Redigerer Russlands anneksjon av Krim i 2014

{{se også|Krigen i Ukraina}}{{Infoboks slag
| navn = Russlands anneksjon av Krim i 2014
| bilde = Location UK-Crimea-RU.PNG
| underskrift = Krim (mørkegrønt), resten av Ukraina (lysegrønt) og Russland (lyserødt) i Europa 
| konflikt = [[Krigen i Ukraina]]
| koordinater = 
| dato = 20. februar 2014–19. mars 2014 (24 dager)
| sted = [[Krim]] og [[Sevastopol]], [[Ukraina]]
| resultat = Russisk annektering av Krim
| part1 = [[Fil:Flag of Crimea.svg|23px|Krims flagg]] [[Krim]] 
* [[Krims ministerråd|Aksjonovs regjering]] 
* Krimske selvforsvarsgrupper  
[[Fil:Flag of Sevastopol.svg|23px|Sevastopols flagg]] [[Sevastopol]] <br /> [[Fil:Flag of Russia.svg|23px|Russlandds flagg]] Pro-russiske militanter<ref name="autogenerated1">{{Cite news|url=http://edition.cnn.com/2014/02/27/world/europe/ukraine-politics/|title=Gunmen seize government buildings in Ukraine's Crimea, raise Russian flag|publisher=CNN|author1=Marie-Louise Gumuchian|author2=Laura Smith-Spark|author3=Ingrid Formanek|date=27. februar 2014|accessdate=27. februar 2014}}</ref><br />Støttende organisasjoner på Krim:
* [[Russisk enhet]] (politisk parti)<ref name="pRoCRU">{{Cite web|url=http://en.interfax.com.ua/news/general/192882.html |title=Crimean Tatars, pro-Russia supporters approach Crimean parliament building |publisher=En.interfax.com.ua |date=20. oktober 2012 |accessdate=1. mars 2014}}</ref>
* Tidligere medlemmer av den nå oppløste ukrainske opprørspolitistyrken [[Berkut (spesialenhet)|Berkut]]<ref>{{Cite web|author= |url=http://gazeta.ua/ru/articles/politics/_moskal-adminzdaniya-kryma-zahvatil-ozloblennyj-rasformirovaniem-podrazdeleniya-berkut/544632 |title=Москаль: админздания Крыма захватил озлобленный расформированием подразделения "Беркут" &#124; Новости на |publisher=Gazeta.ua |date=5. februar 2014 |accessdate=1. mars 2014}}</ref> 
* Avhoppet personell fra [[Ukrainas forsvar|Ukrainas væpnede styrker]] (krimsk utsagn)<ref name="defectorsvor">{{Cite news|url=http://voiceofrussia.com/news/2014_03_05/ARC-Government-three-anti-aircraft-missile-regiment-of-the-Armed-Forces-of-Ukraine-join-Crimean-side-8049/|title=ARC Government: three anti-aircraft missile regiment of the Armed Forces of Ukraine join Crimean side|publisher=The Voice of Russia|date=5. mars 2014|accessdate=5. mars 2014}}</ref>
{{Flagg|Russland|lenke}}<ref name="airport_seizure">[http://www.ukrinform.ua/ukr/news/avakov_nazvav_zahoplennya_aeroportiv_v_krimu_ozbroe_nim_vtorgnennyam_i_okupatsie_yu_1912872 Avakov named seizure of airports in Crimea armed invasion and occupation] {{Wayback|url=http://www.ukrinform.ua/ukr/news/avakov_nazvav_zahoplennya_aeroportiv_v_krimu_ozbroe_nim_vtorgnennyam_i_okupatsie_yu_1912872 |date=20150910115541 }}. [[Ukrinform]]. 28. februar 2014.</ref><ref>{{Cite web |url=http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/europe/ukraine/10666893/Ukraine-crisis-live-Russia-admits-its-troops-are-moving-in-Crimea.html |title=Ukraine crisis live: President Barack Obama warns of 'costs' for any violation of Ukraine |publisher=Telegraph |date= |accessdate=1. mars 2014 |archive-date=2020-04-13 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200413024347/http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/europe/ukraine/10666893/Ukraine-crisis-live-Russia-admits-its-troops-are-moving-in-Crimea.html |url-status=yes }}</ref>
* [[Fil:Naval ensign of Russia.svg|23px|Russlands marine]] [[Svartehavsflåten]]
* [[Fil:Flag of the Russian Airborne Troops.svg|23px|De russiske luftbårne styrker]] [[31. russiske luftbårne gardebrigade|31. luftbårne gardebrigade]]<ref name="sodurid">{{Citation| url = http://www.postimees.ee/2718018/ukraina-krimmis-on-tsetseeniast-ja-uljanovskist-parit-vene-sodurid | title = Ukraina: Krimmis on Tšetšeeniast ja Uljanovskist pärit Vene sõdurid | trans_title = Ukraine: Russian soldiers from Chechnya and Ulyanovsk in Crimea | newspaper = [[Postimees]] | place = EE | date = 5. mars 2014}}.</ref>
* [[Fil:Generalstaff central dep.svg|23px|GRU]] [[GRU|Militære etterretningstjeneste]]<ref name="sodurid" />
* [[Fil:Generalstaff central dep.svg|23px|GRU]] [[Spesialbataljonene Vostok og Zapad|Spesialbataljonen Vostok]]<ref name="sodurid" />
* [[Fil:Generalstaff central dep.svg|23px|GRU]] [[GRU|22. uavhengige Spetsnaz-gardebrigade]]<ref name="sodurid" />
* [[Fil:Flag of Kuban People's Republic.svg|23px|Kuban-kosakker]] [[Kuban-kosakker]]<ref>http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/europe/ukraine/10672417/Ukraine-live.html {{Wayback|url=http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/europe/ukraine/10672417/Ukraine-live.html |date=20140303175135 }} Daily Telegraph Ukraine Live (3. mars 2014)</ref><ref>{{Cite news|title=Ukraine Crisis: On Crimea's new border the Russian Army waits|url=http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/europe/ukraine/10674305/Ukraine-crisis-On-Crimeas-new-border-the-Russian-Army-waits.html|accessdate=4. mars 2014|newspaper=Daily Telegraph|date=3. mars 2014}}</ref>
* [[Nattulvene]]<ref name="frnz">{{Cite web |last=Shuster |first=Simon |url=http://world.time.com/2014/02/28/crimea-russia-putin-night-wolves |title=Ukraine: Russia Ups the Ante in Crimea &#124; TIME.com |publisher=World.time.com |date=8. februar 2014 |accessdate=1. mars 2014 |archive-date=2014-03-06 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140306025948/http://world.time.com/2014/02/28/crimea-russia-putin-night-wolves |url-status=yes }}</ref>
| kommandant1 = [[Fil:Flag of Crimea.svg|23px|Krims flagg]] [[Sergej Aksjonov]] <br /> [[Fil:Flag of Crimea.svg|23px|Krims flagg]] [[Volodymyr Konstantinov]] <br /> [[Fil:Flag of Crimea.svg|23px|Krims flagg]] [[Rustam Temirgaliev]] <br /> [[Fil:Flag of Crimea.svg|23px|Krims flagg]] [[Denis Berezovskyj]] <br /> [[Fil:Flag of Sevastopol.svg|23px|Sevastopols flagg]] [[Aleksej Tsjalyj]] <br /> [[Fil:Flag of Donetsk Oblast.svg|23px|Donetsk oblasts flagg]] [[Pavel Gubarev]] <br /> {{Flagg|Russland}} [[Vladimir Putin]] <br /> {{Flagg|Russland}} [[Dmitrij Medvedev]] <br /> {{Flagg|Russland}} [[Sergej Sjojgu]] <br /> {{Flagg|Russland}} [[Valerij Gerasimov]] <br /> {{Flagg|Russland}} [[Igor Sergun]] <br /> {{Flagg|Russland}} [[Aleksandr Vitko]]
| styrke1 = '''Demonstranter'''
* 20&nbsp;000 (Sevastopol)<ref name="MTS25214">{{Cite news|url=http://www.themoscowtimes.com/news/article/russian-citizen-elected-sevastopol-mayor-amid-pro-moscow-protests-in-crimea/495113.html|title=Russian Citizen Elected Sevastopol Mayor Amid Pro-Moscow Protests in Crimea|publisher=The Moscow Times|date=25. februar 2014|accessdate=27. februar 2014}}</ref><ref name="EN25214">{{Citation | url = http://www.euronews.com/2014/02/25/ukraine-leader-turchynov-warns-of-danger-of-separatism/ | title = Ukraine leader Turchynov warns of ‘danger of separatism’ | newspaper = [[Euronews]] | date = 25. februar 2014 | access-date = 2014-03-05 | archivedate = 2016-03-04 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20160304073813/http://www.euronews.com/2014/02/25/ukraine-leader-turchynov-warns-of-danger-of-separatism/ }}.</ref>
* 5&nbsp;000 ([[Simferopol]])<ref name="guardian226">{{Cite news|url=http://www.theguardian.com/world/2014/feb/26/ukraine-new-leader-disbands-riot-police-crimea-separatism|title=Russia puts military on high alert as Crimea protests leave one man dead|publisher=The Guardian|date=26. februar 2014|accessdate=27. februar 2014}}</ref>

