Redigerer Runer

[[Fil:Norway Einangsteinen 1995-05-G-12-150.jpg|thumb|right|[[Einangsteinen]], som er ett av de eldste runefunnene.]]
'''Rune'''  (fra det [[norrøn]]e ''rún'', som betyr «[[hemmelighet]]») kan ha en rekke betydninger, men brukes oftest om flere beslektede typer skriftsystem som ble brukt i de [[germanere|germansk]]e områdene fra tiden like etter vår tidsregning og frem til omkring [[reformasjonen]] – og enkelte isolerte steder helt frem til 1800-tallet.<ref>Terje Spurkland: ''Norwegian Runes and Runic inscriptions''. Boydell Press 2005 (''I begynnelsen var fuÞark'', Cappelen 2001)</ref> 

Ordet har fra gammelt av også hatt en rekke andre betydninger. I [[sagalitteratur]]en finner vi ordet brukt som betegnelse på en sang, et trylleformular, et [[magi]]sk symbol, et mysterium og en hemmelig kunnskap. På to runesteiner fra Noleby og [[Sparlösasteinen|Sparlöse]] i [[Västergötland]] fra rundt år 800 kalles runer for ''reginkunnr'', maktenes kunnen. Ordet kjennes ellers bare fra en strofe i ''[[Håvamål]]''.<ref>[[Peter Hallberg]]: ''Epoker og diktere'' (s. 174), Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1979, ISBN 82-05-1663-6</ref>

== Betydninger av ordet «rune» ==
I en norrøn ordbok vil man finne følgende betydninger av ordet «rune»:
# Mysterium, hemmelig kunnskap, lærdom, [[skaldekvad|skaldekunst]].
# Hemmelig eller hvisket konversasjon (i skaldisk poesi)
# Tegn brukt i magi
# Runetegn
# Bokstav<ref>Terje Spurkland, Norwegian Runes and Runic inscriptions. Boydell Press 2005 (''I begynnelsen var fuÞark'', Cappelen 2001)</ref>

De mange betydningene av ordet har dels ledet til en rekke teorier som knytter skriftsystemets opprinnelse til [[religion|religiøs]] eller [[kult]]isk bruk. Det vises da blant annet til at da den [[misjon]]erende [[biskop]] [[Wulfila]] i det fjerde århundre oversatte [[bibelen]] fra [[gresk]] til [[Vestgotere|vestgotisk]], oversatte han ordet ''mysterion'' til ''runa''. Det argumenteres derfor at de eldste [[urnordisk]]e eller [[urgermansk]]e betydningene av ordet kan ha vært «religiøst mysterie» eller «hemmelig, religiøst formula».<ref>Terje Spurkland: ''Norwegian Runes and Runic inscriptions.'' Boydell Press 2005 (''I begynnelsen var fuÞark'', Cappelen 2001)</ref>

Helt motsatt har det budt på betydelige problemer for forskerne at det kun er i få tilfeller man med noen sikkerhet kan si at omtalen av runer man finner i sagalitteraturen, retter seg mot skrifttegnene, eller om det kan vise til andre betydninger av ordet. Denne innvendingen fremholdes også om de strofer der det direkte snakkes om «å risse» eller «farge» runene – man kan fremdeles ikke ''med sikkerhet'' si at det henvises til ''skriftsystemet'' runer.<ref>Anders Bæksted: ''Målruner og Troldrunder. Runemagiske studier.'' København: Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag, 1952</ref>

