Redigerer Russefeiring

{{omdirigering|Russ}}
[[Fil:Rødruss 1977.jpg|miniatyr|Fra russetoget i Arendal 17.mai 1977.{{byline|Lillian Løken Watne}}]]
[[Fil:Russ passing by the Royal Castle in Oslo, May 17th 2002.jpeg|thumb|Russ foran [[Det kongelige slott|Slottet]] i [[Oslo]] [[17. mai]] [[2002]].]]
[[Fil:Russetog in Arendal 1977.jpg|miniatyr|Fra russetoget i Arendal 17.mai 1977.{{byline|Lillian Løken Watne}}]]
'''Russ''' og '''russefeiring''' er i [[Norge]] betegnelsen på feiringen for avgangselever på [[videregående skole]]. Russetiden bygger den dels på en dansk tradisjon hvor elevene som avslutter videregående skole kaller seg russ, og markerer dette med en feiring. En markering av fullført [[gymnasium]] fins mange steder i verden, men den norske feiringa er i høy grad særegen. Skikkene omfatter blant annet russekro, russerevy, russeavis (som utgis og selges 17. mai), russetreff og rulling med russebuss og -van. Tradisjonelt har det vært såkalte ''rødruss'', det vil si elever med [[examen artium]] fra gymnas (i dag studiespesialisering), og ''blåruss'', det vil si elever fra [[handelsgymnas]] (i dag studiespesialisering med økonomi).

I dag topper gjerne flere ukers feiring seg ofte opp mot og avsluttes på [[nasjonaldag]]en [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]] da det mange steder er egne russetog etter barnetoget. Russeaktivitetene arrangeres ikke av skolene, men av elevene selv. I alt omkring {{formatnum:42000}} ungdommer er avgangselever ved norske videregående skoler hvert år.

== Historie ==
=== Etymologi og bakgrunn ===
Russemarkeringene har røtter tilbake til [[18. århundre|1700-tallet]]. Da fantes det ikke [[universitet]] i [[Norge]], og nordmenn måtte studere i ved [[Københavns Universitet]] (''Universitas Hafniensis'') i [[Danmark]].

For å få tilgang til universitetsstudiene, måtte studentene bestå en ''[[examen artium]]''. Når eksamenen var over, fikk de et horn festet i pannen, og ble gjort narr av, av eldre studenter. Siden, når resultatene var klare, var studentene med på en seremoni kalt ''examen depositionis'' på [[latin]], hvor de ble stilt foran eksaminatoren. Hvis de hadde klart prøven, ble hornet fjernet som et tegn på visdom og at villdyret i dem var borte. Etter dette kunne studentene med rette kalle seg [[student]]er. Ordet russ skal være en forkortelse for det latinske navnet på denne handlingen, ''cornua depositurus'', som betyr «å legge av seg hornene».

Den norsk-danske [[forfatter]]en [[Ludvig Holberg]] skreiv i sitt berømte skuespill [[Erasmus Montanus]] fra [[1722]] følgende: ''Der er kommen profecto en hob Russer til Kiøbenhavn. – Hvad mon Russen nu vil bestille her igien? – Det er ikke Moscoviter, Jeppe Berg! Det er unge Studentere, som man kalder Russer.''

Selv om studentfeiringa i Danmark og Sverige i dag praktiseres mer spredt enn norsk russefeiring, har ulike markeringer i [[Norden]] og ellers i [[Europa]] altså lange og sterke tradisjoner. Selve feiringa kan ha hatt flere årsaker. Det var nok dels et generelt ønske blant studentene å feste sammen med kamerater, og dels et behov for å markere en milepæl i et krevende studieløp der en bestått examen artium var en prestasjon. Gymnasutdanningen hadde da også svært høy status i et samfunn der de aller fleste bare hadde råd til sju års skolegang.

=== I Norge ===
Den nåværende norske russetradisjonen skriver seg fra [[1905]], da [[rød]]e russeluer først ble brukt av elever i avgangsklasser ved de høyere skoler i [[Oslo|Kristiania]]{{Tr}}. Russeluene ble først kun brukt av [[gutt]]er og var inspirert av [[Tyskland|tyske]] studenter som hadde på seg røde luer da de besøkte Norge i [[1904]]{{Citation needed}}. I [[1916]] ble de [[blå]] russeluene første gang brukt av russ ved [[Oslo handelsgymnasium]], en høyere skole som særlig gir undervisning i [[økonomi]].