'''Frivillige enheter'''<ref name="WPC25214">{{Citation|url=http://www.washingtonpost.com/world/europe/ukraine-no-new-government-before-thursday/2014/02/25/44355d1e-9e00-11e3-878c-65222df220eb_story.html |title=Pro-Russian rally in Crimea decries Kyiv 'bandits' |newspaper=[[The Washington Post]] |date=25. februar 2014 |archiveurl=https://archive.today/20140227011509/http://www.washingtonpost.com/world/europe/ukraine-no-new-government-before-thursday/2014/02/25/44355d1e-9e00-11e3-878c-65222df220eb_story.html |archivedate=2014-02-27 |url-status=dead }}.</ref>
* 5&nbsp;000 (Sevastopol)
* 1&nbsp;700 (Simferopol)

'''Frafalne ukrainske forsvarsstyrker'''
* 6&nbsp;000 (anslag fra Krim)<ref name="defectorsvor" />

'''Russisk infanteri'''
* 6&nbsp;000–28&nbsp;000

'''Bevæpnede opprørere'''
* 300
| tap1 = Ingen
| part2 = {{Flagg|Ukraina|lenke}} 
* [[Arsenij Jatsenjuks regjering|Jatsenjuks regjering]]
* [[Fil:Emblem of the Ukrainian Armed Forces.svg|23px|Det ukrainske forsvarets emblem]] [[Ukrainas forsvar|Ukrainas væpnede styrker]] 
** [[Fil:Ensign of the Ukrainian Ground Forces.svg|23px|De ukrainske bakkestyrker]] [[De ukrainske bakkestyrker]]
** [[Fil:Naval Ensign of Ukraine.svg|23px|Ukrainas marine]] [[Ukrainas marine|Den ukrainske marine]]<ref>[http://www.theguardian.com/world/2014/mar/03/ukraine-navy-officers-defect-russian-crimea-berezovsky Ukraine navy officers reject plea to defect to Russian-backed Crimea] The Guardian 3. mars 2014</ref> 
* [[Verkhovna Rada|Parlamentariske]] partier
** [[Fil:Party of Regions logo (Ukrainian version).svg|23px|Regionpartiet]] [[Regionpartiet]]
** [[Fil:ВО «Батьківщина».png|23px|Fedrelandsforbundet]] [[Fedrelandsforbundet]]
** [[Svoboda (politisk parti)|Svoboda]]
** [[Fil:LogoUDAR.png|23px|UDAR]] [[Den ukrainske demokratiske allianse for reformer|UDAR]]
** [[Fil:Ukrainian Communist Party logo.svg|23px|Ukrainas kommunistiske parti]] [[Ukrainas kommunistiske parti]]
[[Fil:Flag of the Crimean Tatar people.svg|23px|Krimtatarenes nasjonalforsamling]] [[Krimtatarenes nasjonalforsamling]]<ref name="bbx2">{{Cite web|url=http://www.bbc.com/news/world-europe-26354705 |title=BBC News – Ukraine Crimea: Rival rallies confront one another |publisher=Bbc.com |date=1. januar 1970 |accessdate=1. mars 2014}}</ref> [[Mejlis (krimtatarer)|Mejlis, krimtatarenes utøvende organ]]
----
'''Støtte:'''

{{Flagg|USA|lenke}}<ref>http://news.yahoo.com/us-destroyer-en-route-black-sea-routine-drills-160237512.html</ref>
{{Flagg|EU|lenke}} 
| kommandant2 = {{Flagg|Ukraina}} [[Oleksandr Turtsjynov]] <br /> {{Flagg|Ukraina}} [[Arsenij Jatsenjuk]] <br /> {{Flagg|Ukraina}} [[Andrij Parubij]] <br /> {{Flagg|Ukraina}} [[Arsen Avakov (politiker)|Arsen Avakov]] <br /> {{Flagg|Ukraina}} [[Valentyn Nalivajtsjenko]] <br /> {{Flagg|Ukraina}} [[Serhij Kunitsjin]] <br /> {{Flagg|Ukraina}} [[Igor Teniokh]] <br /> {{Flagg|Ukraina}} [[Mikhajlo Kutsin]] <br /> {{Flagg|Ukraina}} [[Serhij Hajduk]] <br /> {{Flagg|Ukraina}} [[Dmitro Jarosj]] <br /> [[Fil:Flag of the Crimean Tatar people.svg|23px|Krimtatarenes nasjonalforsamling]] [[Mustafa Abdülcemil Qırımoğlu|Mustafa Dzjemilev]] <br /> [[Fil:Flag of the Crimean Tatar people.svg|23px|Krimtatarenes nasjonalforsamling]] [[Refat Tsjubarov]]
| styrke2 = '''Demonstranter'''
* 4&nbsp;000–10&nbsp;000  (Simferopol)<ref name="pRoCRU" /><ref name="guardian226" />

'''Ukrainske forsvarsstyrker'''
* Om lag 5&nbsp;000 soldater<ref>{{Cite web|author=Ewen MacAskill, defence correspondent |url=http://www.theguardian.com/world/2014/feb/28/ukraine-military-russia-crimea |title=Ukraine military still a formidable force despite being dwarfed by neighbour &#124; World news |publisher=theguardian.com |date= |accessdate=3. mars 2014}}</ref>
* Rekruttering og mobilisering av reservestyrker ble iverksatt
| tap2 = 1 drept, 2 skadd<ref name="nrk1803" /><ref name="db1803" /><ref name="Russland_angriper_2203" />
----
Om lag 100-200 ukrainske marinesoldater holdes tilbake av russiske styrker, samt angivelig nesten hele den ukrainske flåten
| kart = Crimea republic map.png
| karttekst = Krim-halvøya, med Den autonome republikken Krim i gult og Sevastopol administrative område i rosa
}}
'''Russlands anneksjon av Krim i 2014''', også kjent som  '''Krimkrisen 2014,''' og '''Krim-konflikten i 2014''', fant sted etter at Russland invaderte halvøya [[Krim]] mot slutten av februar 2014.<ref name="DB-01">{{kilde www| https://www.dagbladet.no/2014/02/26/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/ukraina/kyiv/32046675/| utgiver=''[[Dagbladet]]''| tittel= Arsenij Jatsenjuk utpekt som Ukrainas nye statsminister.| dato=2014-02-26| forfatter=[[NTB]]}}</ref> I februar og mars 2014 invaderte og deretter [[Anneksjon|annekterte]] [[Russland]] [[Krim|Krimhalvøya]] fra [[Ukraina]]. Anneksjonen fant sted i etterkant av [[Euromajdan]], den såkalte «verdighetsrevolusjonen», og er del av den bredere [[Den russisk-ukrainske krigen|russisk-ukrainske krigen]].

Anneksjonen var foranlediget av at [[Verkhovna Rada|det ukrainske parlamentet]] 22. februar 2014  avsatte [[Viktor Janukovitsj]]. Begrunnelsen var myndighetenes voldsbruk overfor ukrainske borgere som deltok i demonstrasjoner. Flere mennesker hadde mistet livet i [[Ukraina]]s hovedstad [[Kyiv]].<ref name="DB-01"/>

27. februar erobret russiske tropper sentrale områder på Krim.<ref>{{Kilde www|url=https://time.com/19097/putin-crimea-russia-ukraine-aksyonov/|tittel=Putin's Man in Crimea Is Ukraine's Worst Nightmare|besøksdato=2022-12-06|språk=en|verk=Time}}</ref> I etterkant ble en russiskvennlig regional myndighet, som avholdt en folkeavstemning om uavhengighet, innsatt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Opinion {{!}} Russian government agency reveals fraudulent nature of the Crimean referendum results|url=https://www.washingtonpost.com/news/volokh-conspiracy/wp/2014/05/06/russian-government-agency-reveals-fraudulent-nature-of-the-crimean-referendum-results/|avis=Washington Post|besøksdato=2022-12-06|issn=0190-8286|språk=en-US}}</ref> Selv om Russland opprinnelig hevdet at de ikke var innblandet i hendelsene, erkjente Russlands president [[Vladimir Putin]] senere at russiske soldater var satt inn.<ref>{{Kilde avis|tittel=Putin reveals secrets of Russia's Crimea takeover plot|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-31796226|avis=BBC News|dato=2015-03-09|besøksdato=2022-12-06|språk=en-GB}}</ref> Russland annekterte formelt Krim 18. mars 2014<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/en/historical-archive/solbergs-government/Ministries/ud/news/2018/crimea_annexion/id2593565/| tittel=Four years since Russia's illegal annexation of Crimea| besøksdato=2022-12-06| dato=2018-03-14|utgiver=Utenriksdepartementet||språk=en-GB|verk=Rejeringen.no}}</ref> og har siden blitt administrert som del av Russland.

