Redigerer Russifiseringen av Finland

[[Fil:Suomineito (Isto).jpg|thumb|[[«Angrepet» (maleri)|«Angrepet» (''Hyökkäys'')]], maleri av [[Eetu Isto]], olje på lerret, 1899 - symbol på perioden med [[russifisering]] i [[Finland]], [[Russlands riksvåpen|den russiske dobbeltørnen]] angriper [[den finske jomfruen]] med lovboken i hendene.{{byline|[[Finlands nasjonalmuseum]]}}]]
'''Russifiseringen av Finland''' ([[russisk]]: Русификация Финляндии, ''Rusifikatsiya Finlyandii'',   [[finsk]]: ''Sortokaudet / sortovuodet''. «årene med undertrykkelse») var to perioder med [[russifisering]] i [[storfyrstedømmet Finland]]. Russifiseringen pågikk i periodene 1899–1905 og 1908–1917. 

Dette var en politisk linje fra [[det russiske keiserdømmet]] innrettet mot avslutningen av [[Finland]]s [[autonomi]]. Den var et ledd i en større plan for å fjerne kulturell og administrativ autonomi for ikke-russiske minoriteter innen imperiet. Russifiseringen var preget av ''[[februarimanifestet]]'' av 1899, språkmanifestet av 1900 og  vernepliktsloven av juli 1901. Russiske [[frimerke]]r erstattet finske frimerker i januar 1901 og enkelte finske embedsmenn i [[Jernbane i Finland|den finske jernbanen]] og i styrene for landets [[fyr]] ble sagt opp og erstattet av russiske embedsmenn.

De to russifiseringskampanjene fremkalte utbredt finsk motstand. Det startet med [[den store petisjonen]] (1899) og eskalerte til [[streik]], passiv motstand mot vernepliktloven (1901) og til slutt aktiv motstand. Finsk motstand mot russifisering var en av faktorene som førte til [[Finlands uavhengighetserklæring]] i 1917.

== Historie ==
=== Bakgrunn (perioden 1807–1809) ===
Etter [[Napoléon Bonaparte]]s seier over [[det russiske keiserdømmet]] i [[slaget ved Friedland]] den 14. juni 1807, ble tsar [[Aleksander I av Russland]] tvunget til å søke om fred med [[det første franske keiserdømme]] i [[Freden i Tilsit]] den 7. juli 1807. Aleksander gikk med på å slutte seg til [[fastlandssperringen]] mot [[det britiske imperiet]], å starte den anglo-russiske krigen (1807–1812), og å tvinge Sverige til å bli med i fastlandssperringen. Den svenske kongen [[Gustav IV Adolf]] ventet med å svare på Aleksanders ultimatum til han hadde fått til en allianse med Storbritannia i februar 1808. Deretter avviste han Aleksanders krav. Som svar på dette invaderte det russiske keiserdømmet svensk Finland i [[finskekrigen]] fra 21. februar 1808 til 17. september 1809.
[[Fil:Gustav IV Adolf of Sweden.jpg|thumb|Kong [[Gustav IV Adolf av Sverige]] nektet å godta [[fastlandssperringen]] av [[Storbritannia]]. I 1809 ble [[Finland]] okkuppert av [[Russland]]. {{byline|Foto: Per Kraft den yngre|1809}}]]
I 1809 ble det tapte territoriet til Sverige omdannet til storhertugdømmet Finland. Dette var en autonom del av det russiske keiserriket. [[Borgå lantdag]] (senere Finlands lantdag) anerkjente Aleksander I som storhertug den 29. mars 1809. Aleksander bekreftet på sin side finnenes rettigheter, spesielt ved å love frihet til å forfølge sine skikker og [[religion]] og å bevare deres identitet:

{{Sitat|Etter at Forsynet har satt oss i besittelse av Storhertugdømmet Finland, har vi ønsket ved denne loven å bekrefte og ratifisere religionen og de grunnleggende lovene i landet, samt de privilegier og rettigheter som hver klasse har i det nevnte Storhertugdømmet spesielt, og alle innbyggerne generelt, enten de har høy eller lav stilling. De har hittil hatt disse rettigheter i henhold til grunnloven. Vi lover å opprettholde alle disse fordelene og fastholde loven urokkelig i sin fulle kraft.|<ref name=Cyclopedic_JohnsonEtAl>Johnson, A.; Bickford, C., Hudson, W., Dole, N. ''Cyclopedic Review of Current History. Volume 9. Garretson, Cox & Co. 1899'' pp. 198ff.</ref>}}

Dette innebar at [[den svenske forfatningen av 1772]] og unions- og sikkerhetsloven fra 1789 fortsatt ble brukt i Finland. Det innebar også at den svenske sivilloven av 1734 fortsatt var den grunnleggende loven i Finland.