I [[1979]] vedtok [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderparti-regjeringa]] å legge eksamensdagene til etter 17. mai for å dempe en for vill russefeiring og gi elevene mer tid til faglige forberedelser.{{Citation needed}}

Lenge var russelue og russestokk, en enkel pinne av [[bambus]] med en farget sløyfe på, eneste utstyr for russen. Siden har det kommet egne klær, store busser og annet, og deler av russefeiringa er i dag sterkt påvirket av kommersielle utstyrsleverandører og klesimportører.
<gallery widths="170" style="font-size:90%">
Fil:6. 17de Mai Russetoget - no-nb digifoto 20140723 00002 bldsa PK18626.jpg|Fra russetoget i [[Kristiania]] (Oslo) omkring 1908.{{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}
Fil:9. 17. Mai 1915 - no-nb digifoto 20140704 00018 bldsa PK18661.jpg|Festkledte russ på [[Stortorvet i Oslo]] feirer [[Norges grunnlovsdag|grunnlovsdagen]] med [[studentlue|russeluer]], -stokker og rop 1915{{Byline|Nasjonalbiblioteket}}
Fil:3. Barnetoget 17 Mai 1919 - no-nb digifoto 20140704 00021 bldsa PK18620.jpg|Russ fra «[[Aars og Voss' skole|Aars og Voss's Latin & Realskole]]» i 17. mai-toget i [[Oslo]] i 1919.{{Byline|Nasjonalbiblioteket}}
Fil:Russ på 17. mai, ca. 1921 - no-nb digifoto 20140704 00022 bldsa PK18618.jpg|Osloruss med duskeluer og russestaver/russekjepper av bambus på 17. mai først på 1920-tallet{{Byline|Nasjonalbiblioteket}}
Fil:Russetog 17. mai 1933 - no-nb digifoto 20140723 00001 bldsa PK18624.jpg|Glade russ med morsomme plakater og påfunn i russetoget 17. mai 1933{{Byline|Nasjonalbiblioteket}}
Fil:Russefeiring - Avgangselever ved Katedralskolen (1945) (13943549328).jpg|Avgangselever ved [[Trondheim katedralskole]] med plakater til russetoget 17. mai 1945{{Byline|[[Trondheim byarkiv]] / Trygve Gjervans privatarkiv}}
Fil:Russefeiring - Avgangselever ved Katedralskolen (1945) (13943500377).jpg|Plakater med [[vits]]er fra russ ved Trondheim katedralskole 17. mai 1945{{Byline|Trondheim byarkiv}}
Fil:17. mai 078.jpg|Rød- og blåruss i barnetoget i Oslo 17. mai 2003. Bildet viser også [[bunad]]skledde elever ved [[videregående skole]].{{Byline|Sean Hayford O'Leary}}  
</gallery>

=== I Danmark, Sverige og Finland ===
[[Fil:Faroese-Student-Midnamskolen 2003.jpg|thumb|Avgangselever fra [[gymnasium|gymnas]] på [[Færøyene]], som låner mange tradisjoner fra Danmark, pynter seg i [[bunad]]er og hvite [[studentlue|russeluer]].]]

Tradisjonen med å feire opptak ved [[universitet]]ene praktiseres fortsatt i [[Danmark]], der nye [[student]]er blir kalt ''rus'' og har ''russemarkeringer'' den første uken som første års studenter. Også i [[Sverige]] og [[Finland]] har de nye studentene feiret den såkalte ''studenten'', det vil si sin fullførte gymnasieutdanning. Det er forskjellig slags studentikos, munter og studentaktig, festing og feiring. Det kan være såkalt ''studentspex'', ''student-spektakel'' eller studentrevy, i Sverige og kjøring med hojende russ på lasteplan pyntet med [[bjørkeslekten|bjørkeris]] i Danmark og Sverige.

