Redigerer Russisk

{{språkpeker|annet='''Russisk''' kan også referere til landet [[Russland]], folkeslaget [[russere]] eller en [[Russisk (sjakkåpning)|sjakkåpning]]}}
{{Infoboks språk
 | slektskap = [[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
 | slekt2 = [[Slaviske språk|Slavisk]]
 | slekt3 = [[Østslaviske språk|Østslavisk]]
 | slekt4 = '''Russisk'''
 | offisielt = {{flagg|Russland|lenke}}<br />{{flagg|Belarus|lenke}}<br />{{flagg|Kasakhstan|lenke}}<br />{{flagg|Kirgisistan|lenke}}<br />{{flagg|Abkhasia}} [[Abkhasia]] <br /> {{flagg|Sør-Ossetia|lenke}}
}}
'''Russisk''' ({{Audio|Ru-russkiy jizyk.ogg|{{Språk|ru|русский язык}}}}; {{IPA2|ˈruskʲɪj jɪˈzɨk}}) er det mest brukte og utbredte av de [[slaviske språk]]ene. Som slavisk språk tilhører russisk den [[indoeuropeiske språk]]familien, og er derfor beslektet med språk som [[norsk]], [[engelsk]], [[fransk]], [[gresk]], [[persisk]] og [[hindi]].

Mens det har bevart mye av sin gamle syntetisk-infleksjonelle struktur og et slavisk ordforråd, bruker moderne russisk mange internasjonale lånord innen politikk, vitenskap og teknologi. Siden det var et viktig språk i andre halvdel av 1900-tallet som følge av [[Josef Stalin|Stalins]] okkupasjon av mange europeiske land, ble russisk et av de offisielle språkene i [[FN]]. Etter 1990 og frigjøringen av landene som tidligere var okkupert av Sovjetunionen, har russisk mistet det meste av sin betydning utenfor [[Russland]].

== Klassifikasjon ==
Russisk er et [[Slaviske språk|slavisk]] språk i den [[indoeuropeisk]]e familien.

Talespråklig er det nærmest beslektet med [[belarusisk]] og [[ukrainsk]], som er de to andre nasjonalspråkene i den [[østslaviske språk]]gruppen.

Grunnvokabularet, prinsippene for orddannelse, og i noen grad bøyninger og litterær stil i russisk er blitt påvirket av [[kirkeslavisk]], som er en tilpasset variant av det [[Sørslaviske språk|sørslaviske]], og [[gammelkirkeslavisk]] som ble brukt av [[den russisk-ortodokse kirke]]. Mange ord i moderne russisk litteratur er nærmere i formen til [[bulgarsk]] enn til ukrainsk eller belarusisk. De østslaviske formene er stort sett blitt bevart i de ulike dialektene. I noen tilfeller brukes både østslaviske og kirkeslaviske former, bare med litt ulik betydning.{{tr}}

Det er blitt argumentert for at hele det litterære språket grunnleggende bygger på [[kirkeslavisk]]. Andre har tatt dette argumentet et skritt videre og gjort gjeldende et omstridt forslag om at [[bulgarsk]] bør anses som det språk som ligger nærmest russisk. Forholdet mellom russisk og kirkeslavisk er blitt hovedpunktet i den vitenskapelige debatten innen russisk [[filologi]], som gjennom det 20. århundre (helt siden før [[Sovjetunionen|sovjetperioden]]) har hatt tendenser til å dra et skarpt skille mellom de to.

Uten tvil har alle de tre språkene i den østslaviske gruppen påvirket hverandre. Synet på denne påvirkningen har forandret seg i tråd med den politiske utviklingen, og russiske, ukrainske og belarusiske kommentatorer tenderer til å fremheve sine synspunkter.

