks]</ref> I begynnelsen av april 2022 frigjorde ukrainske styrker forstaden [[Butsja]] utenfor Kyiv etter en periode med russisk okkupasjon, og avdekket [[Butsja-massakren]] der rapporter tyder på at flere hundre sivile hadde blitt torturert og drept.<ref>[https://www.aftenposten.no/verden/i/XqQ4a7/bildene-fra-forstaden-butsja-ryster-hele-verden-naa-ber-baade-ukraina-o Bildene fra forstaden Butsja ryster hele verden]</ref> === Av Ukraina eller ukrainske styrker === Etter Ukraina ble angrepet er det flere eksempler på at russiske fanger har blitt fremstilt i sosiale media av den ukrainske siden, som et ledd i informasjonskrigen mellom de to landene. Det er i strid med regler for krigføring å fremstille krigsfanger slik.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/russisk-soldat-i-avhor_-_-ble-truet-med-fengsel-hvis-vi-ikke-angrep-ukraina-1.15892048|tittel=Russisk soldat i avhør: – Ble truet med fengsel hvis vi ikke angrep Ukraina|besøksdato=2. april 2022|forfattere=Morten Jentoft|dato=17. mars 2022|forlag=NRK|sitat=Det er den ukrainske sikkerhetstjenesten SBU som har forhørt Aleksandr. Avhøret av ham er delt i sosiale medier av den ukrainske journalisten og aktivisten Jurij Butusov. NRK har valgt å ikke vise ansiktet til soldaten eller bruke hans fulle navn. Ukraina har fått kritikk, både fra Amnesty og Røde Kors, for å bruke krigsfanger aktivt i propagandaen. Dette er det lagt begrensninger på i det internasjonale regelverket for hvordan krigsfanger skal behandles.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/apr/05/often-a-russian-mother-has-a-tv-for-a-brain-ukraine-youtuber-films-pows-calling-home|tittel=‘Often a Russian mother has a TV for a brain’: Ukraine YouTuber films PoWs calling home|besøksdato=5. april 2022|forfattere=Daniel Boffey|dato=5. april 2022|forlag=The Guardian|sitat=Lawyers have suggested, however, that making and sharing such recordings is likely to be in violation of the third Geneva convention, designed to protect prisoners from humiliation and risks to their safety. “These people are crying and thanking us for what we are doing,” Zolkin said in response. “Sometimes I am asked if we are violating the Geneva conventions. It says – you can not mock the prisoners. Please tell me where the Geneva convention says that you can not do a humanitarian and peacekeeping mission.”}}</ref> Det fremkom i april 2022 en video som synes å vise at ukrainske soldater skyter russiske soldater som er tatt til fange. Dersom videoen viser skyting av fanger er det en krigsforbrytelse, i henhold til ukrainsk lov, og folkeretten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/apr/07/video-appears-to-show-ukrainian-soldiers-shooting-russian-prisoners-of-war|tittel=Video appears to show Ukrainian soldiers shooting Russian prisoner of war|besøksdato=8. april 2022|forfattere=Jenn Selby|dato=7. april 2022|forlag=The Guardian|sitat=Soldiers fighting for Ukraine appear to shoot a Russian prisoner of war outside a village west of Kyiv in a video posted online. The footage was originally shared on social media app Telegram. The New York Times said it had verified the video and the BBC said it had confirmed the location north of the town of Dmytrivka and found satellite images showing bodies on the ground.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ft.com/content/03e61e87-de96-4111-ae1e-42bc85687b54|tittel=The horror of the Kramatorsk station attack|besøksdato=9. april 2022|forfattere=The editorial board|dato=8. april 2022|forlag=Financial Times|sitat=Russia, to be clear, does not have a monopoly on alleged war crimes. A video posted online this week appeared to show Ukrainian soldiers executing captured Russian troops. Kyiv’s response, however, has not been blanket denials, but a pledge to investigate. It must do so and ensure justice is enforced.}}</ref> Ifølge en artikkel i den amerikanske avisen ''[[New York Times]]'', har en enhet i den ukrainske hæren, bestående av vestlige frivillige, flere ganger skutt russiske krigsfanger som har overgitt seg og er avvæpnet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nytimes.com/2024/07/06/world/europe/ukraine-russia-killings-us.html|tittel=In Ukraine, Killings of Surrendering Russians Divide an American-Led Unit|besøksdato=6. juli 2024|forfattere=Thomas Gibbons-Neff|dato=6. juli 2024|forlag=New York Times|sitat=The shooting of the unarmed, wounded Russian soldier is one of several killings that have unsettled the Chosen Company, one of the best-known units of international troops fighting on behalf of Ukraine. Mr. Grosse’s witness recollection is the only available evidence of the trench killing. But his accounts of other episodes are bolstered by his contemporaneous notes, video footage and text messages exchanged by members of the unit and reviewed by The Times.}}</ref> === Den internasjonale domstolen === Den 26. februar 2022 anla Ukraina sak mot Russland ved [[Den internasjonale domstolen]] (ICJ) som er FNs høyeste domstol.<ref>{{cite news |last1=Milanovic |first1=Marko |title=Ukraine Files ICJ Claim against Russia |url=https://www.ejiltalk.org/ukraine-files-icj-claim-against-russia/ |url-status=live |archive-url=https://ghostarchive.org/archive/20220301/https://www.ejiltalk.org/ukraine-files-icj-claim-against-russia/ |archive-date=1. mars 2022 |access-date=2. mars 2022 |work=European Journal of International Law |date=27. februar 2022}}</ref><ref name=ICJ>{{Kilde www|url=https://www.icj-cij.org/public/files/case-related/182/182-20220316-ORD-01-00-EN.pdf|tittel=ORDER ALLEGATIONS OF GENOCIDE UNDER THE CONVENTION ON THE PREVENTION AND PUNISHMENT OF THE CRIME OF GENOCIDE|besøksdato=2022-3-18|dato=2022-3-16|forlag=Den internasjonale domstolen (ICJ)}}</ref> ICJ ba i sin kjennelse 16. mars 2022 Russland om umiddelbart å stoppe krigshandlingene.<ref name=ICJ/><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/den-internasjonale-domstolen-ber-russland-stoppe-krigen-i-ukraina-1.15895737|tittel=Den internasjonale domstolen ber Russland stoppe krigen i Ukraina|besøksdato=2022-03-18|dato=2022-03-16|etternavn=NRK|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> === Den internasjonale straffedomstolen === Den 27. februar 2022 ba Ukrainas utenriksminister [[Dmytro Kuleba]] [[Den internasjonale straffedomstolen]] (ICC) om å innlede etterforskning av russiske krigsforbrytelser.<ref name="BBC_Kyiv_warned_toxic_fumes">{{cite news|last1=Wong|first1=Tessa|title=Ukraine live updates: Kyiv warned of toxic fumes after strike on oil depot|url=https://www.bbc.co.uk/news/live/world-europe-60542877|access-date=27. februar 2022|publisher=[[BBC News]]|date=27. februar 2022}}</ref> Den 28. februar uttalte sjefanklager ved ICC [[Karim Ahmad Khan]] at det var «rimelig grunn» til å undersøke påstander om at Russland har begått [[krigsforbrytelse]]r og [[forbrytelser mot menneskeheten]].<ref name="BBC_1march">{{cite news |title=Ukraine: Kharkiv attack was a war crime, says President Zelensky |url=https://www.bbc.co.uk/news/world-europe-60567162 |url-status=live |archive-url=https://ghostarchive.org/archive/20220301/https://www.bbc.co.uk/news/world-europe-60567162 |archive-date=1. mars 2022 |access-date=1. mars 2022 |work=[[BBC News]] |date=1. mars 2022}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/icc-apner-etterforskning-i-ukraina-1.15873700|tittel=ICC åpner etterforskning i Ukraina|besøksdato=2022-03-06|dato=2022-02-28|utgiver=NRK|sitat= 28. februar 2022 kl. 21:34 ICC åpner etterforskning i Ukraina. Den internasjonale straffedomstolen (ICC) skal etterforske situasjonen i Ukraina etter Russlands invasjon. – I dag vil jeg annonsere at jeg har bestemt meg for å gå videre og åpne en etterforskning av situasjonen i Ukraina så fort som mulig, sier aktor i ICC, Karim A.A. Khan i en uttalelse mandag kveld. Khan vil undersøke påstander om forbrytelser som strekker seg tilbake til 2014 og i dag. – Det er rimelig grunn til å anta at både krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten har blitt begått i Ukraina, sier Khan. }}</ref> Den 3. mars åpnet ICC formell etterforskning.