Studentene i Danmark, Sverige og Finland kler seg for øvrig i hvite russeluer, en tradisjon fra midten av [[19. århundre|1800-tallet]]. Slike [[studentlue]]r kalles ''studenterhue'' på [[dansk]] og ''studentmössa'' på [[svensk]]. Enkelte svenske avgangselever bærer også en spesiell, fargerik kjeledress. Da den gamle studenteksamen opphørte i Sverige i [[1969]], la det imidlertid en stor demper på den tradisjonelle studentfeiringa. Tidligere kunne uteksaminerte gymnasiaster markere sin nyvunne status og bære sin hvite studenterlue hele sommeren fram til de begynte på universitetet på høsten. Studentfeiringa i Sverige har likevel fått et oppsving de seinere{{når}} tiårene. Nå innledes den vanligvis med ''mösspåtagning'', nesten som vår russedåp, under ''Valborgsmässoafton'' i helga mellom [[april]] og [[mai]] måned. Skikkene i Sverige varierer imidlertid mye fra sted til sted.

== Dagens russ ==
Avhengig av hvor i landet man har studert, begynner russefeiringa med russebusser og russekroer på høsten siste året på videregående eller i slutten av [[april]] eller begynnelsen av [[mai]] og varer til 17. mai eller lenger. Russen tar sine avsluttende eksamener etter russemarkeringen, og de som eventuelt stryker kan faktisk bli russ igjen.

=== Bruk av farger ===
[[Fil:Russedans.jpg|thumb|left|Rødruss og blåruss i 17. mai-toget i [[Ålesund]] [[2005]]. Rødruss er avgangslever fra videregående skoler med blant annet allmennfag (tidligere gymnas), blåruss elever med spesialisering innen økonomi (tidligere [[handelsgymnas]]). ]]
[[Fil:Norwegian green russ 2006.05.17.jpg|thumb|Grønnruss fra [[Jønsberg videregående skole]] i 17. mai-toget i [[Hamar]] i [[2006]]. Grønnruss er elever fra videregående skole med studieretning naturbruk. {{Byline|Cato Edvardsen}}]]
Fargene russen bruker på lue, russedress og annet utstyr varierer fra sted til sted, men dette er de mest vanlige:
* '''Rødruss''' er elever som oppnår generell studiekompetanse enten det er studiespesialisering, idrettsfag, musikk, dans og drama, naturbruk, kunst, design og arkitektur, medier og kommunikasjon eller påbygging til generell studiekompetanse.
* '''Blåruss''' er elever som tar ''studiespesialisering'' med økonomi, eller ''service og samferdsel''. Opprinnelig var det ''service og samferdsel'' som hadde den blå russeluen, men etter ønske av elever ved Høyskolene i Kristiania i 1917, ble det endret slik at ''allmennfag'' med økonomi sammen med ''salg og service'' skulle dele den blå russeluen. De første blårussluene kom i [[1916]], men [[1953]], året da gymnas med økonomisk fagretning ble treårig, regnes som blårussens fødselsår. Andre steder i landet har andre tradisjoner. Det er for eksempel i Bodø og Stavanger vanlig at yrkesfagselever er blåruss med diverse tilbehør som deler de forskjellige linene, slik som hvite kåper, selebukser vs. bukse.
* '''Svartruss''' er elever som går på en yrkesfaglig studieretning utenom service og samferdsel. Dette gjelder tradisjonelt spesielt for studieretningene elektro og datateknologi, bygg- og anleggsteknikk, og håndverk, design og produktutvikling.
* '''Grønnruss''' er elever som går på fag innen ''landbruk'' og ''naturbruk.'' Det ble tatt i bruk ca. 1995. Disse var tidligere svartruss. Grønnruss var på [[1960-årene|1960-tallet]] avgangselever ved [[realskolen]]e, et skoleslag som ble nedlagt i [[1968]] og overtatt av den obligatoriske [[ungdomsskole]]n som da ble innført.
*'''Lillaruss''' er elever som avslutter 3-årig videregående utdanning, med fordypning i '' formgivningsfag''. I likhet med grønnruss var også lillaruss opprinnelig svartruss. 
* '''Gullruss''' er elever som sitter i sin skoles russestyre, eller i Russens Hovedstyre. Disse bruker som regel bukser i vanlige farger (rød, blå, sort osv.), men får trykket spesielle russekort i gullfarge. For presidenten i Russens Hovedstyre, og for enkeltskolers russepresidenter er det også tradisjon å ha parkasjakke i gullfarge.
I løpet av de siste årene har skillet mellom rød- og blåruss blitt svakere, og elever velger ofte farge etter egen preferanse over tradisjon. Det er også stadig flere yrkesfagselever som velger å være rød- eller blåruss over svartruss, da utvalget av russedresser i rød og blå farge ofte er større.