Selv om russisk er det overlegent største slaviske språket, skiller det seg fra de øvrige ved sentrale historiske påvirkninger fra [[uralske språk|uralske]] og [[altaiske språk]]. Dette gir seg for eksempel uttrykk i hvordan man sier «å ha» på russisk. En setning som «jeg har en bok» uttrykkes som «у меня есть книга» ''u menja jest kniga'' (på direkte oversatt til norsk: hos meg er bok). Denne uttrykksformen svarer helt til den som brukes på tyrkisk, ''{{Språk|tr|benim kitabim var}} «min bok er». ''En tilsvarende uttrykksmåte brukes i finsk. Det finnes ingen tilsvarende i andre slaviske språk. Det slaviske verbet иметь ''imet'', «å ha», er i russisk relativt lite utbredt og benyttes overveiende i stilistisk mer formelt språk. Et annet eksempel på uttrykksmåter der russisk ligner tyrkisk, men adskiller seg fra andre slaviske språk, er den såkalte nullkopula – at man normalt dropper verbformen «er». På russisk vil man for eksempel si «Он маленький» ''on malenkij ''(direkte oversatt til norsk: han liten) tilsvarende tyrkisk «{{Språk|tr|o küçük}}», han liten – uten verbet «er», mens en på polsk vil si «{{Språk|pl|on jest mały}}», han er liten.

Utenom slavisk er vokabularet og russisk litteratur blitt sterkt påvirket av [[gresk]], [[latin]], [[fransk]], [[tysk]] og [[engelsk]].

== Geografisk forflytning ==
Russisk tales i hovedsak i [[Russland]], og i varierende omfang i de tidligere [[Sovjetunionen|sovjetstatene]]. På den ene siden har russisk status som offisielt språk ved siden av det lokale språket i [[Belarus]], [[Kirgisistan]], [[Kasakhstan]], [[Tadsjikistan]] og [[Usbekistan]]. I landene [[Ukraina]], [[Estland]] og [[Latvia]] finnes det betydelige russiske minoriteter som bevarer russisk som et betydelig minoritetsspråk. I alle de tre landene er den russiske befolkningen ujevnt regionalt fordelt, slik at de i noen byer og regioner er i flertall. I Turkmenistan søker det sittende regimet aktivt å redusere utbredelsen av russisk, og i Georgia har [[engelsk]] erstattet russisk som fremmedspråket for den oppvoksende generasjon. Ikke desto mindre er russisk det klart mest utbredte fremmedspråket i de tidligere sovjetrepublikkene, og en vil sjelden eller aldri oppleve noen negative holdninger om man bruker russisk som en praktisk måte å kommunisere på.

Frem til [[1917]] var russisk det eneste offisielle språket i det russiske riket. Gjennom sovjettiden varierte holdningene mot de forskjellige etniske gruppenes språk mye. Selv om hver av republikkene hadde sine egne offisielle språk, var enhetsrollen og den overlegne status forbeholdt russisk, noe som har en sammensatt bakgrunn. På den ene siden undertrykket Sovjetregimet blant annet i [[Stalin]]-perioden minoritetsspråkene i Sovjetunionen. På den annen side var de språklige minoritetsgruppene i varierende grad i stand til å snakke og skrive sitt eget språk. Dette er for eksempel erfaringen fra sovjetregimet i [[Lenin]]-tiden, da offisiell politikk gikk inn for å oppmuntre ukrainere og belarusere til å snakke sitt eget språk. For det tredje besto det en stor geografisk mobilitet på tvers av språkregionene i Sovjetunionens befolkning, som et resultat av dels frivillig og dels pålagt flytting i forbindelse med arbeid, utdanning og militærtjeneste.

Etter oppløsningen i [[1991]] har flere av de nylig uavhengige statene oppfordret til å bruke sine egne språk, noe som i sterk grad har reversert den privilegerte statusen russisk hadde. Selv om russisk stadig har beholdt mye av den samme rollen, vil nok dette avta etterhvert.

I [[Latvia]] har bruk av russisk i undervisningen vært temaet i en stor debatt, i et land med en 40 % stor russisktalende minoritet. Mange av disse bor i [[Riga]].

Gjennom hele det 20. århundre ble russisk i stor utstrekning brukt på skoler i hele Sovjetunionen og andre [[kommunisme|kommunistland]] under påvirkning av Sovjetunionen.

Russisk tales også i [[Israel]] av {{formatnum:750000}}&nbsp;etnisk [[Jøde|jødiske]] immigranter fra den tidligere Sovjetunionen (folketelling i 1999). Israelsk presse publiserer jevnlig russisk materiale i aviser og på internett.