<ref>{{cite news|date=3. mars 2022 |title=Ukraine: Russia faces war crimes investigation |work=[[BBC News]] |url=https://www.bbc.com/news/world-60597751 |access-date=3. mars 2022}}</ref> Putin kan ikke stilles for ICC fordi Russland ikke har sluttet seg til domstolen.<ref>{{Kilde avis|tittel=What is a war crime and could Putin be prosecuted over Ukraine?|url=https://www.bbc.com/news/world-60690688|avis=BBC News|dato=2022-03-17|besøksdato=2022-03-18|språk=en-GB|sitat=However, Professor Philippe Sands QC, an expert on international law at University College London, says the ICC couldn't prosecute Russia's leaders for this because the country isn't a signatory to the court.}}</ref> ICCs jurisdiksjon dekker ikke angrepskrig.<ref>{{Kilde www|url=https://rett24.no/articles/philippe-sands-foreslar-eget-tribunal-for-a-straffeforfolge-putin|tittel=Philippe Sands foreslår eget tribunal for å straffeforfølge Putin|besøksdato=2022-03-18|etternavn=Rett24|språk=no|verk=Rett24|sitat=«The ICC has a gap, however, as its jurisdiction does not yet extend to the crime of aggression perpetrated on the territory of Ukraine. Why not create a dedicated international criminal tribunal to investigate Putin and his acolytes for this crime?», skriver Sands, og peker på at Putins egen bror omkom i beleiringen av Stalingrad under andre verdenskrig.}}</ref> Bare FNs sikkerhetsråd kan sende Russlands ledelse til domstolen noe som i praksis ikke vil skje uten et regimeskifte i Moskva. Domstolen kan straffe krigsforbrytelser begått av de militære styrkene.<ref>Hellestveit, Cecilie: [https://www.dagogtid.no/samfunn/bankkrigen-6.121.25493.2979b3187d Bankkrigen]. ''Dag og Tid'', 8. april 2022, s. 10.</ref> == Reaksjoner == [[File:Meeting of the President of Ukraine with the President of the European Commission and the High Representative of the EU for Foreign Affairs and Security Policy 38 (cropped).jpg|thumb|[[Ursula von der Leyen]] og [[Josep Borrell]] fra EU i Kyiv med Zelenskyi.]] [[File:Berlin protests against Ukraine War (51907750013).jpg|thumb|Demonstrasjon i sentrum av [[Berlin]], 27. februar 2022.]] Invasjonen ble møtt av fordømmelse og kritikk fra en rekke land, og flere land har innført omfattende økonomiske sanksjoner mot Russland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.usatoday.com/story/news/politics/2022/02/24/russia-ukraine-invasion/6920609001/|tittel=Biden details new Russian sanctions, says 'aggression cannot go unanswered': live updates|besøksdato=2022-02-24|fornavn=Courtney Subramanian, Michael Collins, Rebecca Morin, Joey Garrison and Maureen|etternavn=Groppe|språk=en-US|verk=USA TODAY}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/Or2VbE/naa-kommer-sanksjonene-mot-russland-putin-vil-vaere-en-pariah-paa-den|tittel=Slik straffes Russland for krigen i Ukraina|besøksdato=2022-02-24|forfattere=Harald Stolt-Nielsen og Henning Carr Ekroll|dato=2022-02-24|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Tyrkia annonserte 1. mars 2022 at [[Dardanellene]] og [[Bosporus]]-stredet kan bli stengt for militære fartøy. Tyrkias rett til å stenge adgangen til Svartehavet følger av [[Montreuxkonvensjonen]] av 1936.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/EagQg3|tittel=Bruker avtale fra 1936 for å hindre krigsskip|besøksdato=2022-03-01|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Montreux-avtalen – 1936|url=http://snl.no/Montreux-avtalen_-_1936|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-03-22|besøksdato=2022-03-01|språk=nb|fornavn=Ådne|etternavn=Goplen}}</ref> Den amerikanske filmskaperen [[Sean Penn]] var i Ukraina for å lage en dokumentar om forholdene da Russland invaderte. Penn mente at USA burde støtte Ukraina mot den russiske invasjonen Penn uttalte at Putin hadde gjort en grusom feil ved å invadere (''a most horrible mistake for all of humankind'').<ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/entertainment-arts/business/story/2022-02-26/actor-sean-penn-in-ukraine-zelensky-russia-conflict|tittel=Actor Sean Penn wants U.S. to help rescue Ukraine from Russian invasion|besøksdato=2022-03-06|dato=2022-02-26|etternavn=|etternavn2=|etternavn3=|etternavn4=|språk=en-US|verk=Los Angeles Times|sitat=Penn had earlier tweeted, "Already a brutal mistake of lives taken and hearts broken, and if he doesn't relent, I believe Mr. Putin will have made a most horrible mistake for all of humankind."}}</ref> Den amerikanske politikeren [[Nancy Pelosi]] besøkte Kyiv og møtte Zelenskyi 30. april.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/nancy-pelosi-pa-besok-i-kyiv-1.15950307|tittel=Nancy Pelosi på besøk i Kyiv|besøksdato=2022-05-01|dato=2022-05-01|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> [[File:Joe Biden visit to Kyiv 12 (AS18526-1).jpg|thumb|Biden i Kyiv sammen med Zelensky, 20. februar 2023.{{byline|White House}}]] [[Andrej Kozyrev]], tidligere utenriksminister, mener at Putin gjorde tre alvorlig feil: Putin undervurderte Ukrainas styrke, han overvurderte Russlands militære styrke (blant annet basert på sminkede rapporter fra forsvaret) og han undervurderte reaksjonene som ville komme fra vesten (blant annet basert på forestilling om president Biden og EU som svake). Professor Jardar Østbø er enig i Kozyrevs analyse og mener Putin undervurderte patriotismen i Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/KzRdV6|tittel=Tidligere russisk utenriksminister: Putins tre feil|besøksdato=2022-03-12|dato=11. mars 2022|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Russisk-ortodokse prester i Nederland brøt med [[patriarken i Moskva]], [[Kirill]], fordi de opplever press til å støtte krigen. Prestene har bedt om å bli knyttet til patriarken i Konstantinopel i stedet. Kirill har beskrevet motstandere av Russlands invasjon som «onde krefter» og motstandere av russisk enhet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/nyhetsstudio|tittel=Nettavisen|besøksdato=2022-03-13|dato=13. mars 2022|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> Den brasilianske politikeren [[Luiz Inacio Lula da Silva]] uttalte i mai 2022 at Zelenskyj er medskyldig i krigen. Lula mener at Ukraina skulle ha vært imøtekommende overfor Russlands krav om at landet ikke skulle inn i NATO. Lula mener at NATO og USA burde ha sagt klart fra at Ukraina ikke ville bli medlem, og problemet ville ha vært løst uten krig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/presidentkandidat-i-brasil-ut-mot-zelenskyj-1.15955338|tittel=Presidentkandidat i Brasil ut mot Zelenskyj|besøksdato=2022-05-05|dato=2022-05-05|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://time.com/6173232/lula-da-silva-transcript/|tittel=TIME's Interview With Lula on Ukraine, Bolsonaro and Democracy|besøksdato=2022-05-05|dato=4. mai 2022|språk=en|verk=Time|sitat=Putin shouldn’t have invaded Ukraine. But it’s not just Putin who is guilty. The U.S. and the E.U. are also guilty. What was the reason for the Ukraine invasion? NATO? Then the U.S. and Europe should have said: “Ukraine won’t join NATO.” That would have solved the problem.}}</ref> USAs president [[Joe Biden]] besøkte Kyiv 20. februar 2023. Biden kom med tog (fra Polen) og ikke fly av frykt for nedskyting ved et uhell.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/ytring/joe-biden-kom-til-kyiv-med-en-tydelig-beskjed-til-vladimir-putin-og-xi-jinping-1.16305350|tittel=Joe Biden kom til Kyiv med en tydelig beskjed til Vladimir Putin og Xi Jinping|besøksdato=2023-02-21|dato=2023-02-20|fornavn=Sigurd Falkenberg|etternavn=Mikkelsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/usas-president-joe-biden-i-kyiv_-_-ukraina-bestar-1.16304797|tittel=USAs president Joe Biden i Kyiv: – Ukraina består|besøksdato=2023-02-21|dato=2023-02-20|fornavn=Aida|etternavn=Khorami|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Amerikanske myndigheter informerte russiske myndigheter om besøket rett før Biden reiste.