===Perioden 1809–1881===
Dette løftet ble faktisk holdt. [[Aleksander II av Russland]] styrket makten til lantdagen i 1869. Finland nøt velstand og kontroll over sine egne saker, og forble lojale undersåtter i nesten et århundre.<ref name=Cyclopedic_JohnsonEtAl />

=== Den første perioden med russifisering ===
Februarimanifestet som [[Nikolaj II av Russland]] utstedet den 15. februar 1899 forårsaket finsk fortvilelse. Manifestet fremholdt tsarrikets rett til å styre Finland uten godkjenning fra lokale lovgivende forsamlinger.<ref name=Cyclopedic_JohnsonEtAl /><ref>{{cite web | url = https://www.histdoc.net/history/keisarik.html | title = 1899. The Collection of Decrees of the Grand Duchy of Finland. No 3. | access-date = 2017-12-09}}</ref>{{efn|Kontroversen om reduksjonen av finsk autonomi begynte allerede tidlig i 1890-årene; se [[Woldemar von Daehn]].<ref name=kansallisbiografia>{{cite web |last1=Tyynilä |first1=Markku |title=Daehn, Woldemar von (1838–1900) |url=https://kansallisbiografia.fi/kansallisbiografia/henkilo/3266 |website=Kansallisbiografia |date=16. september 1997}}</ref>}}
[[Fil:Nikolai Bobrikov.jpg|thumb|Generalguvernør [[Nikolaj Bobrikov]] {{byline|Foto: Ukjent|før 1904}}]]
Manifestet ble tvunget gjennom [[det keiserlige senatet for Finland]] av den avgjørende stemmen til senatspresidenten, som var utnevnt av tsaren. Det ble vedtatt etter at generalguvernør [[Nikolaj Bobrikov]] hadde truet med en militær invasjon og beleiring.<ref name=Cyclopedic_JohnsonEtAl />

Mens manifestet tilsynelatende bekreftet finnenes rettigheter i rent lokale spørsmål, hevdet manifestet statens autoritet i alle saker som kunne anses å «komme innenfor rammen av imperiets generelle lovgivning»".<ref name=Cyclopedic_JohnsonEtAl />

Som en respons på manifestet ble en petisjon med 523 000 navn samlet og en delegasjon på 500 personer ble sendt for å levere den til tsaren. En egen petisjon kalt ''Pro Finlandia'' som inneholdt navnene til 1050 fremtredende utenlandske personer ble også samlet noen måneder senere.<ref>{{cite web | url = https://www.histdoc.net/pro/valinta.html | title = ProFinlandia | access-date = 2017-12-09}}</ref>

Februarimanifestet innebar at:<ref name=Cyclopedic_JohnsonEtAl />

* statusen til [[den russisk-ortodokse kirke]] ble styrket; det ble straffbart å tvinge ortodokse til å delta i [[nattverd]]en i [[den evangelisk-lutherske kirke]]<ref name=Cyclopedic_JohnsonEtAl />
* pressen ble underlagt en strengere russisk sensur enn tidligere<ref name=Cyclopedic_JohnsonEtAl />
* militæret i storhertugdømmet ble underlagt russiske regler for miltærtjeneste<ref name=Cyclopedic_JohnsonEtAl />
[[Fil:Finland stamp first stamp 1856 5k.jpg|thumb|150px|Et av Finlands to første frimerker utgitt den 3. mars 1856. Motivet er [[Finlands riksvåpen]].]]
[[Fil:StampFinland1901Scott65.jpg|thumb|150px|Finsk frimerke fra 1901 med storfyrstedømmets offisielle riksvåpen]]
Språkmanifestet av 1900 var det neste skrittet i russifisering. Det gjorde russisk til Finlands stats- og administrasjonsspråk. Dette var å plassere en russisk minoritet i ledelsen: I 1900 var det omkring 8.000 russere totalt i Finland, av en befolkning på 2.700.000.<ref>{{cite book |last1=Lavery |first1=Jason Edward |title=The history of Finland |url=https://archive.org/details/historyoffinland00lave |date=2006 |publisher=Greenwood Press |location=Westport, Connecticut |isbn=0313328374 |page=[https://archive.org/details/historyoffinland00lave/page/n94 73]}}</ref>

Neste skritt var vernepliktsloven (juli 1901) som la den finske hæren inn i [[den keiserlige russiske hær]], og tvang finner til å tjenestegjøre i russiske enheter.<ref>{{cite web |title=Finland – The Era of Russification |url=http://www.country-data.com/cgi-bin/query/r-4575.html |website=www.country-data.com |publisher=Federal Research Division of the Library of Congress |date=Desember 1988}}</ref>

Deretter ble bruken av finske [[frimerke]]r forkastet. Russiske frimerker ble de eneste tilatte i januar 1901.