== Bakgrunn ==
{{Utdypende|Krim}}
===Krims tidlige historie===
Krim kom under russisk styre under [[Katarina II av Russland|Katarina den store]], da fyrst [[Grigorij Potemkin]] erobret området under [[Den russisk-tyrkiske krig (1768–1774)|den russisk-tyrkiske krig i 1768–1774]] Området ble da en del av [[Det russiske keiserrike]] gjennom [[Küçük Kaynarca-traktaten]] og det siste tatarske khanatet, [[Krim-khanatet]], ble knust. Fra [[1783]] av fant det sted en systematisk innvandring av [[russere]], [[ukrainere]] og [[tyskere]] på Krim med den hensikt å svekke krimtatarenes stilling i området.

===Sovjetunionen===
[[det øverste sovjet|Sovjetunionens ledelse]], med [[Nikita Khrusjtsjov]] i spissen, vedtok i 1954 å overføre Krim oblast fra [[Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk|den russiske sovjetrepublikk]] til [[Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk|den ukrainske sovjetrepublikk]]. Hovedstaden Simferopol ligger i det berglendte innlandet, mens [[Sevastopol]] har en stor flåtebase og [[Jalta]] var et av Sovjetunionens mest populære feriesteder ved Svartehavet. Etniske russere utgjorde flertallet på Krim, og ved oppløsningen av Sovjetunionen krevde de selvstyre eller forening med Russland. Tatarene på Krim støttet Ukraina i striden om Krims status.<ref name="detbeste" /> Overføringen til den ukrainske delrepublikken hadde på den tiden få praktiske konsekvenser for befolkningen og ble stort sett oppfattet som en symbolsk gest. Khrusjtsjov argumenterte med at transportavstanden var mye kortere til Kyiv enn til Moskva. Etter oppløsningen av Sovjetunionen forble Krim en del av Ukraina, og fikk da en særegen status som autonom republikk. Russland og Ukraina anerkjente gjensidig hverandres grenser i 1990-årene, blant annet gjennom vennskapsavtalen av 1997; dette innbefattet Krim. I Russland pågikk en kampanje, blant annet i parlamentet, for å oppheve overføringen fra 1954.<ref name="Flemming" /><ref name="Bukkvoll">{{Kilde www|url=https://www.nupi.no/Skole/HHD-Artikler/2022/Hva-er-greia-med-Ukraina|tittel=Hva er greia med Ukraina?| besøksdato=2022-02-22|forfattere=Tor Bukkvoll|dato=10. januar 2022|etternavn=|språk=no|verk=NUPI}}</ref>

===Etter Sovjetunionen===
Fra [[1995]] til [[2014]] ble Krim styrt politisk av en representasjon som var blitt oppnevnt direkte fra Kyiv. Den 27. februar 2014 ble det etablert en utbryterregjering i Krimrepublikken, i protest mot motstanderens maktovertakelse på nasjonalt nivå.

«[[Euromajdan]]» var en bølge av demonstrasjoner og sivil uro som begynte natt til 
[[21. november]] [[2013]] med offentlige protester i [[Majdan Nezalezjnosti]] i Kyiv. Protesten var opprinnelig studentledet og skjedde på bakgrunn av [[Viktor Janukovitsj]]s og hans regjerings beslutning om å utsette signeringen av en tilknytningsavtale med [[EU|Den europeiske union]] og i stedet velge tettere bånd til Russland og [[Den eurasiske økonomiske union]]. Janukovitsjs beslutning kom trolig etter press fra Russland og demonstrantene ble forsøkt delegitimert av russiske myndigheter og medier (omkring 30 % av ukrainerne følger russiske medier). EU-landene og USA forsøkt å påvirke begivenhetene blant annet ved å innføre sanksjoner mot personer i den daværende ukrainske toppledelsen.<ref>{{cite news|title=Huge demonstration in Kyiv in support of EU pact|url=http://www.euractiv.com/europes-east/huge-demonstration-kyiv-demands-news-531924|newspaper=EurActiv|date=25. november 2013}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1891-1773-2015-02-09|tittel=John Færseth: Ukraina: Landet på grensen|besøksdato=2022-02-21|språk=no|verk=Nordisk Østforum|doi=10.18261/issn1891-1773-2015-02-09}}</ref><ref name="Tolstrup">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1891-1773-2015-03-03|tittel=Ukraines turbulente år: Fra folkeligt oprør til frossen konflikt|besøksdato=2022-02-21|forfattere=Jakob Tolstrup|dato=7. oktober 2015|språk=no|verk=Nordisk Østforum|doi=10.18261/issn1891-1773-2015-03-03}}</ref> Russland hadde fått et gradvis dårligere forhold til vesten særlig etter [[Kosovokrigen]] i 1999 og utvidelsen av NATO østover. En del vestlige politikere støttet demonstrantene. Lederne i Moskva oppfattet dette som et forsøk på kontroll over Ukraina.<ref name="Bukkvoll" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nupi.no/Om-NUPI/Prosjekter-sentre/Naar-alt-er-krig-Konfliktdynamikk-og-russisk-utenrikspolitikk-etter-krisen-i-Ukraina|tittel=Når alt er krig: Konfliktdynamikk og russisk utenrikspolitikk etter krisen i Ukraina|besøksdato=2022-02-22|etternavn=NUPI|språk=no|verk=NUPI}}</ref>

===Forberedelser===
[[Viktor Janukovitsj]] forlot presidentpalasset i Kyiv den 22. februar 2014. Janukovitsjs fall var bakgrunn for at [[Vladimir Putin]], Russlands president bestemte seg for å annektere Krim. [[Pervyj kanal]] fremstilte Janukovitsjs fall som at det hadde bragt Ukraina nær politisk sammenbrudd og at befolkningen på Krim måtte reddes å innlemme halvøya i Russland. Putin fremsto dermed som en redningsmann.<ref name="Bukkvoll" /><ref name="Flemming">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1891-1773-2015-03-02|tittel=Italesættelsen af en annektering: Rusland og Krim|besøksdato=2022-02-21|forfattere=Flemming Splidsboel Hansen|dato=2015-10-07|språk=da| verk=''Nordisk Østforum''| doi=10.18261/issn1891-1773-2015-03-02}}</ref>

Før [[Viktor Janukovitsj]]s avgang i forbindelse med ''Euromajdan'' innledet den russiske regjeringen kontakt med prorussiske politikere på Krim. Putin annonserte 26. februar 2014 militærøvelser ved grensen til Ukraina og et par dager senere dukket flere tusen maskerte russiske soldater (uten militære [[insignier]]) opp på Krim. Spesialstyrker tok 27. februar kontroll over regjeringsbyggene, og etterhvert flyplassene, kringkasting og militære anlegg. De russiske styrkene møtte ikke motstand.<ref name="Bukkvoll" /><ref name="Tolstrup" /> [[Det russiske føderasjonsrådet|Føderasjonsrådet]], overhuset i Russlands parlament, ga i et ekstraordinært møte 1. mars Putin fullmakt til å sende militære styrker til Ukraina for å normalisere og den sosiale og politiske situasjonen. Innbyggerne på Krim stemte ved folkeavstemningen 16. mars for løsrivelse og overgang til Russland. Putin anerkjente 17. mars Krims suverenitet og signerte senere samme dag et dekret som forberedte innlemmelse i Russland (dekretet ble ratifisert av Føderasjonsrådet 21. mars).<ref name="Flemming" /> 

Fra russisk perspektiv handler det om gjenforening av Krim med Russland, at Krim hadde vært del av Russland i flere hundre år og korreksjon av tabben det var å overføre Krim til Ukraina i 1954. Fra ukrainsk perspektiv handler det om mangel på respekt for Ukrainas suverenitet og at Russland ikke holdt avtalen fra Budapest i 1994 der Ukraina ga fra seg atomvåpen mot respekt for landets territorielle integritet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1891-1773-2014-02-01|tittel=Historier|besøksdato=2022-02-21|forfattere=Kristian Lundby Gjerde og Natalia Moen-Larsen|dato=26. juni 2014|språk=no|verk=Nordisk Østforum|doi=10.18261/issn1891-1773-2014-02-01}}</ref>

Den dominerende russiske fjernsynskanalen Pervyi kanal fremstilte utviklingen i Ukraina fra 22. februar til 21. mars 2014 slik at Ukraina befant seg i politisk kaos og at befolkningen på Krim kunne reddes bare ved at president Putin grep inn.<ref name="Flemming" />

== Tidslinje ==
=== Februar ===
[[27. februar]] okkuperte et antall maskerte menn en rekke viktige bygninger i Krim, inkludert parlamentsbygningen og flyplassene i [[Simferopol]] og [[Sevastopol]]. De ødela nesten alt telekommunikasjonsutstyr og internettforbindelser mellom Krim og resten av Ukraina.

