Redigerer
Russifiseringen av Finland
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Suomineito (Isto).jpg|thumb|[[«Angrepet» (maleri)|«Angrepet» (''Hyökkäys'')]], maleri av [[Eetu Isto]], olje på lerret, 1899 - symbol på perioden med [[russifisering]] i [[Finland]], [[Russlands riksvåpen|den russiske dobbeltørnen]] angriper [[den finske jomfruen]] med lovboken i hendene.{{byline|[[Finlands nasjonalmuseum]]}}]] '''Russifiseringen av Finland''' ([[russisk]]: Русификация Финляндии, ''Rusifikatsiya Finlyandii'', [[finsk]]: ''Sortokaudet / sortovuodet''. «årene med undertrykkelse») var to perioder med [[russifisering]] i [[storfyrstedømmet Finland]]. Russifiseringen pågikk i periodene 1899–1905 og 1908–1917. Dette var en politisk linje fra [[det russiske keiserdømmet]] innrettet mot avslutningen av [[Finland]]s [[autonomi]]. Den var et ledd i en større plan for å fjerne kulturell og administrativ autonomi for ikke-russiske minoriteter innen imperiet. Russifiseringen var preget av ''[[februarimanifestet]]'' av 1899, språkmanifestet av 1900 og vernepliktsloven av juli 1901. Russiske [[frimerke]]r erstattet finske frimerker i januar 1901 og enkelte finske embedsmenn i [[Jernbane i Finland|den finske jernbanen]] og i styrene for landets [[fyr]] ble sagt opp og erstattet av russiske embedsmenn. De to russifiseringskampanjene fremkalte utbredt finsk motstand. Det startet med [[den store petisjonen]] (1899) og eskalerte til [[streik]], passiv motstand mot vernepliktloven (1901) og til slutt aktiv motstand. Finsk motstand mot russifisering var en av faktorene som førte til [[Finlands uavhengighetserklæring]] i 1917. == Historie == === Bakgrunn (perioden 1807–1809) === Etter [[Napoléon Bonaparte]]s seier over [[det russiske keiserdømmet]] i [[slaget ved Friedland]] den 14. juni 1807, ble tsar [[Aleksander I av Russland]] tvunget til å søke om fred med [[det første franske keiserdømme]] i [[Freden i Tilsit]] den 7. juli 1807. Aleksander gikk med på å slutte seg til [[fastlandssperringen]] mot [[det britiske imperiet]], å starte den anglo-russiske krigen (1807–1812), og å tvinge Sverige til å bli med i fastlandssperringen. Den svenske kongen [[Gustav IV Adolf]] ventet med å svare på Aleksanders ultimatum til han hadde fått til en allianse med Storbritannia i februar 1808. Deretter avviste han Aleksanders krav. Som svar på dette invaderte det russiske keiserdømmet svensk Finland i [[finskekrigen]] fra 21. februar 1808 til 17. september 1809. [[Fil:Gustav IV Adolf of Sweden.jpg|thumb|Kong [[Gustav IV Adolf av Sverige]] nektet å godta [[fastlandssperringen]] av [[Storbritannia]]. I 1809 ble [[Finland]] okkuppert av [[Russland]]. {{byline|Foto: Per Kraft den yngre|1809}}]] I 1809 ble det tapte territoriet til Sverige omdannet til storhertugdømmet Finland. Dette var en autonom del av det russiske keiserriket. [[Borgå lantdag]] (senere Finlands lantdag) anerkjente Aleksander I som storhertug den 29. mars 1809. Aleksander bekreftet på sin side finnenes rettigheter, spesielt ved å love frihet til å forfølge sine skikker og [[religion]] og å bevare deres identitet: {{Sitat|Etter at Forsynet har satt oss i besittelse av Storhertugdømmet Finland, har vi ønsket ved denne loven å bekrefte og ratifisere religionen og de grunnleggende lovene i landet, samt de privilegier og rettigheter som hver klasse har i det nevnte Storhertugdømmet spesielt, og alle innbyggerne generelt, enten de har høy eller lav stilling. De har hittil hatt disse rettigheter i henhold til grunnloven. Vi lover å opprettholde alle disse fordelene og fastholde loven urokkelig i sin fulle kraft.|<ref name=Cyclopedic_JohnsonEtAl>Johnson, A.; Bickford, C., Hudson, W., Dole, N. ''Cyclopedic Review of Current History. Volume 9. Garretson, Cox & Co. 1899'' pp. 198ff.</ref>}} Dette innebar at [[den svenske forfatningen av 1772]] og unions- og sikkerhetsloven fra 1789 fortsatt ble brukt i Finland. Det innebar også at den svenske sivilloven av 1734 fortsatt var den grunnleggende loven i Finland. ===Perioden 1809–1881=== Dette løftet ble faktisk holdt. [[Aleksander II av Russland]] styrket makten til lantdagen i 1869. Finland nøt velstand og kontroll over sine egne saker, og forble lojale undersåtter i nesten et århundre.