==== Tidligere brukte farger ====
* '''Gulruss''' var tidligere elever som avsluttet 3 år yrkesskole.
* '''Hvitruss''' var elever som avsluttet 3-årig videregående idrettslinje.
* '''Oransjeruss''' er avgangselever ved ungdomsskolene som siden [[1970-årene|1970-tallet]] har kunnet feire avslutningen som ''oransjeruss''.
* '''Rosaruss''' er [[barn]] som går siste år i [[barnehage]]n og markerer dette med en voksenstyrt imitasjonslek. Eventuelt kan jenter ha rosa klær og gutter lyseblå.
[[Fil:Russ i tog.jpg|thumb|Rødruss og blåruss fra [[Spjelkavik]] videregående skole iført russeluer og -dresser i [[Ålesund]] 17. mai [[2005]].]]

Bruken av grønt, og særlig av lilla, oransje og rosa, som russefarger er ikke blitt særlig utbredt.

=== Russedrakter, -luer og -knuter ===
I forbindelse med russearrangementer, særlig om våren, kler russen seg i røde, svarte eller blå «[[uniform]]er», det vil si forskjellige plagg, for eksempel kjeledresser og snekkerbukser i russefargene, ofte dekorert med merker. Russen i [[Trøndelag]] har tradisjonelt hatt særegne frakker, opprinnelig labfrakker. Disse hvite frakkene blir dekorert med store tegninger eller malerier på ryggen.

Lengre tradisjoner har imidlertid russeluer med lange dusker som på de mer høytidelige [[studentlue]]ne. I luedusken knyttes forskjellige typer knuter, ofte med små gjenstander. Disse knutene er tegn på gjennomføringen av forskjellige ''russeknuter'', det vil si fantasifulle russeoppgaver, men det er ikke noe en hver russ må gjøre, da det er frivillig. Russeknutene blir ofte kritisert fordi de kan innebære ulovligheter, slik som [[blotting]] og [[kidnapping]] av medelever, og potensielt farlige handlinger som inntak av store mengder alkohol på kort tid. De første knutene oppstod på [[1940-årene|1940-tallet]]. Foran på russeluene er det forøvrig en tradisjonell [[kokarde]] i norske nasjonalfarger. Det er tradisjonelt Russens Hovedstyre som lager og viderefører russeknutene, og det slippes om lag 100 knuter årlig, hvorav flertallet er videreført fra tidligere år.<ref>{{Kilde www|url=http://www.russenshovedstyre.no/|tittel=www.russenshovedstyre.no|besøksdato=2020-11-24|verk=www.russenshovedstyre.no}}</ref> Det er også enkelte videregående skoler rundt om i landet som har sine egne russeknuter.

Russefeiringa innledes enkelte steder med såkalt russedåp på en russekro i mai måned. Da kan skjermen på russeluene bli påmalt eierens kallenavn. Russelua er for øvrig en uhøytidelig variant av den tradisjonelle svarte lua med lang dusk som [[gymnasium|gymnaselevene]] bar under den avsluttende overrekkelsesseremonien der de fikk eksamenspapirene sine. Denne svarte lua ble da en synlig markør på bestått eksamen, og ikke sjelden ble de unge sendt til fotograf for å portretteres iført sin nyervervede stolthet.[[File:Russebil 1981 Narvik.jpg|thumb|Russebil (1981, Narvik)]]
[[File:Galleriet 2015.jpg|thumb|Et bilde av Nesbrubussen «Galleriet&nbsp;2015» viser hvor gjennomført enkelte busser kan se ut. Bussen vant også tittelen Årets Buss på Tryvann i 2015.]]