Mens parlamentsbygningen var under beleiring, avviste parlamentet de lokale myndighetene og erstattet den lokale ministerråden, også kjent som Krims statsminister, [[Anatolyi Mohyljov]] med [[Sergej Aksjonov]]. De russiske troppene som er stasjonert på Krim under en bilateral avtale ble forsterket, og to skip av den russiske [[svartehavsflåten]] krenket ukrainske farvann.{{Tr}}
=== Mars ===
==== 1.–10. mars ====
[[1. mars]] ba den nyinnsatte lederen Sergej Aksjonov om hjelp fra president Vladimir Putin, Moskva svarte at de ikke ville følge et slikt ønske.<ref>[http://www.nrk.no/verden/regional-leder-ber-om-hjelp-1.11576950 NRK.no: Ukrainsk regional leder ber om russisk hjelp]</ref> Samme dag fikk Vladimir Putin godkjennelse av den russiske nasjonalforsamlingen til å bruke landets militære styrker i Ukraina. Putin viser til at livet til russiske statsborgere som tjenestegjør i russiske styrker på Ukraina, er truet. Samtidig vedtok Føderasjonsrådet å be Vladimir Putin om å kalle hjem den russiske ambassadøren til [[Washington]].<ref>[http://www.nrk.no/verden/putin-fikk-lov-til-a-bruke-makt-1.11577247 NRK.no: Godkjente bruk av russiske soldater i Ukraina]</ref>

Sjefen for den ukrainske marine, [[Denis Beresowski]], meddelte [[2. mars]] at han gikk over til de russiske styrkene på Krim.<ref>[http://www.faz.net/aktuell/politik/ausland/europa/krim-krise-ukrainischer-marine-kommandeur-laeuft-ueber-12828574.html Frankfurter Allgemeine Zeitung: ''Ukrainischer Marine-Kommandeur läuft über''] besøkt 2. mars 2014</ref>

Russlands president Vladimir Putin uttalte [[4. mars]] at maktbruk i Ukraina kun var siste utvei.<ref>[http://www.bbc.com/news/world-europe-26433309 BBC, nettutgaven: ''Putin: Russia force only 'last resort' in Ukraine''] besøkt 4. mars 2014</ref> Ifølge Putin var de uniformerte og bevæpnete mennene på Krim ikke russiske tropper, men lokale, prorussiske selvforsvarsgrupper. Flere uavhengige journalister rapporterte imidlertid at det dreide seg om russiske spesialstyrker.{{Tr}}

USAs utenriksminister John Kerry besøkte [[4. mars]] [[Majdan Nezalezjnosti|Uavhengighetsplassen]] i Kyiv og lovet den midlertidige regjering en milliard dollar i kredittgarantier.<ref>[http://www.faz.net/aktuell/politik/ausland/obama-und-die-krim-krise-strafen-nur-in-kleinen-dosen-12831417.html Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven: ''Strafen nur in kleinen Dosen''] besøkt 4. mars 2014</ref> President Obama overtalte G7-landene samme dag til å stanse forberedelsene til [[G8|G8-møtet]] planlagt i [[Sotsji]] i juni 2014. Det ble avgjort at presidentens delegasjon til de [[Paralympiske vinterleker 2014|Paralympiske vinterlekene]] i [[Sotsji]] ikke skulle reise.

Tyrkiske myndigheter ga [[5. mars]] amerikanske krigsskip tillatelse til å gå gjennom [[Bosporosstredet]] med kurs for Svartehavet.<ref>[http://www.hurriyetdailynews.com/us-warship-given-permission-to-traverse-bosphorus-en-route-to-black-sea.aspx?pageID=238&nID=63227&NewsCatID=341 Daily News, nettutgaven:''US warship given permission to traverse Bosphorus en route to Black Sea''] besøkt 5. mars 2014</ref>

[[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa|OSSE]] sendte [[5. mars]] militære observatører til Ukraina.<ref>[http://www.osce.org/sg/116093 OSSEs internettside:''OSCE to send military personnel to Ukraine''] besøkt 5. mars 2014</ref> Observatørene kom fra Canada, Tsjekkia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Tyskland, Ungarn, Irland, Latvia, Litauen, Norge, Polen, Slovakia, Sverige, Tyrkia, Storbritannia og USA. [[EU]] stilte [[5. mars]] elleve milliarder euro i finansiell bistand til rådighet for Ukraina.<ref>[http://live.faz.net/Event/Krise_in_der_Ukraine Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven, klokken 12.29:''EU stellt elf Milliarden Euro Hilfe für Ukraine in Aussicht''] {{Wayback|url=http://live.faz.net/Event/Krise_in_der_Ukraine |date=20140302104303 }} lest 5. mars 2014</ref>

Russlands utenriksminister [[Sergej Lavrov]] var i Madrid for møter møtte samme dag, med Spanias konge [[Juan Carlos]], statsminister [[Mariano Rajoy]] og utenriksminister [[José Manuel García-Margallo]], samt EUs utenrikspolitiske leder [[Catherine Ashton]].<ref>[http://live.faz.net/Event/Krise_in_der_Ukraine?Page=14 Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven klokken 10.32:''Lawrow spricht mit Juan Carlos, Rajoy und Ashton ''] {{Wayback|url=http://live.faz.net/Event/Krise_in_der_Ukraine?Page=14 |date=20140309051142 }} besøkt 5. mars 2014</ref> Utenriksminister Lavrov møtte senere samme dag i Paris USAs utenriksminister [[John Kerry]].<ref>[http://live.faz.net/Event/Krise_in_der_Ukraine Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven: ''Krise in der Ukraine, blog klokken 22.25''] {{Wayback|url=http://live.faz.net/Event/Krise_in_der_Ukraine |date=20140302104303 }} lest 6. mars 2014</ref>

FNs utsending til Krim [[Robert Serry]], forlot [[Simferopol]] [[5. mars]] og reiste til Kyiv, etter å ha blitt truet av væpnede, uidentifiserte personer.<ref>[http://live.faz.net/Event/Krise_in_der_Ukraine?Page=15 Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven: ''UN-Sondergesandter Serry verlässt die Krim''] {{Wayback|url=http://live.faz.net/Event/Krise_in_der_Ukraine?Page=15 |date=20140309064954 }} lest 6. mars 2014</ref>

Tysklands nærings- og energiminister og visekansler [[Sigmar Gabriel]] møtte Russlands president [[Vladimir Putin]] og statsminister [[Dmitrij Medvedev]] [[6. mars]].<ref>[http://live.faz.net/Event/Krise_in_der_Ukraine?Page=16 Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven, blogg klokken 13.27:''Gabriel trifft Putin und Medwedew''] {{Wayback|url=http://live.faz.net/Event/Krise_in_der_Ukraine?Page=16 |date=20140309081413 }} besøkt 6. mars 2013</ref>

USAs utenriksdepartement offentliggjorde samme dag en artikkel om ti angivelig uriktige påstander om Ukraina fra Russlands president.<ref>[http://www.state.gov/r/pa/prs/ps/2014/03/222988.htm US Departement of State, internettside:''President Putin's Fiction: 10 False Claims About Ukraine''] besøkt 6. mars 2013</ref> Det ble også kjent at det amerikanske krigsskipet [[USS «Truxtun» (DDG-103)]] gikk med kurs for Svartehavet for å holde øvelser med den rumenske og bulgarske flåte.<ref>[http://live.faz.net/Event/Krise_in_der_Ukraine?Page=16 Frankfurter Allgemeine Zeitung, blogg, 6. mars 2014 klokken 14.13] {{Wayback|url=http://live.faz.net/Event/Krise_in_der_Ukraine?Page=16 |date=20140309081413 }} besøkt 6. mars 2014</ref>

Representanter fra OSSE ble [[6. mars]] avvist ved grensen til Krim.<ref>[http://live.faz.net/Event/Krise_in_der_Ukraine Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven, blogg klokken 14.23: ''F.A.Z.-Korrespondent Stephan Löwenstein zu dem Vorfall  mit den OSZE-Beobachtern''] {{Wayback|url=http://live.faz.net/Event/Krise_in_der_Ukraine |date=20140302104303 }} lest 7. mars 2014</ref>

[[Julia Timosjenko]] og [[Vitalij Klitsjko]] deltok [[6. mars]] i [[Det europeiske folkeparti|Europeisk Folkepartis]] møte i Dublin. Klitsjko ønsker EU-medlemskap for Ukraina og samtaler med NATO.<ref>[http://live.faz.net/Event/Krise_in_der_Ukraine Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven, blogg klokken 20.09:''Klitschko für EU-Beitritt der Ukraine und Gespräche''] {{Wayback|url=http://live.faz.net/Event/Krise_in_der_Ukraine |date=20140302104303 }} besøkt 7. mars 2014</ref>