Store russisktalende grupper (totalt over hundre tusen) finnes også i Nord-Amerika, og i mindre grad i Vest-Europa. Det har kommet flere bølger med russiske utvandrere til Nord-Amerika siden begynnelsen av det 20. århundre, hver med sin variant av språket. Etterkommere av russiske emigranter har ofte hatt en tendens til å miste sitt russiske morsmål i tredje generasjon.

Nyere beregninger av det totale antallet russisktalende:

{| align=center cellpadding=4 cellspacing=0 border=0
|-
!Kilde||Morsmål||Rangering (M)||Totalt||Rangering (T)
|-
|G. Weber, "Top Languages",<br />''Language Monthly'', 3: 12-18, 1997, {{ISSN|1369-9733}}||160&nbsp;000&nbsp;000||align="center"|nr. 7||285&nbsp;000&nbsp;000||align="center"|nr. 4
|-
|SIL Ethnologue||167&nbsp;000&nbsp;000||align="center"|nr. 7||277&nbsp;000&nbsp;000||align="center"|nr. 5
|-
|}

=== Offisiell status ===
Russisk er det eneste offisielle språket på føderalt nivå i [[Russland]], og er offisielt i [[Belarus]] (med [[belarusisk]]), [[Kasakhstan]] (med [[kasakhisk]]) og [[Kirgisistan]] (med [[kirgisisk]]). Det er ett av seks offisielle språk i [[FN]] og en rekke andre internasjonale organisasjoner.

=== Dialekter ===
Til tross for en standardisering etter 1900 finnes det i dag mange dialekter i Russland. Noen språkforskere deler dialektene i to hovedregioner, nordlig og sørlig, med Moskva liggende i overgangen mellom disse to. Andre deler inn i tre grupper, nordlig, sentral og sørlig, med Moskva i sentralregionen. Dialektforskere i Russland deler imidlertid dialektene i mange flere varianter.

Dialektene viser ofte klare ikke-standardiserte egenskaper i uttale og intonasjon, vokabular og grammatikk. Mange av dem bygger på gamle ord og uttrykk som ikke lenger er tilstede i standard russisk.

De nordlige dialektene beholder den trykksvake /o/, altså at alle o-er uttales helt klart, i motsetning til i de fleste dialekter hvor /o/ pleier å bli til /ɐ/ eller /ə/ (fenomenet kalles {{Språk|ru|оканье}} ''{{Språk|ru-Latn-NO|okanje}}'', det motsatte er {{Språk|ru|аканье}} ''{{Språk|ru-Latn-NO|akanje}}''); i sør palataliseres /{{IPA-lenke|t}}/ på slutten av mange ord og /g/ går mot /h/.

Dialektforskjellene i russisk er meget små sammenlignet med norsk. En utlending som forstår standard-russisk (såkalt ''ikone'') vil uten videre forstå en hvilken som helst russisk dialekt. En skal videre være godt skolert med hensyn til hva en skal lytte etter, dersom man skal kunne gjenkjenne en russisk dialekt og plassere den geografisk.

Blant de første som studerte russiske dialekter, var [[Mikhail Lomonosov]] ([[1800-tallet]]). [[Vladimir Dahl]] ferdigstilte den første ordboken som også inneholdt en dialektdel. Detaljert kartlegging av russiske dialekter begynte tidlig på [[1900-tallet]]. ''Dialektatlas for russisk'' ({{Språk|ru|Диалектологический атлас русского языка}} ''{{Språk|ru-Latn-NO|Dialektologitsjeskij atlas rosskogo jazyka}}''), ble publisert tre ganger fra [[1986]]–[[1989|89]], etter fire tiår med forberedelser.

Standard russisk er basert på Moskva-dialekten.

=== Avledede språk ===
*[[Russenorsk]] er et handelsspråk som kombinerer russisk og [[norsk]].
*[[Fenya]] eller [[fenka]] er et forbryterspråk av gammel opprinnelse, med russisk grammatikk, men med et særegent vokabular. 
*[[Transjanka]] kombinerer belarusisk og russisk, brukt av store deler av landsbybefolkningen i [[Belarus]].