=== Russebiler, -vans og -busser ===
==== De første russebilene ====
{{refforbedreavsnitt}}
[[Fil:Bussen_tryvann.jpg|thumb|right|Den påkostede russebussen «Psycho» med sitt enorme lydanlegg fotografert på [[Tryvannshøgda]] i [[Nordmarka]] 10 km nordvest for [[Oslo]] sentrum i 2006. Tryvannsområdet er samlingsted for et stort, årlig russearrangement med festing utendørs.]]
Tradisjonen med egne russebiler oppsto omkring 1950. Russ kjøpte eller overtok gamle personbiler som ble malt røde eller blå og utstyrt med hvite tulletekster og senere også [[reklame]]. I 1950-årene ble [[kabriolet|åpne biler]] fra før 1920 foretrukket. Russebilene var opprinnelig først og fremst paradekjøretøyer i russetoget på 17. mai, men har for mange blitt et nødvendig framkomstmiddel og en sosialt samlende hobby før og i russetiden. Bilene betales delvis med reklame.

==== Overgangen til russebusser og russevans ====
Med bedre økonomi har mindre russebiler de seneste tiårene{{Når}} i stor grad blitt erstattet av [[buss|minibusser]] (vans) og store russebusser, som anskaffes, utbedres og utstyres i flere år før russetiden. Russebussene kunne før ha store påkostede lydanlegg på taket, men fordi dette krever godkjenning for taklast, noe veldig få russebusser har, er dette nå nærmest gått helt bort. En annen grunn til dette er også klagene på støyen uteanleggene lager. En erstatning for dette ble at mange russ begynte med utvendige høyttalere på siden som kommer frem ved å åpne et lokk. Idag har de fleste busser i stedet innvendige anlegg som fortsatt gir mer enn høy nok lyd. Bussene har også spesialbygget interiør eller eksteriør som følger bussens "konsept". I noen tilfeller brukes millioner av kroner på kjøretøyene. Den store pengebruken gjelder spesielt i [[Oslo]] og deler av [[Akershus]] og [[Buskerud]], der det kommersielle presset er ekstra stort.{{Tr}}

[[Fil:Russebussen 1001 Natt.JPG|thumb|Bilde av russebussen «1001 Natt» tatt under [[Tryvannstreffet]] i 2007. Riggen er en såkalt lysrigg.]]
I de senere år har også leie av lysutstyr blitt populært. Nye reguleringer for lyd- og lysanlegg i 2010 førte til at 2009-russen nådde høydepunktet hva enorme anlegg angår. Omsorgen for eksteriøret til bussene er også noe som har utviklet seg med den økende pengebruken. I 2009 valgte eierne av en buss fra [[Bærum]] å kle hele utsiden av bussen i blå puter i tillegg til å ha folie og spraymaling. I tillegg er det mange russ som investerer store summer i eksteriør uten direkte kontakt med bussen. Ved flere videregående skoler arrangeres også russebusskåringer sist i april, som en markering av begynnelsen på russetiden. Navnet på russebilene eller -bussene er ofte humoristiske, som for eksempel russebussen fra [[Stabekk videregående skole|Stabekk VGS]] som i 2002 ble kalt «Gluteus Maximus» (dvs. ''setemuskelen''). {{Tr}}

[[File:MerryMen2013bus.jpg|thumb|right|Eksempel på påkostet eksteriør. Bussen gikk under navnet «Merry Men» og ble sprayet av Asker Farvehandel i [[2013]].]]
Et annet vanlig middel til skape oppmerksomhet for russebussene er å lansere dekknavn for konseptene sine. Disse kan ha sammenheng med et senere utgitt konsept eller være av helt annen karakter. Flere busslag bruker tusenvis av kroner på promotering, gensere, sanger og annet med sine dekknavn flere måneder før russetiden starter.

Kjente artister leies ofte inn for å lage sang til busser. Kobojsarna hadde for eksempel en kjempehit med sangen ''Bambi''. [[Oral Bee]] og [[Mr. Pimp Lotion|Pimp Lotion]] er også blant kjente artister som har laget sanger til blant andre bussene «Launch», «Touchdown» og «Trophy Men».

