Redigerer Rupprecht av Bayern

{{Infoboks militær person}}
'''Kronprins Rupprecht av Bayern''' ([[tysk]]: ''Kronprinz Rupprecht von Bayern''; født [[18. mai]] [[1869]] i [[München]] i [[Bayern]], død [[2. august]] [[1955]] på [[Schloss Leutstetten]] ved [[Starnberg]]) var den siste [[Bayern|bayerske]] [[kronprins]]en og kommandant under [[første verdenskrig]]. Hans fulle tittel var '''''SKH Rupprecht Maria Luitpold Ferdinand Kronprinz von Bayern, Herzog von Bayern, von Franken und in Schwaben, Pfalzgraf bei Rhein'''''.

Rupprecht var [[generalfeltmarskalk]] under [[første verdenskrig]]. Han var i opposisjon til [[Tysklands historie (1933–1945)|Nazi-regimet]] og levde i landflyktighet fra 1939.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Rupprecht var sønn av kong [[Ludvig III av Bayern]] (Bayerns siste konge) og [[Maria Theresia av Habsburg-Este]] (niese av [[Franz V (Modena)|Franz V]] av [[Modena]]). Som første prins av det kongelige huset [[Wittelsbach]] gikk han på offentlig gymnasium, [[Maximiliansgymnasium München|Maximiliansgymnasium]] i [[Schwabing]] ved München. Mange reiser til Italia gjorde ham til en kjenner av renessansemaleri, og ga støtet til hans private kunstsamling. Det bayerske vitenskapsakademi gjorde ham til æresmedlem i 1911.

Årene 1902/03 foretok han en reise til Østasia, og der studerte han de stedlige militærordninger og viet seg ved siden av til en kritisk vurdering av østasiatiske kulturer. Hans reiseerindringer ble utgitt i gjennomarbeidet form i 1923.

=== Militærkarriere før verdenskrigen ===
Sommeren 1886 ble Rupprecht [[løytnant]] og tjenestegjorde i 3. feltartilleriregiment «Prinz Leopold» i [[Grafenwöhr]]. Den 6. april 1896 ble han [[major]] og overtok den 20. juni som [[oberstløytnant]] ledelsen av [[Königlich Bayerisches Infanterie-Leib-Regiment|det bayerske infanteri-livregiment]]. Den 28. oktober 1899 ble han  [[oberst]] og fikk ledelsen av [[Königlich Bayerisches 2. Infanterie Regiment «Kronprinz»|det kongelige 2. infanteri-regiment «Kronprinz»]].

Den 7. oktober 1900 ble Rupprecht forfremmet til [[generalmajor]] og overtok 10. oktober den 7. bayerske infanteribrigade i [[Bamberg]]. Den 11. juni 1903 nådde han graden [[generalløytnant]]. Den 27. januar 1904 overtok han [[1. Königlich Bayerische Division|1. Königlich Bayerische Infanterie-Division]], og den 19. april 1906 ble Rupprecht etter forfremmelse til [[General der Infanterie]] samtidig kommandør for [[I. Königlich Bayerisches Armee-Korps]] i [[München]]. Den 4. februar 1913 fulgte hans utnevnelse til [[generaloberst]], og den 27. mars fikk han som etterfølger av sin onkel [[Leopold av Bayern|Leopold]] ansvaret for [[IV Armee-Inspektion]].

[[Fil:Kaiser und Generäle.jpg|thumb|Postkort fra 1915 med [[keiser Wilhelm II]] og hans hærførere - Rupprecht langt oppe.]]
=== Militærkarriere under verdenskrigen ===
Ved utbruddet av [[første verdenskrig]] overtok han 2. august 1914 kommandoen over [[6. Armee (Deutsches Kaiserreich)|den tyske 6. armé]], som oppmarsjerte på  [[Vestfronten (Første verdenskrig)|Vestfronten]] i [[Lorraine]]. For å forberede et tysk storangrep ved [[Metz]], foretok Rupprechts armé under grensekampene på [[Helmuth Johannes Ludwig von Moltke|Moltkes]] ordre først en taktisk tilbaketrekning. Rupprecht innledet så imidlertid - uten ordre - et motangrep den 20. august mellom [[Sarrebourg|Saarburg]] og [[Morhange|Mörchingen]]. Den 6. armé klarte rett nok å trenge tilbake motstanderen litt over grensen, men fellen som var i ferd med å bli satt for franskmennene var ennå ikke fullkomment satt da han gikk til angrep. Dermed klarte man ikke å trenge gjennom de franske linjene i avsnittet [[Nancy]]/[[Épinal]].