Debatten mellom disse to synene har vært pågående blant [[Runologi|runologene]]. Sistnevnte synspunkt, at man ikke ut fra sagalitteraturen kan slå fast at runene primært har oppstått ut fra religiøse eller kultiske behov, ble fremsatt av den danske professor Anders Bæksted på 1950-tallet. Han hevdet også at man må lete andre steder etter motivasjonen som lå bak runenes opprinnelse, og påpeker at en voksende økonomisk utvikling og en økende administrativ kompleksitet nødvendiggjorde et [[skriftspråk]]. Han mente det var dette som var årsaken til runenes opprinnelse, og at den religiøse og kultiske bruken var sekundær til disse pragmatiske behovene.<ref>Anders Bæksted: ''Målruner og Troldrunder. Runemagiske studier.'' København: Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag, 1952</ref> Dette synet har vunnet stort gehør i fagmiljøene, og har i stor grad vært det rådende det siste halve århundret.<ref>Terje Spurkland: ''Norwegian Runes and Runic inscriptions.'' Boydell Press 2005 (''I begynnelsen var fuÞark'', Cappelen 2001)</ref>

== Runene som skriftspråk ==
:''Se hovedartikkel: [[Futhark]]''
[[Fil:01 Runes of the Elder Futhark painted on little stones - Runen des älteren Futhark auf kleine Steine gemalt.jpg|thumb|Den eldre futhark]]
En av de eldste runeinnskriftene, og trolig den eldste kjente i [[Norge]], ble funnet på en [[spyd]]spiss fra Øvre Stabu på [[Toten]]. Innskriften lyder ''raunijaR'' («utfordrer», «reyner»), og stammer fra om lag 200 e.Kr. Mange runeinnskrifter er bevart fordi de ble risset og hogd i [[runestein]]er.

De eldste runeinnskriftene ble skrevet med [[futhark|den eldre runerekken]], som inneholdt 24 tegn og gikk ut av bruk før vikingtiden. I [[synkopetiden]] (500-700/800) ble runerekken forenklet, både i form og omfang. Tegnene ble forenklet slik at ingen tegn hadde mer enn én loddrett strek, og antall tegn ble redusert til 16. De yngre runene, [[vikingtid]]s- og [[middelalder]]runene, varierte fra sted til sted, men man kan snakke om et særskilt norsk runealfabet i middelalderen.
Runerekka ble også kalt fuþark.

Med [[kristendom]]men kom det [[latinske alfabet]]et etter vikingtiden, men runer ble fremdeles brukt i flere hundre år. Til kongelige og kirkelige skriv brukte man det latinske alfabetet, mens runer ble brukt til hverdagslige skriv, for eksempel merkelapper på reisegods og korte meldinger. Samtidig ble runealfabetet utvidet med tegn som var i samsvar med de latinske.

[[Fil:CodexRunicus.jpeg|thumb|AM 28 8vo, kjent som Codex runicus, et manuskript skrevet på pergament fra c. 1300 som inneholder en av de eldste og best bevarte tekster av skånsk lov (Skånske lov), skrevet med runer.]]
Etter om lag [[1400]] gikk runene ut av daglig bruk unntatt på [[Island]] og [[Gotland]], men kunnskapen om dem besto. På 1200-tallet opplevde runene en mindre [[renessanse]] i [[Danmark]], og [[Skånske lov|Skånske Lov]] ble dermed skrevet på runer i perioden mellom [[1202]] og [[1216]], og påvirket det eldste danske skriftspråket. ([[Jyske Lov]] kom først i [[1241]].) Skånske Lov gjaldt [[Skånelandene]], dvs [[Skåne]], [[Halland]], [[Blekinge]] og [[Bornholm]]. På Island praktiserte man runemagi langt innpå 1600-tallet; og [[same]]ne fortsatte til innpå 1700-tallet.<ref>Lotte Hedeager: ''Skygger av en annen virkelighet'' (s. 83), forlaget Pax, Oslo 1999, ISBN 82-530-2098-8</ref> Basert på bøker trykt etter [[1550]], begynte folk å skrive «moderne» runeinnskrifter. Også bruken av runetegn blandet med latinske bokstaver i en lokal tradisjon i [[Dalarna]] i [[Sverige]], synes å være en del av denne lærde, bokbaserte bruken.

Enkelte runetegn har også blitt brukt sammen med latinske, for eksempel ble m-runen ''maðr'' (= mann) ofte brukt som forkortelse for ordet «mann» midt inne i tekster som ellers er skrevet med [[blekk]] på [[pergament]]. Den islandske bokstaven ''þ'' er et runetegn som har blitt tilpasset det latinske alfabetet.