Krims parlament vedtok [[6. mars]] å innkalle til folkeavstemning 16. mars om sammenslåing med Russland.<ref>[http://www.rada.crimea.ua/en/news/06_03_2014_1 Internettsiden til Krims parlament: ''Crimean Parliament has adopted a resolution on holding of all Crimean referendum''] {{Wayback|url=http://www.rada.crimea.ua/en/news/06_03_2014_1 |date=20140306175740 }} besøkt 7. mars 2014</ref><ref>[http://www.bbc.com/news/world-europe-26465962 BBC World Europe:''Ukraine crisis: Crimea parliament asks to join Russia''] besøkt 7. mars 2014</ref>

[[USS «Truxtun» (DDG-103)]] passerte [[7. mars]] Bosporusstredet med kurs for Svartehavet.<ref>[http://live.faz.net/Event/Krise_in_der_Ukraine Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven, blogg klokken 1703:''US-Zerstörer passiert auf dem Weg ins Schwarze Meer den Bosporus''] {{Wayback|url=http://live.faz.net/Event/Krise_in_der_Ukraine |date=20140302104303 }} lest 7. mars 2014</ref> Representanter for [[OSSE]] ble samme dag nektet adgang til Krim av væpnete styrker for andre gang på to dager.<ref>[http://www.zeit.de/politik/ausland/2014-03/krim-ukraine-putin-osze Die Zeit, nettutgaven:''Bewaffnete verweigern OSZE-Beobachtern Zugang zur Krim''] lest 7. mars 2014</ref>

I en telefonsamtale [[7. mars]] oppfordret president Barack Obama den russiske president Putin om trekke de russiske styrkene tilbake fra Krim.<ref>[http://live.faz.net/Event/Krise_in_der_Ukraine Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven, blogg kl 3.00:''Krisendiplomatie am Telefon''] {{Wayback|url=http://live.faz.net/Event/Krise_in_der_Ukraine |date=20140302104303 }} besøkt 7. mars 2014</ref> President Putin ga uttrykk for at hendelsene i Ukraina ikke burde få betydning for forholdet mellom USA og Russland.

President [[Barack Obama|Obama]] og Tysklands kansler [[Angela Merkel]] avholdt [[8. mars]] en telefonsamtale i forbindelse med krisen. De var enige om å kreve tilbaketrekning av russiske tropper på Krim.<ref>[http://live.faz.net/Event/Krise_in_der_Ukraine Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven, blokk klokken 9.39:''Telefonat zwischen Obama und Merkel''] {{Wayback|url=http://live.faz.net/Event/Krise_in_der_Ukraine |date=20140302104303 }} besøkt 8. mars 2014</ref> De var også enige om at representantene for OSSE måtte få adgang til Krim, og at Russland måtte inngå i en internasjonal kontaktgruppe hvor landet kunne føre en direkte dialog med Ukraina.

[[Fil:Distribution of ethnic groups in Crimea (2001) NO.svg|miniatyr|venstre|Fordelingen av de største etniske gruppene på Krim basert på folketellingen i 2001]]
Søndag [[9. mars]] ble 20 mennesker som  bevoktet en markering av 200-årsdagen til poeten og nasjonalhelten [[Taras Sjevtsjenko]] i Sevastopol angrepet av hundre Russland-sympatisører med køller.<ref name="nrk11593139">[http://www.nrk.no/verden/sammenstot-i-krim-demonstrasjon-1.11593139 Sammenstøt i Krim-demonstrasjon], nrk.no 9. mars 2014, besøkt 9. mars 2014</ref> Samme dag ble det formidlet observasjoner av kolonner med opptil 50–60 militære kjøretøy med russiske soldater. Ytterligere en grensepost ble overtatt av russiske styrker kl 06.00 lokal tid, slik at de på dette tidspunktet kontrollerte 11 grenseoverganger, samtidig som internasjonale observatører holdes ute med makt.<ref name="nrk11593139" />

USA utplasserte [[10. mars]] [[AWACS|AWACS-fly]] i Polen og Romania for å følge utviklingen i Ukraina.<ref name="faz10">[http://www.faz.net/aktuell/wirtschaft/ukraine-krise-nato-schickt-awacs-flugzeuge-nach-polen-und-rumaenien-12840909.html Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven] besøkt 10. mars 2014</ref> Tolv F-16 jagerfly ble også varslet utplassert i Polen og 300 amerikanske soldater skulle delta i øvelser i landet. Seks F-15 jagerfly var allerede blitt utplassert i nabolandet Litauen.

[[Verdensbanken]] lovet samme dag tre milliarder dollar i finansiell støtte til Ukraina.<ref name="faz10" /> Tidligere hadde både [[EU]] og [[Det internasjonale pengefondet]] lovet støtte til ukrainerne.

==== 11.–20. mars ====
Parlamentet på Krim erklærte [[11. mars]] uavhengighet fra Ukraina, allerede før den tillyste folkeavstemningen 16. mars.<ref>[http://www.faz.net/aktuell/politik/ausland/europa/krise-in-der-ukraine-krim-parlament-erklaert-unabhaengigkeit-12841573.html Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven:''Krim-Parlament erklärt Unabhängigkeit''] besøkt 11. mars 2014</ref><ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Krim-erklarer-uavhengighet-fra-Ukraina-7498278.html Aftenposten, nettutgaven:''Krim erklærer uavhengighet fra Ukraina''] besøkt 11. mars 2014</ref> Uavhengighetserklæringen gjaldt republikken Krim og byen Sevastopol. Krimregjeringen kunngjorde videre at den ville beslaglegge den ukrainske flåten på halvøya.

[[Fil:P031214PS-0710 (14104760453).jpg|miniatyr|Ukrainas midlertidige statsminister Jatsenjuk besøker president Obama 12. mars 2014]]
Ukrainas midlertidige president [[Oleksandr Turtsjynov]] meddelte [[12. mars]] at landet ikke ville bruke militærmakt for å hindre at Krim løsrev seg.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Ukraina-vil-ikke-gripe-inn-militart-pa-Krim-7499231.html Aftenposten, nettutgaven, ''Ukraina vil ikke gripe inn militært på Krim''] Besøkt 12. mars 2014</ref> Isteden ville Ukraina sikre sin østgrense mot Russland. [[Senatet (USA)|Senatet]] i USA ga samme dag uttrykk for at Russland måtte ekskluderes fra [[G8]] og oppfordret [[FIFA]] om å revurdere sin beslutning om å legge [[fotball-VM 2018]] til Russland.<ref>[http://www.faz.net/aktuell/politik/ausland/krim-krise-ukraine-will-ostgrenze-nicht-preisgeben-12842904.html Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven:''Ukraine will Ostgrenze nicht preisgeben''] Besøkt 12. mars 2014</ref>

G7-landene oppfordret i en felles erklæring Russland om å bidra til endring av den aktuelle situasjon i Ukraina som ifølge landene var i strid med Ukrainas lovgivning og internasjonal lov.<ref>[http://www.pm.gc.ca/eng/news/2014/03/12/statement-g-7-leaders-ukraine Erklæring fra G7-landene, hentet fra internettsiden til Canadas statsminister] {{Wayback|url=http://www.pm.gc.ca/eng/news/2014/03/12/statement-g-7-leaders-ukraine |date=20140312224812 }} besøkt 12. mars 2014</ref> Det ble særlig vist til at Russland måtte stanse all bistand til å avholde folkeavstemning om Krims selvstendighet som nasjon. En slik folkeavstemning ville være i strid med Ukrainas grunnlov. G7-landene understrekte at folkeavstemningen ikke ville ha noen juridisk virkning. Tilstedeværelsen av russiske tropper i landet under avstemningen ville også berøve den for enhver moralsk betydning. En russisk annektering av Krim ville bli møtt med mottiltak fra G7-landene, kollektivt og individuelt. Russland ble oppfordret til å trekke sine soldater på Krim tilbake til forlegningene. Inntil videre ville G7-landene stanse alle forberedelser til G8-møtet i [[Sotsji]] i juni 2014.

OECD meddelte [[13. mars]] at den ville stanse sine forhandlinger med Russland med sikte på en innlemmelse i organisasjonen.<ref>[http://www.oecd.org/russia/statement-by-the-oecd-regarding-the-status-of-the-accession-process-with-russia-and-co-operation-with-ukraine.htm OECDs internettside: ''Statement by the OECD regarding the status of the accession process with Russia & co-operation with Ukraine''] Besøkt 13. mars 2014</ref> Isteden ville organisasjonen styrke sine forbindelser med Ukraina.