<ref>{{Kilde avis|tittel=US informed Russia of Joe Biden’s Kyiv visit hours before departure|url=https://www.theguardian.com/us-news/2023/feb/20/how-biden-pulled-off-a-visit-to-an-active-ukrainian-war-zone|avis=The Guardian|dato=2023-02-20|besøksdato=2023-02-21|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Peter|etternavn=Beaumont|fornavn2=Julian|etternavn2=Borger}}</ref> Norges forsvarsminister og forsvarssjef besøkte Kyiv 10. mars 2023 og lovte da å gi luftvern til Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/forsvarsministeren-motte-zelenskyj-i-kyiv_-norge-gir-luftvern-1.16327257|tittel=Forsvarsministeren møtte Zelenskyj i Kyiv: Norge gir luftvern|besøksdato=2023-03-11|dato=2023-03-10|fornavn=Øyvind|etternavn=Nyborg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> [[NATOs generalsekretær]] [[Jens Stoltenberg]] kom på overraskende besøk til Kyiv 20. april 2023. Dette er første gang generalsekretæren besøkte landet etter Russlands angrep. Stoltenberg uttalte at Ukrainas sin fremtid er i NATO.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/nato-sjef-jens-stoltenberg-pa-besok-i-kyiv-1.16380992|tittel=Stoltenberg i den ukrainske hovudstaden|besøksdato=2023-04-22|dato=2023-04-20|fornavn=Berit Helle|etternavn=Jonsbråten|språk=nn-NO|verk=NRK|sitat=– Ukraina si framtid er i Nato, alle allierte er einige om det, sa Nato-sjefen på pressekonferansen.}}</ref> En meningsmåling utført av Globesec Trends i 2023 viste at 40 % av innbyggerne i Slovakia mente at Russland var skyld i krigen mot 85 % i Polen og 71 % i Tsjekkia. I Latvia var andelen 74 %, i Litauen 79 %, Ungarn 54 %, Romania 65 % og Bulgaria 44 %.<ref>{{Kilde avis|tittel=Vil vende Ukraina ryggen|avis=Klassekampen|dato=9. september 2023|side=28-29}}</ref> ===Europeiske land=== Statsministrene fra Polen ([[Mateusz Morawiecki]] sammen med partileder [[Jarosław Kaczyński]]), Slovenia ([[Janez Jansa]]) og Tsjekkia ([[Petr Fiala]]) reiste 15. mars med tog fra [[Warszawa]] til Kyiv og hadde der møte med [[Volodymyr Zelenskyj]]. Det pågikk kamper i den vestlige utkanten av Kyiv mens møtet ble holdt om kvelden 15. mars. De reiste med tog fordi russiske myndigheter kunne oppfatte et polsk fly over Ukraina som fiendtlig.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine war: European leaders risk train ride to meet Zelensky|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-60757157|avis=BBC News|dato=2022-03-16|besøksdato=2022-03-16|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/x8E0pp/eu-statsministre-i-kyiv-deres-kamp-er-vaar-kamp|tittel=EU-statsministre i Kyiv: − Deres kamp er vår kamp|besøksdato=30. mars 2022|forfattere=YASMIN SFRINTZERIS, OLINE BIRGITTE NAVE og ESPEN MOE BREIVIK|dato=16. mars 2022|forlag=VG|sitat=Statsministrene fra Polen, Slovenia og Tsjekkia er tirsdag på plass i Kyiv for å vise sin støtte til det ukrainske folket.}}</ref> [[Ursula von der Leyen]] og [[Josep Borrell]] fra EU var i Kyiv 8. april. [[Boris Johnson]], Storbritannias statsminister, reiste 9. april 2022 til Kyiv for å ha møte med president Zelenskyj. Østerrikes statsminister [[Karl Nehammer]] var 9. april i Kyiv for å møte Zelenskyj og borgermester [[Vitalij Klitsjko]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/osterrikes-statsminister-besoker-kyiv-1.15927930|tittel=Østerrikes statsminister besøker Kyiv|besøksdato=2022-04-09|dato=2022-04-09|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/boris-johnson-pa-besok-i-kyiv-1.15927760|tittel=Boris Johnson på besøk i Kyiv|besøksdato=2022-04-09|dato=2022-04-09|fornavn=Laila Ø|etternavn=Bakken|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Bulgarias statsminister [[Kiril Petkov]] besøkte krigsskadde områder ved Kyiv 28. april og uttalte at europeiske land ikke kan være likegyldige til det som skjer.<ref name=":23" /> Østerrikes kansler, Karl Nehammer, var som den første vestlige leder etter invasjonen i Moskva 11. april. Etter samtalene med Putin der uttalte Nehammer at Putin opplever sanksjonene som harde, at Putin ønsker krigen snart er over og at Putin mener krigen er nødvendig av hensyn til Russlands sikkerhet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/putin-tror-han-vinner/75878461|tittel=- Putin tror han vinner|besøksdato=2022-04-17|dato=2022-04-17|fornavn=Brage Lie|etternavn=Jor|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> I Tyskland førte invasjonen til at landets forsvarspolitikk (som i stor grad har vært uendret siden landet gikk inn i NATO) på kort tid ble lagt om. Det har siden andre verdenskrig vært en utbredt pasifistisk holdning i Tyskland. Den tyske regjeringen under sosialdemokratisk ledelse bestemte seg for å ruste opp og sende tunge våpen til det ukrainske forsvaret. Regjeringspartneren [[Bündnis 90/Die Grünen]] («De grønne») presset mest på for ommleggingen. De grønne begynte opprinnelig som et blant annet pasifistisk parti som ville nedlegge det tyske militæret.<ref>''Dag og Tid'', 29. april 2022, s.11</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/putins-war-in-ukraine-puts-germanys-greens-in-a-tight-spot/a-61330562|tittel=Putin's war in Ukraine puts Germany's Greens in a tight spot {{!}} DW {{!}} 01.04.2022|besøksdato=2022-06-24|fornavn=Deutsche|etternavn=Welle (www.dw.com)|språk=en-GB|verk=DW.COM}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Germany's Greens Have Transformed in the Face of Russia's War|url=https://www.spiegel.de/international/germany/from-peaceniks-to-hawks-germany-s-greens-have-transformed-in-the-face-of-russia-s-war-a-19bd95f6-fcbc-497d-8ad9-1a767be205f1|avis=Der Spiegel|dato=2022-05-06|besøksdato=2022-06-24|issn=2195-1349|språk=en|fornavn=Markus|etternavn=Feldenkirchen|fornavn2=Matthias|etternavn2=Gebauer|fornavn3=Kevin|etternavn3=Hagen|fornavn4=Christoph|etternavn4=Hickmann|fornavn5=Dirk|etternavn5=Kurbjuweit|fornavn6=Veit|etternavn6=Medick|fornavn7=Laura|etternavn7=Meyer|fornavn8=Serafin|etternavn8=Reiber|fornavn9=Jonas|etternavn9=Schaible}}</ref> Ledelsen i Frankrike og Tyskland har lite tro på russisk militær nederlag og har lagt mest vekt på diplomatiske løsninger. De baltiske landene har satset på russisk tap og har ønsket stadig mer våpenstøtte til Ukraina; en linje tidsskriftet ''[[The Economist]]'' har vært eksponent for.<ref>Krig uten sigerherrar. ''Dag og Tid'', 10. juni 2022, s. 4.</ref> ===NATO=== 24. februar ba de de baltiske landene [[Polen]], [[Estland]], [[Latvia]] og [[Litauen]] om konsultasjoner i NATO i tråd med [[Den nordatlantiske traktat|Atlanterhavspaktens]] artikkel 4.<ref>{{Kilde www|url=https://www.businessinsider.com/multiple-countries-triggered-nato-article-4-what-does-that-mean-2022-2|tittel=Multiple Eastern European countries triggered NATO's Article 4. Here's what that means.|besøksdato=2022-02-26|fornavn=Erin|etternavn=Snodgrass|språk=en-US|verk=Business Insider}}</ref> 25. februar erklærte NATO at de aktiverte reaksjonsstyrken [[NATO Response Force]] og ville sende flere styrker til Øst-Europa.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/02/25/politics/nato-ukraine-russia/index.html|tittel=NATO Response Force activated for first time|besøksdato=2022-02-26|fornavn=Barbara Starr and Jeremy Herb|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.defense.gov/News/News-Stories/Article/Article/2947452/with-activation-of-nato-response-force-us-military-ready-to-provide-forces/|tittel=With Activation of NATO Response Force, U.S. Military Ready to Provide Forces|besøksdato=2022-02-26|språk=en-US|verk=U.S. Department of Defense}}</ref> Etter et besøk i Kyiv uttalte USAs forsvarsminister [[Lloyd Austin]] at USA ønsket å se Russland svekket. En artikkel i [[CNN]] knyttet uttalelsen til en endring i president Bidens linje overfor den russiske invasjonen av Ukraina. Mens USA etter invasjonen forsøkte å bistå Ukraina så landet hadde et godt utgangspunkt for forhandlinger, har USAs standpunkt blitt endret til å støtte en full seier for Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://edition.cnn.com/2022/04/25/politics/biden-administration-russia-strategy/index.html|tittel=Austin's assertion that US wants to 'weaken' Russia underlines Biden strategy shift|besøksdato=26. april 2022|forfattere=Natasha Bertrand, Kylie Atwood, Kevin Liptak og Alex Marquardt|dato=25. april 2022|forlag=CNN|sitat=Now, there is a growing realization among US and Western officials -- especially after the Russians' massacre of civilians in the Ukrainian town of Bucha -- that Russia needs to be hurt so much economically and on the battlefield that its aggression is stopped for good, US and Western officials told CNN.