Redigerer Rurik

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Prizvanievaryagov.jpg|thumb|Rurik og hans brødre stiger i land ved Ladoga, maleri av [[Apollinarij Vasnetsov]].]]
'''Rurik''' (født ca. [[830]], død ca. [[879]]) var en delvis [[Legende|legendarisk]] og historisk [[væring]] som tok kontroll over [[Staraja Ladoga]] i dagens [[Russland]] rundt år [[862]], og bygget [[Holmgard]] (''Rjurikovo Gorodisjtsje'') i [[Novgorod]]. Etterkommerne etter Ruriks angivelige sønn Igor hersket i Russland til 1598, da ættens hovedlinje døde ut,<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Rurik» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 24. oktober 2023 fra [https://snl.no/Rurik]</ref> mens [[Ivan IV|tsar Ivan den grusomme]] påberopte seg nedstamning fra en sidelinje.<ref>[[Simon Sebag Montefiore]]: ''Romanov'' (s. 54), Cappelen Damm, Oslo 2016, ISBN 978-82-02-56156-7</ref>

== Navnet Rurik ==
[[Fil:Nowgorod 2005 Millenium Monument.jpg|thumb|left|Et monument som feirer 1000-årsjubileumet for Ruriks ankomst til Novgorod.]]
Navnet Rurik kommer fra [[Norrønt språk|vestnorrønt]] ''Hrœrekr'' ([[Norge]] og [[Island]]; moderne norsk stavemåte Rørik), østnorrønt ''Hrø̄rīkʀ'' ([[Danmark]] og [[Sverige]]). Fra det norrøne navnet er det [[Slaviske språk|slaviske]] ''Rjurik'' avledet. Det samme navnet finnes for øvrig i [[engelsk]] ''Roderick'', [[spansk]] og [[portugisisk]] som ''Rodrigo''. I [[Germanske språk|gammelgermansk]] framsto det som ''Hrodric'' og i [[gammelengelsk]] som ''Hroðricus''. Det er foreslått at navnet også finnes i det [[Angelsaksere|angelsaksiske]] diktet ''[[Beowulf]]'' som ''Hrēðrīk''.<ref>Ruriks identifikasjon med Hrörek ble fremmet av Boris Rybakov and Anatoly Kirpichnikov (see А.Н. Кирпичников: Сказание о призвании варягов. Анализ и возможности источника // Первые скандинавские чтения. – СПб., 1997. – С. 7-18). Merk at Alexander Nazarenko ikke aksepterer denne identifikasjonen (se Nazarenko A., Rjurik и Riis Th., Rorik // Lexikon des Mittelalters. VII. – München, 1995. – P. 880, 1026.)</ref> Antakelig betyr navnet noe slikt som «høy hersker».

== Historie ==
Som historisk skikkelse er Rurik omdiskutert blant forskerne. Den eneste skriftlige kilden til at han kom for å styre Ladoga og Novgorod, stammer fra den russiske ''[[Nestorkrøniken]]'' nedskrevet i starten av [[1100-tallet]]. Denne slår fast at flere [[Finland|finske]] og slaviske stammer «''drev væringene tilbake over sjøen, nektet å betale skatt til dem, og forsøkte å regjere seg selv.''» Etter at disse stammene kom i innbyrdes konflikt, ble de angivelig likevel enige om én ting, nemlig at eneste løsning var å invitere væringene tilbake. Rurik og hans to brødre stilte, og slik ble Rurik den første kongen, og etablerte et [[dynasti]] som med tiden skapte det russiske riket.

Rurik satt ved makten til sin død i [[879]]. Hans etterfølgere (rurikidene, Rurik-ætten) flyttet hovedstaden fra Novgorod til [[Kyiv]], og grunnla således [[Kyivriket]] som fungerte fram til år [[1240]] da [[mongolene]] invaderte [[Øst-Europa]]. Noen adelige familier er på farssiden etterkommere etter Rurik, skjønt den siste rurikide som styrte Russland, [[Vasilij IV av Russland|Vasilij IV]], døde i [[1612]].

En stor [[gravhaug]] fra [[800-tallet]] i [[Novgorod oblast]] ligner mye på tilsvarende gravhauger i [[Gamle Uppsala]] og i Norge. Oppfinnsomt beskyttet mot gravrøvere gjenstår det ennå å foreta [[arkeologi]]ske [[utgravning]]er av haugen. Lokalbefolkningen kaller den Ruriks grav.<ref>[https://en.topwar.ru/145282-shum-gora-zamok-mstislava-ili-mogila-ryurika.html Foto av «Ruriks grav»]</ref>
[[Fil:Nicholas Roerich, Guests from Overseas.jpg|thumb|Væringer i Russland.]] 
== Omdiskutert opprinnelse ==
Selv om noen historikere avviser Rurik som historisk skikkelse, er hans etniske røtter av større kontroversiell debatt i Øst-Europa. Ifølge ''Nestorkrøniken'' var han en av «[[Rusere|ruserne]]», en [[væring]] fra [[Norden]], mest sannsynlig fra [[Sverige]]. 