Russland og USAs utenriksminstre holdt [[14. mars]] et seks timer langt møte i London, uten deretter å meddele at man var kommet frem til noen løsning på krisen.<ref>[http://www.rte.ie/news/2014/0314/602187-ukraine/ rte:''No progress in US-Russian talks on Ukraine''] besøkt 15. mars 2014</ref>

Krims lokale parlament inviterte [[15. mars]] OSSE til å sende observatører til den kommende folkeavstemningen.<ref>[http://www.rferl.org/content/osce-crimea-ukraine-referendum/25292116.html Radio Free Europe:''Crimean Parliament Sends OSCE Invitation To Monitor Referendum''] besøkt 15. mars 2014</ref> OSSE avslo invitasjon med begrunnelsen at folkeavstemningen var i strid med Ukrainas statsforfatning.<ref>[http://www.osce.org/cio/116313 OSSEs internettside:''OSCE Chair says Crimean referendum in its current form is illegal and calls for alternative ways to address the Crimean issue''] besøkt 15. mars 2014</ref>

To personer ble drept da ukrainske nasjonalister [[15. mars]] åpnet ild mot en gruppe demonstranter som forsøkte å trenge seg inn i nasjonalistenes hovedkvarter i [[Kharkiv]].<ref>[http://www.nrk.no/verden/to-drept-i-sammenstot-i-ukraina-1.11607966 NRK:''To drept i sammenstøt i Ukraina''] besøkt 21. mars 2014</ref> Ukraina anklaget Russland for å stå bak urolighetene.

[[16. mars]] avholdt de lokale myndighetene en folkeavstemning om Krimhalvøyas statlige tilhørighet. Befolkningen fikk valget mellom to alternativer som var angitt på russisk, ukrainsk og krimtatarisk.<ref name="wz">[http://www.wienerzeitung.at/nachrichten/europa/europastaaten/615370_Der-Stimmzettel-fuer-das-Krim-Referendum.html ''Der Stimmzettel für das Krim-Referendum''] [[DPA]] ifølge [[Wiener Zeitung]]. Besøkt 16. mars 2014</ref> De stemmeberettigete kunne markere sitt valg med et kryss på stemmeseddelen som ble lagt i valgurner. Alternativene var

# Er du for en gjenforening mellom Krim og Russland som en del av [[Den russiske føderasjon]]?
# Er du for en gjeninnføring av Republikken Krims forfatning fra 1992 og for en status for Krim som del av Ukraina?

I motsetning til den aktuelle ukrainske forfatning sto det i grunnloven fra 1992 ikke at Krim er en uatskillelig del av Ukraina og at Ukrainas forfatning har forrang fremfor Krims egen forfatning.<ref name="wz" /> Etter 1992-grunnloven var Krim et selvstendig folkerettslig subjekt som hadde overført noe av sin overhøyhet til Ukraina. En videreføring av Krims stilling under den aktuelle ukrainske grunnlov var intet alternativ.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kan-si-ja-til-Russland_-men-ikke-nei-7504710.html Aftenposten:''Kan si ja til Russland, men ikke nei''] besøkt 16. mars 2014</ref>

Det offisielle sluttresultatet av folkeavstemningen viste [[17. mars]] et stemmeflertall på 96,6 % for en tilslutning av republikken Krim til Den russiske føderasjon.<ref>[http://live.faz.net/Event/Krim-Krise_2 Frankfurter Allgemeine Zeitung, blogg klokken 07.49:''96,6 Prozent stimmen für Beitritt der Krim zu Russland''] {{Wayback|url=http://live.faz.net/Event/Krim-Krise_2 |date=20140317093821 }} besøkt 17. mars 2014</ref> Det oppsto internasjonal kritikk om lovmessigheten til folkeavstemningen.<ref>http://www.nrk.no/verden/russere-strommer-til-krim-1.11608055</ref> Regionalforsamlingen på Krim  erklærte seg løsrevet fra Ukraina og kunngjorde at man vil søke om å bli innlemmet som en del av Russland, nasjonaliserte samtidig all statlig ukrainsk eiendom på halvøyen, og løste opp alle ukrainske militærenheter i området.<ref>[http://www.nrk.no/verden/krim-erklaerte-seg-selvstendig-1.11610712 NRK:''Krim erklærte seg selvstendig''] besøkt 17. mars 2014</ref> Russlands president Vladimir Putin anerkjente Krim som en suveren, uavhengig stat <ref>[http://www.nrk.no/verden/putin-anerkjenner-krim-1.11612234 NRK:''Putin anerkjenner Krim''] besøkt 17. mars 2014</ref>.

Russlands president [[Vladimir Putin|Putin]] signerte [[18. mars]] avtalen om at Krim-halvøya skal annekteres som russisk territorium i Moskva.<ref>[http://www.nrk.no/verden/_-dette-er-en-ren-annektering-1.11613610 NRK:''– Dette er en ren annektering''] besøkt 21. mars 2014</ref> Putin holdt i den forbindelse en tale i Kreml med mange historiske referanser.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kåre Johan Mjør: Russiske imperium|publikasjon=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/issn.1504-2944-2018-02-05|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-2944-2018-02-05|dato=2018-05-28|fornavn=Åsne Ø.|etternavn=Høgetveit|serie=2|språk=no|bind=97|sider=152–155|issn=0018-263X|besøksdato=2022-12-07}}</ref>

Norge fordømte Russlands annektering av Krim, og utenriksminister Børge Brende uttalte at «Norge fordømmer Russlands folkerettsstridige annektering av den ukrainske autonome republikken Krim. Russlands bruk av militærmakt for å endre landegrenser er uakseptabel».<ref>{{kilde www| url=https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-solberg/aktuelt-regjeringen-solberg/ud/pressemeldinger/2014/Norge_fordommer_annektering_av_Krim/id753260/ |utgiver=[[Utenriksdepartementet]] | tittel=Norge fordømmer Russlands annektering av Krim| dato=2014-03-18}}</ref>
Den ukrainske militære flybasen Novofedorovka på Krim ble stormet av ukjente styrker, noe som førte til at en ukrainsk offiser ble skadet og en soldat døde.<ref name="nrk1803">{{kilde www| url=https://www.nrk.no/urix/ukrainsk-soldat-drept-pa-krim-1.11614415| utgiver=[[NRK]]| tittel=– Ukrainsk soldat skutt og drept på Krim| besøksdato=2022-12-08| forfatter=Kristian Aanensen}}</ref> Ukrainas statsminister Arsenij Jatsenjuk uttalte etter episoden at «Konflikten på Krim har gått fra et politisk til et militært stadium».<ref name="db1803">{{kilde www| url=http://www.dagbladet.no/2014/03/18/nyheter/utenriks/russland/krim/ukraina/32370587/| utgiver=''Dagbladet''| tittel=–Russiske militære har avfyrt skudd mot base på Krim| forfattere=Henning Lillegård og Harald Skotheim| besøksdato=2022-12-08| dato=2014-03-18}}</ref>

Russiske soldater bordet og tok [[20. mars]] kontroll over ukrainske krigsskip, korvettene «Ternopol», «Lutsk», «Pridniprovya» og «Khmelnitsky», i havnebyen [[Sevastopol]].<ref>[http://www.nrk.no/verden/russere-bordet-tre-ukrainske-skip-1.11619790 NRK: ''Russiske soldater bordet ukrainske skip''] besøkt 21. mars 2014</ref>

President [[Barack Obama]] kunngjorde [[20. mars]] nye sanksjoner mot Russland som var rettet mot enkeltpersoner knyttet til Russlands handlinger på Krim, samt en russisk bank som skal ha vært innblandet i anneksjonen av Krim. Obama truet også russerne med mer alvorlige økonomiske sanksjoner mot sektorer av den russiske økonomien, som finans, energisektoren, gruvedrift, forsvarsindustrien og maskinindustrien.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/1.11619369 NRK: ''USA truer med sanksjoner mot russisk økonomi''] besøkt 21. mars 2014</ref>

==== 21.–31. mars ====
[[21. mars]] ble det kjent at kredittselskapene [[Visa]] og [[MasterCard]] innstilte alle sine tjenester for den russiske banken [[Bank Rossija]].<ref>[http://e24.no/utenriks/kredittselskaper-innstiller-tjenester-i-russland/22818795 E24:«Visa og Mastercard innstiller tjenester i Russland»] besøkt 21. mars 2014</ref>

Ukraina og EU signerte [[21. mars]] avtalen om [[det østlige partnerskap]], som opprinnelig hadde forårsaket opprøret mot den tidligere presidenten.<ref name="nrk2103">{{Cite web|url=http://www.nrk.no/verden/krim-er-na-et-russisk-distrikt-1.11620749 |title=Krim er nå et russisk distrikt|publisher= |date=21. mars 2014 |accessdate=21. mars 2014}}</ref><ref>[http://eeas.europa.eu/eastern/index_en.htm EUs internettside, ''External Action''] besøkt 30. mars 2014</ref>

Det russiske føderasjonsrådet godkjente traktaten som formelt gjorde Krim og Sevastopol til to nye, administrative distrikter i Den russiske føderasjon, og president Putin signerte senere loven.<ref name="nrk2103" />

22. mars angrep russiske styrker flere ukrainske militærleirer på Krim, og overtok dem.<ref name="Russland_angriper_2203">{{Citation| url = http://www.nrk.no/verden/russland-tar-kontrollen-pa-krim-1.11623329| title = Russiske styrker tar kontrollen på Krim| publisher= [[NRK]] | date = 22. mars 2014|accessdate=24. mars 2014}}.</ref> En ukrainsk soldat ble såret under stormingen av basen Belbek.<ref name="Russland_angriper_2203" />

23. mars tok russiske tropper kontroll over marinebasen Feodosia på Krim.<ref name="Russland_angriper_2303">{{Citation| url =http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10129856| title = BBC: Russiske tropper har overtatt ny marinebase| publisher= [[VG]] | date = 24. mars 2014|accessdate=24. mars 2014}}.</ref>

[[G7|G7-landene]] vedtok samme dag å stenge Russland ute fra G8.