== Skriftspråk ==
=== Alfabet ===
[[Det russiske alfabetet]] er den mest utbredte versjonen av det [[kyrillisk alfabet|kyrilliske alfabetet]], og består av 33 bokstaver.

Følgende tabell (gjengitt med store bokstaver) viser [[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]]-transkripsjonen for uttale.

{| align=left cellpadding=4 style="text-align:center;"
|-
|[[А]]<br />/a/||[[Б]]<br />/b/||[[В]]<br />/v/||[[Г]]<br />/g/||[[Д]]<br />/d/||[[Е]]<br />/je/||[[Ё]]<br />/jo/||[[Ж]]<br />/ʐ/||[[З]]<br />/z/||[[И]]<br />/i/||[[Й]]<br />/j/
|-
|[[К]]<br />/k/||[[Л]]<br />/l/||[[М]]<br />/m/||[[Н]]<br />/n/||[[О]]<br />/o/||[[П]]<br />/p/||[[Р]]<br />/r/||[[С]]<br />/s/||[[Т]]<br />/t/||[[У]]<br />/u/||[[Ф]]<br />/f/
|-
|[[Х]]<br />/x/||[[Ц]]<br />/ts/||[[Ч]]<br />/tɕ/||[[Ш]]<br />/ʂ/||[[Щ]]<br />/ɕɕ/||[[Ъ]]<br />/-/||[[Ы]]<br />/ɨ/||[[Ь]]<br />/-/||[[Э]]<br />/E/||[[Ю]]<br />/ju/||[[Я]]<br />/ja/
|}
{{clear}}
Gamle bokstaver er blitt opphevet en eller annen gang, slik som &lt;ѣ&gt; /{{IPA|ěː}}/ eller /{{IPA|e}}/; &lt;і&gt; og &lt;ѵ&gt; som begge gikk over til &lt;и&gt; /{{IPA|i}}/; &lt;ѳ&gt; som ble slått sammen med &lt;ф&gt; /{{IPA|f}}/; &lt;ѫ&gt; som ble slått sammen med &lt;у&gt; /{{IPA|u}}/; &lt;ѭ&gt; som ble slått sammen med &lt;ю&gt; /{{IPA|ju}}/ og &lt;ѧ&gt;/&lt;ѩ&gt; som endra form til &lt;я&gt; /{{IPA|ja}}/. Tegnene &lt;ъ&gt; og &lt;ь&gt; ble opprinnelig uttalt som veldig korte /{{IPA|ŭ}}/, /{{IPA|ĭ}}/.

=== Ortografi ===
{{se også|Russisk ortografi før 1918}}
Russisk rettskrivning er relativt morfologisk oppbygget (det vil si at hovedprinsippet er at hvert enkelt [[morfem]] skal skrives på samme sett uansett posisjonen i ordet). Som i de fleste levende språk har russisk også en del inkonsekvente og kontroversielle punkter.

Dagens stavemåte følger stort sett den store reformen i [[1918]], med den endelige fastsettelsen i [[1956]]. En oppdatering gjort i [[1990-årene]] er blitt negativt mottatt, og er ikke formelt blitt godkjent.

Tegnsettingen, opprinnelig basert på [[bysantinsk]], ble gjennom [[1600-tallet|1600-]] og [[1700-tallet]] omformulert og basert på modeller for [[fransk]] og [[tysk]].

== Fonetikk ==
Det russiske [[fonetikk|fonetiske]] systemet stammer fra [[samslavisk]], men har gjennomgått en omfattende modernisering fram mot [[1400-tallet]] da det fikk sin nåværende form.

Språket har fem [[vokal]]er som blir skrevet med forskjellige bokstaver avhengig av om den forutgående [[konsonant]]en er [[palatalisering|palatalisert]] eller ikke. Konsonantene kommer i hard og myk variant også avhengig av palataliseringen.

Standard russisk, basert på Moskva-dialekten, har en trykksterk [[aksent]] og en moderat variasjon i tonehøyde.