<ref name=Cyclopedic_JohnsonEtAl /> === Den første perioden med russifisering === Februarimanifestet som [[Nikolaj II av Russland]] utstedet den 15. februar 1899 forårsaket finsk fortvilelse. Manifestet fremholdt tsarrikets rett til å styre Finland uten godkjenning fra lokale lovgivende forsamlinger.<ref name=Cyclopedic_JohnsonEtAl /><ref>{{cite web | url = https://www.histdoc.net/history/keisarik.html | title = 1899. The Collection of Decrees of the Grand Duchy of Finland. No 3. | access-date = 2017-12-09}}</ref>{{efn|Kontroversen om reduksjonen av finsk autonomi begynte allerede tidlig i 1890-årene; se [[Woldemar von Daehn]].<ref name=kansallisbiografia>{{cite web |last1=Tyynilä |first1=Markku |title=Daehn, Woldemar von (1838–1900) |url=https://kansallisbiografia.fi/kansallisbiografia/henkilo/3266 |website=Kansallisbiografia |date=16. september 1997}}</ref>}} [[Fil:Nikolai Bobrikov.jpg|thumb|Generalguvernør [[Nikolaj Bobrikov]] {{byline|Foto: Ukjent|før 1904}}]] Manifestet ble tvunget gjennom [[det keiserlige senatet for Finland]] av den avgjørende stemmen til senatspresidenten, som var utnevnt av tsaren. Det ble vedtatt etter at generalguvernør [[Nikolaj Bobrikov]] hadde truet med en militær invasjon og beleiring.<ref name=Cyclopedic_JohnsonEtAl /> Mens manifestet tilsynelatende bekreftet finnenes rettigheter i rent lokale spørsmål, hevdet manifestet statens autoritet i alle saker som kunne anses å «komme innenfor rammen av imperiets generelle lovgivning»".<ref name=Cyclopedic_JohnsonEtAl /> Som en respons på manifestet ble en petisjon med 523 000 navn samlet og en delegasjon på 500 personer ble sendt for å levere den til tsaren. En egen petisjon kalt ''Pro Finlandia'' som inneholdt navnene til 1050 fremtredende utenlandske personer ble også samlet noen måneder senere.<ref>{{cite web | url = https://www.histdoc.net/pro/valinta.html | title = ProFinlandia | access-date = 2017-12-09}}</ref> Februarimanifestet innebar at:<ref name=Cyclopedic_JohnsonEtAl /> * statusen til [[den russisk-ortodokse kirke]] ble styrket; det ble straffbart å tvinge ortodokse til å delta i [[nattverd]]en i [[den evangelisk-lutherske kirke]]<ref name=Cyclopedic_JohnsonEtAl /> * pressen ble underlagt en strengere russisk sensur enn tidligere<ref name=Cyclopedic_JohnsonEtAl /> * militæret i storhertugdømmet ble underlagt russiske regler for miltærtjeneste<ref name=Cyclopedic_JohnsonEtAl /> [[Fil:Finland stamp first stamp 1856 5k.jpg|thumb|150px|Et av Finlands to første frimerker utgitt den 3. mars 1856. Motivet er [[Finlands riksvåpen]].]] [[Fil:StampFinland1901Scott65.jpg|thumb|150px|Finsk frimerke fra 1901 med storfyrstedømmets offisielle riksvåpen]] Språkmanifestet av 1900 var det neste skrittet i russifisering. Det gjorde russisk til Finlands stats- og administrasjonsspråk. Dette var å plassere en russisk minoritet i ledelsen: I 1900 var det omkring 8.000 russere totalt i Finland, av en befolkning på 2.700.000.<ref>{{cite book |last1=Lavery |first1=Jason Edward |title=The history of Finland |url=https://archive.org/details/historyoffinland00lave |date=2006 |publisher=Greenwood Press |location=Westport, Connecticut |isbn=0313328374 |page=[https://archive.org/details/historyoffinland00lave/page/n94 73]}}</ref> Neste skritt var vernepliktsloven (juli 1901) som la den finske hæren inn i [[den keiserlige russiske hær]], og tvang finner til å tjenestegjøre i russiske enheter.<ref>{{cite web |title=Finland – The Era of Russification |url=http://www.country-data.com/cgi-bin/query/r-4575.html |website=www.country-data.com |publisher=Federal Research Division of the Library of Congress |date=Desember 1988}}</ref> Deretter ble bruken av finske [[frimerke]]r forkastet. Russiske frimerker ble de eneste tilatte i januar 1901. Deretter ble enkelte finske embedsmenn i den finske jernbanen og i styrene for landets fyr sagt opp og erstattet av russiske embedsmenn. [[Fil:Eugen schauman.jpg|thumb|[[Eugen Schauman]].]] Fra april 1903 frem til [[1905-revolusjonen]], ble generalguvernøren tildelt diktatorisk makt. Bobrikov brukte denne makten til å personlig stanse flere aviser og å deportere notable finske