27. mars vedtok [[FNs hovedforsamling]] en [[FN-resolusjon|resolusjon]] som fordømte folkeavstemningen på Krim. 100 land stemte for resolusjonen, elleve stemte imot og 58 avsto fra å stemme.<ref>[http://www.nrk.no/verden/fordommer-folkeavstemningen-pa-krim-1.11634775 FN fordømmer folkeavstemningen på Krim]. NRK (27. mars 2014)</ref>

=== April ===
==== 1.–10. april ====
Kongressen i USA vedtok [[2. april]] med stort flertall en hjelpepakke til Ukraina, samt ytterligere sanksjoner mot Russland etter okkupasjonen av Krim.<ref name="NRK-Krim">[http://www.nrk.no/nyheter/1.11569546 Ukraina og Russland]. NRK Nyheter</ref>{{Ikke i angitt kilde}}

[[3. april]] varslet Russland at en økning i gassprisen til Ukraina med 80 prosent.<ref name="NRK-Krim" />{{Ikke i angitt kilde}}
Burgerkjeden McDonald's varsler [[5. april]] at de stenge sine gatekjøkken på Krim-halvøya, på grunn av vansker med banktransaksjoner og leveranser av råvarer.<ref name="NRK-Krim" />{{Ikke i angitt kilde}}

[[6. april]] stormet pro-russiske ukrainske demonstranter en offentlig bygning i byen [[Donetsk]].<ref name="NRK-Krim" />{{Ikke i angitt kilde}}

[[7. april]] meldte det ukrainske forsvarsdepartementet at en russisk soldat skal ha drept en ukrainsk marineoffiser på Krimhalvøya.<ref name="NRK-Krim" />{{Ikke i angitt kilde}}

NATOs avtroppende generalsekretær, [[Anders Fogh Rasmussen]], hevdet 10. april at Russland har store kampklare styrker på grensen til Ukraina.<ref name="vg1004" /> NATO offentliggjorde også flere satellittbilder som angivelig viste de russiske styrkene.<ref name="NRK-Krim" />.<ref name="vg1004">{{Cite web|url=http://www.vg.no/nyheter/utenriks/nato/nato-viser-satellittbilder-av-russiske-styrker/a/10130477/|title=«NATO viser satellittbilder av russiske styrker»|publisher=VG |date=10. april 2014 |accessdate=22. april 2014 }}</ref> Russland svarte på anklagene fra NATO ved å uttale at «de gjentatte beskyldningene mot oss fra generalsekretær Fogh Rasmussen har overbevist oss om at forsvarsalliansen bruker krisen i Ukraina til å samle sine tropper for en imaginær trussel utenfra mot NATOs medlemmer og dermed styrke etterspørselen etter alliansen i det 21. århundret».<ref name="vg1004" />

Russiske parlamentarikere ble [[10. april]] fratatt stemmeretten i Europarådet, på grunn av Russlands annektering av Krim-halvøya.<ref name="NRK-Krim" />{{Ikke i angitt kilde}}<ref>{{Kilde www
| url=http://klassekampen.no/article/20140410/NTBU/1755427893
| utgiver=[[Klassekampen]]
| dato=10. april 2014
| forfatter=[[NTB]]
| besøksdato=21. desember 2014
}}</ref>

I et åpent brev til flere europeiske ledere advarte Vladimir Putin 10. april om at Russland kunne komme til å stanse leveransene av gass til Ukraina dersom landet ikke betaler regningen fra det russiske energiselskapet Gazprom.<ref name="vg1104">{{Cite web|url=http://www.vg.no/nyheter/utenriks/usa/putin-truer-med-gasstans-obama-truer-med-toeffere-sanksjoner/a/10130575/|title=«Putin truer med gasstans - Obama truer med tøffere sanksjoner»|publisher=VG |date=11. april 2014 |accessdate=22. april 2014 }}</ref>

==== 11.–20. april ====
Utenriksminister i Russland, [[Sergej Lavrov]], krevde [[11. april]] klare juridiske garantier for at Ukraina fortsatte å være et nøytralt land, og understreket Russlands bekymring for at Ukraina kan bli medlem av NATO.<ref name="NRK-Krim" /> Samme dag uttalte russiske myndigheter også at de ikke vil utlevere den avsatte ukrainske presidentent Viktor Janukovitsj.<ref name="NRK-Krim" /><br />
[[12. april]] tok væpna menn i kamuflasjeuniform kontroll over først en ukrainsk politistasjon i byen [[Slavjansk]] i det østlige delen av landet, så hovedkontoret til den ukrainske sikkerhetstjenesten SBU. Militærkledde folk med automatvåpen satte opp kontrollposter langs veiene inn til byene Slavjansk og [[Donetsk]], og begynte å kontrollere kjøretøy før de får passere kontrollpostene. De heiste også russiske flagg. Pro-russiske aktivister tok etter hvert over offentlige bygninger og/eller politistasjoner i ni ulike byer; [[Donetsk]], [[Mariupol]], [[Khartsysk]], [[Horlivka]], [[Makiivka]], [[Jenakijevo]], [[Druzjkivka]], [[Kramatorsk]] og [[Slavjansk]]. Dagen etter bestemte den ukrainske innenriksministeren at en antiterroroperasjon var underveis i den østlige byen Slavjansk, som en reaksjon på handlingene dagen før. Etter operasjonen var i gang, ble det [[13. april]] meldt om drepte og sårede på begge sider. Senere 13. april ble det kjent at Ukraina planla å sette inn regulære militære styrker i en fullskala antiterroroperasjon mot det den ukrainske presidenten kalte for «russisk krigføring øst i landet».<ref name="nrk11666906">{{Cite web|url=http://www.nrk.no/verden/_-anti-terroaksjon-i-gang-1.11666906|title=«Skal ha satt i gang en antiterror-aksjon i Donetsk»|publisher=NRK |date=14. april 2014 |accessdate=22. april 2014 }}</ref>
<br />
Som et resultat av kampene ble [[FNs sikkerhetsråd]] kalt inn til hastemøte om Ukraina-krisen, der de vestlige landene og Russland gjensidig beskyldte hverandre for å forverre situasjonen i Ukraina. USAs FN-ambassadør [[Samatha Power]] uttalte i sikkerhetsrådet at USA mener uroen er skrevet og koreografert av Russland og at «Ingen andre enn Russland står bak uroen».<ref name="NRK-Krim" /><ref name="nrk14004" />
De ukrainske myndighetene ga de prorussiske separatistene frist til klokken 08.00 [[14. april]] med å legge ned våpnene og forlate bygningene, ellers ville det bli satt inn ukrainske antiterrorsoldater.<ref name="nrk14004">{{Cite web|url=http://www.nrk.no/verden/_-vesten-ma-hindre-borgerkrig-1.11666529/|title=«Demonstrantene ga ikke etter for Ukrainas tidsfrist»|publisher=NRK |date=14. april 2014 |accessdate=22. april 2014 }}</ref> 14. april stormet pro-russiske aktivister også en politistasjon i byen [[Horlivkam]].<ref name="nrk11667209">{{Cite web|url=http://www.nrk.no/verden/stormet-politibygg-i-horlivka-1.11667209/|title=«100 seperatister skal ha stormet politihovedkvarter»|publisher=NRK |date=14. april 2014 |accessdate=22. april 2014 }}</ref><br />
14. april utvidet EU sanksjonslisten over personer som får innreiseforbud og sperrede kontoer i Europa til å omfatte 33 russere og ukrainere.<ref name="NRK-Krim" />