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ft.com/content/eb22d9fb-e242-4812-a2be-50d6309e15a7|tittel=US to return diplomats to Ukraine and seeks a ‘weakened’ Russia|besøksdato=26. april 2022|forfattere=James Politi i Washington og Felicia Schwartz i New York|dato=25. april 2022|forlag=Financial Times|sitat=As the war enters a new phase, Austin said Washington ultimately wants to see Russia unable to repeat its Ukrainian offensive in the future. “We want to see Russia weakened to the degree that it can’t do the kinds of things that it has done in invading Ukraine,” he said.}}</ref> På bakgrunn av NATO-landenes våpenleveranser hevdet utenriksminister Sergej Lavrov (26. april) at NATO i praksis er i krig med Russland.<ref>https://www.nrk.no/nyheter/lavrov_-nato-er-i-krig-med-russland-1.15943734</ref> NATO og USA sier at landene ikke er i krig med Russland. President Biden utelukker direkte militær konfrontasjon med Russland. [[Tormod Heier]] uttalte at Lavrov har et poeng ved at det har blitt en [[stedfortrederkrig]]. Karsten Friis ved NUPI uttalte at man ikke er krig før man skyter direkte på hverandre. Ukraina mottar i tillegg etterretning fra Storbritannia og USA, noe som gir dem god oversikt over russiske styrkers bevegelser. I april utvidet de vestlige landene leveransene til å omfatte mer offensive våpen som stridsvogner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/G3RMkq/vi-er-ikke-i-krig-sier-nato-jo-svarer-russland|tittel=Er Nato i krig med Russland? To norske forskere gir helt ulike svar.|besøksdato=2022-05-04|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> President Emmanuel Macron var i mars bekymret for at leveranse av tunge, offensive ville føre til at Russland definerte NATO som medvirkende (co-belligerent) i krigen og dermed gjøre NATO-land til legitime angrepsmål.<ref>{{Kilde avis|tittel=Giving Ukraine heavy weapons does not mean NATO is at war with Russia|url=https://www.economist.com/europe/giving-ukraine-heavy-weapons-does-not-mean-nato-is-at-war-with-russia/21808835|avis=The Economist|besøksdato=2022-05-04|issn=0013-0613}}</ref> Folkerettsekspert [[Cecilie Hellestveit]] uttalte i mars at det ikke er i strid med [[FN-pakten]] å levere våpen til den ene parten og at det ikke gjør NATO-landene til part i krigen. Ifølge Hellestveit gjør våpenleveransene NATO-landene til medkrigere og Russland kan gjøre enkelte militære tiltak mot leveransene uten å bryte NATO-landenes suverenitet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/9KVPQq/norge-blir-ikke-part-men-russland-kan-hevde-at-norge-er-medkriger|tittel=Norge blir ikke «part», men Russland kan hevde at Norge er «medkriger»|besøksdato=2022-05-04|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Jussprofessor Knut Einar Skodvin uttalte i mars at det er lang praksis for at land har levert våpen uten å bli ansett som part i konflikten for eksempel USAs våpenleveranser før USA gikk inn i andre verdenskrig på Storbritannias side.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/forskere-uenige-om-norsk-vapenleveranse-gjor-oss-til-_medkrigere_-1.15874088|tittel=Forskere uenige om norsk våpenleveranse gjør oss til «medkrigere»|besøksdato=2022-05-04|dato=2022-03-01|fornavn=Bjørn Christian|etternavn=Jacobsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> === FN === [[Fil:UN Security Council Resolution on Russia’s Aggression Toward Ukraine.svg|miniatyr|En resolusjon fra FNs sikkerhetsråd om å kreve at Russland trekker seg ut av Ukraina ble nedlagt veto av Russland 25. februar. ---- {{legend|#23B14D|Stemte for}} {{legend|#ED1B24|Stemte mot}} {{legend|#FFC613|Avsto}} {{legend|#C9C1CD|Deltok ikke{{efn|name=UN Security Council vote|Landene som ikke deltok (vist i grått) var enten ikke medlemmer av [[FNs sikkerhetsråd]], eller var ikke medforslagsstillere til forslaget.}}}}]] [[De forente nasjoner|FNs]] generalsekretær [[António Guterres]] oppfordret Russland til å umiddelbart avslutte aggresjonen i Ukraina, mens de franske og amerikanske ambassadørene kunngjorde at de ville presentere en [[resolusjon]] for [[FNs sikkerhetsråd]] den 25. februar 2022. [[Storbritannia]], [[USA]], [[Canada]], og [[Den europeiske union|EU]] stemplet angrepet som uprovosert og uberettiget og lovet harde sanksjoner mot russiske enkeltpersoner, bedrifter og eiendeler.<ref>{{Kilde avis|tittel=Fears Moscow plans to encircle and threaten Kyiv – as it happened|etternavn3=Oladipo|fornavn8=Daniel|etternavn7=Harding|fornavn7=Luke|etternavn6=Holmes|fornavn6=Oliver|etternavn5=Rankin|fornavn5=Jennifer|etternavn4=Chao-Fong|fornavn4=Léonie|fornavn3=Gloria|url=https://www.theguardian.com/world/live/2022/feb/24/russia-invades-ukraine-declares-war-latest-news-live-updates-russian-invasion-vladimir-putin-explosions-bombing-kyiv-kharkiv|etternavn2=Singh|fornavn2=Maanvi|etternavn=Lock|fornavn=Samantha|språk=en-GB|issn=0261-3077|besøksdato=2022-02-27|dato=2022-02-25|avis=The Guardian|etternavn8=Boffey}}</ref> Den 25. februar la Russland ned [[veto]] mot et utkast til resolusjon fra Sikkerhetsrådet som «på det sterkeste beklager den russiske føderasjonens aggresjon». Elleve land stemte for, og tre avsto: [[Kina]], [[India]] og [[De forente arabiske emirater]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/russland-la-ned-veto-i-sikkerhetsradet-1.15870666|tittel=Russland la ned veto i Sikkerhetsrådet|besøksdato=2022-03-02|dato=2022-02-26|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> [[FNs generalforsamling|FNs ekstraordinære generalforsamling]] vedtok 2. mars 2022 en resolusjon som fordømte Russlands invasjon av Ukraina. 141 land stemte for og 35 avsto (inkludert Kina, India, Pakistan og Sør-Afrika). Fem land stemte i mot: Russland, Belarus, Nord-Korea, Eritrea og Syria.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/pW5G7o/historisk-fn-avstemning-fordoemmer-russlands-invasjon-av-ukraina|tittel=Historisk FN-avstemning: Fordømmer Russlands invasjon av Ukraina|besøksdato=2022-3-3|forlag=''VG''}}</ref><ref name=":24">{{Kilde www|url=https://www.dn.no/utenriks/putin/russland/krigen-i-ukraina/putin-er-ikke-sa-isolert-som-vesten-hevder/2-1-1208386|tittel=Putin er ikke så isolert som Vesten hevder|besøksdato=2022-04-28|dato=2022-04-28|etternavn=NTB|verk=www.dn.no}}</ref> Guterres besøkte Ukraina 28. april blant Borodjanka og andre ødelagte områder utenfor Kyiv. Guterres uttalte at krig er absurd, ondskapsfult og uakseptabelt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/guterres-besoker-ukraina-1.15947011|tittel=Guterres besøker Ukraina|besøksdato=2022-04-28|dato=2022-04-28|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name=":23">{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/un-chief-guterres-decries-absurdity-of-war-in-visit-to-ukraine-live-updates/a-61615670|tittel=UN chief Guterres decries 'absurdity' of war in visit to Ukraine — live updates {{!}} DW {{!}} 28.04.2022|besøksdato=2022-04-28|fornavn=Deutsche|etternavn=Welle (www.dw.com)|språk=en-GB|verk=DW.COM|sitat="I imagine my family in one of those houses that is now destroyed and black. I see my granddaughters running away in panic. The war is an absurdity in the 21st century. The war is evil. There is no way a war can be acceptable in the 21st century," Guterres said.