Arkeologiske funn bekrefter norrøn tilstedeværelse i Russland. Funn av [[Fibula (spenne)|ovale draktspenner]] typiske for norrøn kvinnedrakt, er et umiskjennelig tegn.<ref>[https://urd.priv.no/viking/brooches.html Hilde Thunem: ''Dvergar á öxlum - the oval brooches]</ref> Det er tydelig at de vestlige «ruserne» utgjorde en [[minoritet]] i en ellers slavisk befolkning, for det finnes få tegn til norrøn bosetning utenfor byene.<ref>[https://discover.hubpages.com/education/VIKING-40-Rurik-And-The-Rus Alan R. Lancaster: ''Rurik and the Rus'', november 2019]</ref>

Noen slaviske historikere har hevdet at historien om at Rurik ble bedt av de finske og slaviske stammene om å regjere over dem, er et lån fra et hypotetisk norrønt manuskript, forfattet av en krønikeskriver som i utgangspunktet var positivt innstilt til Norden. ''Nestorkrøniken'' beretter at Rurik kom til de slaviske landene sammen med to brødre, Sineus og Truvor, og satte disse to til å styre hver sin by, Beloozero og Izborsk. Istedenfor å oversette Sineus med «Signjotr» og Truvor med «Torvald», har de slaviske historikerne foreslått at krønikeskiveren hadde lest i det hypotetiske norrøne manuskriptet, og misforstått hva han leste: De norrøne ordene «sine hus» og «tru voring» (med trofast vakt) ble til «Sineus» og «Truvor».{{tr}}

Det er en annen teori om at Rurik kan ha vært av både norrøn og slavisk opprinnelse. Dette begrunnes med en opptegnelse om at ekteskap mellom væringer og slaviske kvinner var vanlige. Den første moderne historikeren i Russland, [[Vasilij Tatisjtsjev]] (som selv var rurikide) hevdet at Rurik var [[Vendere|vender]], altså selv slavisk. Tatisjtjsev gikk så langt som å navngi Ruriks mor, Umila, dennes mor som Gostomysl, og en fetter som Vadim. De som antar at Tatisjtjsev var i god tro, påpeker at han baserte seg på en nå tapt opptegnelse, den mytiske ''[[Ioachimkrøniken]]''.

== Hrörek av Dorestad ==
Den eneste Rurik eller Rørik som opptrer i vesteuropeiske krøniker i samme periode, er Hrörek av [[Dorestad]], en [[Småkongerike|småkonge]] fra den danske handelsbyen og [[Kaupang|kaupangen]] Hedeby. Siden [[1800-tallet]] har det vært forsøk på å identifisere ham med væringen Rurik i den russiske krøniken.<ref>[http://genealogy.euweb.cz/scand/norway1.html Kings of Haithabu]</ref>

Rørik av Dorestad ble født rundt år [[810]] eller [[820]]. [[Frankere|Frankiske]] krøniker nevner at han mottok land i [[Friesland]] fra keiser [[Ludvig den fromme]]. Deretter plyndret han de omliggende områdene: han tok Dorestad (ved dagens [[Wijk bij Duurstede]] i provinsen [[Utrecht (provins)|Utrecht]]) i [[850]], erobret [[Hedeby]] i [[857]] og plyndret [[Bremen]] i [[859]]. Keiseren ble rasende og tok fra ham alle posisjoner i [[860]]. Etter dette forsvinner denne Rørik fra vestlige kilder i lengre tid, og det er på dette tidspunktet, i [[862]], at en Rurik dukket opp i Russland, bygget festningen i Ladoga og senere flyttet til Novgorod. Rørik av Dorestad dukket igjen opp i frankiske krøniker i [[870]] da hans frisiske landområder ble tilbakeført til ham av [[Karl II av det tysk-romerske rike|Karl den skallede]]. I år [[882]] nevnes han som død. Til sammenligning nevner ''Nestorkrøniken'' at den russiske Rurik døde i [[879]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{språkikon|en}} [http://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CR%5CI%5CRiurykofNovgorod.htm ''Rurik''] i ''Internet Encyclopedia of Ukraine.'' 

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=-|Etterfølger=[[Oleg av Novgorod|Oleg]]|Hva=[[Liste over herskere av Kyiv|Konge av Novgorod]]|Startår=ca. [[860]]|Sluttår=[[879]]|}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personer fra vikingtiden|Rurik]]
[[Kategori:Kievriket]]