=== Konsonanter ===
{| border="2" cellpadding="5" style="margin: 1em 1em 1em 0; line-height: 1.2em; border-collapse: collapse; text-align: center; /**/:inherit; font-size: 110%; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid;"
|- style="font-size: 80%;"
| &nbsp;
! colspan="2" | [[Bilabialer|Bilabial]]
! colspan="2" | [[Labiodentaler|Labio<br />dental]]
! colspan="2" | [[Dentaler|Dental]] &<br />[[Alveolarer|alveolar]]
! colspan="2" | [[Postalveolar konsonant|Post-<br />alveolar]]
! [[Palataler|Palatal]]
! colspan="2" | [[Velarer|Velar]]
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | [[Plosiver]]
| {{IPA|p<br />pʲ}}
| {{IPA|b<br />bʲ}}
| colspan="2" | &nbsp;
| {{IPA|t<br />tʲ}}
| {{IPA|d<br />dʲ}}
| colspan="2" | &nbsp;
|
| {{IPA|k}}
| {{IPA|ɡ}}
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | [[Affrikater]]
| colspan="2" | &nbsp;
| colspan="2" | &nbsp;
| {{IPA|ʦ<br />&nbsp;}}
| &nbsp;
| {{IPA|&nbsp;<br />ʨ}}
| &nbsp;
| &nbsp;
| colspan="2" | &nbsp;
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | [[Frikativer]]
| colspan="2" | &nbsp;
| {{IPA|f<br />fʲ}}
| {{IPA|v<br />vʲ}}
| {{IPA|s<br />sʲ}}
| {{IPA|z<br />zʲ}}
| {{IPA|ʂ<br />ɕ}}
| {{IPA|ʐ<br />ʑ}}
| &nbsp;
| {{IPA|x}}
| &nbsp;
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | [[Nasaler]]
| colspan="2" | {{IPA|m<br />mʲ}}
| colspan="2" | &nbsp;
| colspan="2" | {{IPA|n<br />nʲ}}
| colspan="2" | &nbsp;
| &nbsp;
| colspan="2" | &nbsp;
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | [[Flapp]]er
| colspan="2" | &nbsp;
| colspan="2" | &nbsp;
| colspan="2" | {{IPA|r<br />rʲ}}
| colspan="2" | &nbsp;
| &nbsp;
| colspan="2" | &nbsp;
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | [[Approksimant]]er
| colspan="2" | &nbsp;
| colspan="2" | &nbsp;
| colspan="2" | {{IPA|ɫ<br />lʲ}}
| colspan="2" | &nbsp;
| {{IPA|j}}
| colspan="2" | &nbsp;
|}

Russisk utmerker seg gjennom sin distinksjon etter palatalisering for de fleste konsonantene. Mens /k/, /g/, /x/ har palataliserte [[allofon]]er {{IPA|[kʲ, gʲ, xʲ]}} kan bare {{IPA|/kʲ/}} ses som et mulig [[fonem]], men dette er marginalt og det anses vanligvis ikke som distinktivt. Palatalisering betyr at midten av tungen heves under og etter konsonantens artikulering. I tilfellet {{IPA|/tʲ/ og /dʲ/}} heves tungen tilstrekkelig til å forårsake en svak frikasjon (affrikater). {{IPA|/t, d, ʦ, s, z, n og r/)}} er [[dentaler|dentale]].

Det bør bemerkes at de palataliserte postalveolare frikativene ɕ og ʑ alltid uttales som lange konsonantlyder. Mange har derfor villet betrakte hver og en av dem som en fonetisk realisasjon av to andra, «sammensmeltede» [[fonem]]er, dette til tross for at lyden ɕ ofte representeres av ''en'' bokstav – щ. Med en slik analyse blir antallet konsonantfonemer i russisk 32.

== Grammatikk ==
Russisk har opprettholdt en indoeuropeisk syntetisk bøyningsstruktur, selv om det har foregått en betydelig tilpasning.

Russisk grammatikk omfatter
* En svært syntetisk '''morfologi''' 
* En '''syntaks''' i det litterære språket, bestående av en bevisst sammensmeltning av tre elementer:
** Et polert folkespråk/dagligtale  
** En [[kirkeslavisk]] arv
** En vesteuropeisk skrivemåte

Talespråket er sterkt påvirket av det litterære, men visse karakteristiske muntlige former har overlevd.