Rupprecht forble for hele resten av krigen ved Vestfronten. Hærens overkommando ble høsten 1914 lagt til [[Arras]]. Tidlig på året i 1915 kommanderte han den 6. armé i [[slaget ved Neuve-Chapelle]] og i [[Lorettoslaget]]. I oktober 1915 fikk han ved sitt forsvar mot sterke franske og engelske angrep ærestittelen ''«Sieger [seierherre] von Arras und La Bassée''». Den 22. august 1915 mottok han ordenen [[Pour le Mérite]] og den 20. desember 1916 det tilhørende eikeløv.

Den 1. august 1916 ble han utnevnt til bayersk og prøyssisk [[generalfeltmarskalk]], og 28. august 1916 overtok han den nydannede [[Heeresgruppe «Kronprinz Rupprecht»]], og fikk dermed ansvar for en enhetlig ledelse av frontene i [[Picardie]], i [[Artois]], i [[Flandern]] og til [[Den engelske kanal]]. Han hadde dermed ansvaret i 1917 for forsvaret mot sterke engelske angrep ved [[Slaget ved Arras (1917)|Arras]] og under [[det tredje Flandernslag]]. I mars og april 1918 var han med på den tyske [[Frühjahrsoffensive]], og måtte etter [[slaget ved Amiens (1918)|slaget ved Amiens]] og til krigsslutt foreta en skrittvis retrett over [[Schelde]] til stillingen  Gent-Antwerpen.

=== Fra monarkiets fall i Bayern ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-00534, Bamberg, 900 Jahr-Feier der Stadt.jpg|thumb|Rupprecht under en prosesjon i Bamberg i 1924 i anledning byend 900-årsjubileum]]
Ved [[novemberrevolusjonen]] i 1918 mistet Rupprecht sin tronfølgerett. Meldingen om revolusjonen nådde ham i [[Brussel]]. Under navnet «Alfred Landsberg» reiste han via [[Amsterdam]] og [[Kassel]] til [[Berchtesgaden]] i [[Bayern]]. Rupprecht forble i Bayern, og etter Ludvig IIIs død i 1921 utferdiget han en proklamasjon der han forbeholdt seg sine rettigheter til tronen. Blant rojalistene i Bayern ble han betraktet som legitim konge.

I forbindelse med [[Versaillestraktaten|fredsavtalen i Versailles]] ble det bestemt at Rupprecht skulle anklages for krigsforbrytelser. Men prosessen løp ut i sanden.<ref>[http://www.historisches-lexikon-bayerns.de/artikel/artikel_44635 Patrick Henßler: «Versailler Vertrag», 1919/20'', i: ''Historisches Lexikon Bayerns'', s. 4] (14.September 2010)</ref>

I et vidt utbredt memorandum som Rupprecht utarbeidet i 1923 fremla han som et minimumskrav at de såkalte ''Ostjuden'' («øst-jødene») måtte utvises, fordi «disse elementer hadde opptrådt forgiftende».<ref>[http://hsozkult.geschichte.hu-berlin.de/rezensionen/2007-3-084 Lothar Machtan: ''Rezension von Kronprinz Rupprecht von Bayern (1869-1955). Eine politische Biografie'' von Dieter Weiß] (av 2. august 2007)</ref> Dette skjedde i sammenheng med en antisemittisk kampanje som rullet over flere tyske landsdeler; i Bayern under [[Gustav von Kahr]] førte den til masseutvisninger.<ref>Ludger Heid: «Achtzehntes Bild: Der Ostjude». I: Julius H. Schoeps, Joachim Schlör (utg.): ''Bilder der Judenfeindschaft. Antisemitismus – Vorurteile und Mythen.'' Augsburg 1999, s. 248.</ref>

=== Antinazist ===
Vinteren 1932/33 opptok den bayerske ministerpresident [[Heinrich Held]] og formannen for det regjerende [[Bayerische Volkspartei]] [[Fritz Schäffer]] med samtykke fra [[SPD Bayern|SPD]]. De skulle forberede mottiltak i tilfelle [[NSDAP]] (nazistpartiet) skulle prøve å ta makten. Ifølge artikkel 64 i [[Bamberger Verfassung|den bayerske forfatning]] ville de fa utnevne Rupprecht til ''Generalstaatskommissar''. Rupprecht holdt seg beredt, men da det så virkelig kom til [[Adolf Hitler]]s  [[Machtergreifung|maktovertakelse]], nølte både han og den bayerske statsregjeringen, og sjansen gikk tapt. 
[[Fil:Theatinerkirche (München) Sarkophag Rupprecht.jpg|thumb|Kronprins Rupprechts sarkofag]]
Rupprecht var motstander av nasjonalsosialismen og holdt hemmelig kontakt med opposisjonsgrupper. Han måtte i 1939 dra i landflyktighet til [[Italia]]. Der (for det meste i [[Firenze]]) forble han under [[annen verdenskrig]]. Fra 1943 engajerte han seg her overfor de vestallierte for en utpreget tysk føderalisme med mulig gjenopprettelse av monarkiene i enkeltstatene.

Theodor Christian Freiherr von Fraunberg, hans tidligere adjutant, gjemte ham hos seg i Firenze slik at han unngikk å ble arrestert av nasjonalsosialistene i 1944. Hans kone og døtre ble i krigens siste fase sendt til konsentrasjonsleir, først til [[KZ Dachau|Dachau]], så til [[KZ Flossenbürg|Flossenbürg]]. Alle overlevde.

=== Etter annen verdenskrig ===
Hans ektefelle Antoinette kom seg aldri etter de belastningene hun ble påført i fangenskapet og døde i 1954 i [[Sveits]] uten noen gang å vende tilbake til Tyskland.

Under sine siste leveår viet Rupprecht seg for det meste til sin kunstsamling. Som den siste ''Wittelsbacher'' ble han begravet i München i [[Theatinerkirche (München)|Theatinerkirken i München]]. Det var en begravelse med kongelige æresbevisninger. Rupprecht var den siste overlevende tyske generalfeltmarskalk fra første verdenskrig.

== Familie ==
[[Fil:Mária Gabriella és Rupprecht bajor koronaherceg.jpg|thumb|Rupprecht og Marie Gabrielle]]
Rupprecht giftet seg to ganger, først i år 1900 med hertuginnen [[Marie Gabrielle av Bayern]] (1878–1912). Barn:

#Luitpold (1901-1914; død av [[polio]] (barnelammelse)
#Irmingard (1902-1903; død av [[difteri]])
#[[Albrekt av Bayern]] (1905–1996)
#dødfødt datter (1906)
#Rudolf (1909-1912; død av [[diabetes]])
[[Fil:Rupprecht and Antonia (retouched).jpg|thumb|Rupprecht og Antonia]]
I 1921 giftet Rupprecht seg med prinsessen [[Antoinette av Luxemburg]] (1899–1954), datter av [[Vilhelm, storhertug av Luxemburg]], og fikk med henne barnene:

#Henrik (1922–1958)
#Irmingard, født 1923
#Editha, født 1924
#Hilda (1926–2002)
#Gabriella, født 1927
#Sophie, født 1935

== Verker ==
* ''In Treue fest. Mein Kriegstagebuch.'' utg. av Eugen von Frauenholz. 3 Bände. München 1929.
* ''Reise-Erinnerungen aus Indien.'' München 1922.
* ''Reise-Erinnerungen aus Ostasien.'' utg. Verlag Josef Kösel & Friedrich Pustet. München 1906. überarbeitet 1923.
* ''Reise-Erinnerungen aus dem Südosten Europas und dem Orient.'' München 1923.

== Litteratur ==
* Otto Kolshorn: ''Kronprinz Rupprecht von Bayern. Ein Lebens- und Charakterbild.'' R. Piper & Co. Verlag. München 1918.
* Josef Breg: ''Kronprinz Rupprecht von Bayern''. Max Kellerers Verlag, (2. vermehrte Aufl.) München 1918
* Oscar Doering: ''Das Haus Wittelsbach''. Verlag Parcus & Co, München 1924. S. 120-133
* German Bayer (=Prof. Dr. Karl Brunner): ''Kronprinz Rupprecht - Unser Heerführer im Weltkrieg''. Traditions-Verlag, Grubersche Buchhandlung. Prien am Chiemsee 1929
* Eugen von Frauenholz: ''Kronprinz Rupprecht im Weltkrieg''. Sonderdruck aus: Zeitschrift für bayerische Landesgeschichte. (Bibliogr. Angabe "Berlin 1929" ist nicht korrekt!)
* Erwein von Aretin: «Kronprinz Rupprecht - Sein Leben und Wirken». I: ''Weiß-blaue Hefte'', Folge 4, München 1948
* Hans Rall: ''Kronprinz Rupprecht von Bayern''. München 1949
* Max Lebsche: ''Kronprinz-Rupprecht-Geburtstagsfeier der königstreuen Verbände Münchens am 18. Mai 1951''. Sonderdruck. Ohne Ort 1951
* Joe J. Heydecker: ''Kronprinz Rupprecht von Bayern. Ein Lebensbild''. Süddeutscher Verlag, München 1953
* «Kronprinz Rupprecht - 85 Jahre In Treue fest». (utg.) Bayerische Einigung e.V. Festschrift. I: ''Unser Bayern'', Heft 1/2. München, Mai 1954
* Kurt Sendtner: ''Rupprecht von Wittelsbach, Kronprinz von Bayern''. Pflaum, München 1954
* Walter Goetz: ''Rupprecht Kronprinz von Bayern 1869-1955 - Ein Nachruf''. Verlag der Bayerischen Akademie der Wissenschaften, München 1956
* Carl Amery: ''Der König jenseits des Wassers - Kronprinz Rupprecht und die britisch-schottische Thronfolge''. (utg.) Bayerischer Rundfunk, München. In: Gehört und Gelesen, Nr. 3 (März) 1979. S. 1-12
* Michaela Appel: ''Reiseerinnerungen aus Indonesien - Kronprinz Rupprecht von Bayern''. Staatliches Museum für Völkerkunde München, 2000
* Hermann Rumschöttel: ''Der Glaube an den gerechten Krieg''. I: ''Unter der Krone - Das Königreich Bayern und sein Erbe'', (utg.) Ernst Fischer und Hans Kratzer, SüddeutscheZeitung edition. München 2006. S. 143
* Karl Otmar von Aretin: «Hindenburg riet dringend ab». I: ''Unter der Krone - Das Königreich Bayern und sein Erbe'', (utg.) Ernst Fischer und Hans Kratzer, SüddeutscheZeitung edition. München 2006. S. 154f
* {{NDB|22|285|286|Rupprecht|Dieter J. Weiß|118791605}}
* Dieter J. Weiß: ''Kronprinz Rupprecht von Bayern (1869–1955). Eine politische Biografie''. Pustet, Regensburg 2007, ISBN 978-3-7917-2047-0 ([http://hsozkult.geschichte.hu-berlin.de/rezensionen/2007-3-084 Rezension])
* Stefan März: ''Das Haus Wittelsbach im Ersten Weltkrieg: Chance und Zusammenbruch monarchischer Herrschaft''. Pustet, Regensburg 2013, ISBN 978-3-79172-497-3.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|første verdenskrig}}

[[Kategori:Personer fra München]]
[[Kategori:Huset Wittelsbach|Rupprecht av Bayern]]
[[Kategori:Tyske generalfeltmarskalker]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Opposisjonelle under det tredje rike]]
[[Kategori:Pour le Mérite]]
[[Kategori:Militär-Max-Joseph-Orden]]
[[Kategori:Den sorte ørns orden]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]
[[Kategori:Tyskere i eksil]]
[[Kategori:Tyske arméoffiserer]]
[[Kategori:Kongelige tyskere]]