}}</ref> Sentrale deler av Kyiv ble truffet av russiske missiler mens Guterres var i byen.<ref name=":25" /> == Sanksjoner == {{utdypende|Internasjonale sanksjoner i forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina|Idrettslige sanksjoner relatert til Russlands invasjon av Ukraina 2022}} USA, EU og Storbritannia innførte en rekke strenge sanksjoner mot Russland og Belarus. Målet med sanksjonene var å ramme Russland i lang tid, og minimere konsekvenser for Europa. [[Society for Worldwide Interbank Financial Telecommunication|SWIFT]] ble omtalt som et særlig omfattende og viktig sanksjons-virkemiddel mot Russland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.reuters.com/business/finance/eu-excludes-seven-russian-banks-swift-official-journal-2022-03-02/|tittel=EU bars 7 Russian banks from SWIFT, but spares those in energy|besøksdato=3. april 2022|forfattere=Philip Blenkinsop|dato=3. mars 2022|forlag=Reuters|sitat=The European Union said on Wednesday it was excluding seven Russian banks from the SWIFT messaging system, but stopped short of including those handling energy payments, in the latest sanctions imposed on Russia over its invasion of Ukraine.}}</ref> EU-landene fortsatte å kjøpe olje og gass fra Russland til en verdi av rundt 1 milliarder dollar daglig.<ref>Ferguson, Niall: Feilberegningen. ''Klassekampen'', 26. mars 2022, s. 22.</ref> Etter [[Butsja-massakren]] i april 2022 ble sanksjoner mot russisk olje og gass diskutert, mens det tyske kanslerkontoret anså at den tyske økonomien ikke kunne tåle tap av russisk olje og gass.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/innlegg/krigen-i-ukraina/energi/gass/innlegg-tyskland-kan-selvsagt-stanse-energiimporten-fra-russland/2-1-1195723|tittel=Innlegg: Tyskland kan selvsagt stanse energiimporten fra Russland|besøksdato=5. april 2022|forfattere=Frode Martin Nordvik|dato=5. april 2022|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=De tyske økonomene Benjamin Moll fra London School of Economics og Rudiger Bachmann fra Notre Dame-universitetet og kolleger benytter isteden en makroøkonomisk modell som gir anslag på hvor store virkninger på brutto nasjonalproduktet (bnp) en energiembargo for russisk energi vil ha for Tyskland. De finner at en fullstendig embargo av russiske energivarer vil føre til en nedgang i bnp i Tyskland på mellom 0,5 og tre prosent (bnp-nedgangen i 2020 grunnet pandemien var 4,5 prosent).}}</ref> ==Forholdene internt i Russland== Russiske myndigheter innførte mulighet for fengselsstraff for spredning av «falsk informasjon» om hendelsene i Ukraina. Det er ikke tillatt å bruke orde «krig» og «invasjon» og russiske media omtaler det i stedet som en «spesiell militær operasjon». Det ukrainske forsvaret omtales som «nasjonalister» eller «nasjonalistiske bataljoner», og Ukraina omtales som «territorium» (ikke som egen stat). Enkelt russere tror på Putins fremstilling om at russiske styrker skal redde Ukraina fra nazister.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/28lK2a|tittel=Den russiske redaktøren fikk først dødstrusler. Så ble radiokanalen lagt ned.|besøksdato=2022-03-06|dato=6. mars 2022|språk=nb|verk=www.vg.no|sitat=De har forbudt russiske medier å bruke ord som «invasjon» og «krig» om det som skjer i Ukraina. Derimot skal journalistene bruke det samme ordet som Vladimir Putin brukte i sin tale sist uke – «spesialoperasjon».}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/9KVMEp|tittel=Slik fremstilles krigen i russiske medier: – Ordet krig må ikke brukes|besøksdato=2022-03-04|dato=4. mars 2022|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/0GlOEB|tittel=Desputin|besøksdato=2022-03-05|dato=5. mars 2022|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> ''BBC, Voice of America'' og ''[[Deutsche Welle]]'' ble blokkert i Russland 4. mars.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/vestlige-medier-skal-vaere-blokkert-i-russland-1.15878467|tittel=Vestlige medier skal være blokkert i Russland|besøksdato=2022-03-06|dato=2022-03-04|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://itavisen.no/2022/03/04/russland-har-blokkert-vestlige-medier-slik-lurer-bbc-seg-rundt/|tittel=Russland har blokkert vestlige medier - slik lurer BBC seg rundt|besøksdato=2022-03-04|dato=2022-03-04|fornavn=Trond|etternavn=Bie·|språk=nb-NO|verk=ITavisen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://direkte.vg.no/krig-i-ukraina/news/bbc-loser-russiske-lyttere-over-paa-det-moerke-nettet.hudw5BL8z|tittel=BBC vil nå russere på det mørke nettet – VG Nå: Krig i Ukraina|besøksdato=2022-03-04|dato=4. mars 2022|språk=no|verk=VG Nå|sitat=Russland har stengt nettsidene til flere vestlige medier, blant dem BBC og Deutsche Welle, som anklages for å spre desinformasjon om krigen i Ukraina. Også Voice of America, Radio Free Europe og andre medier fikk fredag sine nettsider blokkert av russiske myndigheter, opplyser det russiske nyhetsbyrået Interfax.}}</ref> * Russland blokkerte [[Facebook]] og [[Twitter]], basert på påstander om at disse krenker rettigheter og friheter til russiske borgere.<ref name="Block"> [https://www.theguardian.com/world/2022/mar/04/russia-completely-blocks-access-to-facebook-and-twitter "Russia blocks access to Facebook and Twitter"], Guardian, 4. mars 2022 </ref> * Russland stengte russiske massemedia som fortalte noe annet enn den offisielle russiske versjonen av hva som skjer. <ref name="Block"/> * Russland innførte en lov om inntil 15 års fengsel for de som forteller noe annet enn den offisielle russiske versjonen av hva som skjer. <ref name="Block"/> * Russland blokkerte [[Instagram]], basert på at Meta (moderselskapet til Facebook og Instagram) endret retningslinjene slik at det i noen land var lov til å publisere innhold som «Død over Putin».<ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/news/technology-60709208}}</ref> * Russland innførte sanksjoner mot [[USA|USAs]] president [[Joe Biden]], utenriksminister [[Antony Blinken]], forsvarsminister [[Lloyd Austin]] og en rekke andre amerikanske ledere.<ref>{{Kilde www|url=https://edition.cnn.com/europe/live-news/ukraine-russia-putin-news-03-15-22/h_3f0d63658ac5c2875ed265df00ba8b40}}</ref> * Russland forbød Meta, morselskapet til Facebook og Instagram i Russland etter at en domstol stemplet selskapet som «ekstremistisk».<ref>[https://www.nrk.no/nyheter/russland-forbyr-facebook-og-instagram-i-landet-1.15901935 Russland forbyr Facebook og Instagram i landet] nrk.no sitat:Meta, som eier Facebook, Instagram og WhatsApp, har blitt forbudt i Russland. En domstol i Moskva har stemplet selskapet som en ekstremistisk organisasjon som jobber mot russiske interesser. Det var den russiske sikkerhetstjenesten FSB som ba domstolen om å forby Metas virksomhet i landet.</ref><ref>[https://www.dagbladet.no/studio/nyhetsstudio/5?post=88805 Facebook og Instagram forbudt i Russland] dagbladet.no sitat:En russisk domstol forbød mandag Facebook og Instagram i Russland etter at de fant plattformen «ekstremistisk», ifølge Reuters. Duma-medlem Anton Gorelkin sier en uttalelse at forbudet kan heves, dersom Meta fjerner blokkeringen av russiske statlige medier, og «returnerer til et nøytralitetsprinsipp», melder det russiske nyhetsbyrået Tass.</ref> * Russland vil trekke seg ut av Europarådet etter kritikk.