Statens vegvesen har utarbeidet veiledningsmateriell for godkjenning av russebiler og russebusser.<ref>{{Kilde www|tittel=Russebiler og russebusser|url=http://www.vegvesen.no/Kjoretoy/Sesongbehov/Russ|utgiver=[[Statens vegvesen]]|dato=12. februar 2015|besøksdato=2015-04-17|sitat=Vi ønsker å samarbeide om trafikksikkerhet i russetiden ved kjøp og ombygging av russebiler og russebusser.|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20150410054622/http://www.vegvesen.no/Kjoretoy/Sesongbehov/Russ|arkivdato=2015-04-10}}</ref>

=== Telt- og vandreruss ===
Ikke alle som er russ i Norge har buss, van eller bil. I noen områder av landet er det ingen kultur å ha eget kjøretøy. I Trondheim er det vanlig at russen møtes i telt, eller i "russelokaler" som noen russegrupper har leid.

=== Russekort ===
[[Fil:Russekort_sognruss2003.jpg|thumb|Russekort fra [[2003]].]]
Hver enkelt russ har som oftest egne russekort. Russen designer sitt personlige russekort, og velger selv hva man skal ha på det, men det er vanlig å ha med et bilde, et sitat, og personopplysninger. Personopplysningene som er oppgitt på kortet er oftest adresse og telefonnummer. Som regel er personopplysningene som er oppgitt på kortet falske, eller erstattet fullstendig av et humoristisk innslag. Disse kortene blir byttet russen imellom, samt delt ut til familiemedlemmer og barn.

=== Russerevyer ===
Ved en del videregående skoler er det tradisjon for å sette opp [[Revy|russerevy]].

=== Russeavis ===
En russeavis er en avisliknende trykksak som utgis lokalt til 17. mai av russen ved mange store videregående skoler. Avisene inneholder først og fremst tullereportasjer, [[vits]]er, presentasjon av avgangselevene ved skolen og [[annonse]]r. Russeavisene blir solgt av russen til forbipasserende på gata. Den første russeavisa i Norge kom ut i [[1919]]. I [[1931]] kom den første blårussavisa.

=== Russetog ===
[[Fil:Norwegian russ 2006.05.17.jpg|thumb|Rødruss fra [[Hamar katedralskole]] i 17. mai-toget [[2006]]. Her med vannpistoler og plakater med ironiske tekster.{{Byline|Cato Edvardsen}}]]
I flere norske byer er det egne russetog etter barnetoget 17. mai. Russetoget er en parade av russebiler, dansende russ og utkledte russ med humoristiske [[parole]]r. Russetogene var tidligere populær underholdning, og russen kritiserte samfunnet med ironiske og treffsikre tekster med sine plakater og paroler. Idag er dette fraværende, og russetogene preges av mye bråk og "fyll" uten samfunnskritiske eller humoristiske innslag.

=== Russerop ===
Russens stammerop ''[[Chickelacke]]'' oppstod i [[Oslo]] i [[1934]]. Det var laget etter mønster av et dansk [[speiderbevegelsen|speiderrop]]. Det brukes sjeldent eller nesten aldri blant russetogene på 17. mai lenger.

::''Chickelacke, chickelacke, show, show, show!''
::''Bummelacke, bummelacke, bow, bow, bow!''
::''Chickelacke, bummelacke, jazz bom bøh!''
::''Julekake, julekake, hjembakt brød!''

Blårussropet går som følger:

::''Via, via, bom-bom-bom, bom get a rat-trap, bigger than a cat-rap, bom get a cat-rap, bigger than a rat-trap,
::''Cannibal, Cannibal, Sis, bom, rah. Blåruss, Blåruss, rah-rah-rah. Business, business, business!!!''

=== Kristenruss (KRUSS) ===
Som reaksjon på russens voldsomme fokus på sex og rus er det blitt dannet flere bevegelser som legger vekt på at man skal ha en russetid uten dette som det sentrale innholdet. [[Kristenruss]]en, ofte kalt «krussen», består av [[kristendom|kristen]] russ og har blant annet en rusfri festival i [[Kragerø]] og  eliteknuter til erstatning for de som refererer til sex og alkohol. [[JesusRussen]], en del av [[Ny Generasjon]], er også en alternaltiv russeorganisasjon.