politiske ledere. Den 16. juni 1904 ble Bobrikov myrdet av [[Eugen Schauman]]. Mordet fant sted utenfor [[Statsrådsborgen|Helsingfors senatshus]]. Den keiserlige regjeringen svarte med en utrenskning av motstandere av russifisering i den finske administrasjonen og en strengere [[sensur]]. Den passive motstandsbevegelsen hadde også noen suksesser, deriblant en ''de facto'' reversering av vernepliktsloven. Russifiseringen ble forkastet og delvis reversert i årene 1905–1907. Dette var i en tid med sivil uro i det russiske imperiet. Uroen startet med 1905-revolusjonen, og var et resultat av de russiske tapene i [[slaget ved Tsushima]] under [[den russisk-japanske krig]]. ===Japans rolle === Under den russisk-japanske krigen, med økonomisk hjelp fra [[Japan]], kjøpte finske opprørere en sending med tusenvis av rifler. Formålet var å skape et opprør og danne en uavhengig stat. Imidlertid ble skipet senket utenfor kysten av Finland og planen mislyktes. Under [[første verdenskrig]], da Russland og Japan var allierte som kjempet mot [[Tyskland]], ga japanerne den russiske regjeringen en liste over de ledende mennene i frihetsbevegelsen. Finland var på denne tiden alliert med Tyskland. ===Den andre perioden med russifisering === Russifiseringen ble reintrodusert i 1908, og kostet Finland mye av sin selvstendighet. Dette utløste ytterligere finsk motstand, deriblant fra [[Jägarrörelsen]].<ref name="senatet/> I årene 1909–1917 ble finske politikere i [[det keiserlige senatet for Finland]] byttet ut med finskfødte offiserer i den russiske hær som formelt var underlagt storhertugdømmet. Dette skapte det såkalte ''«admiral-senatet»'' eller ''«saber-senatet»''.<ref name="senatet>{{cite web |author=Markku Tyynilä |title=Historiaa: Amiraalisenaatin oikeusosasto |url=http://www.haaste.om.fi/fi/index/lehtiarkisto/haaste20084/historiaaamiraalisenaatinoikeusosasto.html |url-status=dead |access-date=2017-12-08 |archive-date=2018-06-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180612211035/http://www.haaste.om.fi/fi/index/lehtiarkisto/haaste20084/historiaaamiraalisenaatinoikeusosasto.html }}</ref> Russland krevde høyere betaling for ikke å verve finner til verneplikt. Dette ble omtalt som ''sotilasmiljoonat'' eller «militære millioner». I 1910 ble ''Lov om lovprosedyrer for all-imperiet'' vedtatt. Den fjernet de fleste finske lovgivende makter fra den nyopprettede finske Riksdagen, og overførte dem til den russiske [[Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet)|statsdumaen]] og det russiske statsrådet. I 1912 kom deretter ''Lov om likhet''; den åpnet opp hele den finske regjeringen og alle embedsstillinger for russere. Mye av russifiseringen opphørte i årene 1914–1917 som følge av [[første verdenskrig]]. Men hemmelige regjeringsdokumenterv som ble publisert av den finske pressen i november 1914, antydet at tsar-riket fortsatt hadde planer om den fullstendige russifisering av Finland. Den andre bølgen av russifisering stoppet opp på grunn av [[Februarrevolusjonen (Russland)|februarrevolusjonen]] den 8. mars 1917 da tsar Nikolaj II abdiserte. Den 7. november 1917 ble den etterfulgt av [[oktoberrevolusjonen]], og den 6. desember 1917 erklærte Finland seg som en uavhengig [[republikk]]. == Noter == {{Løpenummer|lower-alpha}} <references group="lower-alpha" /> ==Referanser== <references/> == Se også == * [[Stora ofreden]], tiden under [[den store nordiske krig]] * [[Finlandisering]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Storfyrstedømmet Finland]] [[Kategori:Russlands historie]] [[Kategori:Assimilering]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Sider inkludert på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Byline/stil.css
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Efn
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Løpenummer
(
rediger
)
Mal:Nummerering
(
rediger
)
Mal:Nummerering/style.css
(
rediger
)
Mal:Sitat
(
rediger
)
Mal:Tekstboks
(
rediger
)
Mal:Tekstboks/styles.css
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Søk
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Spesialsider
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Sideinformasjon
På andre prosjekter