Deretter ble enkelte finske embedsmenn i den finske jernbanen og i styrene for landets fyr sagt opp og erstattet av russiske embedsmenn.
[[Fil:Eugen schauman.jpg|thumb|[[Eugen Schauman]].]]
Fra april 1903 frem til [[1905-revolusjonen]], ble generalguvernøren tildelt diktatorisk makt. Bobrikov brukte denne makten til å personlig stanse flere aviser og å deportere notable finske politiske ledere.

Den 16. juni 1904 ble Bobrikov myrdet av [[Eugen Schauman]]. Mordet fant sted utenfor [[Statsrådsborgen|Helsingfors senatshus]]. Den keiserlige regjeringen svarte med en utrenskning av motstandere av russifisering i den finske administrasjonen og en strengere [[sensur]].

Den passive motstandsbevegelsen hadde også noen suksesser, deriblant en ''de facto'' reversering av vernepliktsloven.

Russifiseringen ble forkastet og delvis reversert i årene 1905&ndash;1907. Dette var i en tid med sivil uro i det russiske imperiet. Uroen startet med 1905-revolusjonen, og var et resultat av de russiske tapene i [[slaget ved Tsushima]] under [[den russisk-japanske krig]].

===Japans rolle ===
Under den russisk-japanske krigen, med økonomisk hjelp fra [[Japan]], kjøpte finske opprørere en sending med tusenvis av rifler. Formålet var å skape et opprør og danne en uavhengig stat. Imidlertid ble skipet senket utenfor kysten av Finland og planen mislyktes.

Under [[første verdenskrig]], da Russland og Japan var allierte som kjempet mot [[Tyskland]], ga japanerne den russiske regjeringen en liste over de ledende mennene i frihetsbevegelsen. Finland var på denne tiden alliert med Tyskland.

===Den andre perioden med russifisering ===
Russifiseringen ble reintrodusert i 1908, og kostet Finland mye av sin selvstendighet. Dette utløste ytterligere finsk motstand, deriblant fra [[Jägarrörelsen]].<ref name="senatet/>

I årene 1909&ndash;1917 ble finske politikere i [[det keiserlige senatet for Finland]] byttet ut med finskfødte offiserer i den russiske hær som formelt var underlagt storhertugdømmet. Dette skapte det såkalte ''«admiral-senatet»'' eller ''«saber-senatet»''.<ref name="senatet>{{cite web |author=Markku Tyynilä |title=Historiaa: Amiraalisenaatin oikeusosasto |url=http://www.haaste.om.fi/fi/index/lehtiarkisto/haaste20084/historiaaamiraalisenaatinoikeusosasto.html |url-status=dead |access-date=2017-12-08 |archive-date=2018-06-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180612211035/http://www.haaste.om.fi/fi/index/lehtiarkisto/haaste20084/historiaaamiraalisenaatinoikeusosasto.html }}</ref>

Russland krevde høyere betaling for ikke å verve finner til verneplikt. Dette ble omtalt som ''sotilasmiljoonat'' eller  «militære millioner».

I 1910 ble ''Lov om lovprosedyrer for all-imperiet'' vedtatt. Den fjernet de fleste finske lovgivende makter fra den nyopprettede finske Riksdagen, og overførte dem til den russiske [[Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet)|statsdumaen]] og det russiske statsrådet. I 1912 kom deretter ''Lov om likhet''; den åpnet opp hele den finske regjeringen og alle embedsstillinger for russere. 

Mye av russifiseringen opphørte i årene 1914&ndash;1917 som følge av [[første verdenskrig]]. Men hemmelige regjeringsdokumenterv som ble publisert av den finske pressen i november 1914, antydet at tsar-riket fortsatt hadde planer om den fullstendige russifisering av Finland.

Den andre bølgen av russifisering stoppet opp på grunn av [[Februarrevolusjonen (Russland)|februarrevolusjonen]] den 8. mars 1917 da tsar Nikolaj II abdiserte. Den 7. november 1917 ble den etterfulgt av [[oktoberrevolusjonen]], og den 6. desember 1917 erklærte Finland seg som en uavhengig [[republikk]].

== Noter ==
{{Løpenummer|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha" />

==Referanser==
<references/>

== Se også ==
* [[Stora ofreden]], tiden under [[den store nordiske krig]]
* [[Finlandisering]]

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Storfyrstedømmet Finland]]
[[Kategori:Russlands historie]]
[[Kategori:Assimilering]]