Russiske [[substantiv]], [[adjektiv]] og [[pronomen]] bøyes i 6 [[kasus]]: [[nominativ]], [[akkusativ]], [[genitiv]], [[dativ]], [[instrumentalis]] og [[lokativ]]<ref>{{Kilde www|tittel = 
Fremmedspråksenteret: Russisk i verden|url = http://www.fremmedspraksenteret.no/neted/upload/attachment/site/group55/RUSSISK_lav.pdf|fornavn = Atle | etternavn = Grønn | utgivelsesår = 2007 | side = 23 | besøksdato = 2016-06-23}}</ref> (også omtalt som [[preposisjonalis]])<ref>{{Kilde www|tittel = Lingvistisk terminologi - russisk til norsk|url = http://www.russisk.no/ressurser/ordlister/lingvistisk-terminologi.html|verk = russisk.no|besøksdato = 2016-06-23|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160814050406/http://www.russisk.no/ressurser/ordlister/lingvistisk-terminologi.html|arkivdato = 2016-08-14|url-status=død}}</ref>.

Det russiske verbsystemet inkluderer valg av [[Aspekt (grammatikk)|aspekt]]: [[perfektiv]] og [[imperfektiv]].

'''Tabell for de fleste standardendinger på russiske substantiv'''

{| class="wikitable" align=center
|- bgcolor=#cccccc
|-
|Entall|| || || || ||Flertall|| || || ||
|-
! ||Maskulinum||Neutrum||Feminimum||Fem "и-bøyning"|| ||Maskulinum||Neutrum||Feminimum||Fem "и-bøyning"
|-
|Nom.||-/-ь (-й)||-о/-е||-а/-я||-ь||Nom.||-ы/-и (-а/-я)||-а/-я||-ы/-и||-и
|-
|Gen.||-а/-я (-у/-ю)||-а/-я (-у/-ю)||-ы/-и||-и|||Gen.||-ов/-ей (-ев)||-/-ей (-й)||-/-ь (-й)||-ей
|-
|Dat.||-у/-ю||-у/-ю||-е||-и||Dat.||-ам/-ям||-ам/-ям||-ам/-ям||-ям
|-
|Akk.||Nom./Gen.||-о/-е||-у/-ю||-ь||Akk.||Nom./Gen.||-а/-я||Nom./Gen.||-и
|-
|Ins.||-ом/-ем||-ом/-ем||-ой/-ей||-ью||Ins.||-ами/-ями||-ами/-ями||-ами/-ями||-ями
|-
|Lok.||-е (-у)||-е (-и)||-е (-и)||-и||Lok.||-ах/-ях||-ах/-ях||-ах/-ях||-ях
|-

|}

== Vokabular ==
[[Fil:Karion Istomin's alphabet P.jpg|thumb|Side fra en abc trykket i Moskva 1694, som viser bokstaven '''П'''.]]
Den totale mengden ord i russisk er vanskelig å beregne pga. muligheten for og tendensen til å avlede og skape et mangfold av sammensetningsord, forminskelsesord osv.

Her følger en oversikt over mengden oppslagsord i noen av de viktigste offisielle ordbøkene de siste århundrene, samt [[Pusjkin]]s totale ordforråd.

{| align="center" cellpadding="4" style="text-align:left"
|-
! Arbeid||År||Ord||Notater
|-
|Akademisk ordbok , I oppl.||1789–1794||43&nbsp;257||Russisk og kirkeslavisk med noen gamle russiske ord
|-
|Akademisk ordbok, II oppl.||1806–1822||51&nbsp;388||Russisk og kirkeslavisk med noen gamle russiske ord
|-
|Pusjkin opus||1810–1837||21&nbsp;197||–
|-
|Akademisk ordbok, III oppl.||1847||114&nbsp;749||Russisk og kirkeslavisk med noen gamle russiske ord
|-
|Dahls ordbok||1880–1882||195&nbsp;844||44&nbsp;000 oppslagsord leksikalsk gruppert; et forsøk på å katalogisere folkelige ord og uttrykk, inkluderte antakelig noe ukrainsk og belarusisk
|-
|Ushakovs ordbok||1934–1940||85&nbsp;289||Dagens språk med noen foreldede språkuttrykk
|-
|Akademisk ordbok||1950–1965||120&nbsp;480||Fullstendig ordbok over det "moderne språket"
|-
|Ozhegovs ordbok||1991||61&nbsp;458||Mer eller mindre dagens språk
|-
|Lopatins ordbok||2000||ca.&nbsp;160&nbsp;000||Ortografisk, dagens språk
|}

Filologer har beregnet at dagens språk kan bestå av så mange som 350&nbsp;000 til 500&nbsp;000 ord.