<ref>[https://www.nrk.no/nyheter/russland-vil-trekke-seg-ut-av-europaradet-1.15894268 15. mars 2022 kl. 18:22 Russland vil trekke seg ut av Europarådet ]nrk.no</ref> * Russland trekker seg fra [[Den europeiske menneskerettskonvensjon]] med virkning fra 16. september. <ref>[https://www.nrk.no/nyheter/russland-trekkjer-seg-fra-den-europeiske-menneskerettskonvensjonen-1.15905265 23. mars 2022 kl. 18:18 Russland trekkjer seg frå Den europeiske menneskerettskonvensjonen]nrk.no sitat:Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) vil ikkje lenger gjelde i Russland etter 16. september, opplyser Europarådet. </ref> * Russland har krevet at Wikipedia må slette informasjon om Russlands invasjon av Ukraina 2022 i den russisk-språlige versjonen. Det ble påstått at Wikipedia formidlet «falsk» informasjon til det russiske folk. Blant annet er det forbudt å omtale invasjonen som en ''krig'' i Russland. <ref> [https://framtida.no/2022/04/07/russland-krev-at-wikipedia-slettar-artiklar-om-krigen «Russland krev at Wikipedia slettar artiklar om krigen»], Framtida, 7. april 2022. </ref><ref>[https://www.npr.org/2022/04/01/1090279187/russia-wikipedia-fine?t=1649443000554 Russia threatens to fine Wikipedia if it doesn't remove some details about the war] npr.org sitat:Roskomnadzor's announcement follows two separate warnings to the Wikimedia Foundation, which owns and operates the encyclopedia. A spokesperson for the foundation told NPR over email that it had received demands on March 1 and again on March 29 to remove information from the Russian-language version of the page about the invasion, before learning of the possible fine.</ref><ref>[https://rkn.gov.ru/news/rsoc/news74240.htm Internett-tjenesten "Wikipedia" vil bli tatt til administrativt ansvar for ikke å slette ulovlig informasjon] {{Wayback|url=https://rkn.gov.ru/news/rsoc/news74240.htm |date=20220401142442 }} rkn.gov.ru (Roskomnadzor) sitat:Роскомнадзор составит протокол об административном правонарушении по ст. 13.41 КоАП РФ в отношении интернет-портала «Википедия» за неудаление недостоверных общественно значимых материалов, а также иной запрещенной информации. В соответствии с требованием Генеральной прокуратуры России Роскомнадзор направил уведомление администрации интернет-ресурса незамедлительно удалить недостоверную информацию по тематике специальной военной операции ВС РФ на Украине, направленную на дезинформацию российских пользователей. Согласно российскому законодательству за неудаление в установленный срок подобного рода противоправных материалов владельцу сайта грозит административная ответственность в виде штрафа до 4 млн рублей. (oversatt via google translate: Roskomnadzor vil utarbeide en protokoll om en administrativ lovbrudd i henhold til art. 13.41 i den russiske føderasjonens kode for administrative lovbrudd i forhold til internettportalen "Wikipedia" for ikke å slette upålitelig sosialt viktig materiale, så vel som annen forbudt informasjon. I samsvar med kravet fra hovedanklagerens kontor i Russland, sendte Roskomnadzor en melding til administrasjonen av Internett-ressursen om umiddelbart å fjerne unøyaktig informasjon om emnet for en spesiell militær operasjon av RF-væpnede styrker i Ukraina, med sikte på å feilinformere russiske brukere . I henhold til russisk lov, for unnlatelse av å fjerne slike ulovlige materialer innen den foreskrevne perioden, står eieren av nettstedet administrativt ansvar i form av en bot på opptil 4 millioner rubler.</ref> Det ser ikke ut til at Wikipedia har etterkommet kravet. * Registrering av Amnesty og Human Rights Watch i Russland trukket tilbake. <ref>[https://www.reuters.com/world/europe/russia-revokes-registration-amnesty-human-rights-watch-ministry-2022-04-08/ Russia revokes registration of Amnesty and Human Rights Watch] reuters.com</ref> Den russiske komikeren [[Maksim Galkin]] kritiserte krigføringen og sa at Russland er ansvarlig for skrekkelige ting. Galkin er også kjent som [[Alla Pugatsjova]]s ektemann. De to har flyttet til Israel. Galkin er en av Russlands ledende komikere og har 9,5 millioner følgere på [[instagram]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/who-are-the-russians-leaving-their-country/a-61364390|tittel=Who are the Russians leaving their country? {{!}} DW {{!}} 05.04.2022|besøksdato=2022-04-25|fornavn=Deutsche|etternavn=Welle (www.dw.com)|språk=en-GB|verk=DW.COM}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Angriff auf Odesssa: Russische Rakete tötet Mutter und ihr Baby|url=https://www.spiegel.de/ausland/odesssa-russische-rakete-toetet-mutter-und-ihr-baby-a-1fb6bfc6-99ee-40c6-b374-6474673d046c|avis=Der Spiegel|dato=2022-04-24|besøksdato=2022-04-25|issn=2195-1349|språk=de}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.focus.de/politik/ausland/entertainer-maxim-galkin-russischer-guenther-jauch-verurteilt-putins-krieg-in-videobotschaft_id_89281502.html|tittel=Russischer Günther Jauch verurteilt Putins Krieg in Videobotschaft - Video|besøksdato=2022-04-25|fornavn=FOCUS|etternavn=Online|språk=de|verk=FOCUS Online}}</ref> Putin har gjort det ulovlig å si at andre verdenskrig begynte med en allianse mellom Hitler og Stalin, og at Stalin begrunnet invasjonen av Polen i 1939 omtrent på samme måte som Putin begrunnet invasjonen av Ukraina. Russiske forlag ble etter invasjonen pålagt å fjerne omtale av Ukraina fra skolebøker.<ref>Snyder, Timothy: Krigen i Ukraina er en kolonikrig. ''Morgenbladet'', 20. mai 2022, s. 20.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.newyorker.com/news/essay/the-war-in-ukraine-is-a-colonial-war|tittel=The War in Ukraine Is a Colonial War|besøksdato=2022-05-28|forfattere=Snyder, Timothy|dato=2022-04-28|fornavn=|etternavn=|språk=en-US|verk=The New Yorker}}</ref> I mai 2022 ble det meldt at 3,8 millioner innbyggere har forlatt Russland siden invasjonen. Blant disse anslås det å være 100.000 IT-ingeniører og det er ventet at flere titusen vil følge etter. Russland har en betydelig IT-sektor med mange dyktige IT-arbeidere og IT-selskapene har dels konkurrert med og dels vært underleverandører til store internasjonale selskap.<ref>Hjerneflukt frå Russland. ''Dag og Tid'', 20. mai 2022.</ref> Den russiske statsviteren Greg Yudin anslår at den russiske befolkningen grovt kan deles i tre hovedkategorier: (1) De radikale utgjør 15-25 % og er «hauker» støtter krigen høylytt. (2) Dissidentene utgjør 20-25 % og er sterkt undertrykte motstandere av krigen. (3) Passive lekfolk utgjør 50-60 % og holder seg unna krig og politikk; disse kan støtte krigen på en passiv måte uten å ønske delta i krigen for eksempel ved mobilisering.<ref>''Dagens Næringsliv'', 21. september 2022, s. 2.</ref> Den russiske journalisten Anton Krasovsky ble i november 2022 tatt av luften i fjernsynskanalen RT. Bakgrunnen var at han argumenterte for å drukne ukrainske barn og at ukrainere burde stenges inne i husene for å bli brent levende.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/xl/uttalelsene-som-ble-for-droye-for-russisk-tv-1.16152209|tittel=Uttalelsene som ble for drøye for russisk TV|besøksdato=2022-11-20|dato=2022-11-20|fornavn=Zofia|etternavn=Paszkiewicz|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> ===Kirken=== Patriark [[Kirill]]s ([[Den russisk-ortodokse kirke]]s leder i Moskva) posisjon etter invasjonen har blitt forstått som uttrykk for en teologisk legitimering av invasjonen, samtidig som det hevdes en kirkelig autoritet over Kyivs kirkeledere.<ref>[https://www.pillarcatholic.com/p/moscow-patriarch-prays-for-unity?utm_source=url Moscow patriarch prays for unity of ‘single space’ of Russia and Ukraine] www.pillarcatholic.com 28.02.2022 sitat:The Orthodox Primate of Moscow and All Russians offered prayers on Sunday for the ongoing conflict in Ukraine, invoking the concept of a Russian “fatherland” inclusive of Ukraine, while insisting on the ecclesiastical authority of Moscow over Kyiv’s Church leaders. The patriarch’s remarks have been widely seen as part of an ongoing Russian Orthodox theological justification for Russia’s military invasion of Ukraine.