=== Konsepter, låter og logo ===
{{Utdypende artikkel|Russemusikk}}
I de siste årene har det blitt mer og mer vanlig å skaffe seg russelåter på enten russevan eller russebuss. Russebussene har et «dekknavn» som slippes ut før selve «konseptet» kommer. Mange bussrusser opererer med et «teasernavn» for å markere at man skal feire russetiden sammen. Det er vanlig å slippe teasernavnet allerede 13–14 måneder før russetiden egentlig starter. Dekknavnet slippes 6–7 måneder før russetiden. Konkurransen om hvilken russelåt som blir årets låt, har også blitt stor. Derfor betaler enkelte russ tusenvis av kroner for at folk skal lage låt for dem. Noen betaler opp mot 100 000 kroner for å få sin egen russelåt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/russelat-sjokkerer-politiet/67364597|tittel=Opp mot 100.000 for én russelåt|besøksdato=2018-05-14|forfattere=|dato=2017-03-3|forfatter=Braseth, Sofie|utgiver=[[Dagbladet]] Kultur|sitat=}}</ref>
[[Fil:Powerline 2015.jpeg|thumb|Bilde av loungen til «Powerline 2015 - Romeriksrussen».]]De fleste russ har egne grupper, uavhengig om man er på buss eller ikke. Tendensene som før eksisterte i kun noen deler av landet, har spredd seg over hele Norge. Fokuset på effekter og sanger som representerer russegruppa har økt, og det har blitt større konkurranse mellom russegrupper og mellom leverandørene. I tillegg til russelåter er det også blitt vanligere å kjøpe logo til både dekknavnet og konseptet. Det har blitt et eget marked for russelogodesignere, og mange grafiske designere spesialiserer seg innenfor akkurat dette feltet. Mange grupper lager logo selv, men en stor andel kjøper av en profesjonell logodesigner. Logoen trykkes på russeklær, russebånd og bannere, det lages egne klistremerker med logoen på, og de med russebuss, russebil eller russevan har logoen foliert på kjøretøyet.

== Kritikk av russen ==
{{Kritikk seksjon}}
Før 1970-tallet var vanligvis det villeste og frekkeste russen gjorde, å vekke lærerne grytidlig 17. mai. Siden har aktivitetene utartet, og hver vår kritiseres russen i massemediene og av enkelte [[rektor]]er for alt fra trafikkfarlige russebiler og pengesløsing, til overdreven festing med skadelig [[Alkoholholdig drikke|alkoholforbruk]], [[Voldtekt|seksuelle overgrep]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.overgrep.no/aktuelt/2017/hvor-mange-blir-voldtatt-i-russetiden/|tittel=Hvor mange blir voldtatt i russetiden?|besøksdato=2024-02-24}}</ref> og hærverk, samt for uro på skolene og [[mobbing]] av andre [[elev]]er. De fleste russ føler at kritikken er urettferdig og påpeker at de påtalte forholdene er enkelttilfeller. Russens oppførsel forklares vanligvis som utslag av ungdommelig virketrang og behov for frihet og lek etter tretten års skolegang. Dessuten spiller [[sosialpsykologi|gruppepress]], [[rusmiddel]]misbruk, umodenhet og manglende erfaring inn.

== Russekultur som overgangsrite ==
[[Allan Sande]], førsteamanuensis ved [[Høgskolen i Bodø]], hevder i sin [[doktorgrad]]savhandling om russefeiringa at russetida er en såkalt [[overgangsrite|liminal fase]] av livet. Det betyr at russetida markerer et overgangsrituale og hamskifte der man kler seg ut og opponerer mot samfunnets normer for så å komme ut som voksne, ansvarlige individer. Parallelle fenomener finnes i mange kulturer. Det gjelder for eksempel [[karnevalet i Rio]], urgamle stammeritualer i [[Afrika]], og gamle dagers fyllefester i forbindelse med [[begravelse]]r eller [[bryllup]]. Allan Sande mener også at russefeiringa kan betraktes som en slags [[parodi]] og [[karikatur]] på samfunnet. Samtidig hevder han at den gir ungdom nyttige erfaringer og trener dem i selvstendighet, planlegging, struktur og samarbeid.