[[15. april]] brøt det ut regulære kamper mellom pro-russiske demonstranter og ukrainske myndighetsstyrker i [[Slavjansk]].<ref name="nrk11668758" /> Senere på dagen ble det meldt om at en ukrainsk militærstyrke på bl.a 10 tanks og 10 pansrede kjøretøy dro østover mot Slavjansk, og disste styrkene tok tilbake politihuset i [[Kramatorsk]] uten stridigheter.<ref name="nrk11668758">{{Cite web|url=http://www.nrk.no/verden/_-militaeraksjonen-er-i-gang-1.11668758/|title=«Skal ha tatt kontroll over politihuset i Kramatorsk»|publisher=NRK |date=15. april 2014 |accessdate=22. april 2014 }}</ref> Styrkene gjenerobret også den militære flyplassen i byen.<ref name="nrk11670066">{{Cite web|url=http://www.nrk.no/verden/sender-tanks-til-ost-ukraina-1.11670066|title=«Ukraina slår tilbake: Sender stridsvogner og pansrede kjøretøyer»|publisher=NRK |date=15. april 2014 |accessdate=22. april 2014 }}</ref> Ubekreftede påstander hevdet at så mange som fire ble drept.<ref name="db32847613">{{Cite web|url=http://www.dagbladet.no/2014/04/15/nyheter/russland/putin/32847613/|title=«Ukrainske regjeringsstyrker tok over flyplass med makt»|publisher=Dagbladet|date=15. april 2014 |accessdate=22. april 2014 }}</ref> USA ga sin støtte til miltæraksjonen, mens Russland fordømte den.<ref name="nrk11670066" />  Ukrainske myndigheter hevdet [[16. april]] at det befant seg regulære russiske styrker inne på ukrainsk område. Men det var ukrainske soldater som har byttet side og kjørte sine pansrede kjøretøy med russiske flagg mot byen Slavjansk.<ref name="nrk11670543">{{Cite web|url=http://www.nrk.no/verden/putin-advarer-mot-borgerkrig-1.11670543|title=«– Russland sender soldater inn i Ukraina og advarer mot borgerkrig»|publisher=NRK |date=16. april 2014 |accessdate=22. april 2014 }}</ref>

17. april innrømmet den russiske presidenten Putin at det hadde vært regulære russiske styrker på Krim før og under folkeavstemningen, noe som tidligere har vært avvist av russiske myndigheter.<ref name="nrk11672224">{{Cite web|url=http://www.nrk.no/verden/putin-sier-dialog-er-eneste-utvei-1.11672224|title=«Putin innrømmer at russiske tropper var på Krim»|publisher=NRK |date=17. april 2014 |accessdate=22. april 2014 }}</ref>

[[20. april]] ble fem personer drept i en skuddveksling ved byen Slavjansk øst i Ukraina. Tre av de døde var prorussiske separatister, mens de to andre tilhørte en gruppe som angrep en kontrollpost bemannet av separatister.<ref name="NRK-Krim" />

==== 21.–30. april ====
Et fly fra det ukrainske forsvaret ble beskutt da det fløy et rekognoseringsoppdrag over den prorussisk-kontrollerte byen Slavjansk [[22. april]].<ref name="nrk11678484" /> Samme dag ga Ukrainas president ordren om å starte militære operasjoner øst i landet på nytt.<ref name="nrk11678484">{{Cite web|url=http://www.nrk.no/verden/skjot-ukrainsk-militaerfly-1.11678484|title=«Ukrainsk militærfly beskutt»|publisher=NRK |date=22. april 2014 |accessdate=24. april 2014 }}</ref> 22. april ble det også kjent at flere brutalt torturerte mennesker funnet drept nær Slavjansk, deriblant [[Volodimir Rybak]], som var medlem av president Turtsjynovs politiske parti [[Fedrelandsforbundet]].<ref name="nrk11678484" />
[[File:Крымский мост 13 сентября 2019 года (1).jpg|thumb|[[Kertsjbroen]] ble bygget etter annekteringen. {{byline|Russlands veimyndighet}}]]
[[24. april]] satte ukrainske styrker i gang en militær aksjon mot den prorussisk-kontrollerte byen Slavjansk.<ref name="tv2-5533044">{{Cite web|url=http://www.tv2.no/2014/04/24/nyheter/utenriks/5533044|title=«Putin advarer Ukraina, og Frankrikes president frykter krig »|publisher=Tv2|date=24. april 2014 |accessdate=24. april 2014 }}</ref> Det ble meldt om drepte, og Russland reagerte skarpt og anklaget Ukraina for å «begått en alvorlig kriminell handling», og at dette ville få konsekvenser.<ref name="tv2-5533044" /> Samme dag tok også ukrainske styrker over stillinger i [[Mariupol]].<ref name="vg10122558">{{Cite web|url=http://www.vg.no/nyheter/utenriks/ukraina/ukrainske-styrker-tar-tilbake-raadhus-oest-i-landet/a/10122558/|title=«Ukrainske styrker tar tilbake rådhus øst i landet»|publisher=VG|date=24. april 2014 |accessdate=24. april 2014 }}</ref>

==Etterspill==
{{se også|Krigen i Donbass|Den russisk-ukrainske krisen 2021–2022}}
Den annektere Krim har ikke direkte landfast forbindelse til Russland. Etter annekteringen ble [[Kertsjbroen]] over [[Kertsjstredet]] åpnet for biltrafikk i 2018. I 2019 ble det lagt jernbane over stredet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Putin's new Crimea rail link condemned by EU|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-50894282|avis=BBC News|dato=2019-12-23|besøksdato=2022-02-17|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Controversial Russia-Crimea bridge opens|url=https://www.bbc.com/news/av/world-europe-44134045|avis=BBC News|besøksdato=2022-02-17|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2018/may/15/putin-opens-bridge-between-crimea-and-russian-mainland|tittel=Putin opens 12-mile bridge between Crimea and Russian mainland|besøksdato=2022-02-17|dato=2018-05-15|språk=en|verk=the Guardian|sitat=Russian state media hail bridge across Kerch strait as ‘construction of the century’.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=New Rail Bridge to Crimea Strengthens Russia’s Hand Against Ukraine|url=https://www.wsj.com/articles/new-rail-bridge-to-crimea-strengthens-russias-hand-against-ukraine-11577379297|avis=Wall Street Journal|dato=2019-12-26|besøksdato=2022-02-17|issn=0099-9660|språk=en-US|fornavn=Ann M.|etternavn=Simmons}}</ref>

Etter annekteringen ble skilt på ukrainsk og krimtatarisk fjernet innen noen uker, og russisk valuta ble innført. Det russisktalende flertallet på halvøya var bekvemme med den nye situasjonen, mens krimtatarene (tyrkisktalende muslimer) har av historiske grunner et vanskelig forhold til Russland. I 1944 ble 180.000 [[krimtatarer]] ble forvist til [[Sentral-Asia]] og fikk ikke vende tilbake før på 1980-tallet. Det bor omkring 250.000 krimtaterer på Krim (omkring 12 % av befolkningen).<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1891-1773-2015-04-10|tittel=Kalle Kniivilä: Krim tillhör oss: imperiets återkomst|besøksdato=2022-02-21|forfattere=Solveig Avelsgaard Lien|dato=16. desember 2015|språk=no|verk=Nordisk Østforum|doi=10.18261/issn1891-1773-2015-04-10}}</ref>

Bakgrunn for krigen i [[Donbass]] var at Russland okkuperte Krim raskt og uten væpnet motstand februar-mars 2014. Den russiske ledelsen bestemte seg da for støtte russisk-talende separatister i området. Da ukrainske styrker fikk overtaket sommeren 2014 satte Russland inn egne styrker.<ref name="Bukkvoll" />

Etter annekteringen fikk Vladimir Putin en forbigående økt oppslutning blant velgerne. I den russiske befolkningen har støtten til annekteringen variert mellom vel 50 % og 75 %.<ref>''Forskerforum'', nr 9, 2022, s. 31</ref>

===Vurderinger===
Ifølge en artikkel av Reinhard Merkel i ''[[FAZ]]'' var ikke folkeavstemningen i strid med folkeretten, mens det russiske militære invasjon av Krim var i strid med folkeretten.<ref name="FAZ1">{{Kilde www
| url=http://www.faz.net/aktuell/feuilleton/debatten/die-krim-und-das-voelkerrecht-kuehle-ironie-der-geschichte-12884464.html
| tittel=Die Krim und das Völkerrecht: Kühle Ironie der Geschichte
| utgiver=[[Frankfurter Allgemeine Zeitung]]
| dato=1. april 2014
| besøksdato=30. mars 2016
| forfatter=Reinhard Merkel
| språk=Tysk
}}</ref> Russlands bruk av militærmakt ved erobringen av Krim og støtte til opprørerne i Donbas var klart brudd på folkeretten, skriver Sondre Torp Helmersen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Vanskelige spørsmål i folkeretten|publikasjon=Jussens Venner|doi=10.18261/ISSN1504-3126-2015-05-02|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3126-2015-05-02|dato=2015-10-07|fornavn=Sondre Torp|etternavn=Helmersen|serie=5|språk=no|bind=50|sider=268–285|issn=0022-6971|besøksdato=2022-12-07}}</ref>

== Se også ==
* [[Russlands historie]]
* [[Ukrainas historie]]
* [[Krim-tatarer]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="detbeste">{{ Kilde bok | forfatter = Leitzinger, Antero | utgivelsesår = 1996 | tittel = Finskebukta til Beringstredet: Russland, Hviterussland, Ukraina, Moldova, Georgia, Armenia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kirgisistan, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan | isbn = 8270102555 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Det Beste | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907569 | side = }}</ref>

</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Artikler om krigen i Ukraina}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:2014 i Ukraina]]
[[Kategori:Konflikter i 2014]]
[[Kategori:Krim]]
[[Kategori:2014 i Russland]]
[[Kategori:Den russisk-ukrainske krig]]