== Trolldomsruner ==
Alt i [[antikken]] mente man at det opprinnelig fantes et [[urspråk]] med [[skrifttegn]] direkte fra [[natur]]en. [[Adam og Eva|Adam]] kunne dermed lese dyrenes «merker» da han ga dem navn, det skrevne ordet [[Gud]] hadde etterlatt i verden, Guds [[signatur]] i [[skapelse]]n. Men [[djevelen]] hadde også satt sine merker. Krefter i naturen påvirket menneskene, men kunne også brukes av menneskene selv, bare de fant ut hvordan. De eldste islandske lovbøkene rommer derfor forbud mot å mane frem djevelen. Til Gud henvendte man seg med [[bønn]], til djevelen med «[[galder]]» eller «tøveri».<ref>[[Bergsveinn Birgisson]]: ''Mannen fra middelalderen'' (s. 43), forlaget Vigmostad Bjørke, Bergen 2020, ISBN 978-82-419-1827-8</ref> Trolldomsruner ble på 1600-tallet ansett som virkemidler innenfor [[djevelpakt]] og [[svart magi|skademagi]]. I dokumenter etter den islandske [[biskop]]en [[Brynjólfur Sveinsson]] listes det opp hvilken effekt ulike trolldomsruner kan ha. Hele seks ulike runer anbefales mot [[søvnløshet]], mens fire anbefales for å slippe at et [[troll]] eller en [[utburd]] gjør en gal. Én rune hjalp mot [[mørkredsel]], en annen vernet mot å bli gravid, en tredje mot [[storm]] til sjøs. En fjerde holdt [[ljå]]en skarp, mens én vernet skip mot store fisk, og en annen hjalp mot forfølgelse av en død mann. En trolldomsrune kunne angivelig forvandle en mann til en hund, mens en annen kunne stevne djevelen, [[Tor]] og [[Odin]] og alle [[vette]]r for å oppnå hell og lykke. Noen runer skulle skrives med [[blod]] for å virke, og én trolldomsrune for å vinne en jente skulle ristes på en svinemage med eget blod fra venstre [[brystvorte]]. Deretter skulle jenten sove på den en hel natt. Enkelte trolldomsruner skulle risses inn i en [[ost]] for å virke. På 1600-tallet var det å være i besittelse av trolldomsruner nok til å bli [[eksil|utvist]] fra [[Danmark-Norge|riket]]; å faktisk ha tatt dem i bruk, førte til [[dødsstraff]] ved [[halshugning]].<ref>Bergsveinn Birgisson: ''Mannen fra middelalderen'' (s. 44-45)</ref>

== Se også ==
* [[Futhark]]
* [[Langkvistruner]]
* [[Kortkvistruner]]
* [[Dalruner]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
  | ref=Spurkland2005
  | forfatter=Spurkland, Terje
  | utgivelsesår=2005
  | tittel=Norwegian Runes And Runic Inscriptions
  | forlag=Boydell Press
  | isbn=978-1843831860
}}

* R. L. Page: ''Runes''. London 1987.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.obib.de/Schriften/AlteSchriften/alte_schriften.php?Runen/runen.php~Text Omfattende oversikt over europeiske runer, også nordiske og nedlastbare fonter (på tysk)]
* [http://www.nordiska.uu.se/forskn/samnord.htm Samnordisk Runtextdatabas]
* [https://web.archive.org/web/20141224105131/http://www.khm.uio.no/english/research/publications/nytt-om-runer/ Tidsskriftet Nytt om Runer fra Universitetet i Oslo]
* [http://www.arild-hauge.com/nruner.htm Norske Runer]
* [http://www.norgeshistorie.no/romertid/kommunikasjon-og-kunnskap/0507-runene-det-forste-skriftspraket.html ''Runene: det første skriftspråket''], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norrøn tid]]
[[Kategori:Runologi]]
[[Kategori:Tegn]]