</ref> Kirill utstedte i mars 2024 der invasjonen av Ukraina blir beskrevet som en [[hellig krig]]. Dokumentet beskriver invasjonen som en spesiell militæroperasjon der Russland og dets folk forsvarer det hellige Rus' enhetlige åndelige rom; målet med krigen er å beskytte verden mot globalisme og vesten som har gått over til satanismen, ifølge dokumentet. [[Halvor Tjønn]] skriver at dokumentet legger til grunn at den russiske staten bør omfatte alle som kjenner seg som russere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newsweek.com/russia-ukraine-war-holy-1884577|tittel=Ukraine is now "holy war," Russian church declares|besøksdato=2024-05-04|dato=2024-03-28|fornavn=Brendan Cole Senior News|etternavn=Reporter|språk=en|verk=Newsweek}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/sidene-23/kommentar/kyrkja-i-russland-til-heilag-krig-6.129.33957.d63ad4d54d|tittel=Kyrkja i Russland til heilag krig|besøksdato=2024-05-04|dato=2024-04-05|fornavn=Halvor|etternavn=Tjønn|språk=nn|verk=www.dagogtid.no}}</ref> ===Stater og territorier som begikk «uvennlige handlinger mot Russland» === Den 5. mars 2022 godkjente Russlands regjering en liste over stater og territorier som Russland mente begikk «uvennlige handlinger mot Russland», russiske selskaper og russiske borgere. Russland grunngav landene i listen med at de hadde sluttet seg til sanksjonene mot Russland etter Russlands invasjon av Ukraina. Dette innebar at russiske enkeltpersoner, selskaper og myndigheter som har utenlandske handels-[[obligasjon|obligasjoner]] i utenlandske selskaper, kunne betale utenlandske kreditorer i [[Russisk rubel|rubler]].<ref>{{Kilde www|url=https://tass.ru/politika/13992265?utm_source=twitter.com&utm_medium=social&utm_campaign=smm_social_share}}</ref> Listen inneholdt følgende stater og territorier: *[[USA]] *[[Canada]] *[[EU|EU-landene]] *[[Storbritannia]] (inkludert [[Jersey]], [[Anguilla]], [[De britiske jomfruøyer]], [[Gibraltar]]) *[[Ukraina]] *[[Montenegro]] *[[Sveits]] *[[Albania]] *[[Andorra]] *[[Island]] *[[Liechtenstein]] *[[Monaco]] *[[Norge]] *[[San Marino]] *[[Nord-Makedonia]] *[[Japan]] *[[Sør-Korea]] *[[Australia]] *[[Mikronesia]] *[[New Zealand]] *[[Singapore]] *[[Taiwan]] === Sanksjoner === Russland stengte 8. april 2022 kontorene til 15 internasjonale kontorer i landet, herunder kontorene til Human Rights Watch og Amnesty International. Russland stanset også all kontakt med partinære tyske stiftelser som [[Adenauerstiftelsen|Adenauer]]-, [[Friedrich-Ebert-Stiftung|Ebert]]-, [[Heinrich Böll-stiftelsen|Böll]]-, [[Friedrich-Naumann-Stiftung|Naumann]]- og [[Forbundskansler Willy Brandt-stiftelsen|Brandt-stiftelsene]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine-Liveblog: Lambrecht: Kaum noch Waffenlieferungen aus Bundeswehrbeständen möglich|url=https://www.faz.net/aktuell/ukraine-konflikt/ukraine-liveticker-lambrecht-kaum-noch-waffenlieferungen-aus-bundeswehrbestaenden-moeglich-17804564.html|avis=FAZ.NET|besøksdato=2022-04-09|issn=0174-4909|språk=de}}</ref> Russiske myndigheter offentliggjorde 21. mai 2022 en liste over 963 amerikanske borgere som er utestengt fra Russland. Listen omfatter blant andre president Joe Biden, visepresident [[Kamala Harris]], utenriksminister [[Anthony Blinken]], Facebook-grunnlegger [[Mark Zuckerberg]] og skuespiller [[Morgan Freeman]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/L5bBex|tittel=Russland utestenger 963 amerikanere – deriblant Morgan Freeman|besøksdato=2022-05-22|dato=21. mai 2022|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> === Mangel på arbeidskraft === Ved at så mange russiske menn ble opptatt med krigshandlinger, ble drept eller invalidisert i kamper, flyktet fra Russland for å unngå mobilisering, eller ble flyttet over til rustningsindustri, oppstod mangel på arbeidskraft i en del bransjer, som for eksempel jordbruk og maskinførere.<ref>[https://www.finansavisen.no/nyheter/utenriks/2022/12/01/7965169/kan-bli-russlands-storste-krise-siden-1993 «Russlands største krise siden 1993»], Finansavisen, 1. desember 2022</ref> == Fredsfremstøt == {{utdypende|Fredsforhandlinger i forbindelse med krigen i Ukraina}} Den første runden med resultatløse forhandlinger mellom delegasjoner fra Russland og Ukraina, ble holdt mandag [[28. februar]] [[2022]]. Torsdag 3. mars og<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/en-million-mennesker-har-flyktet-fra-ukraina-1.15876857|tittel=Én million mennesker har flyktet fra Ukraina|besøksdato=2022-03-03|dato=2022-03-03|fornavn=Geir Bjarte|etternavn=Hjetland|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> og 7. mars 2022 var det samtaler uten resultat.<ref>{{Kilde www|url=https://twitter.com/Podolyak_M/status/1500891711450583041| tittel=The third round of negotiations has ended}}</ref> Torsdag 9. mars 2022 møttes den ukrainske utenriksministeren [[Dmytro Kuleba]] og russlands utenriksminister [[Sergej Lavrov]] i [[Antalya]], [[Tyrkia]], møtet førte ikke til noen våpenhvile.<ref>{{Kilde www|url=https://www.france24.com/en/live-news/20220310-top-russia-ukraine-diplomats-arrive-in-turkey-for-talks}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine-Liveblog: Kuleba: Keine Fortschritte hinsichtlich Waffenruhe in der Ukraine|url=https://www.faz.net/aktuell/politik/ausland/ukraine-liveticker-kuleba-keine-fortschritte-hinsichtlich-waffenruhe-in-der-ukraine-17804564.html|avis=FAZ.NET|besøksdato=2022-03-10|issn=0174-4909|språk=de}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/ukraina_-ingen-enighet-om-vapenhvile-1.15886374|tittel=Ukraina: Ingen enighet om våpenhvile|besøksdato=2022-03-10|dato=2022-03-10|fornavn=Heidi Taksdal|etternavn=Skjeseth|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Den 23. februar 2023 la Kina frem en plan på 12 punkter for å få en politisk løsning på konflikten. Fredsforslaget fikk blandet mottakelse. Russland og Ukraina stilte seg positive, mens USA var mer avvisende.<ref name=":31">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/kai-eide-om-kinas-fredsforslag_-_-her-ma-amerikanerne-ta-seg-sammen-1.16347495|tittel=Kai Eide om Kinas fredsforslag: – Her må amerikanerne ta seg sammen|besøksdato=2023-03-22|dato=2023-03-22|fornavn=Philippe Bédos|etternavn=Ulvin|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> ==Annektering av de erobrede områdene== I slutten av september 2022 ble det i fire regioner under delvis russisk kontroll avholdt folkeavstemninger om tilslutning til Russland. President Putin erklærte straks deretter (30. september) annektering av [[Luhansk oblast]], [[Donetsk oblast]], [[Zaporizjzja oblast]] og [[Kherson oblast]]. Putins raske avgjørelse kan ha bakgrunn i de ukrainske styrkenes fremgang blant annet rundt byen Lyman.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/oct/01/ukraine-forces-encircle-thousands-of-russian-troops-in-key-city|tittel=Ukrainian forces perform victory dance after liberating eastern city of Lyman|besøksdato=2022-10-02|dato=2022-10-01|språk=en|verk=the Guardian|sitat=The rapid Ukrainian counteroffensive appears to have triggered Putin’s speech on Friday, when he announced that Donetsk, Luhansk, Kherson and Zaporizhzhia oblasts were now irrevocably part of Russia, after so-called “referendums” last week. The Kremlin controls almost all of Luhansk and Kherson provinces, but only parts of the other two regions.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/sep/29/putin-to-sign-treaty-annexing-territories-in-ukraine-kremlin-says|tittel=Putin signs decrees paving way for annexing Ukraine territories of Kherson and Zaporizhzhia|besøksdato=2022-10-02|dato=2022-09-29|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> ==Økonomiske konsekvenser== [[Det internasjonale energibyrået]] (IEA) forventer at krigen fører til raskere utfasing av fossil energi slik russisk gass, olje og kull erstattes av fornybar energi. Volumnedgang har på kort sikt blitt kompensert av økt priser som har opprettholdt Russlands inntekter. Krigen fil trolig føre til at de europeiske landene vil forsøke å gjøre seg uavhengig av fossil energi fra Russland, særlig gass. Russlands andel av verdenshandelen med energi ventes å fall fra 20 % til 13 % i 2030. Norge ventes å tjene 900 milliarder kroner mer på salg av gass i 2022 på grunn av økte priser.