=== Banning og fornærmelser ===
Tydeligvis har det å banne effektivt alltid vært godtatt som en kunstform, i hvert fall enkelte steder, og enda mer av de liberal-tenkende litterære.
For eksempel, så langt tilbake som på 1800-tallets sjøfarne år av [[Stanjukovitsj]]s, «artistisk fornærmelse»
({{Språk|ru|артистическая ругань}} ''{{Språk|ru-Latn-NO|artistitsjeskaja rugan}}'') kommer stadig ut av seilernes munner, selv om det aldri er skrevet.
Ferdigheten å sette sammen ord på denne måten har blitt kalt «trippel-dekkers banning» ({{Språk|ru|трёхэтажный мат}} ''{{Språk|ru-Latn-NO|trokhetazjnyj mat}}'').

Det er interessant at de moderne obskøniteter ser ut til å ha fått mening på 1700-tallet, som erstatning for glemte ord.
For eksempel, ordet {{Språk|ru|блядь}} ''{{Språk|ru-Latn-NO|bljad}}'' («hore»), er nå sett på som veldig støtende. Ordet betydde tidligere «feil, synd», som et konsept på et høyere plan, forekommer i litterære verk, og kan muligens høres i liturgi.

=== Ordtak og andre uttrykk ===
Russisk har mange hundre ordtak 
({{Språk|ru|пословица}} ''{{Språk|ru-Latn-NO|poslovitsa}}'') og ordspråk ({{Språk|ru|поговорка}} ''{{Språk|ru-Latn-NO|pogovorka}}''). Disse var allerede systematisert på 1600-tallet, samlet og studert på 1800 og 1900-tallet, spesielt med folke-historier som en fruktbar kilde.

Her er noen av dem:

* {{Språk|ru|в тридевятом царстве}} ''{{Språk|ru-Latn-NO|v tridevjatom tsarstve}}'' «i det tjue-syvende riket», en typisk begynnelse på et [[eventyr]], ofte brukt ironisk som en referanse til et sted langt borte. ({{Språk|ru|три}} ''{{Språk|ru-Latn-NO|tri}}'' «tre», {{Språk|ru|девять}} ''{{Språk|ru-Latn-NO|devjat}}'' «ni», 3x9=27) 
* {{Språk|ru|со времён царя Гороха}} ''{{Språk|ru-Latn-NO|so vremjon tsarja gorokha}}'' «siden Tsar Grønn-erts tid» = «fra tidenes morgen»
* {{Språk|ru|ни к селу, ни к городу}} ''{{Språk|ru-Latn-NO|ni k selu, ni k gorodu}}'' «hverken for by eller land» = «unyttig eller uvesentlig»
* {{Språk|ru|до Бога высоко, до Царя далеко}} ''{{Språk|ru-Latn-NO|do Boga vysoko, do Tsarja daleko}}'' «Gud er høyt opp og Tsaren lang borte»
* {{Språk|ru|голь на выдумку хитра}} ''{{Språk|ru-Latn-NO|gol na vydumku khitra}}'' «gode ideer kommer til fattige» = «nød er oppfinnsomhetens mor»
* {{Språk|ru|хоть кол на голове теши}} ''{{Språk|ru-Latn-NO|khot kol na colove tesji}}'' «selv om man skar en bit av hodet…» (sagt om noen som er svært sta).
* {{Språk|ru|сделал дело, гуляй смело}} ''{{Språk|ru|sdelal delo, guljaj smelo}}'' «oppgave utført, gå av sted modig»