== «Blåruss» ==
Uttrykket «blåruss» brukes også i [[politikk|politiske]] debatter og [[retorikk]] som nedsettende og [[ironi]]sk betegnelse på unge politikere som klandres for å legge ensidig vekt på økonomisk-rasjonelle vurderinger. Ordet brukes oftest fra [[venstresiden]] mot politikere fra [[høyresiden]]. Begrepet brukes også i stor grad om økonomiutdannede personer i ledelsesskiktet i bedrifter, som kun tar økonomiske hensyn i driften av virksomheten.

== Russefeiringen 2021 ==
I 2021 var Norge fremdeles sterkt preget av [[koronaviruspandemien]]. Lørdag 6. mars 2021 holdt [[Russens Hovedstyre]] sammen med russepresidentene i Oslo derfor en avstemning for å sette start- og sluttdato for russetiden i 2021. Resultatet ble at russetiden 2021 ble utsatt til [[17. mai]] [[2021]], etter anbefaling fra [[Norges statsminister|statsministeren]] og [[Oslo politidistrikt]]. Foreløpig sluttdato ble samtidig satt til vitnemålsutdelingen og siste skoledag før sommerferien [[18. juni]] [[2021]].

Russens Hovedstyre besluttet videre at dersom smittesituasjonen nærmere 17. mai skulle tillate russen å begynne tidligere, ville hovedstyret fremskynde datoen, og dersom RHS nærmere 17. mai kom til å se at russefeiringen ikke kunne begynne til satt dato, ville feiringen bli utsatt ytterligere. Grunnet den varierende smittesituasjonen fra skole til skole kom RHS også fram til at en felles [[Dåp|russedåp]] for Oslo ville være utfordrende å gjennomføre. Derfor ble dåpsdato i 2021 satt av de ulike russestyrene, i samråd med [[rektor]] og skoleadministrasjonen ved hver enkelt skole.

== Se også ==
* [[Russemusikk]]
* [[Videregående skole|Videregående utdanning]]
* [[Student]]
* [[Overgangsrite]]r
* [[Studentcorps]], tyske studentforeninger

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* "Hva skjedde?" En bildebok som viser russefeiringa i 2010, utgitt av ROK AS. 
* [http://www.tomter.net Jørn Tomter] (Fotograf): ''[http://tomter.net/projects/ The Norwegian Way] – fotodokumentar av Russefeiringa i årene 2003 – 2007, tekst av [[Erlend Loe]] og Karl Eirik Haug''. London, Generation Yacht, 2007. ISBN 0-9545969-4-3
* Jan Johannessen: ''Lenge leve russen – en seriøs humor- og kavalkadebok om russens historie''. Oslo, eget forlag, 1982. ISBN 82-990854-0-3
* Anne-Sofie Hjemdahl: ''Kledd i russetid – en samtidsstudie av rødrussens klær''. Hovedoppgave i etnologi ved Universitetet i Oslo, 1999
* Allan Sande: ''RUSsefeiring – om meningen med rusmiddelbruk sett gjennom russefeiring som et ritual''. Høgskolen i Bodø, 1999. ISBN 82-7314-286-8. Avhandling (dr. polit.) ved Universitetet i Tromsø, 2000
* [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=55613 Russe-kamerater svir av én mill.] Artikkel på VGs nettside. Publisert 14. april 2003.
* Hjemdahl, Anne Sofie: «Ja vi elsker...chicke lacke. 100 år med russelue, politikk og karneval!» i ''[[Byminner (Oslo)|Byminner]]'' nr.1/2-2005, s.88-103

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.russen.no/ Russen.no – Russens offisielle nettside for Oslo og Akershus]
* [https://web.archive.org/web/20110610214930/http://www.vegvesen.no/Kjoretoy/Sesongbehov/Russebil Veiledninger fra Statens vegvesen]
* [https://web.archive.org/web/20080521015151/http://demo.hil.no/sd/index.html Positive trekk ved russens herjinger] av professor Stephen Dobson.
* {{Cite web|url=http://www.digitaltmuseum.no/search?query=russ&search_context=1 |title=DigitaltMuseum: Søk:  'russ' |}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ritualer]]
[[Kategori:Russefeiring| ]]
[[Kategori:Norges nasjonaldag]]