<ref>''Dagens Næringsliv'', 28. oktober 2022, s.4, 30-31</ref> De meste omfattende russiske luftangrepene anslås å koste rundt 7 milliarder kroner daglig. Missilene Х-101 er de dyreste koster over 100 millioner kroner hver. Krigen utgjør 6 % av russiske [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]] ifølge [[El País|''El Pais'']],<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/abAW7A|tittel=Forbes: Russiske angrep koster milliarder om dagen|besøksdato=2024-02-27|dato=2024-01-03|fornavn=Ole Kristian|etternavn=Strøm|språk=no|verk=VG}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/sa-mye-koster-putins-monsterangrep/80744846|tittel=Så mye koster Putins monsterangrep|besøksdato=2024-02-27|dato=2023-12-29|fornavn=Asle|etternavn=Hansen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> andre anslag er på 10 % av BNP og 40 % av statsbudsjettet. Økonomiprofessor Renaud Foucart ved Lancaster University mener Russlands utgifter ikke er bærekraftige. Cecilie Sendstad ved FFI anslår at Russland bruker 2 milliarder kroner daglig på krigen og anslår at Russland kan bære disse utgiftene i lang tid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-1666056|tittel=Putins hodepine: – Kan ikke vinne eller tape|besøksdato=2024-02-27|dato=2024-02-27|fornavn=Ole Christian|etternavn=Nymoen|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> Russlands utgifter på krigen er hemmelig. Russland hadde i 2023 et samlet militærbudsjett på over 100 milliarder amerikanske dollar, noe som er tre ganger så mye som i 2021. Korrigert for prisnivået i Russland tilsvarer dette omkring 300 milliarder dollar i vesten. Fredsforskningsinstituttet i Stockholm (SIPRI) anslår at Russlands offisielle statsbudsjett viser omkring 75 % av de virkelige militærutgiftene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Blood and billions: the cost of Russia's war in Ukraine|avis=Reuters|url=https://www.reuters.com/world/europe/blood-billions-cost-russias-war-ukraine-2023-08-23/|dato=23. august 2023}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2023/08/28/economy/russia-military-spending-economic-impact/index.html|tittel=The spiraling cost of war means growing economic pain for Russia {{!}} CNN Business|besøksdato=2024-02-27|dato=2023-08-28|fornavn=Clare Sebastian,Hanna|etternavn=Ziady|språk=en|verk=CNN}}</ref> Utgiftene i 2024 ventes å være over 100 milliarder dollar. Utgiftene dekkes ved ekstraordinære skatter og avgifter blant annet en ekstra avgift for vestlige bedrifter som trekker seg ut av Russland og ekstra avgifter på alkohol og tobakk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ft.com/content/1e5d63a6-d5f8-4206-81fc-4ff324789ac3|tittel=Russia scrambles to cover ballooning cost of Ukraine war|besøksdato=2024-02-27|dato=5. oktober 2023|verk=www.ft.com}}</ref> Ifølge ''The Economist'' gikk Russlands militærutgifter opp med omkring 24 milliarder [[Amerikansk dollar|dollar]] fra 2022 til 2023, mens Ukrainas gikk opp med 20 milliarder dollar. På grunn av kostnadsforskjeller mellom land gir ikke disse nominelle tallene uttrykk for den reelle endringen. Omregnet til [[kjøpekraftsparitet]] relativt til USA økte Ukrainas utgifter med over 110 milliarder dollar og Russlands med over 80 milliarder. Tallene for Polen er 10 millarder (nominell økning) og 25 milliarder (økning i kjøpekraftsparitet).<ref>{{Kilde avis|tittel=How countries rank by military spending|url=https://www.economist.com/graphic-detail/2024/05/07/how-countries-rank-by-military-spending|avis=The Economist|besøksdato=2024-05-08|issn=0013-0613|dato=7. mai 2024}}</ref> == Se også == * [[Budapest-memorandumet (1994)]] * [[Unionens besluttsomhet-2022|Øvelse Unionens besluttsomhet-2022]] == Bilder == <gallery> Последствия удара ракеты по Голосеевскому району Киева (6).jpg|Bygning i [[Kyiv]] truffet av et missilfragment, 24. februar 2022 {{byline|Arrikel}} Житловий будинок у Києві (вул. Кошиця) після обстрілу.jpg|En boligblokk i [[Kyiv]] (Oleksandr Koshyts gate) etter bombing, 25. februar 2022. {{byline|Kyiv City Council}} Житловий будинок на вул. Лобановського, 6-А після обстрілу.jpg|Boligblokk i [[Kyiv]] (Valeriy Lobanovskyi allé) truffet av et missil, 26. februar 2022. {{byline|Kyiv City Council}} Apartment block in Kharkiv damaged during Russian invasion.jpg|Boligblokk i [[Kharkiv]] delvis ødelagt av et missil, 26. februar 2022.{{byline|State Emergency Service of Ukraine}} Equipment of the sabotage and reconnaissance group captured in Odessa Oblast, 2022 (2).jpg|Utstyr fra en russisk sabotasje- og rekognoseringsgruppe som ble tatt til fange i [[Odesa oblast]]. {{byline|Border Guard Service of Ukraine}} Kharkiv downtown street destroyed by Russian bombardment.jpg|Sentrumsgate i Kharkiv ødelagt etter bombing, 28. februar 2022. {{byline|Ministry of Internal Affairs of Ukraine }} Torchlight procession in Longyearbyen Svalbard, March 1, 2022, against Russian invasion of Ukraine (1).jpg|Fakkeltog og paroler i [[Longyearbyen]], 1. mars 2022. {{byline|Ssu}} Chernihiv Oblast, 28.02.2022 (4) - ruins.jpg| Ødeleggelser etter en bombing av Russlands invasjon av Ukraina. [[Tsjernihiv]] oblast, 28. februar 2022. {{byline|Emergency Service of Ukraine}} Ukraine solidarity protest Berlin Pariser Platz with lighted Brandenburg Gate 2022-02-24 07.jpg| [[Brandenburger Tor]] opplyst med det ukrainske flagget. {{byline|Leonhard Lenz}} Szczecin Philharmonic with Ukrainian flag illumination, 27th February 2022.jpg| [[Szczecin|Szczecin-filharmonien]] med ukrainsk flaggbelysning, 27. februar 2022. {{byline|Szczecinolog}} Ukrainian civilian killed during the Russian bombing of Chernihiv.jpg|Ukrainske sivile drept under den russiske bombingen av [[Tsjernihiv]], 28. februar 2022. {{byline|Ministry of Internal Affairs of Ukraine }} Battle of Konotop 17.jpg|Ødelagte russiske våpen etter slaget ved [[Konotop]], 25. februar 2022. {{byline|ZomBear}} Reporter's Notebook - Confusion, Chaos as Russia Invades Ukraine 02.jpg|Buss som brenner på veien mellom [[Kharkiv]] og [[Kyiv]], 24. februar 2022. {{byline|Yan Boechat/[[Voice of America|VOA]]}} </gallery> == Video == <gallery> File:VOA video of Eastern Ukraine during 2022 Russian invasion.webm|Kjøretur fra [[Kharkiv]], mot hovedstaden [[Kyiv]] 24. februar 2022. {{byline|[[Voice of America]]}} File:Shelling of Kharkiv regional state administration, 01 March 2022.webm|Russisk beskytning mot den regionale statsadministrasjonen i Kharkiv, 1. mars 2022. {{byline|State Emergency Service of Ukraine}} </gallery> == Noter == <references group="lower-alpha" /> == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{Artikler om krigen i Ukraina}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Den russisk-ukrainske krig]] [[Kategori:2022 i Ukraina]] [[Kategori:2022 i Russland]] [[Kategori:Internasjonale relasjoner i 2022]] [[Kategori:Konflikter i 2022]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Artikler om krigen i Ukraina
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Cite news
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Efn
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/Russland
(
rediger
)
Mal:Flagg/Ukraina
(
rediger
)
Mal:Greater color contrast ratio
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks slag
(
rediger
)
Mal:Infobox military conflict
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde oppslagsverk
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Legend
(
rediger
)
Mal:Legend/styles.css
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Se også
(
rediger
)
Mal:Sitat
(
rediger
)
Mal:Tekstboks
(
rediger
)
Mal:Tekstboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Utdypende
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:Color contrast
(
rediger
)
Modul:Color contrast/colors
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:InfoboxImage
(
rediger
)
Modul:Infobox military conflict
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler hvor fornavn er angitt og ikke etternavn
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer
Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon