Redigerer Runer

[[Fil:Gripsholmssteinen 23 BG.jpg|miniatyr|Gripsholmssteinen]]
'''Rune'''  (fra det [[norrøn]]e ''rún'', som betyr «[[hemmelighet]]») kan ha flere betydninger, men brukes oftest om flere beslektede skriftsystemer på [[germanere|germansk]] område fra tiden like etter vår [[tidsregning]] og frem til omkring [[reformasjonen]]<ref>Terje Spurkland: ''Norwegian Runes and Runic inscriptions''. Boydell Press 2005 (''I begynnelsen var fuÞark'', Cappelen 2001)</ref> – og enkelte isolerte steder innpå 1900-tallet, som [[dalruner]] funnet i et brev fra [[1906]].<ref>[https://www.forskning.no/sprak/brukte-runer-helt-inn-pa-1900-tallet/496028 Lise Brix: «Brukte runer helt inn på 1900-tallet», ''forskning.no'' 8. mai 2015]</ref>

I [[sagalitteratur]]en finner vi ordet brukt i betydningen «sang», «trylle[[formular]]», «[[magi]]sk [[symbol]]», «[[mysterie]]» og «hemmelig kunnskap». På to runesteiner fra Noleby og [[Sparlösasteinen|Sparlöse]] i [[Västergötland]] fra rundt år 800 kalles runer for ''reginkunnr'', «maktenes kunnskap». Ordet kjennes ellers bare fra en [[strofe]] i ''[[Håvamål]]''.<ref>[[Peter Hallberg]]: ''Epoker og diktere'' (s. 174), Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1979, ISBN 82-05-1663-6</ref>
[[Fil:Breezeicons-devices-16-network-bluetooth.svg|upright=0.3|venstre|rammeløs]]
I vår tid opptrer runer i ''[[Bluetooth]]''-[[logo]]en, tegnet etter  [[Harald Blåtann|Harald Blåtanns]] [[initial]]er, H og B (i den yngre [[futhark]]s versjon) <big>ᚼ</big> (H) og <big>ᛒ</big> (B).
[[Fil:Norway Einangsteinen 1995-05-G-12-150.jpg|thumb|right|[[Einangsteinen]], som er ett av de eldste runefunnene.]]
== Betydninger av ordet «rune» ==
I en [[norrøn]] [[ordbok]] vil man finne følgende betydninger av ordet «rune»:
# Mysterie, hemmelig kunnskap, lærdom, [[skaldekvad|skaldekunst]].
# Hemmelig eller hvisket konversasjon (i skaldisk poesi)
# Tegn brukt i magi
# Runetegn
# [[Bokstav]]<ref>Terje Spurkland, Norwegian Runes and Runic inscriptions. Boydell Press 2005 (''I begynnelsen var fuÞark'', Cappelen 2001)</ref>

Dette har ført til at skriftsystemets opprinnelse knyttes til [[religion|religiøs]] eller [[kult]]isk bruk, slik som da [[misjonær]]en [[biskop]] [[Wulfila]] på 300-tallet oversatte [[Bibelen]] til [[Vestgotere|vestgotisk]], oversatte han ordet ''mysterion'' til ''runa''. Det tyder på at de eldste [[urnordisk]]e eller [[urgermansk]]e betydningene av ''runa'' var «religiøst mysterie» eller «hemmelig, religiøst [[formular]]».<ref>Terje Spurkland: ''Norwegian Runes and Runic inscriptions.'' Boydell Press 2005 (''I begynnelsen var fuÞark'', Cappelen 2001)</ref>

Bare i noen få tilfeller bruker sagalitteraturen helt sikkert ordet «runer» i betydningen «skrifttegn», også i strofer der det direkte snakkes om «å risse» eller «farge» runene. Det er ikke sikkert det er snakk om runer som skriftsystem.<ref>Anders Bæksted: ''Målruner og Troldrunder. Runemagiske studier.'' København: Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag, 1952</ref>

Den danske professor Anders Bæksted fremla i 1950-årene det synspunkt at man må lete andre steder etter runenes opprinnelse enn i kult, magi og religiøs praksis. En voksende økonomi med økende behov for administrasjon ville nødvendiggjøre et [[skriftspråk]], og Bæksted mente dette var årsak til runenes opprinnelse.<ref>Anders Bæksted: ''Målruner og Troldrunder. Runemagiske studier.'' København: Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag, 1952</ref> Bæksteds syn vant tilslutning i fagmiljøene.<ref>Terje Spurkland: ''Norwegian Runes and Runic inscriptions.'' Boydell Press 2005 (''I begynnelsen var fuÞark'', Cappelen 2001)</ref>
[[Fil:01 Runes of the Elder Futhark painted on little stones - Runen des älteren Futhark auf kleine Steine gemalt.jpg|thumb|Den eldre futhark.]]
== Runene som skriftspråk ==
:''Se hovedartikkel: [[Futhark]]''
En av de eldste runeinnskriftene, og trolig den eldste kjente i [[Norge]], ble funnet på en [[Reynir|spydspiss fra Øvre Stabu]] på [[Toten]]. Innskriften lyder ''raunijaR'' («den som prøver/tester»,<ref>Zilmer, Kristel; Heyerdahl, Gerd Høst: «runer» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 16. juni 2025 fra [https://snl.no/runer]</ref> for spydspissen var ment å teste motstanderen<ref>[https://www.historiskmuseum.no/utstillinger/utstillingsarkiv/kyss-meg-runenes-verden/vapen-og-smykker/index.html «Våpen og smykker», ''historiskmuseum.no]</ref>), og stammer fra om lag 200 e.Kr. Mange runeinnskrifter er bevart fordi de ble risset og hogd i [[runestein]]er.

De eldste runeinnskriftene ble skrevet med [[futhark|den eldre runerekken]], som inneholdt 24 tegn og gikk av bruk før vikingtiden. I [[synkopetiden]] (500-700/800) ble runerekken forenklet, både i form og omfang. Tegnene ble forenklet slik at ingen tegn hadde mer enn én loddrett strek, og antall tegn ble redusert til 16. De yngre runene, [[vikingtid]]s- og [[middelalder]]runene, varierte fra sted til sted, men man kan snakke om et særskilt norsk runealfabet i middelalderen, ''fuþark.

Med [[kristendom]]men kom det [[latinske alfabet]]et etter vikingtiden, men runer ble fremdeles brukt i flere hundre år. I kongelige og kirkelige skriv brukte man det latinske alfabetet, mens runer ble brukt til hverdags, som på merkelapper på reisegods og korte meldinger. Samtidig ble runealfabetet utvidet med tegn som var i samsvar med de latinske.
[[Fil:CodexRunicus.jpeg|thumb|AM 28 8vo, ''Codex runicus'', skrevet på [[pergament]] fra c. 1300 og en av de eldste og best bevarte versjoner av [[Skånske lov]], skrevet med runer.]]
Etter om lag [[1400]] gikk runene ut av daglig bruk unntatt på [[Island]] og [[Gotland]], men kunnskapen om dem besto. På 1200-tallet opplevde runene en mindre [[renessanse]] i [[Danmark]], og [[Skånske lov]] ble dermed skrevet på runer i perioden mellom [[1202]] og [[1216]], og påvirket det eldste danske skriftspråket. ([[Jyske Lov|Jyske lov]] kom først i [[1241]].) Skånske Lov gjaldt [[Skånelandene]], dvs [[Skåne]], [[Halland]], [[Blekinge]] og [[Bornholm]]. På Island ble runemagi praktisert til langt innpå 1600-tallet; og [[same]]ne fortsatte til innpå 1700-tallet,<ref>Lotte Hedeager: ''Skygger av en annen virkelighet'' (s. 83), forlaget Pax, Oslo 1999, ISBN 82-530-2098-8</ref> jfr trolldomsruner. Basert på bøker trykt etter [[1550]] begynte folk å ta i bruk «moderne» runer. Bruken av «[[dalruner]]» - runer blandet med latinske bokstaver i en lokal tradisjon i [[Dalarna]] i [[Sverige]] - er funnet i et brev fra så sent som 1906, fra området der [[elvdalsk]] fortsatt var [[talespråk]].<ref>[https://www.forskning.no/sprak/brukte-runer-helt-inn-pa-1900-tallet/496028 Lise Brix: «Brukte runer helt inn på 1900-tallet», ''forskning.no'' 8. mai 2015]</ref>

Enkelte runetegn ble også brukt sammen med latinske, slik som m-runen ''maðr'' («mann»), ofte brukt som forkortelse for ordet «mann» midt inne i tekster som ellers er skrevet med [[blekk]] på [[pergament]]. Den islandske bokstaven ''þ'' er et runetegn som har blitt tilpasset det latinske alfabetet.

== Trolldomsruner ==
Alt i [[antikken]] mente man at det opprinnelig fantes et [[urspråk]] med [[skrifttegn]] direkte fra [[natur]]en. [[Adam og Eva|Adam]] kunne dermed lese dyrenes «merker» da han ga dem navn, det skrevne ordet [[Gud]] hadde etterlatt i verden, Guds [[signatur]] i [[skapelse]]n. Men [[djevelen]] hadde også satt sine merker. Krefter i naturen påvirket menneskene, men kunne også brukes av menneskene selv, bare de fant ut hvordan. De eldste islandske lovbøkene rommer derfor forbud mot å mane frem djevelen. Til Gud henvendte man seg med [[bønn]], til djevelen med «[[galder]]» eller «tøveri».<ref>[[Bergsveinn Birgisson]]: ''Mannen fra middelalderen'' (s. 43), forlaget Vigmostad Bjørke, Bergen 2020, ISBN 978-82-419-1827-8</ref> 
[[Fil:Vaksalastenen.jpg|thumb|Vaksala runestein i Sverige, en av rundt 40 runesteiner fra runemesteren Öpirs hånd ca 1100.<ref>Magnus Kallström: [https://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:381125/FULLTEXT01.pdf ''Some Thoughts on the Rune-Carver Øpir: A Revaluation of the Storvreta Stone (U 1022) and Some Related Carvings'']</ref>]]
I ''[[Egils saga]]'' fortelles at [[Egil Skallagrimsson|Egil]] gjestet en mann som het Torfinn, og oppdaget en syk pike som lå i sengebenken. Egil bekymret seg for henne, og Torfinn forklarte at en bondegutt hadde «ristet runer», men da ble piken enda verre. Egil bestemte seg for å forsøke å hjelpe, fikk skiftet på piken, og klærne lagt til lufting. Så ransaket han sengen; da kom han over et hvalbein med runer på, leste dem, spikket dem deretter av og skavet dem ned i ilden, så hvalbeinet ble aske. Han kvad: 
:Ei den må runer riste som råde dem ei makter.
:Mang en grep mistet i mørke runestaver.
:For lønndomstegn jeg skjelnet tydelig på benets flate;
:de det var som voldte piken den lange smerte.<ref>[https://www.heimskringla.no/wiki/Egils_Saga ''Egils saga'', kap. 75, ''heimskringla.no]</ref>

Trolldomsruner ble på 1600-tallet ansett som virkemidler innenfor [[djevelpakt]] og [[svart magi|skademagi]]. I dokumenter etter den islandske [[biskop]]en [[Brynjólfur Sveinsson]] listes det opp hvilken effekt ulike trolldomsruner kan ha. Hele seks ulike runer anbefales mot [[søvnløshet]], mens fire anbefales for å slippe at et [[troll]] eller en [[utburd]] gjør en gal. Én rune hjalp mot [[mørkredsel]], en annen vernet mot å bli gravid, en tredje mot [[storm]] til sjøs. En fjerde holdt [[ljå]]en skarp, mens én vernet skip mot store fisk, og en annen hjalp mot forfølgelse av en død mann. En trolldomsrune kunne angivelig forvandle en mann til en hund, mens en annen kunne stevne djevelen, [[Tor]] og [[Odin]] og alle [[vette]]r for å oppnå hell og lykke. Noen runer skulle skrives med [[blod]] for å virke, og én trolldomsrune for å vinne en jente skulle ristes på en svinemage med eget blod fra venstre [[brystvorte]]. Deretter skulle jenten sove på den en hel natt. Enkelte trolldomsruner skulle risses inn i en [[ost]] for å virke. På 1600-tallet var det å være i besittelse av trolldomsruner nok til å bli [[eksil|utvist]] fra [[Danmark-Norge|riket]]; å faktisk ha tatt dem i bruk, førte til [[dødsstraff]] ved [[halshugning]].<ref>Bergsveinn Birgisson: ''Mannen fra middelalderen'' (s. 44-45)</ref>

== Se også ==
* [[Futhark]]
* [[Langkvistruner]]
* [[Kortkvistruner]]
* [[Dalruner]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
  | ref=Spurkland2005
  | forfatter=Spurkland, Terje
  | utgivelsesår=2005
  | tittel=Norwegian Runes And Runic Inscriptions
  | forlag=Boydell Press
  | isbn=978-1843831860
}}

* R. L. Page: ''Runes''. London 1987.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.obib.de/Schriften/AlteSchriften/alte_schriften.php?Runen/runen.php~Text Omfattende oversikt over europeiske runer, også nordiske og nedlastbare fonter (på tysk)]
* [http://www.nordiska.uu.se/forskn/samnord.htm Samnordisk Runtextdatabas] {{Wayback|url=http://www.nordiska.uu.se/forskn/samnord.htm |date=20110807043328 }}
* [https://web.archive.org/web/20141224105131/http://www.khm.uio.no/english/research/publications/nytt-om-runer/ Tidsskriftet Nytt om Runer fra Universitetet i Oslo]
* [http://www.arild-hauge.com/nruner.htm Norske Runer]
* [http://www.norgeshistorie.no/romertid/kommunikasjon-og-kunnskap/0507-runene-det-forste-skriftspraket.html ''Runene: det første skriftspråket''], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norrøn tid]]
[[Kategori:Runologi]]
[[Kategori:Tegn]]