{| class="wikitable"
|-
! Russisk
! Norsk [[transkripsjon (språkvitenskap)|transkripsjon]]
! Norsk betydning
|-
| Кошка
| Kosjka
| Jentekatt
|-
| Кот 
| Kot
| Guttekatt
|-
| Женщина
| Zjensjtsjina
| Kvinne
|-
| Девушка 
| Devusjka
| Jente
|-
| Девочка
| Devotsjka
| Pike
|-
| Мужчина
| Muzjtsjina
| Mann
|-
| Мальчик
| Maltsjik
| Gutt
|-
| Дом
| Dom
| Hus
|-
| Письмо
| Pismo
| Brev
|-
|}

== Historie og eksempler ==
Etter historiske opptegnelser å dømme, var den østlige grenen av [[slavere|slaverne]] den fremherskende etniske gruppen over store deler av det nåværende europeiske [[Russland]], [[Ukraina]] og [[Belarus]] rundt 1000 e.Kr., og de snakket en nært beslektet dialektgruppe. Den politiske samlingen av denne regionen resulterte i [[Kievriket]], som dagens [[Russland]] og [[Ukraina]]s opphav kan spores tilbake til, ble raskt fulgt av innføring av [[kristendom]] i 988–989, og etableringen av [[gammelkirkeslavisk]] som det liturgiske og litterære språket. Lånord fra bysantinsk gresk trådte inn i talemålet på denne tiden, og samtidig beveget skriftspråket seg mot østslavisk.

== Litteratur ==
Følgende opplistinger tjener som referanser for både denne artikkelen og de relaterte artikler vedrørende det russiske språk:

'''På norsk:'''
* [[Terje Mathiassen|Mathiassen, Terje]], ''Russisk grammatikk'', Oslo, Universitetsforlaget, 1996.

'''På engelsk:'''
* B. Comrie, G. Stone, M. Polinsky, ''The Russian Language in the Twentieth Century'', 2nd. ed. Oxford, Clarendon Press, 1996
* W.K. Matthews, ''Russian Historical Grammar'', London, University of London, Athlone Press, 1960
* T.R. Carleton, ''Introduction to the Phonological History of the Slavic Languages'', Columbus, Ohio : Slavica Publishers, 1991
* A. Stender-Petersen, ''Anthology of old Russian literature'', New York, Columbia University Press, 1954

'''På russisk:'''
* Иванов В.В. Историческая грамматика русского языка. "Просвещение", М., 1990.
* Цыганенко Г. П. Этимологический словарь русского языка. Киев, 1970.
* Т. Н. Михельсон, Рассказы русских летописей XV–XVII веков. М., 1978
* Н.М. Шанский, В.В. Иванов, Т.В. Шанская. Краткий этимологический словарь русского языка. М. 1961.
* А. Шицгал, Русский гражданский шрифт, "Исскуство", Москва, 1958, 2-e изд. 1983.
* Л. П. Жуковская, отв. ред. Древнерусский литературный язык и его отношение к старославянскому. М., «Наука», 1987.

Mange flere referanser er henvist til i bøkene ovenfor.

== Relaterte artikler ==
=== Språkbeskrivelse ===
* [[Det kyrilliske alfabetet]]
* [[Russisk grammatikk]]
* [[Russisk rettskrivning]]
* [[Russisk fonetikk]]
* [[Russisk språkhistorie]]

=== Relaterte språk ===
* [[Østslaviske språk]]
* [[Kirkeslavisk språk]]
* [[Storrussisk språk]]
* [[Oldkirkeslavisk språk]]
* [[Oldrussisk språk]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{språkikon|nb}} [https://dfb.nb.no/spr%C3%A5k/russisk Russisk hos Det flerspråklige bibliotek]
* {{språkikon|ru}} [http://www.gramota.ru Gramota, referansegrammatikk støttet av russiske myndigheter]
* {{språkikon|en}} [[b:en:Russian|Lærebok i russisk]] fra Wikibøker

{{Slaviske språk}}
{{FNs offisielle språk}}
{{Språk i Estland}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Russisk| ]]
[[Kategori:Slaviske språk]]
[[Kategori:Språk i Belarus]]
[[Kategori:Språk i Israel]]
[[Kategori:Språk i Kina]]
[[Kategori:Språk i Kirgisistan]]
[[Kategori:Språk i Mongolia]]
[[Kategori:Språk i Russland]]
[[Kategori:Språk i USA]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]